Det er sjeldent jeg sliter med å si noe, men det gjør jeg nå. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, for det er en selvfølge for meg å si det høyt. Å rope det ut. Å fortelle og dele. Å minne deg om det. Men det ble liksom brått alvor, og veldig personlig. Til nå har jeg bare hørt om det, mint om det når det har føltes rett og selv om jeg har visst viktigheten av det, så visste jeg ikke at det var så viktig.
Jeg har en stund følt at det har vært et eller annet, uten helt å klare og sette ord på det. Ubehag, rare blødninger og forvirring om hva det kan være. Etter å ha gått i flere måneder med følelsen om at det kanskje er noe, så ringte jeg for å ta en hastetime hos en privat gynekolog for noen uker siden. Ikke fordi jeg trodde at det var noe alvorlig, men fordi jeg bare ville sjekke at alt sto greit til.
Noen dager senere fikk jeg svar på de fleste prøvene. De viste nei til enhver kjønnssykdom, betennelse og infeksjon. Jeg slo meg til ro med det, og tenkte at jeg da hvert fall hadde sjekka.
Torsdag morgen fikk jeg beskjed om at jeg har en kjip celleforandring. Det ble også funnet HPV-virus.
Og jeg er bare så jævlig glad for at jeg tok magefølelsen min på alvor. At jeg kom til en gynekolog som tok en celleprøve, til tross for at jeg “bare” er 23 år gammel og man først må ha fylt 25 år for å være en del av livmorshalsprogrammet.
Jeg er sjeleglad for at jeg fant ut av det nå, sånn at det vil gå bra. Det skal selvfølgelig gå bra.
Det er mye vi kan utsette, men vi kan faktisk ikke utsette livet – Og det gjør vi ved å slenge lappen om at vi burde sjekke oss i søpla eller la være og sjekke oss om vi har en magefølelse på at vi burde det. Det gjør vi ved å utsette timen, uke etter uke. Det gjør vi ved å tro at det ikke angår oss. Jeg hadde aldri trodd at det angikk meg, men her sitter jeg.
Det å miste mennesker gjør vondt, det er smertefullt og det etterlater seg et enormt tomrom. Jeg nekter å miste damer jeg er glad i fordi de ikke tok seg tid til å sjekke seg, fordi de syntes det var flaut å vise frem tissen sin eller fordi man ikke valgte å finne tid til å sørge for at livet skal bli langt, fint og innholdsrikt som mulig.
Noen ting er fryktelig ubehagelig. Det er fryktelig ubehagelig å kaste opp. Det er fryktelig ubehagelig å være svimmel. Det er fryktelig ubehagelig å ta “praten” med sjefen. Men det finnes ting som er så ufattelig mye mer ubehagelig, og celleprøven er ikke en av de tingene, ei heller HPV-vaksinen. Det er ubehagelig å begrave en søster, en venninne eller en datter, og jo før vi sjekker oss og jo mindre vi utsetter, jo større sannsynlighet er det for at noen slipper akkurat dette.
Det er ikke stress. Det er stress å bli syk, det er stress å miste en man er glad i og det er stress å miste livet.
Så vær så snill: Sjekk deg.💘
Nå skal jeg sørge for å bli kvitt den dritten her, også skal jeg fortsette å leve livet. For hver dag teller.
Ta vare på deg selv, og bestill den timen om du har utsatt den.❤️
Fine Martine!♥️ Klart det skal bli bra.
Forstår følelsen din. Jeg testet selv positivt på hpv viruset for 1år siden. Tok biopsi på sykehus og blir nøye fulgt opp. Men den frykten av å være så nær «kreft», satt meg helt ut av spill. Sender deg en stor klem, gode tanker og en high five for at du belyser et så viktig tema!!
Fick liknande besked när jag var 23 år, det var godartade cellförändringar men opererade bort dem när jag var 24. Det gick bra och jag har inte fått tillbaka någonting sen dess, idag är jag 31. Det kommer gå bra för dig också ❤️
Vi er flere som har hatt celleendringer, jeg hadde cin3 pluss hpv oppdaget når jeg var 23, gikk gjennlig til kontroller og for to år siden fant også en liten svulst. Så jeg ble konisert for to år siden og først nå 6 år senere i svangerskapet med lillesøster ble jeg friskemeldt og hpv viruset var borte.
🙏🏼
Lykke til å flott at du ble møtt med noen som hørte på deg☺️
💜 masse god bedring, dette må bare gå bra, du er ei så flott å sterk dame 💜
Kjære Martine. Jeg ble ordentlig lei meg da jeg så posten din på ig. Når jeg leste de første setningene i captionen fikk jeg en skikkelig klump i halsen. Livet er søren meg så sykt urettferdig, og ingen fortjener å gå gjennom det du går gjennom nå. Uansett hva som skjer, skal vi følgerne dine heie på deg. Jeg har troa<3 Jeg vet ikke om det hjelper noe, men jeg sier det uansett. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet å skrollet, også har du dukket opp i feeden min med en positiv beskjed eller en oppmuntring som har fått ett smil om munnen min. Tusen takk for at du er en av de få som tør å vise en ufiltrert hverdag, tusen takk for at du ønsker oss en fin dag eller god natt, og tusen takk for at du hjelper meg med å like meg selv litt bedre. Bare vit hvor mange som setter pris på alt du gjør. Takk for at du deler, du klarer dette Marty❤️Klem fra en 13 år gammel følger som ønsker deg alt godt<3
Det å sjekke seg er viktig, og det er synd at de har satt alderen til 25 år. Vi har jo sett og hørt om flere under 25 som har blitt veldig syke… Godt at du valgte å ta den timen, og det vil mest sannsynlig gå bra med deg. Men jeg har vært i din situasjon med celleforandringer og hpv. Man får mange tanker og bekymringer. Hva om… tenk om.. osv. For meg ble det 3 undersøkelser og klipt av en bit for å sjekke ordentlig etter 3 undersøkelse med celleforandringer. Gudskjelov stabiliserte det seg og de fant ingenting på den biten de sendte inn. Men tanken om hvor alvorlig dette kunne være sitter godt, og jeg går heller til GU en gang ekstra hvis jeg har ubehag av noe slag. For som sagt…tankene om at hpv har utviklet seg og at det kan være noe mer, de sitter.
Masse lykke til og takk for at du snakker om nesten alt og deler viktigheten av så mange ting ❤ Heier på deg ❤
❤️ krysser fingrer for deg. Du minnet meg på en sjekk også…
Kan du være så snill å skrive et inlegg om kjærlighetssorg ?? Hvordan i huleste kommer man seg gjennom det; føles jo ut som noen har dødd og er jo ingen lys i tunellen 😥😥 prøver å holde meg opptatt, ikke følge med på ting han gjør, sletta han over alt osv men ingenting funker….
lykke til
sitter selv med den samme opplevelsen fra sist sommer
fikk resept og tok de tre dosene med HPV vaksinene for og slippe mer av dette. etter et halvt år var det tilbake så tok hele tappen i mai, men det viste seg at det skal mer til ,så skal inn neste uke for og fjerne hele livmoren og krysser da for at jeg etter det kan puste ut
livet er en karusell ,selv var jeg kun inne for og ta den vanlige 3 års celle prøven som de anbefaler og uten noe som helst tegn på at det skulle gå dette veien
stå på ,det fikser seg til slutt 😉
<3<3