Jeg er heldig å akkurat blitt tante. Jeg har blitt tante til en liten, vakker og unik jente. Hun har alt, alt jeg som tante syntes er perfekt. Det eneste jeg syntes er skummelt, er at hun er så liten at hun er akkurat på kanten. Øynene hennes er så små, så sårbare og samtidig så sterke. Hendene hennes er lange, tynne og samtidig så små. Rumpa hennes får plass i hånden min, skoen min er nesten like lang som kroppen hennes og i mine øyne er hun fullkommen. Men, hun er ikke fullkommen fordi hun er prematur, og fordi hun er bitteliten. Hun er fullkommen fordi hun er niesen min, og fordi hun i mine øyne hadde vært det, uansett.
Jeg kan sitte i garderoben på treningsstudioet, og overhøre samtaler. Ikke bevisst, men av og til er det umulig å unngå. Det er sjeldent jeg hever et øyebryn, og bryr meg om hva som blir sagt. Men når jenter som er på samme alder som meg forteller at de aldri vil bli gravide, på grunnlag av at de er redde for å legge på seg, blir jeg oppriktig lei meg. For min del, så lyser alle varsel lamper. Det gjør det også når jeg klikker meg inn på artikler som forteller om mødre som slanker seg under graviditeten, både for å holde sin egen form, men også for å få små barn.
I mitt hode er utsagn som dette nesten utenkelige. Det er nesten så surrealistisk og fjernt at jeg ikke klarer å forstå det. Jeg stiller meg selv spørsmål om det i det hele tatt er mulig. Det faller også inn tanker som at det er egoistisk, og at man ikke er klar for å få barn. Samtidig stiller jeg spørsmål ved hvor dette kommer fra. Jeg undrer på hvem som påvirker, hvem som skaper idealer med at små barn er det optimale og at løsningen er å slanke seg – På bekostning av et annet liv.
Jeg forsøker å ta media sin vinkling med en klype salt, jeg forsøker å være kritisk og jeg forsøker å fortelle meg selv at det ikke er mulig at det stemmer. Men når jeg selv er vitne til utsagn som dette, tviler jeg ikke. For har vi kommet til et punkt, der vi glemmer alt som handler om fornuft? Kunnskap? At vi glemmer hva som virkelig betyr noe? Hva som er viktig? Det er som om ønske etter å leve etter en perfekt, selvlagd mal er viktigere enn alt annet vi står for. Jeg vil faktisk ikke tro på det selv.
Jeg vrir meg i frustrasjon, både over konseptet ved at normalvektige kvinner, er villig til å risikere helsen til det de forsøker å bære frem. Dette er med på å gjøre at jeg gruer meg til den dagen det er min tur, den dagen jeg skal bære frem et barn. For jeg syntes det er skremmende at fokuset ikke går ut på ufarliggjøring av svangerskapet og fødselen, men hvordan man selv skal se ut, fremstå og være. I utgangspunktet så selger nemlig ikke argumentet om at man slanker seg under graviditeten for å unngå en vond fødsel, for fokuset på hva man er så heldig å få bære frem forsvinner. Jeg vet ikke om dette er fordi vi er besatt av en smertefri, feilfri og perfekt vinkling – Eller om det er fordi vi mangler kunnskap.
Min lille niese er perfekt. Hun er båret frem med kjærlighet og fornuft. Hun skal vokse, og hun skal gro. Hun skal lære, og hun skal feile. Vi damer må faktisk legge bort alle våre tanker om hva som skal til for at ting skal være og fremstå perfekt, for det som kommer blir perfekt uansett størrelse og nummer. Både for mammaer, pappaer og sykt stolte tanter.
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat Martinehalvs
// Marty
Eg blir oppriktig lei meg når eg ser at dette faktisk er eit reelt problem. Eg er sjølv gravid, og har hatt fleire samtalar med jordmor angåande slanking i graviditeten, og blitt godt informert om helseskadene det kan påføre både barn og mor. Klart det er kjipt å legge på seg og få eventuelle strekkmerker, men eg har aldri! Hørt nokon mødre sei dei angra på at dei fekk barn fordi dei la på seg for mange kg. Håpar at dei som klarer å spy ut slike ønsker ikkje har barn fra før, for da meinar eg at dei ikkje burde få lov å ha barn. Barn og mors helse skal da vel alltid komme først når man går gravid, så får utseende bli prioritert seinare.
Takk for at du også setter fokus på dette. Eg håper ALLE som overhører folk som har slik fokus på graviditet og vekt sier ifra. Sjæl har eg lagt på meg over gjennomsnittet i graviditeten, men så lenge bebisen forsetter å vokse og trives så er eg meir enn fornøyd.