Hvordan gikk det hos politiet?

For en dag det har vært. Denne dagen har bydd på ekstremt mange følelser, og først nå kjennes det ut som at jeg sakte men sikkert begynner å lande litt.

Jeg bestemte meg for å anmelde delingen av nakenbildet mitt forrige uke, og fikk tid til å komme idag morges. Jeg har lenge vært usikker på om jeg rett og slett kom til å fikse det, men nå som jeg har vært der og levert forklaringen min føles det helt riktig. Men, jeg lyver hvis jeg sier noe annet enn at det er og har vært en enorm påkjenning! Jeg var inne hos politiet nærmere i tre timer, og jeg var ganske så ferdig når jeg dro derfra. 

Mamma ble med meg og satt og ventet mens jeg leverte forklaringen min. I dag ble jeg tatt godt i mot, og politiet var godt kjent med saken min før jeg kom. De sa også gjentatte ganger at saken kommer til å få prioritering hos dem, noe jeg virkelig håper at stemmer. Mest fordi at slike saker er nødt til å bli prioritert, fordi det skjer med så mange fler enn meg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg har det nå, for alt føles så tomt og rart. Igjen må jeg bare sitte og vente, på enda en ny sak. Hvis du i sommer hadde fortalt meg at jeg kom til å 3!!!!! saker gående hos politiet denne høsten hadde jeg bare ledd av deg, og trodd at du var helt gal. For det er jo galskap med alt som har skjedd, og spesielt at alt har skjedd samtidig. Hvordan er det mulig egentlig? 

På en måte vil jeg si at det umulig kan skje noe mer fremover, men jeg vet ikke om jeg tør. Akkurat nå kjennes det nemlig ut som at det ikke kan skje noe som helst mer. Jeg krysser hvert fall fingrene og håper at jeg kan få litt ro fremover! 

Jeg må forresten takke de som sender hyggelige meldinger og oppmuntrende snapper (jeg heter Martinehalvs på snap). Det er utrolig hvordan det hjelper!

TAKK!

// Marty

Siste innlegg