Litt Instaprat.
Jeg legger stadig vekk ut et bilde på Instagram, og jeg sjekker Instagram opp til flere ganger om dagen. Hvis du spør meg hvorfor jeg er så opptatt av Instagram så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Grunnen er jo nødt til å være så enkel at jeg får vist seg frem, søkt etter bekreftelse og anerkjennelse, samtidig som jeg kan oppdatere seg på alle andre sine perfekte Insta-liv.
Etter at jeg hadde bladd meg gjennom Instagram tidligere idag begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke liker alle bildene til de jeg følger? Eller til de jeg er venn med på Facebook.
Personlig vet jeg egentlig ikke hvorfor. For grunnen er overhode ikke at det er stress, men den er kanskje så enkel som at det ikke er alt jeg vil like. Som bilder av barn som jeg mener ikke burde være der, bilder der man driter ut andre eller seksualiserte bilder jeg ikke skjønner hvorfor i det hele tatt dukker opp i min feed. Eller skjønnhetsbehandlinger.
For hvorfor liker vi ikke alltid bildet til vennene våre på Instagram? Er det fordi det er kleint? Fordi vi skal være så himla kostbare med likinga vår? Fordi vi ikke unner personen å få flere likes? Eller fordi vi kun liker å snoke?
For jeg klarer faktisk ikke å forstå grunnen. Personlig kan jeg ærlig innrømme at jeg følger mennesker kun for å følge de, og for å følge med på hva de gjør. Men jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor vi gjør det. Hvorfor jeg gjør det!
I bekreftelsesverden der Instagram og likes regjerer, så koster det så forbanna lite å trykke LIKE – Samtidig er vi så himla gjerrige.
Og hvorfor liker ikke du bildet mitt? Statusen min? Teksten min? Jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor.
Er vi rett og slett for kule?
// Marty
Jeg gidder ikke trykke like bare for å trykke like. Trykker man like så sier man at man liker det man trykker like på, så hvis man ikke liker det man trykker like på, men bare trykker, for å være hyggelig, vel da får folk et feil bilde av deg.
Anonym: takk!