Det å skulle skrive en tekst om mødre, viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Når jeg begynte å tenke på hva en mamma er, hva en mamma gjør og på alle de forskjellige mammaene jeg kjenner, ble oppgaven nærmest umulig. For jo mer jeg tenkte, jo mer bevisst ble jeg på at mødre kommer i alle former og fasonger, som alt mulig annet. At mødre kommer med forskjellig bagasje og forskjellige historier. Det eneste mødre faktisk har tilfelles, er at de er mødre.
For på en dag som idag, der alle mødre skal hylles, vet jeg at kan være både tungt, vanskelig, fantastisk og rart. Når jeg begynte å skrive, bestemte jeg meg for at dette innlegget ikke skulle være nok en hyllest til mødrene, men en hyllest til barna. En hyllest til barna som lever med sine mødre, sine mødre i alle farger og fasonger. For det å ha muligheten til å være mamma, vil jeg nærmest påstå er en hyllest i seg selv.
For jeg vil skrive til alle som ikke har en mamma å feire på morsdagen.
Jeg vil skrive til alle som ikke har en mamma.
Jeg vil skrive til alle som rydder opp ølflaskene på bordet.
Jeg vil skrive til alle som velger å ikke dusje etter gymtimene.
Jeg vil skrive til alle som er redde.
Jeg vil skrive til alle som er alene.
Bevisstheten på alle de forskjellige mødrene der ute, gjør at jeg også blir bevisst på alle de forskjellige barna der ute. For mødre kommer ikke med en fasit. Noe barna heller ikke gjør. På en dag som idag, må vi også huske å se barna, vi må se det alle mødrene har vært med på å skape. Det er vondt å føle seg alene, ensom og annerledes. Det finnes forskjellige måter å være annerledes på, og følelsen av å være annerledes fordi alle andre er like, er vond. Spesielt hvis man tror man er den eneste som har det sånn, og at man er den eneste som ikke har en mamma å kjøpe blomster til, en mamma å besøke eller en mamma man vil se. Det er ingen feil, og det er ingen svakhet, uansett hvordan det føles.
Mammaer er bare vanlige mennesker, som prøver og feiler. Det eneste som suger, er forventningene som hører med navnet “mamma”. For mammaer har en stor rolle, og ikke minst en viktig rolle. På en dag som idag skal vi hylle, vi skal le og vi skal feire, vi skal feire fostermødre, biologiske mødre, stemødre og ekstramødre, vi må bare huske på barna til alle disse mødrene. Samtidig må en dag som idag være en dag der det er lov til å være sint, gråte og minnes, og ha et ønske om at det skal være en helt vanlig søndag. På dager som idag, syntes jeg vi skal ta oss tid til å tenke på barna vi kjenner, og stille oss spørsmålet om barna vi kjenner faktisk har det bra, og om det er noe vi kan gjøre. For man trenger ikke å ha tittelen mamma for å ta ansvar, for mammaer velger å få barn, barna velger ikke mødrene sine. Disse barna må huskes på hver dag, ikke bare på en dag vi kaller morsdag.
God søndag, og god morsdag til alle som velger å feire det.
Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs
// Marty