Det er bare et PR-stunt

Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet. Mamma står på kjøkkenet og lager taco, C ligger i sofaen og spiller NHL og Madonna synger av full hals ut av høytalerne fra den lille spilleren på kjøkkenet. Egentlig irriterer jeg meg over at C ikke tar ned klærne som henger på tørkestativet i stua, men jeg har egentlig ikke ork til å bry meg. Drit i klærne.
Dagen i dag har vært fin. Jeg fikk sove i natt, det har regnet i dag, jeg har gått en fin tur, jeg har fått jobbet litt og jeg har kjøpt stearinlys. Det er rart hvordan hverdagen fortsetter, til tross for at jeg føler at kroppen, hodet og følelsene mine henger igjen. 

I disse dager venter vi, eller jeg, på svar på en DNA-prøve. Jeg er spent, for hvis det matcher har politiet pågrepet rett person. Hvis det ikke matcher, vet jeg egentlig ikke hva jeg gjør. For å være helt ærlig så orker jeg ikke en gang å tenke på det. Kroppen er så sliten og sår at det nesten kjennes ut som at det ikke betyr noe som helst. Sårene begynner å bli fine, skorpene på sårene har falt av og blåveisen forsvinner sakte men sikkert. Humøret er faktisk ikke så ille heller. 

Allerede få timer etter at jeg fortalte at jeg hadde blitt overfalt tikket det inn kommentarer og meldinger på at alt sammen er et PR-stunt. Det har jo faktisk eskalert såpass at jeg er drapstruet fordi noen påstår at det aldri har hendt. For min del er jeg nesten så sliten at jeg ikke orker å bry meg, for det føles så uviktig og uvirkelig. Det føles så forbanna håpløst. Jeg tror egentlig at det er menneskene rundt meg som syntes det er verst. Det er de som tørker tårer, de som har lyst til å ta hevn, de som klemmer meg når jeg har mareritt og de som følger meg rundt i mørket. For det jeg, og mine nærmeste har opplevd er vondt, så ufattelig vondt. 

Noen ting kødder man rett og slett ikke med, og jeg skal ærlig innrømme at jeg føles ut som at noen spytter meg i fjeset hver gang noen stiller spørsmålstegn med hva som har hendt. 

Jeg lærer mye av dette også, og en av tingene jeg lærer er at det er forbanna mye man skal finne seg i. 

Nå skal jeg benke meg foran The Voice og spise taco. Onsdag ass.

// Marty

    1. Trur nesten jeg hadde anmeldt de som kommer med drapstrussler for det er ikke greit. Og de som sier det er et PR stønt brude jo sjekke seg to ganger. Er helt utrolig hva folk kan si egentlig.
      Heier på deg. Håper ting går mest mulig bak til det normale for deg/dere

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg