Respekt for andres tid

Respekt for andres tid

– Da har vi en avtale da?

– Supert, da sier vi det. 

– Da fikser jeg det, så gjør du det?

Jeg undrer ofte på dette med tid, misbruk av tid og hvordan vi mennesker ser på dette med tid. Er det sant dette med at noen faktisk er født fem minutter for sent, og andre fem minutter for tidlig? For å ikke bruke tid, så vet vi vel alle hvor irriterende det er når noe som er lovet ikke blir holdt. Vi vet hvor irriterende det er å sitte og vente, hvor irriterende det er å være avhengig av andre og hvor slitsom det er. Men så er det vel rett og slett sånn samfunnet vårt er bygd opp. Vi er avhengige av samarbeid og gode relasjoner. 

Jeg lurer da på om jeg har tillatelsen til å si ifra? Har jeg tillatelse til å si ifra til min klassekamerat at hun er to uker på etterskudd nå, at hun ødelegger min karakter, at hun ødelegger snittet mitt, som igjen ødelegger studiet jeg vil inn på? Fryktelig kjipt å være avhengig av noen på denne måten. Klart jeg har har tillatelse, men jeg vil tro at nordmannintstinktet da vil slå inn, og at jeg heller lar være, og snakke om hvor håpløst det er til alle andre, i stedet for å ta tak i det reelle problemet. 

Det er skuffende når noen avlyser i siste liten. Det er frustrerende når noen ikke leverer inn oppgaven til fristen så du går glipp av karakteren du fortjener. Det er irriterende når kollegaen din ikke dukker opp til tiden, så du ikke får holdt foredraget etter planen så bonusen ryker. 

Kan vi kalle disse unnasluntrerne tidstyver? Når de stjeler vår tid, når de konstant trykker på slumringsknappen, aldri er forbredt? Vel, du kan jo si at dette ikke har noe å si for meg. Men vi er så avhengige av samfunnet rundt oss for at vår hverdag skal gå opp. Kommer ikke toget når det skal, så kommer jeg for sent. Dukker ikke medeleven min opp på foredraget uten å gi beskjed, er jeg dårlig forbredt. Og det skal jo ikke være sånn at du bevvist regner med at legen er forsinka når du er der?

Jeg tror vi alle har forståelse for at ting kan skje, at det er grunner til at toget er forsinka, at eleven kommer sent og at tiden ikke strekker til – men vi gir da beskjed. Og det er vel noe med det at det ofte er de samme som ber om utsettelse, gang på gang? 

For din tid er vel egentlig ikke verdt mer enn min?

 

 

– Marty 

 

    1. Som jeg skulle sagt det selv, og det har jeg gjort hundrevis av ganger. Nå er jeg kommet så langt i livet at jeg legger ikke “finger’n” i mellom når jeg sier i fra. Hvis verden skal gi etter for tidstyver ville det bli kaos. Stå på. DU HAR HELT RETT.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg