I helgen har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett at både store og små bloggere har skrevet innlegg der de svarer på spørsmål rundt restylane, botox og liknende. Jeg har blitt eksponert for til sammen åtte reklamer på sosiale medier og på gaten som omhandler det samme. Og fire relativt store influencere i Norge har postet hvor de fikser leppene sine på Insta-story (kun fordi så mange spør #ad).
Jeg skal ikke ta noen idag, men jeg har fortsatt et ønske om å si ifra. Jeg skal heller ikke holde en tale om hvor dårlige mennesker de som endrer på utseende sitt er, men jeg har lyst til å sette foten i bakken. Jeg skal ikke komme med en pekefinger på hva som er rett eller galt, men jeg har fortsatt lyst til å dele hva jeg tenker. Rett og slett fordi jeg flere ganger i uken får spørsmål om mitt eget utseende, om jeg har forandret på noe og om jeg skal forandre på noe. Nærmest som at det er en forventing og en selvfølge.
Men nei. Jeg skal ikke forstørre leppene. Jeg skal ikke bli kvitt smilerynkene mine. Jeg skal ikke fjerne noen ribben for å få smalere midje. Jeg skal ikke legge implanter i rumpa. Jeg skal ikke fremheve haka mi. Og lurer du på hvorfor?
Fordi jeg er som jeg er, og det får faktisk være godt nok. Til tross for at jeg på mange måter er alt annet enn standaren i samfunnet. Eller, idealet.
Jeg syntes at det er trist at det foregår en enorm normalisering av både enkle og større inngrep, og jeg føler meg nærmest alene i verden når jeg sier at jeg syntes det er feil. Jeg syntes det er trist fordi ingen kan si noe på at det handler om en fornektelse av hvordan man egentlig ser ut. Jeg syntes det er trist fordi pupper blir viktigere enn sult. Jeg syntes det er trist fordi jeg oppfatter at det blir en forventing og at det bare blir enklere og enklere å gjøre det. Aka, det blir enklere og enklere å forandre på seg selv. Jeg syntes det er trist fordi idealet er å likne på hverandre, og fordi jeg savner at det er kult å være seg sjæl.
Du må ikke misforstå meg. Jeg har haugevis av venninner som har forstørret leppene sine, fjernet smilehullene sine og fjernet resten av gemikken i fjeset sitt. Disse venninne er på ingen måte dårlige mennesker, for mangel på smilehull måler ikke verdien deres som menneske. Men, jeg er ærlig på at jeg syntes det er synd at oppvasken foregår på utsiden, i stedet for på innsiden.
Hvis jeg skal være helt ærlig så er jeg lei av å svare på spørsmål knyttet til plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep. Vi har SÅ mye viktigere ting å snakke om enn hvor mange ml man burde putte i leppene sine. Jeg syntes faktisk at det er mye viktigere at generasjonen under meg lærer om hvordan de kan forandre verden, fremfor seg sjæl.
Egentlig sitter jeg med et eneste stort spørsmål: Er det foreldre-generasjonen, min generasjon eller den neste generasjonen som tar botox-regninga? Eller, “Jeg er ikke god nok-regninga”?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Det var et herlig innlegg.
Et herlig friskt pust, og det at du er så “normal” og ærlig som gjør at du i mine øyne er en av de beste bloggerne.
Fortsett med å være den du er! 🙂
Hvorfor ikke spør jeg da. Hvorfor ikke la jenta som har underutviklede bryst pga spiseforstyrrelse forstørre puppene? Eller brystkreft, ikke minst. Hva med jenta som som liten hadde en ulykke som har gjort at leppene hennes er helt uproporsjonerte, som gjør at hun ønsker restylane for å bedre proporsjonere dette? Hva med gutten som er født i feil kropp, og ønsker å se ut som jenta han er ment å være? Skal ikke han få fikse brystene eller nesa, så de er bedre for han i hans nye kropp?
Eller er det ok, så lenge man har en god grunn? For hvis man har hatt brystkreft er det jo en selvfølge at man skal få ta silikon uten at noen skal gjøre noe annet enn å støtte hun. Utallige mange jenter som faktisk reduserer puppene sine også, fordi de vil ha mindre pupper eller kanskje de til og med har plager. Er dette også feil da? Det er jo like mye en endring på utseendet som det er å forstørre de?
Men vet du hva? Jeg personlig syntes det er helt greit at han eller hun der borte tar den eller den operasjonen fordi de rett og slett bare ønsker å bli en bedre versjon av seg selv, for seg selv. Vi er alle fine nok, uten alt det der, men hvis du er fornøyd nok med deg selv, til at du uavhengig av hva andre gjør ikke føler behovet for å hive deg på lasset, hvorfor da bry deg om de andre?
Hvis man er tilfreds nok med seg selv er det samme søren hva jentene eller guttene på instagram gjør med seg selv og SIN kropp. For det angår ikke deg?
Kanskje vi skal fokusere mindre på hva andre gjør, og mer på oss selv?
Noen er kanskje heldig og er født akkurat slik som de ønsker å være. Mens andre vil ha mer eller mindre av noe annet. La folk gjøre det de selv ønsker, skjønner virkelig ikke hva det har med deg eller noen andre å gjøre.
Supert at det er din mening og at du ytrer den. Derfor jeg tenkte å gjøre det samme 🙂
Marita: Takk for kommentaren din! Veldig interessante punkter 🙂