Hvil i fred

I dag er vi så opptatte av å se på telefonen, at vi går glipp av blomstene på bakken. I dag er vi så opptatte av å prestere, at vi glemmer hva som faktisk betyr noe. I dag er vi så opptatte av å ha rett, at vi glemmer at det er to sider av enhver sak. I dag er vi så opptatte av vårt eget beste, at vi glemmer å strekke ut en hånd, gi en klem og være medmenneskelige. 

Vi er så opptatte av å prestere, være flinke og ta oss godt ut, at vi strekker oss etter en verden som ikke eksisterer. For livet er nå, og vi kaster bort så mye tid på å være misfornøyde og ikke være takknemlige for det vi har fått og for det vi er. Vi klager på rynker, skjeve neser, små lepper, dårlige karakterer og valker, og vi kaster bort så mye energi og så mye tid på noe som er uvesentlig. For vår verdi måles ikke i hvordan vi ser ut, og vår lykke ligger ikke i håret vårt, i leppene våre eller i baken vår. Vår verdi ligger i hvordan vi griper dagene, hvordan vi omfavner menneskene rundt oss og i hvordan vi verdsetter livet vi er så heldige å ha fått. 

Vi må ikke slutte å leve, slutte å sette pris på ting eller slutte å ta vare på oss selv og menneskene rundt oss, fordi vi fokuserer på feil ting. Vi må begynne å se på hverandre, vi må begynne å se inn i øynene til hverandre å se vår egen og hverandres verdi. Vi må slutte å kritisere oss selv og vi må slutte å kritisere andre. Vi skal ikke sammenlikne oss med noen andre enn oss selv. 

I går morges våknet jeg opp, og det første jeg gjorde var å klage på den nye kvisen som hadde kommet. Noen timer senere mistet jeg bestemoren min. Det setter livet i perspektiv, det gjør vondt og det tar tid. 

Det får meg til å tenke på alle gangene jeg klager over ting som ikke betyr noe, det får meg til å tenke på alle gangene jeg har fokusert på feil ting og det får meg til å innse hvor heldig jeg er. Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å klage igjen, men jeg tror vi alle av og til trenger en påminnelse om hva livet faktisk er og hvor skjørt livet faktisk kan være. 

For livet er ikke hvite joggesko på Instagram, solbrune ben på Facebook eller karakterkort på Snapchat. Livet er vondt, det er skjørt og det er sårt, men det er også fint, godt og vakkert. Jeg, og veldig mange andre strekker oss etter en verden som er perfekt. Men livet er ikke perfekt, for hadde livet vært perfekt hadde ikke døden eksistert. 

Jeg skal jobbe med å akseptere at ting er som de er, at nesa er litt skeiv, at jeg ikke alltid treffer blink og at livet skjer. For vi har ingen garanti for noen ting, og vi mennesker trenger hverandre – Og vi må begynne å ta vare på hverandre. 

Verden er ikke perfekt, og det trenger heller ikke vi. 

Takk for at du var du, bestemor. Takk for at du sa at jeg var bra nok. 

Hvil i fred. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

 

 

 

 

    1. Jeg ser hva du mener.. sånn følte jeg og når jeg mistet mormoren min i november i fjor.. det er så rart å miste en så viktig person..
      Ja vi fokuserer på mye rart.
      Men livet handler om det viktige og det uviktige.. MEN.. Jeg jobber nå på eldrehjem og det er så mye ting som utseende og alle andre sine meninger om ting som folk bryr seg om. Det er så mange ensomme eldre mennesker som har ingen eller veldig få pårørende som besøker dem på hjemmet de bor på.. og så mange gaaamle (over 90++) som lever så lenge med mye smerter og nesten uten noe lov.
      og ja de rundt deg betyr mye.. Men livet handler også om å ha det bra i hverdagen og med deg selv..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg