Jeg husker så godt da jeg var barn. Da jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet så fort de kom under der. Da jeg var mett av julematen etter første bit. Da jeg lå våken flere netter på rad fordi det kriblet i magen. Da jeg sang julesanger allerede i slutten av oktober. Da jeg klemte på alle julegavene og smugtittet i alle skap for å se om det var noe jeg kunne finne. Da jeg fikk lov til å være lenge oppe for å se på film. For ikke å snakke om da bestemor sine medisterkaker ble servert.
Men mest av alt husker jeg første gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. Første gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk store mengder med alkohol i jula. Første gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. Første gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttårsaften. Første gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula.
Jeg som hadde trodd at hun bare tøffa seg.
Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nærmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjør det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til læreren ønsker god jul, til kirkeklokkene skal slå og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til å drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slå ut håret og vi skal nyte, og mange glemmer å tenke på at det går på bekostning av barna.
For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.
Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få lov til å kose seg. Det handler ikke om at man som voksen ikke skal få slappe av, nyte og feire jul. Det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den årlige akevitten eller det å drikke opp alle vinflaskene man har fått i julegaver.
Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar så føler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har så påvirker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner å synge, gråte, prate høyere og tøyse – Så er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener.
Det handler om at vi voksne burde være så voksne at vi klarer å begrense den kosen så mange av oss mener at vi fortjener og den kosen så mange av oss ser på som en selvfølge. Så barna slipper å merke forandringen. Det handler nemlig om at vi voksne skal være tilstede. Jeg mener på ingen måte å si at alle burde droppe alt som har med alkohol å gjøre i jula, men jeg mener at den ene akevitten kan være for mye for noen – Og at vi må tenke oss om.
Det handler om at når sønnen, lillebroren, barnebarnet eller nevøen vår kommer krypende opp i fanget for å si natta, for å få en klem eller for å fortelle noe gøy, så slipper han å lukte at vi stinker alkohol.
Del gjerne.
// Marty
