Tenk deg at noen tar fra deg det mest private du har. Nakenbilder av deg spres på Internett. Bak en skjerm sitter noen du ikke kjenner og diskuterer kroppen din. Noen spør etter flere bilder. Andre sprer bildene av deg videre. 

Du har ingen kontroll. 

Sånn innledes saken jeg og fire andre tøffe jenter har valgt å bli med på sammen med VG. Der forteller vi vår historie og der forteller vi om vårt møte med politiet etter at bilder av oss ble tatt og spredd. Du kan lese saken HER

Jeg har det siste halvåret fått mange spørsmål fra både unge og voksne om hva man egentlig kan gjøre når et nakenbilde blir spredd på nett, jeg har derfor valgt å skrive ned noe av det jeg selv har erfart. 

Dette kan du gjøre hvis noen sprer nakenbilder av deg:

– Snakk med noen. Jeg vet at det kan være flaut, at man skammer seg og at man aller helst ikke vil at noen skal vite om det. Men det å bære på en sånn byrde alene er nesten umulig, og det unner jeg ingen. Snakk med en venn, en lærer, en kollega, mamma eller en du føler at du kan prate med. IKKE bær på det alene. 

– Anmeld. Det er tøft å anmelde, men det er viktig. Til syvende og sist så er det politiet sinn jobb å håndtere slike saker og derfor er det viktig å anmelde. Jeg har selv opplevd at saken min ble henlagt, men for hver av oss som anmelder – Jo mer fokus er det nødt til å bli på akkurat dette! 

– Sikre bevis. Ta vare på så mye materiale som overhode mulig. Ta skjermdumper av hvor bildene er publisert, navnene og gruppene. Ta også skjermdump at tidspunkter det er publisert/delt.

– Lagre nettadressen der bildet eller videoen er spredd. Du kan også melde fra til plattformen som bildet er spredd på! 

– Ikke gå i kjelleren. Det er IKKE du som er problemet. Du er ikke ubrukelig. Du er ikke håpløst. Du er ikke teit. Du er ikke stygg. 

– Gå videre. På et tidspunkt må man bestemme seg for at man vil gå videre, og man må minne seg selv på at verdien sin ikke ligger i disse bildene eller videoene. Hev hodet og kom deg videre – Det er mulig. 

Dette må du gjøre hvis du mottar et nakenbilde: 

– Slett det. Det er INGEN grunn til å gå rundt med bildet på telefonen. Tenk om det hadde vært deg selv eller en du er glad i. 

– Ikke vis det rundt. Jeg forstår at det er fristende til å vise det til gutta i klassen, jentene i bursdagen eller en kollega på jobben. Men husk at det faktisk er et menneske med følelser du ser på og viser frem. Du har ingen rett til å vise frem den kroppen uten tillatelse.

– Sikre bevis. Får du et nakenbilde vil jeg nærmest si at det er din oppgave å sikre bevis. Ta skjermdumper og lever det enten til personen som er avbildet eller til politiet. Du kan også anmelde! 

– Si ifra! Jeg forstår at man ikke vil anmelde kompisen sin for å vise frem et nakenbilde, men vær tøff nok til å si at det ikke er kult. Jeg forstår at det er spennende med en naken kropp og at man kanskje kan føle seg kjempe kul når man viser det frem – Men det er ikke kult og det er faktisk ulovlig. 

Men, mitt aller beste tips: Før du skal ta et nakenbilde og sende, tenk deg om hva det kan bety og hvilke konsekvenser det kan få for deg. Før du skal være en dritt og spre et bilde av noen andre, tenk deg om hva det kan bety og hvilke konsekvenser det kan få for deg. 

Lykke til <3

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

Women's cotton panties
Licensed from: victosha / yayimages.com

I helgen merket jeg at det begynte å komme et ubehag et av de stedene jeg aller helst ikke vil at det skal være det. Nemlig down there. Det begynte å klø, være rart og rett og slett ordentlig ubehagelig. Jeg har opplevd det noen ganger før så jeg skjønte fort hva det var, nemlig: Soppinfeksjon.

via GIPHY

 (Ja, det skjer – Faktisk sier Sex & Samfunn at nesten alle kvinner får det en eller flere ganger i løpet av livet så det er ikke så veldig unormalt og rart. Selvom det føles sånn…)

Jeg dro derfor i går til apoteket for å få hjelp til å behandle det. Jeg vet ikke om du som leser er kvinne eller om du er mann, ei heller om du vet hva det innebærer å ha soppinfeksjon, men det er hvert fall ordentlig irriterende og det kan være ganske så vondt. Og, jeg må innrømme at det ikke akkurat er det kuleste jeg vet om å spørre om hjelp til på apoteket… 

Det å lene seg over disken og diskret hviske: “Du, jeg har fått sopp jeg” er ikke akkurat noe jeg digger. Spesielt ikke når damen som ekspederer meg høyt sier “Åh, har du fått sopp du da! Jaja, sånt skjer. Jeg hadde det senest forrige uke jeg. Har du hatt det før?” akkurat som det er meningen at den kjekke fyren på restauranten ved siden av skal høre det. 

Eller enda verre, det å skulle fortelle det til kjæresten min. Eller. Vi snakker om det meste, så det er ikke det at det nødvendigvis er så flaut å si det. Det er egentlig mer det at det er rart å fortelle at skogens vekster har flyttet inn i paradiset. Æsj, det var en dårlig sammenlikning og nei – Jeg kalte ikke underlivet mitt for et paradis. 

– Du, jeg har fått sopp jeg. I tissen liksom. 

– Hæ, sopp? 

– Ja, sopp.

– Ja, ser man soppen eller?

– Nei, det er jo ikke akkurat kantarell heller da. 

(Forresten, hvorfor lærte vi ikke mer om dette i seksualundervisningen på skolen?)

For ikke å snakke om hvordan søkeloggen min det siste døgnet har sett ut:

Med tanke på at nesten alle kvinner opplever soppinfeksjon i løpet av livet så snakker vi overraskende lite om det. Faktisk trodde jeg at jeg skulle dø første gang jeg fikk det og jeg spurte mamma. Bare se på meldingsdialogen vår for noen år tilbake: 

Heldigvis har jeg nå lært at det er helt vanlig. Det eneste jeg syntes er synd er at vi ikke prater mer om noe som er så normalt. Jeg mener ikke at du skal trenge å skrive det på Facebook når du har soppinfeksjon, men kanskje fortelle det til kjæresten din, til datteren din og kanskje vi kan lære litt mer om det? Siden de aller fleste av oss opplever det en eller flere ganger i løpet av livet? 💪🏻

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Kjære mamma, 

Gratulerer så mye med dagen. Takk for at du alltid stiller opp, for at du alltid har gode råd og for at du støtter meg gjennom tykt og tynt. Takk for at du får meg til å le, takk for alt du lærer meg og takk for alt du gjør for meg. Takk for at du alltid er tilgjengelig, takk for at du aldri gir meg opp og takk for at du har formet meg til å bli det mennesket jeg er i dag. 

Du er snill, du er raus, du er klok, du er vakker og du er (av og til) skikkelig morsom. 

Hipphipphurra for deg 🎉 Takk for at du er mammaen min.

// Marty 

Oh man. I dag er en sånn dag. En dag der jeg går i hettegenser, har en dott på hodet og nesten ikke kan vente med å spise is til dessert etter en digg middag (har sneket meg til mamma og pappa for å slippe og lage den sjæl). Faktisk vurderte jeg å spise is til lunsj i dag, men jeg lot være og det er jeg egentlig litt glad for nå. Noen dager er rett og slett sånn. Dager der alt er litt ekstra tungt og slitsomt. Jeg kan jo bare tale for meg sjæl, men hvis du motformodning av og til skulle ha det på samme måte – Så er du ikke alene… Det kan jeg love deg. 

I dag skulle jeg trene på morgenen, men jeg sov lenger. Jeg skulle blogge skikkelig bra til dere, men det skjedde ikke og jeg skulle hvert fall ikke spise is – Men det skal jeg søren meg gjøre. 

Denne dagen gikk ikke helt etter planen, men jeg foreslår at vi snakkes i morgen, og det gleder jeg meg til ❤️👊🏻 Jeg håper dagen deres har vært fin og ikke så altfor grå (blå). 

// Marty 

 

 

I dag har jeg blitt kontaktet av en som trenger hjelp. En 13 år gammel jente har sendt et nakenbilde til en gutt. Gutten har lagret det, sendt det videre til sine kompiser og bildet har spredd seg. Som ild i tørt gress. Jenta på 13 år er fortvilet, hun tør ikke å gå på skolen og hun er redd for å snakke med foreldrene sine – Fordi hun er redd for at de kommer til å bli sinte. Og jenta er en av mange. 

I meldinger der guttene blir konfrontert av en som jobber med saken bare fniser de og fraskriver seg ansvaret. Når de får beskjed om å slutte fordi konsekvensene av å gjøre det er så store, svarer de: Ooooh, burde jeg liksom blir redd? 

I dag har jeg fått nok og jeg har tatt en runde der jeg har kontaktet flere foreldre som har barn som har vært med på å spre bildet. 

Kjære foreldre. Lukk opp øynene! Dette skjer. Dere må slutte å tro at dette ikke gjelder dere. Barnet ditt kan være en av de som sender nakenbilder og barnet ditt kan være en av de som sprer de. Jeg vet at det er vanskelig å tro på, men vi er nødt. Se opp fra det viktige dere driver med og følg med. Barnet ditt kan være en drittunge uten at du vet det. 

Det som skremmer meg er at enkelte foreldre velger å forsvare barna sine handlinger. De skylder på guttestreker, de truer med å gå til sak og de skriver at: 

… I stedet for å innrømme at de har glemt en viktig del av barneoppdragelsen, at barna deres har driti seg ut og at dette var jævlig klønete. 

Vær så snill, lær opp barna deres til å ikke være drittunger og SLUTT Å SPRE NAKENBILDER. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

GOD søndag folkens! Akkurat nå ligger jeg på gutterommet til C og oppdaterer dere. Innboksen er full av ting som må svares på og jeg prøver å ikke stresse i hjel med det. Det er jo tross alt søndag….. Om noen timer skal vi dra avgårde til Sandefjord for å se søsteren min spille en kamp i NM i Beach håndball (eller hva det heter, hehe) også turer vi tilbake til Skien etter det. Begge brødrene til C skal være med så det kommer til å bli like moro som alltid 💞

Det er klart for ukens spørsmål, så hold deg fast: 

Hvordan går det med fotballen?

Det går bra! Jeg ELSKER å kunne spille igjen. Nå spiller jeg jo kun fordi det er gøy, men det føles bra og det er jeg veldig glad for. Det er søren ikke lenge siden jeg nektet å i det hele tatt se på en fotballkamp fordi det stakk sånn i hjertet. 

Har du noen tips til å komme i gang med løping?

Jeg er jo egentlig kanskje ikke den rette å stille akkurat dette spørsmålet, men jeg antar at du gjør det fordi jeg har fått løpedilla. HAHA! For min del har jeg bare kommet over en kneik jeg. Jeg har lenge hatt lyst til å begynne og løpe igjen. Faktisk har jeg vært ordentlig sjalu på de som har tatt seg en joggetur uten å tenke alle de håpløse tankene jeg selv har tenkt. For min del så la jeg lista veldig lavt og det tror jeg er veldig lurt. Og, jeg tror faktisk ikke det er vits i å legge ut på en løpetur hvis man er altfor umotivert. Men, prøv litt og se hvor det bærer hen! 

Blir du fort sjalu?

Jeg føler selv at jeg blir mindre og mindre sjalu for hver dag som går – Og det er jeg veldig glad for. Jeg kjenner på det hvis en dame forsøker å sjekke opp C eller hva det nå enn måtte være, men det tror jeg vel er ganske så normalt? 

Stiller du noen gang spørsmål til deg selv på ukens spørsmål for å virke mer spennende?

Dette spørsmålet stilte faktisk søsteren min, hahahaha! Men ja, det har jeg faktisk gjort – Men det er sjeldent nødvendig. 

Har du noen hemmeligheter som ingen andre vet om?

Hmm.. Ja, det har jeg! 

Fikk du mailen «alle andre» influencere fikk angående kosmetisk kirurgi?

Nei, det gjorde jeg ikke! 

Hvor er den leopard jakka di fra?

Den er fra Scotch & Soda. Digger den!

Har du et frikort som C syntes er greit?

Charlie Hunnam, hehe. 

Var du flink på skolen?

Ja, og tidvis var jeg nesten litt for flink – For det gikk på helsa løs. Haha. 

Får du selv bestemme hvordan du skal se ut i form av sminke og diverse når du er på TV? Og har du noen gang vært misfornøyd? 

Ja, det gjør jeg på mange måter. Samtidig så gjør jo de som sminker sin greie og det de tror er best. Noen ganger blir jeg ordentlig fornøyd (som på torsdag) mens andre ganger så blir jeg ikke like fornøyd. Det er kun en gang jeg har følt at det var helt krise. Men, de som har den jobben er ofte veldig flinke! 

Svarer du alle du får snap av?

Nei, det gjør jeg ikke. Grunnen er egentlig så enkel som at jeg ikke kan svare på alle “hva skjer”-snapper og sånt. Men alle som er direkte til meg med spørsmål eller noe sånt svarer jeg! Jeg heter forresten Martinehalvs på snap, add meg gjerne. 

Har C noen gang vært sjalu på at du er så god venn med Grunde?

Helt i starten måtte jo han finne ut av ting han også, men nå er han altså så lite sjalu at ja – HAHA. Senest i går snakket han i telefon med en kompis om et eller annet, og det handlet om en hyttetur med en dame som hadde type eller noe sånt. Kompisen spurte C i andre enden om han hadde syntes det var greit om jeg delte seng med en random kompis på hyttetur, og C bare: Er det Grunde liksom så er det jo ikke noe stress. Så, jeg tror svaret er nei! 

Har du noen gang operert?

Aldri i narkose! 

Hvilken blogger ser du på som din største konkurrent?

Hun Martinehalvs krangler jeg mye med av og til. Hun kan til og med plage meg skikkelig og være ordentlig utfordrende. 

Får du betalt for å være med på God Morgen Norge?

Nei, det gjør jeg ikke. 

Hvem skal du til Portugal med?

Jeg skal til Portugal med Sara og jeg gleder meg SÅÅÅÅÅ!!!

Hva kjøpte du på Kondomeriet i går?

Oh man. Jeg måtte le når han mannen som stilte dette spørsmålet hadde sett meg, haha. (sjukt) Men! Jeg hentet en pose med masse kremer og stæsj som jeg har fått av de. 

Får du mye sponset i form av klær og sånt?

Jeg takker nei til det aller meste. Grunnen er at jeg må skatte av alt og da er det ikke vits i å motta en genser som jeg aldri hadde kjøpt selv! 🙂

Les også forrige ukes spørsmål og svar HER.

Ha en finfin dag 💙💙

// Marty 

Hehe… Nå har jeg holdt det for meg selv en liten stund, men nå er det vel på tide å dele.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg er litt jålete, at jeg liker å tulle en hel del og at jeg elsker bilen min. Det som startet som en tullete greie har nemlig blitt realitet… Jeg har fått personlige bilskilter, haha! Jeg elsker det og hater det om hverandre, men – Gøy er det… 

Sjekk hva det står…: 

Dere ble kanskje ikke så overrasket? 

Og før noen av dere sier det: Det er litt harry, men det er sannelig litt humor også. 

// Marty 

De siste dagene har jeg fått titalls meldinger fra både kjente og ukjente mennesker. Det viser seg nemlig at noen har opprettet en falsk Tinder-profil i mitt navn og med mine bilder. Igjen. 

Jeg trenger vel ikke en gang å si at det er ganske smålig og tragisk å opprette en profil i en annen sitt navn, og at det er enda mer tragisk om noen faktisk har gjort det for å få seg noe, enten i form av et ligg eller i form av bekreftelse. Det var også ganske så trist når en fyr jeg traff på byen sist insisterte for å ha truffet meg på Tinder… Og at jeg nektet.

For så vidt så håper jeg at eventuelle dates ikke har latt seg lure. Men, i og med at denne personen bak profilen “min” tydeligvis har operert ganske flittig så lurer jeg på et par ting: 

Har det blitt mange matcher? 

Er det mange som har vært interessert i å date meg? 

Har jeg denne gangen gått for de eldre eller de yngre? 

Har jeg tatt kontakt først eller har jeg latt de jeg har matchet med tatt kontakt med meg først? 

Har du klart å lure noen? 

Kult om du kan bruke tid på å svare siden du både har invitert fremmede hjem til meg, sendt falske nakenbilder og skrevet at jeg sykler meg hjelm (som for så vidt er sant). 

Jeg føler at jeg er nødt til å si ifra at dette IKKE er meg i og med at jeg faktisk er i et forhold og har mer enn nok med det. Det er jo tross alt greit å unngå misforståelser. 

Det største spørsmålet er jo egentlig hvordan folk kan ha så vanvittig mye tid. Hvordan og hvorfor tar noen seg tid til å lage en profil i en annen sitt navn, snakke med haugevis av mennesker, utgi seg for å være meg og storkose seg med det. Har man ikke noe bedre å gjøre liksom? Hvis tilfelle er nei, som det egentlig er nødt til å være kan jeg foreslå at man: Begynner å strikke, melder seg som frivillig og hjelper en veldedig organisasjon, begynner å trene, klipper hekken til naboen eller kjøper seg en Nokia-mobil. 

Skal man date får man da hvert fall være kul nok til å være seg sjæl… Og er intensjonen å være en dritt: Bra jobba! 

Hurra.
 

Facebook HER – Instagram HER – YouTube HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

“Ja, hva er problemet?”

Hjemme hos oss prøver vi å holde oss til godteri og andre søtsaker til helgene. Eller, lørdager. Sånn egentlig. 

I går kveld var jeg alene hjemme. Jeg satt og jobbet, hadde TV-en surrende i bakgrunn og jeg kjente at det akutt meldte seg… Tanken om at: JEG MÅ HA SJOKOLADE. 

Jeg prøvde å spise en banan og ba til høyere makter om at tanken om at sjokolade var det eneste som kunne gjøre meg lykkelig ville forsvinne. Den forsvant i ca. fem minutter før den meldte seg igjen. 

Sjokolade, sjokolade, sjokolade. Mhmmm… 

Jeg ble sittende lenge og vurdere om jeg skulle spise en liten bit av plata som lå i kjøleskapet etter helgen og jeg kunne nesten høre kjæresten min (som forøvrig var på trening) si i bakgrunnen at: Vær sterk nå, Martine. Du klarer å la være. 

Herregud, for en tufs sa tanken i hodet mitt. 

Etter mye om og men bestemte jeg meg for å ta en liten bit. Men, bare en liten en. Altså, SÅ farlig er det jo ikke. Faktisk har jeg jo lest at litt sjokolade er bra hver dag. Det er jo heller ingen som ser meg eller som merker om jeg smaker, bare litt. 

Så det gjorde jeg. Jeg smakte litt. 

Også litt til. Også bittelitt til. Og om det smakte? Ah, herregud så deilig det var. Ops. Enda litt til. 

Omsider kom kjæresten min svett og irriterende hjem med en proteinshake i hånden. Han spurte om jeg hadde spist eller om han skulle lage mat til meg også. Jeg sa at jeg hadde blitt litt sulten men at jeg hadde spist en banan og var mett. 

Han trakk på skuldrene og gikk i dusjen. Og tilfredstilt som jeg var slikket jeg meg rundt munnen mens jeg fortsatte å jobbe og jeg var helt sikker på at jeg hadde sluppet unna spørsmål om den j*vla sjokoladen i kjøleskapet, før jeg plutselig hørte kremting fra kjøkkenet. 

Jeg listet meg pent ut og sa “hva er det?”

…….

“DU HAR SPIST SJOKOLADE DU….. HAHA, PRØVDE DU Å SKJULE DET?.”

“Hæ, nei?!”

“Ehm, jo”. 

 

Mitt tips: Spis sjokolade, men er det en hemmelighet – Skjul det liiiiitt bedre enn meg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 

Teen muslim girl at a mosque
Licensed from: AndreyKr / yayimages.com

Jeg får ofte spørsmål her på bloggen som jeg ikke har nok kunnskap eller erfaring til å svare på. Enkelte spørsmål mener jeg fortjener svar allikevel, fordi de er så dype, store og viktige. Jeg har derfor temaet opp med helsesøster Eva M. Brandt, som jobber på helsestasjon for ungdom på Nesodden. Jeg har selv snakket masse med Eva oppgjennom og hun er både klok og dyktig! Målet er at Eva hver fredag fremover skal kunne besvare de spørsmålene jeg ikke kan svare på. Idag svarer Eva en 15 år gammel jente som skal giftes bort i sommer og som ikke vet hvordan hun kan stoppe det. 
________________________________________________________________________________________________________________________________

Hei! Jeg heter ***** og jeg er en jente på 15 år. Jeg har bodd i Norge siden jeg var to år gammel og jeg føler meg helt norsk. Familien min er veldig religiøs og de er veldig opptatt av å holde på tradisjonene sine.
I min familie må jenter så fort de fyller 15 år begynne med hijab. Jeg har selv begynt med det og jeg har også brukt det flere ganger før og for min del så er det ok. Problemet er at nå som jeg har fylt 15 år skal jeg for første gang tilbake til hjemlandet mitt og jeg skal gifte meg med fetteren min. Jeg vil ikke og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har prøvd å nekte men det går ikke for da blir alle sinte på meg. Jeg er livredd for å ikke komme hjem igjen, for å måtte ha sex og for å miste alle vennene mine. Jeg har panikk og føler at ingenting hjelper. Jeg er livredd for å si ifra til noen for jeg vil ikke miste familien min. Jeg har panikk og trenger hjelp 😭 Hva kan jeg gjøre for å stoppe det? 

SVAR FRA HELSESØSTER:

Hei, kjære jente på 15! Så fint at du søker råd i denne fortvilende situasjonen! Retten til å bestemme over eget liv er for mange en selvfølge i Norge. Likevel er det dessverre mange ungdommer som opplever sterkt press om å følge gamle skikker om arrangerte ekteskap fra tradisjoner rundt æreskultur i familien. 

Brevet fra deg tar jeg svært alvorlig. Prisen ved å stå imot forventningene kan kjennes stor, og ofte er det ikke foreldre som bestemmer, men forventninger i «storfamilien» og slektens overhode. Det haster med at du får hjelp og gode råd. 

Helsesøster på skolen kan hjelpe deg med å komme i kontakt med rette instans, men du kan også ta direkte kontakt selv. IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har i Norge egne minoritetsrådgivere som jobber med å hjelpe ungdom i din situasjon. Jeg råder deg til å ta kontakt med dem på telefon 24 16 88 00, eller se imdi.no. Noen skoler har også egen minoritetsrådgiver. Det er viktig å få til dialog mellom dine slektninger og norske myndigheter.

Du bør IKKE reise ut av landet dersom du frykter for at du kan bli giftet bort i sommer. Tvangsekteskap strider mot norsk lov. Som 15 åring er du også for ung til å gifte deg. Først og fremst er det viktig at du får beskyttelsen du trenger for å hindre at du blir tvangsgiftet. RVTS har god info på nett, se rettentil.no. Er du i akutt fare, ring politiet på 112 eller alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Røde Kors-telefonen besvarer også spørsmål anonymt på telefon 815 55 201. 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du raskt tar kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Med vennlig hilsen helsesøster, Eva M. Brandt

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty