Jeg kan huske da jeg satt og gledet meg til den dagen jeg skulle flytte ut hjemmefra. Til å kunne gjøre akkurat hva jeg ville, til at ingen skulle mase på meg eller irritere seg over det jeg enten gjorde eller ikke gjorde noe. Frihet.
Plutselig hadde jeg flyttet hjemmefra og det var alt annet enn verken tårevått eller planlagt. Det bare ble sånn. Da hadde jeg tross alt omtrent bodd på fulltid i leiligheten til C og en kompis av han (prøvde å gjøre det godt med å lage middag og sørge for at det alltid var rent og pent) og da de flyttet fra hverandre ble det naturlig at jeg ble erstatteren.
Jeg husker første gang jeg måtte dra kortet og bruke mine egne penger på dopapir, vaskepulver, oppvasktabletter, tannbørste, tannkrem, melk, grønnsåpe, kluter og brus. Altså, jeg fikk sjokk over hvor mye brus kostet. For ikke å snakke om dopapir! Etter å ha bodd for meg selv i fire år nå, så begynner jeg å bli ganske dreven – Men det hender fortsatt at det svir litt innabords når jeg må kjøpe nytt dopapir. Det svir for så vidt enda mer når ingen av oss har tenkt på at vi må ha dopapir og en viss person ikke har informert om at det er tomt.
Uansett. Jeg tillater å kalle meg en ung og liten ekspert når det kommer til å flytte hjemmefra. Jeg har tross alt bodd i seks leiligheter på disse fire årene (skyld på hockeyspilleren) og jeg begynner å bli dreven. Tanken på å flytte nå får meg omtrent til å spy, selv om jeg vet at det kommer til å skje igjen. Igjen. OOOOG igjen.
Jeg tenkte hvert fall å dele mine beste tips til deg som skal eller har flyttet hjemmefra:
♥ Vær smart med hva du tar med deg. For min del har det alltid vært viktig å ha mitt personlige preg der jeg bor, men det er ikke nødvendig å fylle skuffene like fulle som de er hjemme hos mamma og pappa.
♥ Lån deg en sykkel eller ta bena fatt, og opplev den nye byen din! Alle steder, store eller små, har en historie og noe unikt. Det er alltid lurt å sette av litt tid til å bli kjent med nye omgivelser. Det er kanskje ikke sightseeing som er første prioritert når man akkurat har flyttet til et nytt sted, men finn ut hvor nærmeste buss-stopp er, nærmeste butikk, kino, klesbutikker, apotek og treningssenter ligger!
♥ Vær frempå! Hvis man flytter til et sted for å for eksempel studere blir man helt i begynnelsen plassert inn i et miljø. Da er det viktig å gjøre det beste ut av det og faktisk tørre å være litt frempå. Tør å snakke med folk, inviterte folk med og by på deg selv. Det sosiale kommer, men det kommer ikke gratis!
♥ Forsøk å ha rutiner. Jeg er sånn at jeg nærmest får feriefølelse når jeg flytter på meg, for det er så spennende med ny leilighet, nye mennesker og nye omgivelser. Samtidig må man ikke glemme hvorfor man har flyttet, og forsøke å ha så gode rutiner som mulig. Men hallo, man skal jo selvfølgelig leve og nyte litt også!
♥ Add folk på Facebook. Dette er et STORT steg for mange, men det koster så lite, og med en gang man gjør det føler folk seg inkludert. Hvis man har flyttet til en studentby, så er faktisk de aller fleste i samme situasjon som deg, og det er faktisk ikke kleint å si hei først.
♥ Tillat å syntes at det er litt skummelt. Det er nytt, rart og litt skummelt å flytte hjemmefra, og spesielt hvis man flytter til et helt nytt sted. Det er ikke unormalt (håper jeg) å ha litt hjemlengsel en gang i blant. Jeg har savnet kattene mine noe ekstremt, faktisk så ille at jeg har Facetimet med de.
(♥ Ta kopi av husnøkkelen og finner ut hvor sikringene i leiligheten er. Man vet aldri…. Heh!)
Lykke til, lev, lek og le – Og nyt hvert eneste øyeblikk (bortsett fra når sluken tetter seg, når det plutselig er tomt for dopapir og strømmen går….)
I Øst-Finnmark må vi stort sett flytte ut når vi er 16/17 år for å kunne gå VGS. På grunn av det har det alltid forundret meg at det er folk som får et “sjokk” og blir lei seg og livredd når de flytter ut som 18-20 åring. Da er man jo “voksen” i forhold til oss i nord…. Da jeg var 16 (rakk å fylle 17 før jeg flyttet) så flyttet jeg til Nydalen i Oslo fra Finnmark for å gå vgs, fordi jeg ville vekk og oppleve nye ting. De i klassen min bodde fortsatt hjemme, og var heeelt uviten om hva ting kostet, hvordan man vasket klær ol, noe jeg hadde lært for lenge siden og nå måtte ta ansvar for helt selv. De kunne heller ikke tenke seg å flytte ut hjemmefra med det første, mens jeg synes det var såå befriende.
Det er virkelig kulturforskjeller fra nord til sør! 🙂
GODT poeng!! Lillesøs er 16 år og har flyttet hjemmefra, og hun kjenner seg veldig igjen i det du skriver 🙂