Flaggdebatten er like heit i år, som alle andre år. Det skrives artikler, statuser og innlegg. Debatten kan vel oppfattes som useriøs og på et lite sivilisert nivå, men det blir vel ofte sånn når følelsene våre er involvert? Flaggdebatten berører selve kjernen i forholdet vårt til nasjonale verdier, og diskusjonen er med på å gjøre 17.mai til noe annet og mer enn en fest. Mer enn en fest for fasadefamilier, snitter og barn fulle av is og pølser.
Idag er jo dagen der bunadsskjorter strykes, dresskoene pusses og flaggene hentes frem og strykes. Idag er dagen der vi lader opp til gnagsår, sang og iskonkurranser. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor vi skal akseptere at man bruker andre flagg på 17.mai enn det norske. Jeg kan ikke forstå det, fordi det er vår nasjonaldag. Jeg syntes alle skal få delta på festen, alle som ønsker og alle som vil – men jeg syntes kanskje, at akkurat denne dagen burde vært Norge sin. Snille, lille naive Norge sin. Det er klart vi skal inkuldere alle og at alle skal få heie frem og sette pris på Norge, men det burde vel gjøres på våre premisser? Hvertfall akkurat denne dagen.
Forståelsen min for at det skal brukes andre flagg enn vårt er lav, den er lav fordi jeg mener at det handler om lojalitet og tilhørighet – og jeg mener også at det handler om respekt. Det handler om respekt for et helt land, en hel historise og om respekt for både glade barn, slitne mødre og herjende ungdom. Jeg forstår ikke hvorfor andre lands flagg skal vaie på vår stolteste og flotteste dag. Det blir jo liksom litt som å kjøpe bløtkake til naboen på hans bursdag, og skrive navnet mitt på den. Forståelsen er derimot stor når den kommer til verden. For verdenen forandrer seg raskt og det er ikke alle som liker det. Norge er litt som et enebarn som plutselig har fått stesøsken. Det er uvant og ukomfortabelt å måtte dele bursdagen med fremmede mennesker.
Det er ikke fremmedfiendtlig eller rasistisk mot de som ikke er fra Norge og som ønsker å være med på folkefesten, for de er hjertelig velkomne;
Men de inviteres for å feire Norge sin bursdag, ikke for å feire sin egen.
Følg meg gjerne på Facebook HER
– Marty
“Norge som tar i mot alle og Norge som alltid føyer seg og alltid er snill og grei,” er nok ikke akkurat et utsagn jeg synes stemmer overens med dagens situasjon i Norge! Landet vårt har fått massevis av kritikk for å ha en for streng innvandringspolitikk. (http://www.nrk.no/norge/udi-kritiserer-innvandringspolitikk-1.7983933)
Pass på at du underbygger argumentene dine, for du kommer med ulike påstander som rett og slett ikke passer overens med dagens situasjon:-)
Jeg er enig med deg jeg – det er vår nasjonaldag. Selvfølgelig er alle velkomne for å feire denne dagen, men da med norske flagg (eller uten flagg for den saks skyld) og godt humør. Ha en finfin 17.mai i morgen! 🙂
Er til dels enig med deg, det handler jo stort sett om respekt. Likevel synes jeg at andre flagg også burde være akseptert, for Norge er jo faktisk ikke lenger et land med bare én nasjonalitet. Norge er alle som kaller seg selv nordmenn, og det er greit, synes nå jeg. Å være nordmenn handler også om å akseptere andre og å godta alle. Vi har jo riktignok forskjellige syn på dette alle sammen, da 🙂