Dette er meg.
På dette bildet er jeg 16 år gammel.
Jeg elsker å spille fotball, jeg elsker gymtimene på skolen og jeg spiller alltid ball med gutta i friminuttet. Hjemme bor vi meg, lillesøster, storebror, mamma og pappa. I kveld skal vi ha taco til middag, selv om det bare er onsdag. I kveld skal jeg også på fotballtrening, da har pappa lovet meg å være med og se på. Hvis jeg skal være helt ærlig så kan jeg fortelle at jeg fortsatt har en kasse med barbiedukker stående på rommet. Den står under sengen, men det hender jeg tar den frem på dager jeg har fri, eller dager jeg er litt sliten.
Hvordan hadde du reagert hvis jeg fortalte deg at jeg var gift? At jeg hadde vært gift i 3 år? At jeg hadde en sønn?
Dette er et bilde av Sonhita og hun er 13 år gammel.
Hun elsker å hekle. Hun går ikke på skole, og dagene hennes går stort sett til å passe på de andre i familien. Hun giftet seg for tre år siden. Nå bor hun sammen med mannen sin, hans søsken, foreldrene hans, sønnen sin og sin bestemor. I kveld vet de ikke hva de skal ha til middag. Det kommer helt an på hva mannen hennes kommer hjem med, hvis han kommer hjem med noe. Hun har aldri eid en dukke i hele sitt liv. Jeg vet ikke om dette er historien til Sonhita, men jeg vet at hun giftet seg når hun var 10 år gammel med fetteren sin på 16 år.
Hvorfor tillater vi dette?
Se for deg en 13 åring. Enten datteren din, søsteren din, kusina di, barnebarnet ditt eller nabojenta. Se for deg henne. Kanskje har hun fortsatt barbiedukker på rommet sitt. Kanskje må hun fortsatt ligge på armen til pappaen sin for å sovne. Kanskje må hun sove med lyset på. Kanskje ser hun fortsatt på barne-TV. Kanskje setter hun seg fortsatt på fanget til mamma. Kanskje kryper hun fortsatt opp mellom mamma og pappa om natta.
Jeg vet ikke. Men det er en ting jeg vet, og det er at hun er et barn. Og barn skal ikke giftes bort.
I dag er det FN’s internasjonale jentedag. I løpet av et år blir over 15 millioner jenter giftet bort, noe som betyr at det i gjennomsnitt i løpet av dagen i dag er én jente annen hvert sekund som står barnebrud.
Altså. Nå. Nå. Nå.
Nå. Nå.
Det kunne vært jeg som skulle stå brud på bildet ovenfor. På bildet er jeg nemlig 16 år gammel. Lillesøster er 10 år, altså like gammel som det Sonhita var når hun giftet seg. I flere land i verden kunne vi begge to vært giftet bort. Hadde fylkesmannen godkjent det, kunne jeg altså vært barnebrud som 16 åring. Også i Norge.
Kampen mot barneekteskap er blitt en av vår tids viktigste kvinnesaker og blant annet fordi det er en viktig bremsekloss mot utdanning, likestilling og økonomisk vekst i verden.
For visste du at: Hver femte jente i verden går ikke på skolen? At kvinner er overrepresentert som ofre for menneskehandel? At bare 22 prosent av representantene i nasjonale forsamlinger i verden er kvinner? At 40 prosent av alle barneekteskap inngås i Afrika og 70000 tenåringsjenter dør årlig som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel? At de fleste jenter som giftes bort som barn blir voldtatt? At komplikasjoner under graviditet og fødsel er den vanligste dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i utviklingsland?
Visste du at det er lov med barneekteskap i Norge?
Den dominikanske republikk, Honduras, El Salvador, Guatemala og Danmark har innført absolutt 18-årsgrense for å gifte seg, og de har dermed et forbud mot barneekteskap. Og hvorfor klarer ikke Norge å følge etter? I mine øyne er ikke det annet enn grusomt og trist. Vi kan ikke kjempe kampen for barn som Sonhita, eller jenter som meg selv, hvis vi skal være et land som tillater barneekteskap.
Barn skal ikke behøve å ta stilling til å ha sex.
Barn skal ikke behøve å gi opp fremtiden sin.
Barn skal ikke behøve å få barn.
Barn skal ikke behøve å slutte og leke.
Barn skal ikke behøve å stifte familie.
Det kunne vært din datter, din søster, ditt barnebarn, ditt oldebarn det var snakk om. Ville du tolerert det?
Del gjerne.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Fint du skriver om noe så viktig og engasjerende. Jeg syns det er litt trist at du ikke gir creds for bloggide til Andrea, hun skrev så og si det samme i går, og spesielt det med at barn i Norge også kan inngå ekteskap.
Jeg hadde sex når æ var 10 lol
Hei Martine Jeg vil si at du er flink og du er modig jente
og du klarer deg fint jeg syns du burde være strek
Ikke la noen være stygg eller frekk mot deg
Glenn Fredlund: tusen takk!
Anonym: <3
Selv om loven tatt på ordet tilsier at fylkesmannen kan gi dispensasjon for ekteskap dersom foreldre samtykker til det for umyndige mellom 16 og 18 år, bør det påpekes at det så godt som aldri har skjedd i praksis. Den nedre aldersgrensen ble tatt inn ved lovendring for å forsterke signaleffekten med nettopp å ha en nedre aldersgrense, samt straffbarheten av ekteskap med mindreårige og forholdet til den seksuelle lavalder. Det ligger dessuten flere andre mekanismer bak å inngå et ekteskap i Norge, derfor vil det i praksis neppe være mulig med noen form for barneekteskap.
Jeg synes du skriver om mange viktige temaer som virkelig trengs å bli satt på dagsordenen i større grad, men vi kan like fullt kjempe Sonhitas, og andre jenters kamp – selv om det i ekteskapsloven står at fylkesmannen _kan_ gi dispensasjon.