Vi har en pause

Det er vanskelig dette med kjærligheten altså. Den er så vond, rar, fin og tøff. Den er vanskelig. 

Jeg skal ikke legge skjul på at den siste uken har vært ganske krevende for meg på flere områder. Ting har ikke vært helt som de pleier og jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg har det om dagen. På mange måter har jeg det veldig fint, solen skinner, jeg er frisk og jeg er heldig. Men på andre måter så kjenner jeg på en tomhet og på en følelse av at noe mangler. 

For en uke siden bodde C og jeg i Sverige, og nå bor vi på et hotellrom i Asker. Alt på grunn av jobben hans, hobbyen hans og drømmen hans. Jeg juger hvis jeg sier at det er enkelt, for det er det overhode ikke. For det tar på. Så brå og store forandringer tar på både han, meg og oss. Ikke det at vi ikke har det fint, at vi får det til eller at vi kommer oss gjennom det, som alt annet. Men det tar på. Og midt oppe i alt så glemmer jeg kanskje litt meg selv. Jeg glemmer at jeg er et eget menneske med egne behov, med egne drømmer, med en egen jobb, med egne venner og med egne meninger. Dessverre er det lett å glemme det når ting står på og når jeg lar mye annet enn meg selv komme først.

Jeg har også kanskje glemt å ta litt vare på meg selv det siste halvåret. Eller året. Høsten 2017 var tøff, og jeg har enda ikke pustet siden verken overfallet, drapstrusselen og spredningen av nakenbildet. Det sier seg kanskje selv at man spises litt opp fra innsiden da og at ting stopper seg litt av seg selv. 

Og hvordan skal man egentlig huske å være forelska oppi alt det? 

Overskriften lyver ikke, men dere må overhode ikke misforstå. Det er ikke slutt mellom C og meg, det håper jeg heller aldri at det blir. Men jeg må ta litt avstand fra ting, minne meg selv på hva som gjør meg godt og ta en pause fra ting som egentlig ikke gir meg noe energi. 

Og det å sove på et hotellrom med mikrobølgeovn mat er kanskje ikke det. Ei heller det å sette andre sine behov over mine.

Jeg har bestemt meg for at jeg må prøve å gjøre ting jeg syntes er litt kult igjen, ta litt vare på meg selv og ha det litt bra. Jeg må spise god mat, trene, sove, treffe mennesker og jobbe. Jeg må føle meg fin, føle meg takknemlig, føle meg glad og føle meg elsket. Hvis disse tingene ikke er på plass, så glemmer jeg hvordan det er å være forelska, da har jeg ikke energi til å elske og da glemmer jeg hvordan det er å le. Og det går faktisk ikke lenger. 

Jeg elsker å trene, jeg elsker å synge til høy musikk i bilen, jeg elsker å skravle i timesvis med de jeg er glad i, jeg elsker å se C sove og jeg elsker å oppleve. De tingene må jeg minne meg selv på og finne energi til å gjøre. 

Og da er det kanskje best å ta en liten pause fra ting som gjør det vanskelig. 

// Marty 

 

Siste innlegg