SYKT STERK

Hei! 

For noen uker siden ble jeg intervjuet av magasinet Krigsropet angående generasjon prestasjon og min historie, og min deltakelse i Sykt Perfekt. Intvjuet ble publisert for noen dager siden, og jeg tenkte å poste det her! Krigsropet kan forøvrig bli kjøpt på blandt annet Fretex! 

Sykt sterk?

Martine Halvorsen prøver konstant å ta utfordringer på strak arm, men nekter å ta imot hjelp for ting hun sliter med. ? Det er ikke et alternativ å møte veggen, så det skal jeg ikke, sier hun i tv-dokumentaren Sykt perfekt.

? Det er så deilig, i dag har jeg sminket meg for første gang på to uker!

Martine Halvorsen har akkurat kommet hjem fra sykehuset. Årevis med langvarige hodepineanfall på grunn av stress og taklinger på fotballbanen har satt henne ut av spill. Tvunget henne til å prøve å la skolebøkene ligge et par uker. 

I tv-dokumentaren Sykt perfekt har vi sett 18-åringen spise omtrent hvert eneste måltid mens hun er på vei til skolen eller leser til en prøve. Hun lever  et liv der mest mulig presses inn i løpet  av et døgn, og dagen ikke er over før alle gjøremål er utført 110 prosent perfekt. Hun er en del av «generasjon prestasjon», der presset fra alle kanter gjør at det koker over for mange.

? Hvis jeg skulle presentert meg for noen som ikke kjenner meg? Jeg tror jeg ville sagt at jeg er en blid og positiv jente, det er det jeg ønsker å framstå som, sier Martine fra kjøkkenkrakken.

Håret er tullet sammen i en ball på toppen av hodet, og olaskjorta er akkurat passe avslappende å gå i. Neglene er nylakkerte, ansiktstrekkene fremhevet av rouge, eyeliner og ekstra vipper.

? Det som har vært utfordrende for meg, er at jeg har sagt ja, ja, ja til alt. At jeg ikke har klart å sette ned foten, er kanskje det som har stressa meg og gjort at jeg har fått en så hektisk hverdag. Jeg er en liten Duracell-kanin.

Liv uten pauseknapp

«Unge norske jenter gjør det bedre på skolen enn noensinne. Bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med stress og psykiske plager. Mange sliter med konstant dårlig samvittighet og angst som resultat av indre og ytre press»,

lyder vignetten til Sykt perfekt. Vi møter jenter med angst, kroppskomplekser og prestasjonsjag. Jenter som dras i ulike retninger av samfunnets, familiens og sine egne forventninger og stresser så mye at de blir syke. De jobber med å fjerne presset, men det er ikke enkelt.

«Jeg smiler hele dagen, men ingen vet hvordan jeg egentlig har det», sier Martine i første episode.

«Når jeg er helt alene og ingen kan se og ingen kan vite og ingen kan høre, og det er ingen å dele med, så er det et lite øyeblikk der det er greit å bare være meg. Da kan tårene komme.»

Da Martine var 11 år gammel mistet hun en god venninne i en bilulykke. Mens alle andre gråt etterpå, reagerte Martine med sinne og glattet over  følelsene med å smile. Hun ble voksen over natta og løp inn i fotballen.

«Jeg har aldri vært hos doktor, lege, psykolog eller noen ting. Og det skal jeg ikke heller. Det er ikke et alternativ å møte veggen, så det skal jeg ikke», sier hun i serien. Jentene i Sykt perfekt er tilbudt hjelp, men Martine ønsker ikke å ta den imot. Hun skal klare seg selv.

? Er du alltid så sterk?

? Jeg liker i alle fall å late som at jeg er det, sier Martine fra den høye krakken.

? Jeg gråter sjelden. Foreldrene mine og kjæresten min er de eneste jeg tillater meg å åpne meg for. Siden ulykken skjedde, har jeg bygd opp en fasade der alle andre skal få vise følelser, men ikke jeg. Men det jobber jeg med nå, og det vil nok ta tid.

På tv dingler et gullkors rundt halsen hennes, i dag glitrer et annet rundt håndleddet.

? Jeg går på kg (Kristelig Gymnasium), og det er ingen i familien min som er troende, men jeg har alltid vært litt troende, forklarer hun og ser seg tilbake.

? Jeg trodde på Gud fram til ulykken. Da var jeg veldig bastant på at nei, Gud finnes ikke.

Martine på elleve år forsto ikke hvordan Gud kunne eksistere, når noe så vondt kunne skje. Det vanskelige spørsmålet er der fortsatt.

? Nå vet jeg ikke om jeg tror. Jeg går på en kristen skole og lytter til det de har å si. Jeg finner roen av å gå i en kirke, tidligere ble jeg bare sint fordi jeg forbandt den med død og begravelse. Men det er flott og vakkert der. Samtidig sitter angsten og følelsene fra ulykken fortsatt i meg.

Klage på et tall

Et av temaene Sykt perfekt tar opp, er karakterpress. I dokumentaren er Martine så sikker på at hun ikke vil bli fornøyd med karakterkortet, at hun nekter å se på det i timen sammen med de andre.

? Hva skal til for at du skal føle deg god nok?

? Det lurer jeg også på. Jeg tror egentlig ikke at de som bare får femmere og seksere føler seg gode nok heller, de har jo andre ting. Vi er altfor opptatt av karakterer. Om du står eller stryker, er du da et godt menneske for det!

? Hva oppnår du ved å prestere?

? Jeg skulle gjerne sagt at jeg får god selvfølelse, at når jeg presterer føler jeg meg bra. Jeg gjør det der og da, men med en gang jeg har oppnådd noe, lengter jeg etter å oppnå noe nytt. Det er kanskje det med flink pike-syndromet, det er hele tiden noe som må oppfylles. Akkurat nå venter jeg på å finne ut hva som er det neste store prosjektet, det er godt, sier hun.

Når presset blir for stort, hjelper det å trene. Sammen med familien og kjæresten kobler hun også av.

? De aksepterer meg som den jeg er, og definerer meg ikke utfra karakterene. De bryr seg bare om hvem jeg er som person.

Martine har lenge drømt om å bli profesjonell fotballspiller. Forsvarsspilleren kom inn på rekruttlaget til Stabæk i juli i fjor og var et steg nærmere landslaget. Men i fjor høst ble drømmen knust, Martine skadet ankelen og er satt ut av proffspill i 18 måneder.

? Med den skaden er det vanskelig å komme tilbake, men det er ikke noe vits i å sette seg ned og grine. Jeg har så mye annet i livet som er bra. Man må bare komme seg videre, det er mange eventyr som venter.

«Ikke et offer»

Martine er, som de fleste andre på hennes alder, aktiv i sosiale medier. På Instagram legger hun ut sminke- og motebilder, mens på martinehalvs.blogg.no tar hun opp temaer som mobbing, selvbilde og samfunnets forventninger.

? Kan jeg hjelpe én person er det bra, hjelper jeg ti er det helt fantastisk!

Deltakelsen i Sykt perfekt har gitt Martine mye oppmerksomhet. På bloggen forteller hun om at hun i det ene øyeblikket får takk fra en vilt fremmed mann på et kjøpesenter for at hun har hjulpet ham med å forstå hvordan datteren har det. I det neste øyeblikket får hun en melding fra en venninne som forteller at andre har begynt å prate nedlatende om henne etter at hun var på tv.

Noen uker tidligere skrev Adelina Trolle Andersen, praksisvikar i Aftenpostens Si;D-redaksjon, et innlegg med tittelen «Sykt perfekt? Nei, bare sykt selvopptatt», der hun hevder at jentene tar på seg en offerrolle og at de selv skaper presset. Martine var raskt ute med å svare, det reflekterte blogginnlegget endte på aftenposten.no og verdidebatt.no.

? Jeg har aldri sagt at jeg er et offer. I serien presenterer jeg bare hvor slitsom det er å kombinere et helt vanlig toppidrettsliv med skole. Hvor egoistisk det er, at du må droppe venner og ting som egentlig betyr mer for å følge drømmen din, sier hun.

Sammenligningskultur

Ifølge NOVA-undersøkelsen Ung 2015, sliter mange ungdommer med fysisk og psykisk helse. De stresser, bekymrer seg ofte og tenker at «alt er et slit».

? Kommer dette presset fra ungdommene selv, foreldrene eller samfunnet?

? Det er nok en kombinasjon, sier Ingunn Størksen, professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

? Ungdommene skal ikke bare prestere på skolen, men også på idrettsarenaer, i forhold til kropp og utseende og med tanke på å være spennende og unik. De nye mediene åpner opp for en voldsom sammenligningskultur, og det som legges ut er ofte sminket, redigert og fikset opp, sier Ingunn som også er soldat i Frelsesarmeen.

? Hvilke følger kan du se av dagens fokus på å prestere?

? Et overdrevet fokus på prestasjon kan bidra til psykiske plager og lidelser og et nedbrutt selvbilde.

Det er en større andel jenter enn gutter som sliter psykisk i tenårene, og det er også oftest jentene som dras fram i diskusjoner om ungdomspress.

? Jenter er mer sårbare for å få symptomer på angst og depresjon i denne alderen. Samtidig vet vi at jenter ofte får bedre karakterer enn gutter, og at de også gjerne er mer aktive på sosiale medier. Det kan tenkes det er en sammenheng her. Kanskje pålegges jentene mer press enn guttene både fra omgivelsene og fra dem selv? Samtidig kan også gutter oppleve press og krav, og det er viktig å ikke glemme gutter som sliter, sier psykologen.

For å dempe dette har lærere, foreldre, trenere og andre voksne et viktig ansvar, mener Ingunn.

? For at barna og ungdommene skal ha det bra, er det veldig viktig at de kjenner kjærlighet uavhengig av prestasjon. De trenger en trygg og varm voksen som viser at han eller hun bryr seg og er glad i ungdommen helt uavhengig av prestasjoner.

Et annet konkret tiltak for å dempe presset, er å kutte ned på aktiviteter og antallet sosiale medier man bruker. Da kutter man samtidig ned på antallet arenaer man skal prestere på.

? Som et forebyggende tiltak burde nok vi som voksne kutte ned på kanaler som Facebook, Instagram og Snapchat.Hvis man ser at barnet sliter seg helt ut, er det viktig at man er en lyttende forelder og at man søker hjelp i skolehelsetjenesten, mener Ingunn.

? Det er viktig at ungdommene får snakke om sine bekymringer, og at de virkelig blir hørt. Videre må vi skille mellom overfladisk lykke og det som virkelig gir et lykkelig liv, sier hun.

? Den grenen av psykologien som fokuserer på lykke og positive følelser viser oss at virkelig glede finnes i det å engasjere seg i noe man liker og som gir mening og utfordringer, for eksempel musikk, turer i naturen, maling eller tegning. I slike aktiviteter kan vi holde på lenge uten at vi merker at tiden går, og vi kjenner at vi er i ett med aktiviteten. Tilstanden kalles flow, og har ingenting med å prestere og sammenligne seg med andre, sier psykologen.

? I tillegg viser det seg at det å ha gode nære relasjoner, være aktiv, være oppmerksom i hverdagen, fortsette å lære og det å gi er knyttet til lykke. Her snakker man om å gi i en vid forstand; at vi engasjerer oss for noe utenfor oss selv som kan bidra til en større sak, for eksempel andre mennesker, miljøet eller samfunnet på andre måter.

? Hvilke råd gir du dine egne barn hvis presset blir for stort?

? Vi prøver å sette det hele i perspektiv. Hva så om ungdommene får et dårlig resultat på en prøve? Hvis de har prøvd så godt de kan, så er jo det kjempebra. Vi prøver å gi barna mye kjærlighet og vise dem at de er mer enn gode nok som de er, og at deres verdi ikke er knyttet verken til karakterer eller andre ting. Vi oppmuntrer dem til å finne sin egen vei og stå i mot gruppepress. Senere i livet vil de møte press i ulike retninger, og da er det viktig at de klarer å stole på seg selv. For å kunne elske andre er det viktig å kunne elske seg selv og godta seg selv som man er.

Bra nok!

I Sykt perfekt avslutter alle jentenes historier med brev de har skrevet til seg selv. Et brev der de tar et oppgjør med det de strever med, et oppgjør med det indre og ytre presset. De skriver for å gå styrket inn i hverdagen og akseptere seg selv som de er.

Martine avslutter sitt brev slik: «For jeg er bra nok, hvorfor skal jeg ikke kunne være bra nok. Jeg er flink, jeg gjør som jeg skal, jeg skulle bare ønske at jeg kunne gjort det litt bedre. Men jeg skal begynne å bli fornøyd, for jeg er som regel den eneste som klager. Så kanskje jeg skal slutte å høre på stemmen som forteller meg hvor teit det var å gjøre akkurat det, stemmen som forteller meg hvor brei jeg ser ut i den genseren, eller hvor håpløs jeg er. Kanskje hvis jeg slutter å lytte til den at den forsvinner. For jeg skal se meg selv i speilet, og se på refleksjonen av et menneske som vil, og skal, og kan.»
 

Tusen takk til Heidi Goodreid! 

 

– Marty