Det siste halve året har jeg hatt det bedre enn noen gang. Jeg har følt meg sterk, jeg har følt meg bra, jeg har vært glad, jeg har vokst og jeg har vært trygg. Jeg har klart å vise finger’n til dårlige dager og jeg har på mange måter følt at livet har vært komplett.

De siste ukene har derimot vært utfordrende, tøffe, ubehagelige, vanskelige, vonde og turbulente. Det har skjedd mye på privaten, mye som ikke har handlet om meg og mye som det har vært vanskelig å sortere.

En lærer, som jeg aldri har hatt selv, men som jeg har vært så heldig å få bli kjent med skrev til meg at:

Få ting gir sorg hvis det ikke først har gitt glede, jo mer glede, jo mer sorg. Og det var så fint. Så klokt. Så riktig.

Det hender at livet slår oss litt i trynet og ja, noen ganger så hardt at vi knapt vet hvordan vi skal klare å reise oss igjen. Jeg vet at jeg kan velge å bli liggende, jeg vet at jeg kan velge å grave meg ned og jeg vet at jeg kan velge å klage på hvor vondt det gjør.

Jeg vet også at jeg kan prøve å reise meg, selv om det er vanskelig. Jeg vet også at jeg kan tørke tårene, selv om de presser på. Jeg vet også at jeg kan velge å fokusere på det lille som er bra, i stedet for alt det som gjør vondt.

Jeg vet at jeg fortjener å ha det bra og i dag har jeg bestemt meg for at jeg skal få det igjen. Selv om det er mye å fordøye og selv om mye fortsatt gjør vondt. For jeg vil ikke kaste bort flere dager på å ikke ha det bra. Ikke nå, for det er nok nå.

Du vet:

Du mener livet er en kamp

jeg er enig

men rett som det er

er det hjemmekamp

og vi topper laget

har sola i ryggen

medvind

alle heier på oss

– trygve skaug

Det er mange som spør meg hva som skjer og sannheten er at jeg ikke klarer eller vil snakke om det. Det er mye, det er privat og det er mitt. Men, det er ikke poenget mitt. For vi har alle perioder, dager eller øyeblikk med de følelsene jeg har nå, og poenget er vel at vi skal lære noe av det, vokse og bli enda litt sterkere? At vi skal komme oss gjennom det, gi oss et klapp på skulderen og minne oss sjæl på hvor jækla rå vi er som kom oss gjennom dette også?

Så du som har en dårlig dag, en vond periode eller som står med dritt opp til halsen:

La oss vise det finger’n. La oss bite tenna sammen. La oss sette en fot foran den andre. La oss gjøre det som er bra for oss. La oss ta hverandre i hendene, vise hverandre vei og komme oss gjennom. Sakte men sikkert. Samme hva det er vi står i.

Jeg har troa på oss 💪🏼

Klem fra meg🖤

 

6 kommentarer

6 thoughts on “Nå er det på tide

  1. Dette inleget ga meg et smil.
    Har gåt en uke, og gruet meg til jobb igjen.
    Reiste i dag, og det er 1. dag av 28 i måro.
    Dette innlegget ga meg et håp om att dene turen blir bedre 🙂❤

  2. Hei, husker du da du var på Holmlia sportsklubb og hadde foredrag for jentene?
    Jeg var der, og ville bare si du gjorde at selvtilliten kom opp til topp<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *