Jeg må egentlig le, for Grunde kan danse, han elsker å danse og han elsker å lage show. Det at han nå har mulighet til å danse hver eneste uke fremover, er jo bare amazing! Jeg gleder meg så masse at jeg nesten ikke kan vente.
Jeg er så stolt av deg Grunde, og du er SÅ rå. Jeg heier på deg herfra og til månen. Kick ass!
I dag morges planla jeg å poste bildet til høyre på Instagram, men helt ærlig. Hvis jeg hadde gjort det hadde jeg løyet. For det bildet kan ikke gjenspeile hvordan jeg føler meg idag. For akkurat i dag er ikke sannheten en lykkelig jente i bikini, men en jente som har en sikkelig dritt dag.
Hvis du lurer på hvorfor jeg forteller dette, så er det fordi hver eneste gang jeg logger inn på mine sosiale medier, så bugner det av alt jeg føler at jeg ikke får til på en dag som dette. Det gjør ikke annet enn at jeg føler meg verre, og jeg nekter at noen skal gå inn på mine sosiale medier å føle det samme. Noen dager er ting sikkelig kult, men det finnes også dager som idag – Og jeg hater å føle at jeg er den eneste som føler meg sånn. For det er dager som idag der jeg føler at jeg ikke fikser livet, der jeg føler at jeg ikke elsker jobben min som alle andre, der jeg føler at jeg ikke er like bra som alle andre og der jeg føler at jeg ikke klarer å leve opp til det som jeg selv forteller meg selv at forventes av meg.
Jeg vil at det skal være greit å ikke føle seg ok hver bidige dag, for de dagene finnes også. Jeg vet innerst inne at det ikke handler om at jeg ikke er bra nok, men at det handler om å være menneskelig. Samtidig så finner jeg så sjeldent noen andre som føler det sånn. For akkurat i dag så føler jeg at det er feil å ikke ha det bra, og at mine følelser gjør meg mislykka – Og sånn skal det ikke være.
Jeg ønsker ikke et klapp på skulderen for at jeg er ærlig på hvordan jeg føler meg i dag, for vi kan ikke klappe for noe så menneskelig. Men hvis det sitter noen andre som har en sånn dag som jeg har i dag, i morgen, om en uke eller om et år – Da vil jeg at de skal vite at det er fler som også ikke alltid fikser det og at det er flere som av og til føler seg håpløse.
I dag har jeg bestemt meg for å logge av sosiale medier. I dag fikser jeg rett og slett ikke nybakte boller på Facebook, løpeturer på Snapchat eller redigerte bilder på Instagram. Forhåpentligvis blir morgendagen bedre, og forhåpentligvis er jeg klar for det da. Men Instagram er perfekt, og akkurat idag så klarer ikke jeg det.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
I går ble det bloggfri. Jeg har ingen god grunn, men det bare ble sånn. Jeg sjekket ikke Instagram en gang, og jeg var fjern hele dagen. Jeg dro hjem fra Norrköping i går etter en fantastisk uke, og tilbragte mesteparten av dagen til å være i dårlig form og kjøre bil. Akkurat nå ligger jeg i senga og skriver. Litt senere idag tenkte jeg å bli med lillesøster på trening, for også lade opp til morgendagen. Bestemor skal begraves i morgen, og det er grunnen til at jeg er hjemme nå. Det er så mange forskjellige følelser i kroppen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg må innrømme at jeg gruer meg, samtidig som jeg vet at det både kommer til å bli godt og fint. Hmm…
Uansett, jeg tenkte å fortelle dere kort hvordan forrige uke var dag for dag! Det var litt lite hverdagslige oppdateringen forrige uke, so here you go:
Mandag: Jeg startet dagen med å trene, for også jobbe en god del. Jeg brukte også store deler av dagen til å fikse leiligheten. Jeg møtte Annalisa, en av jentene jeg har fått god kontakt med der nede. Vi brukte timene sammen til å handle inn litt interiør til leiligheten, og til å skravle!
Tirsdag: Jeg fikk jaggu kommet meg ut på en løpetur på tirsdagen også. Denne dagen brukte jeg stort sett hjemme i leiligheten og til jobb. Jeg tok noen telefoner, et intervju og svarte på mailer som hadde hopet seg opp i innboksen.
Onsdag: TRENINNNGGG! Yes, så stolt. Jeg er så glad for at jeg har kommet litt i gang igjen. Jeg møtte også to av hockeytjejene til lunsj, tok trikken for første gang der nede og følte meg sikkelig selvstendig og flink. Timene gikk, og resten av dagen brukte jeg på jobb og til å spise pizza med C ♥
Torsdag: Jeg gikk en tur, for også jobbe noen timer. C var hjemme på dagtid, så jeg hang litt med han og vasket over leiligheten mellom slaga. På kvelden var det ispremiere, så jeg og noen av jentene dro dit for å se. Etter det kom Annalisa og hennes kjæreste, som spiller på laget til C på taco!
Fredag: Jeg jobbet fra morgen til kveld, dagen gikk rett og slett i ett! Jeg fikk klemt inn en times tur med Grunde på tråden, før mamma, pappa og lillesøster kom!!!
Lørdag: Ble brukt til å surre rundt i byen, spise burger og henge med fæmmen. Ironisk nok var det lagfest for C, og vi jentene var også invitert. Mamma og pappa tvang meg til å dra, til tross for at jeg kanskje aller helst var keen på å henge med de. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro, for HERREGUD så gøy jeg hadde det.
Skitt som jeg digger den fyren her.
Søndag: Kaputt, dårlig form og mange timer i bil. Hehe, det er egentlig ikke så mye mer å si om dagen i går. Vi kjørte, hørte på gamle sanger og sov litt om hverandre.
Jeg håper mandagen deres er fin og at helgen har vært bra!
“Hva faen er det Sophie Elise prøver på”. Det var den første kommentaren jeg så etter at den nye singelen “All Your Friends” av Sophie Elise ble sluppet på fredag. For noen timer siden dømte Jostein Pedersen den tidligere Melodi Grand Prix-kommentatoren sangen med følgende ord:
– Dette er bare ræl og holder du ut de 3 minutter 27 sekundene elendigheten varer, er du en tålmodighetens klippe. Hun høres som hun kommer fra Nebraska, har diksjon som en humle og alt er så følelsesløst og intetsigende som en sex-dukke fra diskret & privat avsender med 327 kroner i porto.
Jeg har ikke planer om å komme med en kjærlighetserklæring til Sophie, for det er ikke det hun trenger. Hun trenger ikke å høre hvor fin, pen og deilig hun var i musikkvideoen hennes som ble sluppet i går kveld. Hun trenger og hun fortjener å høre at hun har jobba bra, at hun har fått til noe stort og at hun er dyktig. For hvem som helst kan ikke gi ut en låt som det hun har gjort, og om engelsken hennes ikke er helt på topp – Hvilken rolle spiller det?
Kommentarfeltene og halvgamle mannfolk som ikke holder følge med trendene i 2017 har (til tider dessverre) rett til å mene akkurat hva de vil. De har lov til å stille spørsmålstegn til hva Sophie Elise driver med, om hvorfor hun bruker en mørkhudet attraktiv ung mann i musikkvideoen sin og diskutere utseende hennes så mye de vil. Det eneste er at det er forbanna synd at det overlapper prestasjonen. For uansett hvordan vi vrir og vender på dette, så er det en prestasjon. Vi kan like det eller ei, men vi må da for guds skyld klare å diskutere denne prestasjonen saklig. Utseende til Sophie Elise har nemlig ingenting med dette å gjøre, og det har heller ikke hudfargen til hennes motspiller i musikkvideoen å gjøre. Samtidig er det helt på jordet at folk benytter denne muligheten til å komme med hatytringer, rasistiske meldinger og sjikanering.
Jeg er på ingen måte en musikkekspert. Jeg hører stort sett på topplistene i Norge, sangene som spilles i bilen og på treningssenteret. Jeg skal derfor ikke begi meg ut på en analyse av verken teksten, kvaliteten eller stemmen, men jeg ønsker å oppfordre til at folk kan være saklige i debatten. Jeg forstår også at det selvfølgelig er noen som ikke syntes noe om sangen, noe som selvfølgelig er helt naturlig, men seriøst folkens:
Vi kan hate det, vi kan elske det og vi kan akseptere at det er sånn det er. Men ikke kom her og si at det er lett å være en ung, fremadstormende og eksentrisk kvinne som forsøker å få til noe. For det at folk både vil, tør og prøver, fortjener applaus – Uansett hvordan resultatet blir. Vi trenger kvinner med ben i nesa som både ytrer seg, synger, mener og protesterer, for det er nemlig disse som gir resultater. Det er disse som er fremtiden. Og det er disse barna til de som hater i kommentarfeltene ser opp til.
Og folkens, det er bare en sang – Så det er bare å trykke neste. (Uten å legge igjen en kommentar om at artisten er en hore eller har sex med dyr – Som er en referanse til den andre personen i musikkvideoen).
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Hei alle i hopa. I dag er det en uke siden vi flyttet til Norrköping, og jeg kan ikke huske sist jeg har hatt en så bra uke. Det er så komisk, for noe som burde vært nytt, fremmed og rart føles så sinnsykt bra. Jeg føler overhode ikke at jeg slapper av, men jeg føler at jeg nyter. Jeg klarer faktisk å sette pris på dagene og øyeblikkene som er. For en uke siden var livet sikkelig tungt, og jeg vurderte å ikke dra. Da var det få dager siden jeg hadde mistet bestemor og det å reise føltes nesten umulig. Men nå er jeg både takknemlig og glad for at jeg faktisk gjorde det.
T-shirt: 2NDDAY – Veske: Valentino – Bukse: C sin gamle dressbukse – Sko: Iconic
Hele uken har flydd av gårde, og jeg kan ikke huske sist jeg var så sosial som jeg har vært denne uken. Jeg har typ møtt noen nye jenter hver eneste dag, og det er jo egentlig helt nytt for meg. Jeg tror mye av det henger sammen med at alle de jentene som er med hit er i den samme situasjonen som meg. Det er ingen andre å lene seg på, og man skjønner at man er nødt til å skape seg et sosialt liv for å ha det bra. På en måte er det fint at man “bare” har hverandre, for da har man faktisk ikke noe annet valg enn å sette pris på det, og ta vare på det! Kanskje den dumme, plagsomme klumpen om å ikke strekke til og føle seg alene forsvinner nå? Det hadde i såfall vært HELT fantastisk. Jeg krysser hvert fall fingrene for det.
Leiligheten begynner å bli helt klar nå. Jeg har vel egentlig lovet litt bilder tidligere i uken, og det er rett rundt hjørnet. Det er rart å bli plassert inn i en leilighet der man bare er nødt til å ta det man får, og ikke minst gjøre det beste ut av det. Vi vet jo ikke hvor lenge vi kommer til å være her, og dermed så er det ikke vits i å gjøre noen store forandringer heller.
Mamma, pappa og lillesøster kom hit i går kveld, og jeg har gledet meg hele uken til å vise de rundt. Vi blir her til i morgen før vi reiser hjem for å dra i begravelsen til bestemor. Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge jeg blir, for jeg må jo hjem igjen neste søndag/mandag igjen. Det lureste er sikkert å bare bli hjemme i mellomtiden, men det frister sånn å være her. Jeg får se.
Australia melder at de vil forby overvektige modeller, og jeg kan ikke annet enn å si at det blir for dumt. Det er ikke dumt fordi man gir uttrykk for at overvekt ikke er sunt, men fordi man boikotter en gruppe mennesker, og slenger i ansiktet på dem at de ikke er bra nok. For det eneste man gjør når man boikotter overvektige modeller er at man sier at de ikke er fine nok til å vise seg frem.
Og hva vil man da at de egentlig skal gjøre?
Slutte å spise? Ta en slankeoperasjon? Begynne på en diett? Få den feite rævva si opp fra sofaen?
Poenget til Australia er at de ikke ønsker at overvekt skal hylles på den måten det gjøres. Men jeg tror ikke nødvendigvis at overvekten hylles fordi man mener at overvekt er bra. Man hyller det fordi de tør, og fordi det er viktig med mangfold.
Hver eneste gang dette temaet blir diskutert er det noen som mener at man må slutte og syntes at det er greit at feite damer kler av seg, for det man signaliserer da er at det er greit å være feit. Men hva kategoriserer egentlig feit? Og hvor mange mennesker er det egentlig Australia ønsker at skal miste muligheten til å vise seg frem?
Mangfoldet på catwalken er allerede for smalt, og at et helt land ønsker å forby en gruppe mennesker er ikke noe annet enn trist. For jeg savner allerede flere mørkhudede, rullestolbrukere, hijabkledde kvinner og korte mennesker i motebildet. For mote er ikke kroppen som bærer det, det er klærne utenpå – Og de trenger vi alle.
Jeg mener at problemet ligger på at vi er så sinnsykt opptatt av størrelser. For tidligere var size 0 idealet i motebransjen, og heldigvis har idealet utviklet seg. Med dette mener jeg ikke at den størrelsen nødvendigvis er helt feil, men at det er fint at det også er åpnet opp for flere størrelser. Jeg er ikke tilhenger av begrepet “Plus Size” heller, for altfor ofte blir begrepet brukt i forbindelse med størrelse 38 og 40 – Noe som er to av gjennomsnittsstørrelsene for norske kvinner, og på den måten ekskluderer man fortsatt en enormt stor gruppe av befolkningen. Jeg er heller ikke tilhenger av det fordi det også blir et ideal, og idealene er det som gir fasiter, og som sier at noe annet er feil.
Jeg tror ingen mennesker ser et menneske som er overvektig og tenker at “Oi, jeg vil legge på meg 40 kg”. Så er det ikke bedre at alle har noe å sammenlikne seg med, i stedet for å ha en spesifikk mal som sier forteller om hvordan resten av verden ønsker at de skal se ut som?
Og kjære Australia: Hvis dere mener at denne kroppen er feil, kan dere forby kenguruene, Cody Simpson og AC/DC også. For det blir like dumt.
Jeg gikk for et behagelig antrekk idag. Øredobbene utgjør prikken over i-en, og til tross for at jeg har flyttet, bært og vasket de siste dagene har denne skjorten vært på hver dag siden vi kom ned hit. Jeg tror faktisk at både denne jeansen og skjorten er brukt nesten hver eneste dag siden lørdag, hehehe…. Jaja, skittau. Er det behagelig, så er det behagelig. Jeg elsker jo store skjorter og har en tendens til å stjele både pappa og C sine, men jeg tror faktisk at jeg begynner å få sansen for litt mer feminine, ettersittende skjorter også. Det fine med slike skjorter er jo faktisk at det passer til ALT (både den slitte jeansen…. Kontoret eller fest)
Jeg har også fått denne skatten i posten…. Både skjorten og toppen er fra ROMWE!
Pssst! Beltet i livet kan knytes på SÅ mange forskjellige måter. Her har jeg omtrent latt det henge, men det kan også snurres flere ganger rundt livet.
MEN DERE! Nok spååns for idag, hehe. For en fin dag. Jeg smiler fra topp til tå akkurat nå, og jeg føler meg veldig lettet. Dagen startet med en litt jobb, etterfulgt av en treningsøkt. Etter det var neste punkt på planen å spise lunsj med to andre hockeytjejer. Jeg tok trikken (for første gang her nede) og møtte de på Wayne´s Coffee. Vi satt i flere timer og skravla, og for hvert minutt som gikk ble jeg litt lettere. Hun ene er faktisk herfra, mens hun andre er i akkurat samme situasjon som meg, utenom at hun snakker svensk. Akkurat nå tror jeg kanskje at det ikke skal bli så ille å bo her nede. Tenk om dette faktisk blir HELT fantastisk, og at jeg aldri kommer til å ville dra hjem?
For C sin del har det egentlig vært opplegg siden vi kom ned hit, så jeg skjønner at jeg ikke under noen omstendigheter kan lene meg på han. Jeg har allerede fått kjenne på hvordan det er å være alene her nede, og det føles overraskende greit! Leiligheten begynner også å komme på plass, så jeg tenkte jeg kanskje skulle vise dere litt i morgen 🙂
Nå skal jeg fortsette å drikke Pepsi Max før vi snart skal spise litt middag! Også muligens slenge skjorten i vaskemaskinen, hehe.
På mandag publiserte VG en sak om at Erna Solberg ønsker å fortsette som partileder, uansett utfall av valget. Nå diskuteres bildevalget til VG kraftig i sosiale medier, og i går var bildet et av hovedtemaene på Dagsnytt 18 hos NRK. Jeg stiller spørsmål om det er fordi Erna Solberg er større enn gjennomsnittet, samtidig som jeg syntes at det er synd at statsministeren sin kropp blir ansett som så viktig.
Hans Rustad i www.document.no er en av de som har reagert i en kronikk. Han har blant annet uttalt seg om at “menn kan ha en omfangsrik kropp og det kan gi inntrykk av makt, sånn er det ikke for kvinner”. Han bemerker også at kropp betyr mye i dagens samfunn, og at han mener at media tramper på kvinner som har en stor kropp.
I mine øyne er Erna Solberg sterk, lojal og mektig – Og at statsministeren ikke kan avbildes i helfigur fordi hun er større enn gjennomsnittet, uten at noen reagerer er ikke annet enn trist. Erna er nemlig statsminister med hele kroppen sin, og det er ikke kroppen, størrelsen eller vekten hennes som verken burde, eller skal være i fokus. Vi kan godt diskutere om bildet var lite fordelaktig, eller om VG kunne valgt et annet bilde. Samtidig vil jeg tørre å vedde på at ingen hadde reagert hvis det sto en slank kvinne der, eller en stor mann, som ble fotografert i samme vinkel. I dette tilfelle gjør man kroppen til statsministeren svak, samtidig som man lager et problem ut ifra kvinnekroppen.
Erna Solberg fremstår folkelig, og jeg syntes det er flott at hun ikke tar seg selv så høytidelig. Kvinnelige toppledere burde slippe å bli karakterisert ut i fra utseende, og Erna sin vekt har på ingen måte noen ting å gjøre med hennes makt å gjøre. Jeg reagerer mer på at folk henger seg opp i at statsministeren er tjukk – Og at de automatisk stempler dette som et “stygt” bilde. Flere stiller spørsmål om Erna sitt selvbilde, også under Dagsnytt 18 på NRK i går kveld, og jeg syntes det er synd at kvinner som ikke har den optimale idealkroppen blir satt i en bås der det forventes at de skal være usikre på seg selv. Erna Solberg er 56 år gammel, og jeg håper og tror at hun vet at hennes verdi måles i mer enn kroppen hennes.
Hvis vi skulle kommentert og brydd oss hver eneste gang er politiker ble avbildet uheldig hadde det vært mer fokus på det enn på politikken. Selv verdens mektigste menneske viser tydelig at ikke han klarer å holde munn når han møter kvinner, og presterer gang på gang å kommentere utseende, kropp og sex. Diverse medier klarer gang på gang å kommentere sterke, selvstendige kvinner sine kropper – Og vi som nasjon føler ivrig med. Akkurat som det lages fler saker om kroppen til Dronning Sonja, enn om det gode arbeidet hun gjør. Det er sant som Hans Rustad sier, vi er sykelig opptatt av kropp. Men for meg har det ingenting å si om landets statsminister en tynn eller tjukk.
Det finnes så mye viktigere ting å bry seg om enn utseende, statsministeren sin kropp og vekt. Politikk er et av punktene, og du må ikke ha en idealkropp for å være statsminister – Takk og lov. Det hadde vært så kult om vi kunne fokusere på hva Erna, og andre norske kjendiser, ledere og politikere gjør, fremfor hvordan de ser ut.
Vi må ikke glemme at det er politikken som får landet vårt fremover, ikke kroppen til Erna Solberg.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Helt siden SKAM tok meg har jeg hatt en indre drøm om å få gleden av å spille mot Thomas Hayes. Jeg tror egentlig de aller fleste jenter som har blitt fanget av SKAM-universet har hatt en drøm om å bytte plass med “Noora” ett par ganger. Det har hvert fall jeg. Jeg er på ingen måte et skuespillertalent, annet enn noen prestisjetunge scener i noen skoleoppsetninger på barneskolen. Jeg skal ikke begi meg ut på en spennende rolle i en ny film, MEN! De siste årene har Mats Zuccarello arrangert en veldedighetskamp til inntekt for Right To Play, og jeg har fått gleden av å få spille denne kampen. Om jeg skal spille med, eller mot selveste Hayes vet jeg ikke enda – Og jeg tror ærlig talt at jeg kommer til å ha nok med å stå på bena. For, det er nemlig ishockey. Skøyter. Utstyr. Susp (neida, vet ikke om jenter som spiller hockey har det?). Det spilles to kamper der den første spilles av norske kjendiser (aka. alle mine forbilder) og en til kamp der haugevis av hockeystjerner spiller mot hverandre.
Jeg vet at det kommer til å bli god stemning, god underholdning og at det kommer til å gi deg en god latter 🙂
