hits

Den forbanna kjrlighetssorgen

Faen. Jeg trodde aldri at jeg skulle ha kjrlighetssorg jeg. Aldri. Jeg skulle liksom f til dette med kjrligheten. Jeg skulle ikke feile. Og her ligger jeg og griner, ler og hater om hverandre. Jeg fler meg s tom, mislykka og lite elsket. Den ene timen er jeg lykkeligere enn noen gang, mens den andre timen er jeg s tom at jeg bare vil sove bort flelsene som nrmest kveler meg. 

Einar Gelius sier at "kjrlighetssorg er sorgen det ikke sendes blomster til. Den rammer tusenvis, men vi snakker lite eller ingenting om den. Vi m begynne ta kjrlighetssorgen mye mer p alvor." Og han har sren meg sant. 

Hvis jeg skal vre helt rlig trodde jeg aldri at jeg skulle ha kjrlighetssorg, jeg trodde aldri at jeg skulle "feile" i kjrligheten og jeg trodde hvert fall ikke at jeg skulle fle meg s srbar som n. Men, s feil kan man visst ta. P en mte gr det fint, for alt fles s rett. Jeg vet at valget som er tatt er det beste akkurat n, samtidig er det skikkelig forvirrende at det allikevel er s trist, at det er s srt og s rart. Herregud, det er s trist. Det er s trist at jeg kan begynne grte av steke en omelett, av se en person p TV og ja, av hre en sang. Det er mange sanger som minner meg om den gangen, de yeblikkene og det vi gjorde. 

Hvor lenge skal det vre snn og nr gr det over? Nr slutter jeg ville fly til den andre siden av jorden fordi jeg tror det gjr at jeg fr det litt bedre? Nr slutter jeg vre sint fordi at alle andre fr det til? Nr blir det bra? Nr kan jeg hre de dumme sangene p radioen i bilen uten at jeg fr en flelse av panikk i brystet og at jeg kjenner at trene kommer? Snn helt ut av det bl. 

Jeg vet ikke hva jeg skal svare nr folk spr meg om hvordan det gr, for sannheten er at jeg egentlig ikke har peiling. Jeg fler meg s forvirra. I det ene yeblikket har jeg lyst til gi faen, vre digg og erobre verden, mens i det andre har jeg lyst til grave meg ned og aldri komme tilbake. 

Det som irriterer meg er at det er s fristende sende han en melding si at jeg angrer. Jeg vet ikke om det vanlig eller om det er fordi jeg er svak. Eller svak... Lei av ha det vondt er vel kanskje en bedre beskrivelse. Jeg drmmer om spole tilbake tiden og om bare ha det bra. Om vre lykkelig. Om f en klem, om fle meg elsket og om bare le sammen, litt til. Det er trist at det mtte bli som dette og det er s tomt fordi det ikke er mer, det er rart legge seg alene og det er skuffende at jeg ikke klarte bedre. Jeg som liksom skal klare alt. Jeg som liksom hadde det perfekte forholdet.

Lttis. 

Og. Det er trist tenke p at en person som har vrt en stor del av livet mitt i 3,5 r plutselig ikke skal vre der p samme mte lenger. Hvor rart er ikke det? Jeg fr vondt langt inne i hjertet av bare tenke p det.

Jeg har ikke peiling p hvordan man egentlig lapper sammen hjertet sitt igjen, men det m skje og jeg er fast bestemt p ta med meg de siste 3,5 rene som en enormt fin, viktig og god lrdom. Det har vrt et heidundranes kapittel p godt og vondt, og jeg er til tross for alt veldig takknemlig. Jeg hper snart at jeg klarer vre takknemlig og glad helt p ekte ogs, og ikke bare nr folk spr. 

Igjen, jeg har ikke peiling p hvordan man blir hel igjen, hvordan man finner seg sjl igjen og hvordan jeg skal fikse lage middag til bare n person, men jeg finner vel ut av det. Det m jeg jo bare. Jeg kjenner bare at jeg m grine litt, vre litt og bare vre tom litt frst. 
 

🖤 Mine beste tips til bli seg sjl igjen (forelpig):

- Grin. 

- Le.

- Grin. 

- Tillat deg fle.

- Gjr ting som gjr at du fler deg bra. 

- Hold ut. Det blir bedre. Det m det bare. 

- Dans. 

- Tren.

- Vr med fine mennesker.

- Grin. 

Faen alts. Det skumleste vi gjr i livet er elske. Men hvem er vi egentlig hvis vi ikke gjr det? 

// Marty 

12 kommentarer

Gikk gjennom dette for litt under ett r siden.. Visste at forholdet ikke hadde den fremtiden jeg nsket og at det beste var avslutte det.. Det er enormt vondt avslutte et forhold som egentlig er fint jeg hadde fortsatt flelser men jeg mtte tenke p fremtiden og der kunne jeg ikke se for meg han og meg sammen. Jeg var som deg, kunne grte av alt de frste dagene, til og med ukene.. Angret jeg? Ja.. Var det det rette valget? Absolutt. Kan trste deg med at det blir bedre. For min del gikk det bedre etter et par mnd. Og det er frst nr alle flelsene rundt det hele er bearbeidet og sorgen er borte at man innser at man gjorde det rette, og den flelsen er ganske bra den og. Jeg har fortsatt dager der jeg savner forholdet. For n er jeg ensom igjen, slik jeg var fr jeg traff han. Jeg savner det ha noen hver dag, selskapet og humoren. Rett og slett noen dele de daglige tingene med. Men vre i et forhold som ikke frer noen vei er ikke bra for noen parter. Bedre skilles som venner enn ende opp med nag og vonde flelser ovenfor hverandre. Jeg er fortsatt god venn med min eks og det vil jeg nok alltid vre :) ta tiden til hjelp, tillat deg vre trist og lei. Det gr over!

Da jeg hadde kjrlighetssorg sa bestemor til meg du er i hvertfall ikke alene om det og jeg tenkte bare, dust... jeg driter da i om andre der ute har kjrlighetssorg akkurat n, der jeg l p sofaen uten motivasjon eller vilje til klare gjre noe som helst. Selv har hun vrt sammen med bestefar siden hun var 16 r. Kjrlighetssorg er virkelig undervurdert... Hper du kommer deg igjennom det s godt det gr ❤️

Jeg forstr deg. Jeg selv havnet p psyk etter det frste forholdet tok slutt. Det varte fra jeg var 15 til 26. Vi jobbet som modell ved siden av studier. Jeg voktet han. Han var grunnmuren etter en grusom barndom. Det tok meg to r. Da mtte jeg han jeg har i dag . Hel ved, kalles han. De to rene mellom gikk til enorm dating og festing med finanseliten her i Oslo. Jeg elsker min frste enda. Men mest han jeg har n. Du kan le, trene, vre med venner. Jeg tror nr du det kan, s gr det greit. Finner deg ikke p blogglisten. Hva har skjedd?

sender deg en stor klem!

Gikk gjennom det samme for ca 1mnd siden.. Det blir bedre, men det er vanskelig. Klem <3

Velkommen i klubben. Dette har vi "alle" vrt igjennom.

Det fles ikke som trst nr man er midt i kjret men det gr alltid over som alle andre flelser. Det fine med det er at det gr over av seg selv men det hjelper med mye iskrem eller andre godterier som lager gode flelser. hate har vi ogs kjent p og det er en ndvendi prosess men gr jo bare utover deg selv. Hver gang du er forbanna kan du belnne deg selv med en fjelltur. Da vil du oppleve at du kommer i livets form og vil takke exen en gang i fremtiden. Og de som skriver sanger om sine nedturer blir jo rike.....

Gjetter du blir redd ogs men vr sikker det er ingenting vre redd for. Det ordner seg over litt tid og garantert vil du le av det...

Ikke del hel driten med hele verden. Et par gode venner er nok.

Det hjelper urinere p bildene av exen, det hjelper med one night stands, mye iskrem, sjokolade, kino, netflix er som en reddende engel med lange serier. What the fuck en sardin i havet er ikke noe srge seg ihjel over....og det ikke det du srger over heller. Du er ( lukk rene for du vil ikke like det) full av selvmedlidenhet...og det svir som bare fanen. Om en stund oppdager du at du har glemt tenke p ham og en vakker dag er han bare en x som du ikke klarer fle en drit for. Garantert. Har du tusen bilder av ham kan du se p bildene dgnet rundt og grte til du er tom. Dag etter dag etter dag, iskrem, mere bilder. Etter en stund fr du latterkrampe av du likte ham. Og du kommer ikke til fle han er fin en gang.

Det virker ihvertfall mot kvinnfok exer med hy km stand..............

Jeg vet hvordan det hvordan du har det. Mitt frste kjrlighetsorg fikk jeg i 97. Kom hjem fra skolen og venter p telefon. Hun slo opp og jeg var fortvilet. Klarte ikke sove og gikk p skolen og snakket med rektor og fortalte at jeg trenger noen dager for komme meg. Ble 2 uker og om det ikke kunne bli verre skulle jeg p sykehuset for en vanlig sjekk. Kom hjem men hadde ingen smerter men fikk noen sovemedisin og jeg kom meg etter noen uker. Skulle hente gutten i april og han feiret 3 rsdagen sammen med meg. Og da jeg kom tilbake med han hadde hun ny kjresten hos seg. Herregud jeg lo da jeg ga guttungen en god klem. Men kom meg fort. Og det verste var da jeg ble skilt. Beste vet jeg n. Har det mye bedre men tr ikke pne hjertet mitt lengre. Vil ikke bli sret mere. Har opplevd det 4 ganger og ikke mer. S jeg vet hvordan du har det. Du er ikke alene. Det kommer til g bra vil ta litt tid.

Klisje si, men det vil g over. Litt etter litt vil det gjre mindre vondt og en dag vil det ikke gjre vondt i det heletatt. Etter en stund vil alt bare fles som et fjernt minne. Fles som et annet liv. Hadde selv kjrlighetssorg for mange r siden. Ble helt ut av det bl forlatt. Ene dagen var vi lykkelige, dagen etter var hjertet mitt knust. Mulig det var noen tegn fra hans side, men isfall plukket jeg dem ikke opp. Det var helt uventet og jeg var bokstavelig talt i sjokk. etter mange r som kjrester og noen r som samboere ble jeg kastet ut uten begrunnelse og verken sett eller snakket med han siden. Jeg fikk ingen forklaring eller avslutning. Men allikevel gikk det over. Jeg kom meg p beina igjen og jeg har det bedre enn noensinne. Tro meg, det vil g over. du vil fle deg hel igjen en dag og du vil oppleve kjrligheten igjen. St p og ta tiden til hjelp. Bruk ressursene du har rundt deg. Tillat deg selv srge, samtidlig som du tillater deg selv leve livet og komme deg videre. Dette ordner seg <3

Du er bare 19.. Du m kanskje oppleve dette flere ganger i livet desverre.. Jeg har 4 laaange serise forhold bak meg, og det gjr like vondt hver gang! N skal jeg vre singel leeeenge! Heldigvis har jeg mine 2 barn.💕 Skjnner hvordan du har det.❤️

Tusen takk for et utrolig bra innlegg, det er super tft av deg trre skrive det. Jeg hadde nok aldri turd det spesielt ikke rett etter, da jeg var s srbar. I februar gjorde meg og eksen min det slutt etter 3 r sammen, og vi bodde sammen nesten 2 r. Jeg hadde heller aldri trodd at hjerte mitt skulle bli s knust pga han, vi skulle liksom ikke feile heller. Det er noe av det vondeste jeg har opplevd, og helt rlig tok det lang tid fr jeg var over det helt. Det tar nok mange mnder og komme til deg selv igjen, finne ut hva du vil alene og akseptere fullt ut at det aldri blir dere igjen. Det tok ca et halv r for meg og fle at livet falt mer p plass og at jeg ikke trengte han mer. Det fles som altfor lang tid, men de frste 2-3 mnedene er den strste sorgen. Det var det iallefall for meg. Det blir bedre og du klarer deg nok veldig bra. Det virker som du har bein i nesa, prv ikke ring han for mye. Prv ikke fall tilbake, jeg vet hvor hardt det er. Men klarte jeg det, s klarer du det! Lykke til, jeg hper du finner ut av ting. Du fortjener ha det bra, ikke vre ulykkelig i et forhold. Det fles som han kan f alt til bli bedre igjen akkurat n men flelsene er annerledes enn fornuften. nsker deg alt godt!

Stine Andersen

Stine Andersen

Du gr gjennom dette n, og trolig 2-3 ganger til de neste rene, for at du skal lykkes den gang det VIRKELIG gjelder. Det er nr du er ca 27 r og vil finne noen ha det morsomt og reise med et par r, for s f barn med nr du er 29r.

Alt opp til dette "end-gamet" rundt 27-30 r handler om lre deg bedre kjenne, forst hva du sker i en mann/far (som at han er 3-7 r eldre enn deg fordi menn blir voksne og ansvarsvillige senere), masse variert sex, og opplevelser som nr du sitter lenket til barnesengen gjr at du ikke fler du har gtt glipp av leve - heller gjerne tvert i mot flelsen av at det n blir deilig bare roe ned med barn og familie.

Jeg har lenge tenkt at det er for risikabelt elske, jeg slipper meg aldri helt og lar aldri noen slippe 100% inn p meg.

Den siste setningen i dette innlegget, var s brutalt rlig, fint og sant.

Det skumleste er elske, men hvem er vi vis ville gjr det ?

Skriv en ny kommentar