Jeg har fått mange spørsmål etter at jeg var med på Top Model, og jeg har egentlig ikke svart på noen av de. Jeg har bevisst valgt å ikke svare, og det er først nå jeg egentlig har lyst og føler at det er greit å svare. Det hadde selvfølgelig kanskje passet seg bedre når programmet gikk på TV, men for min del var jeg overhode ikke klar for å prate om det. Jeg får fortsatt en del spørsmål, og jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.
Top Model fanget min oppmerksomhet med en gang de presenterte hva de så etter, hvor de ville at fokuset skulle ligge og når de fortalte at alle slags type jenter skulle være representert. Jeg tror de fleste, kanskje spesielt jenter, har drømt om å prøve seg som modell før. Jeg kan nå fortelle at det er et lite glamorøst yrke. Intensjonen min var ikke det å bli modell, men det å vise at det var mulig. Det som var viktig for meg var å få være med på å vise frem et mangfold, vise at jeg som ser og føler meg som jeg gjør kunne være med. For min del, ønsket jeg å være med på å revolusjonere modellbransjen.
Det ble overhode ikke sånn. Allerede etter første oppgave følte jeg meg utilpass, jeg følte at jeg var en av de største og var sikkelig skuffet. Du må ikke misforstå meg, for jentene var fantastiske – Men, for min del stilte jeg spørsmål ved konseptet allerede ved første møte med de andre jentene. Dagene gikk og jeg hadde det veldig gøy selvom hjemlengselen selvfølgelig var stor. For min del stemte ingenting. Jeg lo, jeg hadde det gøy, men jeg følte meg ikke bra. Jeg hadde det ikke bra. Jentene var flinke til å ta vare på hverandre, samtidig så kommer man ikke unna at det er, og var et vanvittig press. Jeg husker jeg ble overrasket over at hun ene hadde med seg avføringspiller, at en av de andre fortalte at hun skulle foreta en brystforstørring når hun kom hjem og at flere kritiserte hva hverandre spiste. Jeg tror ikke dette er uvanlig, og det var ikke nødvendigvis feil. Jeg følte bare at mange av oss snudde ryggen til konseptet, ubevisst.
Jeg var uheldig å tråkke over. Ikke slik man ser det på TV, da det var staget. Jeg tråkket over lenge før. Jeg gjorde egentlig ikke det en gang, det sa bare pang i ankelen min. Jeg sto med to størrelser for små sko, og visste at ankelen min var dårlig. Personlig ønsket jeg gjerne å bli værende, men produksjonen følte det ikke ansvarlig. Der og da føltes det helt greit, for kroppen og hodet var fylt opp og det eneste jeg ville var å komme meg bort. Hvert fall litt.
Jeg så de to første episodene på premierefesten, og etter det har jeg kun sett en halv episode sammen med Benedicte, som forøvrig gikk veldig langt. Men jeg klarte det ikke, og måtte faktisk dra. Det ble så personlig og sårt. Jeg lærte vanvittig mye og jeg er uendelig takknemlig for muligheten. Jeg har fått spørsmål om jeg helst ville vært foruten, og det ville jeg selvfølgelig ikke! Jeg har fått meg noen gode venninner, jeg har lært masse om meg selv og jeg har kjent på følelser jeg ellers aldri ville kjent på. Personlig, så tror jeg kanskje ikke at jeg var klar.
Top Model er lagt lagt bak meg, og jeg heier enormt på de andre jentene. Noen av de lykkes nå som modeller, og det er fantastisk gøy. Noen av de har lagt drømmen helt bak seg, mens andre fortsatt jobber for det – Eller helt andre ting.
Dette eventyret og kapittelet er lagt bak meg og jeg har sånn ting er nå ikke tenkt til å svare på flere spørsmål rundt det. Jeg håper de får til en sesong til, med enda større mangfold og sunne verdier!
// Marty
Hvordan kan du si noe om hvordan modellyrket er med å kun ha deltatt i en litt useriøs konkurranse?
Malin: Hei Malin! For det første så er det ikke en useriøs konkurranse. For det andre så har jeg faktisk modellkontrakt, og har en god pekepinn på hvordan bransjen fungerer! Flere gode venninner av meg jobber fulltid som det 🙂