For noen uker siden var jeg i en bursdag. Bursdagsbarnet serverte laget kaker, men ingen spiste.
I forrige uke spiste jeg lunsj med en venninne. Til tross for at jeg visste hva jeg hadde lyst på, latet jeg som at jeg studerte menyen og i det jeg «bestemte meg» sa jeg «jeg tar en pasta jeg. Det er jo tross alt onsdag».
Akkurat som at jeg måtte unnskylde meg for at jeg bestilte meg en pasta, på en helt vanlig onsdag.
Disse to hendelsene har fått meg til å tenke på hvordan ting har blitt. For mange av oss sluttet plutselig å spise kaker i bursdager. Mange av oss sluttet å spise vanlig mat som pasta. Mange av oss sluttet plutselig å spise.
Fordi vi skal være så flinke. Så pliktoppfyllende. Så perfekte.
Det er helt greit å sette grenser for seg selv, det er helt greit å takke nei, det er helt greit å være bevisst på hva man spiser og det er helt greit å være forsynt, men jeg syntes at det er skikkelig synd at jeg føler at jeg må unnskylde meg for at jeg bestiller meg en pasta. Jeg syntes det er synd at jeg nærmest må forklare meg når jeg spiser et kakestykke i en bursdag. Jeg er lei av at mat har blitt en måte å vise frem hvor flinke vi er.
Jeg vet at dette ikke gjelder alle, men jeg vet at det gjelder mange. Jeg vet at det gjelder vennen min som skylder på allergier for å ikke spise. Jeg vet at det gjelder jenta på 16 år som sendte meg melding om at hun ikke turte å spise dessert med venninnene sine i helgen. Jeg vet at det gjelder han som dropper å spise for å få sommerkroppen. Jeg vet at det gjelder mange og at jeg ikke er alene.
Kroppen min er kompisen min. Den trenger mat for å fungere. Den trenger mat for å ha det bra. Den trenger mat for å være glad!
Den trenger en løpetur i skogen, den trenger en næringsrik frokost for å fungere og den liker av og til å kose seg. Uten at jeg skal behøve å føle på skammen.
De ekstra kiloene, de formene eller de merkene jeg har på kroppen min kalles for livet. De kommer av de sene kveldene jeg har hatt sammen med gode venner. De kommer av favorittisen som jeg elsker å dele med kjæresten min. De kommer av den kaka jeg og søsteren min baker når vi har tid. De kommer av øyeblikk, historier, minner og fra haugevis av latterkramper.
Den kroppen er den samme kroppen som er sterk nok til å hjelpe naboen med å løfte inn den nye sofaen. Den kroppen har energi nok til å løpe til bussen. Den kroppen er frisk nok til å gå en lang tur i skogen. Fordi den har litt av alt. Litt av intervaller på mølla og litt av fredagspizzaen. Ja, og favorittsjokoladen.
Vi burde ikke trenge å unnskylde oss for å leve, for å smake på livet og for å nyte en pannekake med nutella en lat søndag med en vi er glad i. Vi behøver ikke å unnskylde oss for at vi bestiller en pasta som gir oss energi og påfyll, kombinert med den deilige vårsola. Vi skal ikke trenge å si unnskyld oss! Litt av alt er fint og balanse er fint. Jeg blir lei meg når jeg ser hvor mange som dropper lunsjen på ungdomsskolen fordi brødet i matpakka liksom ikke er sunt. Jeg blir lei meg når jeg ser hvor mange som ikke spiser fordi de tror det er den riktige måten å bli tynn på. Jeg blir lei meg av å se hvor mange som sliter og som skammer seg når det kommer til mat.
Jeg vet ikke med deg, men jeg håper at jeg ikke kommer til å angre på at jeg kastet bort tid på å ikke ha det bra, på å ikke ta vare på kroppen min eller at jeg kommer til å angre på at jeg ikke spiste fordi det var trendy på skolen når jeg blir gammel.
Av og til tror jeg vi trenger en påminnelse om at vi er mer enn hva vi spiser, hvordan vi ser ut og hva vi veier. Ja, og apropos det å bli gammel: Jeg håper at kroppen min er sterk nok til å en dag bære frem et barn, ha barnebarna mine på besøk i helgen og til å kunne reise på heisatur til Granca som pensjonist og med grått hår. Og det syntes jeg er litt viktigere enn å skulle passe inn nå. Så fra og med nå skal jeg slutte å si unnskyld 💘
// Marty
Kjenner meg så ufattelig godt igjen i det du skriver, og kjenner stadig vekk på samme følelse. Er fælt hvor mange som hater kroppen sin til tross for at den fungerer slik den skal.
Kroppen er toppen!
<3
For et fantastisk bra innlegg! Og de har du mange av … Jeg er til en viss grad enig med deg her, selv om jeg for tiden slanker meg. I en alder av 55 går jeg på Nutrilett shaker for tredje uke!
Teit? Ja visst. Jeg elsker god middag og chips med salt og pepper, pluss påskemarsipan, julemarsipan, marsipanbrød og Stratos … og jeg elsker å kose meg. Men det kommer til et punkt, da all denne kosinga sitter godt polstra rundt hele kroppen. Og kanskje, jeg sier kanskje, blir livet litt lettere og enklere når kroppen blir litt mindre i omfang. Selv om jeg har hatt høyt blodtrykk omtrent halve livet, uavhengig av hva jeg har veid.
Jeg tror heller ikke at det er meninga at alle SKAL være slanke. Det er bare det at veien til helse og sunnhet gjerne blir sammenliknet med hvilket tall vekta stopper på. Om en ikke røyker da. For da hadde nok alle plagene vært hengt på nikotinavhengigheten. Men har en aldri røykt så er det altså vekta …
Noen ganger lurer jeg veldig på om det virkelig er meninga at alle skal være slanke. Hvorfor er det så viktig, når mangfold ellers blir hyllet og verdsatt, og ikke minst normalisert?
Tusen takk! Jeg mener det handler om balanse. Litt av alt er helt topp og jeg syntes det er synd at så mange skammer seg når det kommer til mat. Det er helt greit å fokusere på hva man putter i seg og ville at kroppen sin skal være så sterk som mulig, men igjen: Balanse <3 Godt poeng!
Flott at du tar tak i dette, og ikke minst at du bruker deg selv som eks. (Vi trenger vel strengt tatt ikke fler eks på ‘ufeilbarlighet’).
Når det kommer til normalvektige som ikke rører kaker o.l som tilbys, og spesielt dersom dette er selvlaget, syntes jeg det rett & slett blir respektløst når det ikke engang blir rørt.. For all del, det kan godt være jeg som er litt snål på dette området, så det ville vært interessant å få andres syn på slikt som det..(?)
Jeg har faktisk motsatt opplevelse. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er kjempeflink hele tiden og bare spiser sunt, for det gjør jeg absolutt ikke. Men i perioder så ønsker jeg å ta grep og da kutter jeg gjerne ned på blandt annet søtsaker.
Når jeg da kommer i selskap eller i sosiale lag, så føler jeg meg mer presset til å velge usunne alternativer, fremfor sunne. Det forventes at du skal kunne unne deg noe, hvis ikke er du fanatiker, syns jeg. Men hvis man da har unnet seg noe over lengre tid, så må man også på et tidspunkt si nei. Og med selskaper og andre anledninger som alltid skal “gi lov” til å unne seg noe, så blir det plutselig normen og ikke unntaket.
Tror generelt vi må slutte å legge oss opp i hva andre spiser. De som vil avstå fra ulike matvarer av ulike årsaker, må få gjøre det. Og de som vil spise et kakestykke eller pasta, må få gjøre det uten at noen pekefinger skal sendes i dems retning.
Tenker vi har godt av et sunt, variert kosthold, hvor man også kan kose oss med kaker og annet godis. Alt med måtehold tenker jeg😊
Takk for kommentar! 🙂
Jeg syns det er viktig å fokusere på sunn helse, sunt kosthold. Hvis man hele tiden skal ha unnskyldninger for når det er Ok og ikke Ok å spise foreksempel kake kan det ofte gå galt > f.eks overvekt. «er jo trossalt bursdag». Selv om det er bursdag, helg, lørdag, deppedag, mensensmerter eller whatever Er det ikke naturligvis innafor å spise usunt.
Alt med måte. Syns det er bra man har rammer for seg selv. Overvekt er ikke akkurat noe å fremme heller!
Helt enig i det du sier, men som jeg prøver å få frem så er det alt med måte og litt av alt. Dette handler om at mange (inkludert meg selv) opplever en skam når det kommer til mat og at mange ikke spiser. Takk for kommentar!
Takk for at du tar opp noe som er så viktig og som gjelder veldig veldig mange av oss! God fysisk og psykisk helse istedenfor overdrevent kroppsfokus 🙂
Herlighet så glad jeg blir når jeg leser hva du skriver. Er det en blogg og en instagramprofil som gir meg noe, så er det din. Tankene, verdiene og holdningene dine er fantastiske! Tusen takk for at du deler og byr på deg selv!
Dette er vel ikke noe som direkte har blitt sånn, det er mye fokus på det å ha en sunn livsstil, spise sunt og variert. Det betyr ikke at mak ikke skal kunne unne seg en pasta eller en kakebit i ny og ne. Poenget med innlegget var nok heller ikke å fremme overvekt, men å snakke om skamfølelsen noen opplever i kjølvannet av dette sunnhetsidealet som så og si blir tredd nedover hodene på alle og en hver om dagen. Selv har jeg ikke skamfølelse når jeg spiser et kakestykke eller en pasta eller noe annet “usunt” for den saks skyld, jeg tror at dersom man opplever dette kommer det mer av at man tolker sunnhet på en usunn måte. Da ligger det altså mer i ens eget hode tenker jeg. Jeg tviler på at du selv sitter å dømmer andre for om de spiser en pasta på en onsdag for eksempel? På samme måte er det nok heller ingen som dømmer deg for at du gjør det. Skamfølelsen sitter i ens eget hode, og den er nok dessverre der fordi man er hardere mot seg selv enn man er mot noen andre. Jeg synes det er flott at du skriver om dette og om hvordan man kan tenke annerledes og sunnere når “skamfølelsen” melder seg, for det er nettopp det som er så viktig.
Takk for at du retter fokus mot noe som så mange føler på (på ulike måter og av ulike grunner). Her slår du et slag for et sunnere, avslappet og mer naturlig forhold til mat og kosthold. For mange er det lettere sagt enn gjort, men gjennom å fremme et positivt fokus vil det bidra til å vende fokuset i riktig retning. Du er et flott og sunt forbilde for leserne dine.Tipp topp, tommel opp, kropp er topp! 🙂
Det som er usunt er stresset!!
Å stress er den største årsaken til at folk blir syke!!
Ja det er helt ok å spise sunn mat.
Ja det er helt ok å spise kake.
Det er helt ok unne seg en sjokolade, og det er helt ok at ta seg en rensekur.
Det som dreper er stresset!!
Det dreper gleden i livet.
Det dreper mulighetene til nyte det gode som livet har å by på, som en løpetur i skogen, som et wienerbrød på kafe, og en smoothie til kos.
Stress er den største folkesykdommen og den dreper.
Unge tar selvmord, fordi de ikke takler stresset. Folk får kreft pga stress.
Det er ikke den ekstra kaka på bursdagen som dreper deg, men at du stresser over det!!
Det er irriterende å gidde å lage kake til bursdagen sin også gidde nesten ingen å spise den ? Javel folkens?
Ende med å spise opp nesten hele alene etter at alle går