Kjære alle sammen.
Jeg skulle nettopp til å poste et bilde av antrekket mitt på Instagram, men så møtte jeg det trøtte og slitne trynet mitt i speilet.
Jeg er så forbanna sliten, sur og grinete – Og jeg orker ikke en gang å lyve om noe annet. Jeg har mensen, jeg har vondt i hodet, jeg er sur på alle som poster bilder av at de er perfekte, jeg har altfor mye å gjøre og jeg føler meg helt ubrukelig og håpløs. Jeg har ikke orket å barbere bena på altfor mange dager. etterveksten burde vært farget før jeg drar på ferie og jeg har fått tidenes munnsår. Og faktisk bruker jeg de samme sokkene i dag som i går.
Jeg føler meg rett og slett helt tom, lei meg og sur. Eller ja, ubrukelig er nok det rette ordet.
Og vet dere hva som irriterer meg? At det føles ut som at jeg er den eneste i verden som har det sånn. Og vet du hvorfor det? Jo, fordi vi alltid smiler og forteller hvor fett alt er. Fordi vi alltid er perfekte og digge, og fordi vi aldri er ærlige om hvordan ting egentlig er.
Kan vi ikke vær så snill og bli litt flinkere til det?
Akkurat nå så føler jeg meg nemlig verken digg eller perfekt, og ting er svært lite fett.
Hvis du motformodning skulle ha det som meg idag eller om en uke – Husk at du bare er menneskelig, og at alle andre også er det. Selv om det ikke føles sånn.
Og du? Jeg håper vi alle kan være enige om at det er greit å føle seg litt ubrukelig og håpløs noen ganger.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Har følt meg dritt mer eller mindre det siste halve året, dette fordi jeg har fått påvist en kronisk sykdom. Vet alt om hvordan dritt dager kan være.😝Medisinene har begynt å funke, men fortsatt ikke nok. Glede meg til bedre tider òg til sykdommen er under kontroll. En klem sendes til deg. ❤️❤️❤️
Du er inne på ett veldig godt poeng der. Hvorfor skal alle se så flotte og perfekte ut hele tiden? Hvorfor ikke vise andre sider av seg selv hvor man er trøtt, sliten eller lei seg? Det er lov å ha dårlige dager! Håper det snur fort, og da blir bedre for deg 🙂
Hei du.
Jeg har det akkurat likt.. så du er ikke alene. Digger at du skriver det så ufiltrert.. for livet er faktisk ikke en insta-story.
Håper morgendagen blir bedre for deg (oss) 🙂
– Kristine
Vet du.. Føler meg likedan! Er midt i et samlivsbrudd og føler alt og alle har det perfekt. Typisk å se det når man selv er helt på bånn. Og sannheten er at jeg ikke orker å høre «det blir bedre», for akkurat nå vil jeg sutre og la meg selv ha det vondt.
Jeg har ikke noen sosiale medier, kun FB for å følge med på treningen til barnet i huset. Men vet du? Jeg har vært alvorlig syk i maaaange år. Ute av stand til å gjøre noe som helst!
Jeg har god utdannelse, gift med en mann som er sliten av sykdom. Jeg er ødelagt for livet og kan heller ikke skrive dette innlegget selv.
Om du/dere bare visste hvor grusomt livet er 24/7.?
Hele livet er traumer og jammen ble jeg feiloperert også.
Jeg forstår dere kan ha en vanskelig dag osv, men tenk på oss som ikke en eneste dag kan høre med på livet?
Jeg hadde dessverre de samme tanker som deg før jeg ble skadet, jeg forstår.
Vi har ikke vært i hverandres sko!
Ønsker deg det beste😅
Hanna: Hei Hanna! Dette var veldig trist å høre. Jeg vet veldig godt at jeg er heldig og at det finnes MANGE som har det verre enn meg – Men dessverre så hender det at det også er og skjer ting i mitt liv som gjør at jeg får dårlige dager og øyeblikk. Jeg er veldig opptatt av at man faktisk har lov til å føle det som man gjør, selv om det enten er lite eller stort – Om du skjønner? Jeg ønsker deg en så fin sommer som mulig og jeg håper at du kan få noen fine, minneverdige og bra dager. Klem fra meg 🙂
åhh tusen takk for dette innlegget! var selv der i forrige uke med mensen, munnsår og er dårlig humør.. fint å vite at man ikke er alene 🙂
Fikk så godt av kommentaren din, jeg Kristine : “Livet er faktisk ikke en insta-story”. Vet ikke hvorfor, men Instagram er vel det stedet jeg tenker mest på å vise hyggelige ting. Mens jeg deler mer ærlig på Facebook, sikkert fordi der har jeg mer *venner* – ikke nære nødvendigvis, men noen har faktisk blitt nære “På Facebook” (og jeg kunne også fint tenkt meg å møte noen av de, der er jeg nok utrolig heldig) – fordi vi nettopp deler og kommenterer og liker hverandres “ikke så happy-innlegg”. Så vil vel egentlig bare oppmuntre til å prøve det, det stedet hver enkelt føler mest trygt. Å lese dikt-skriverier på Insta, er også en ting som har blitt bra for meg, uten at jeg har turt å legge ut mye der. Mange tøffe og ærlige innlegg der. Veldig godt å kjenne seg igjen! Selv om noen er veldig mer ramma her i livet, så er noen som hjelper meg, opptatt av at jeg i alle fall ikke skal tenke at det er noen rettferdighet her. For det er altså så håpløst å tro. Eller å forlange, også av seg selv. Jeg blir ofte lettere til sinns, bare av å huske på akkurat det. Takk, Martine, elsker bloggen din, du er en av de jeg alltid får noe ut av å lese. <3 Takk!!