Sønnen til Ida er 9 år gammel og det er flere år siden han første gang kom hjem og ville rette ut krøllene sine. Flere barn hun kjenner har kommet hjem og sagt at de vil vaske seg. Ikke fordi de har ramlet i en sølepytt eller fordi de har lekt i skolegården, men fordi de vil vaske seg lysere.
Det er like mange og de samme bokstavene i Anna, som i Nana. Forskjellen er at Anna har mye større sannsynlighet til å få den jobben hun søker på enn Nana.
Amanuel har blitt stoppet av politiet mange ganger. Ikke fordi han har gjort noe ulovlig, men fordi han for eksempel har kjørt en fin bil. Når han har spurt hvorfor har han fått til svar at det er fordi de leter etter noen.
“Du er så eksotisk. Jeg har aldri vært med en mørk jente før. Han der er sikkert kriminell, bare se på han”.
Jeg smaker litt på ordet rasisme, og jeg prøver å huske første gang jeg forsto hva rasisme var. Hva det er. For det er, det skjer og det skjer nå. Det har skjedd i alle år. Begeret er fullt, og vi må forandre verden nå. Vi må tørre å prate om det og vi må tilegne oss kunnskap – NÅ.
I dagens episode snakker jeg med Nana, Amanuel og Ida. Vi snakker om det mange av oss er redde for å snakke om, å spørre om, vi snakker om rasisme og vi snakker om hva vi både må, kan og skal gjøre. Jeg lærer mye og jeg håper du vil gjøre det samme.
Det er lett å høre at dette både er sårt og vanskelig å prate om, men det er sinnssykt viktig. Livsviktig faktisk.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
💛💛💛💛💛