hits

10 punkter om egenproduserte arr

TW

"Det gjr vondt, men allikevel ikke. P en rar mte s er det godt. Det letter p trykket, og det er som om smerten i resten av kroppen fr utlp. Smerten renner ett lite yeblikk ut, i sm drper. Sakte, helt sakte. Jeg hater det. Samtidig som jeg elsker det. Munnen kniper seg sammen, og sinnet mitt blander seg med alt adrenalin som er finne i den skjre kroppen. Ingenting annet betyr noe, og det er det som er s fint" - anonym

Jeg har lenge nsket skrive om selvskading, uten helt trre. Det er et skummelt felt, og det er mange delte meninger. Det er utallige historier, og dessverre gjelder det altfor mange. Det er lett bli sint, det er lett bli skuffet og det er lett bli fortvilet. Jeg kan ikke skrive om hvordan det er vre en som skader seg selv, men jeg kan skrive om hvordan det er st p sidelinjen. For hva gjr man egentlig? Jeg har ikke noe godt svar, men jeg har noen punkter jeg nsker flge nr noen jeg er glad i skader seg selv. For all kjenner noen, p den ene eller andre mten. Det skade seg selv trenger ikke ndvendigvis bli gjort med kjkkenkniven, og vi snakker dessverre altfor lite om selvskading. For er ikke det drikke fire glass for mye en form for selvskading? Er ikke det bevisst dusje i kaldt vann en form for selvskading? Er ikke det ikke spise en form for selvskading?

Jeg prver hvert fall :

1. Ikke kjefte - Personen som skader seg har kanskje gjort noe som i dine yne er dumt, men det hjelper ingenting kjefte.

2. Ikke late som du ikke vet - Stillhet leger ingen sr. Det hjelper prate om det, s vis at du bryr deg. La personen snakke, fortelle og forklare.

3. Ikke stirr - Ja, det er tft. Det er vanskelig og det er ikke pent. Men noen av oss velger lage arr, i stedet for kun bre det innvendig. Ikke se stygt p noen pgrunnlag av deres historie.

4. Ikke bli sint - Det bli sint, og det kjefte hrer ikke ndvendigvis sammen.

5. Spr - Men bruk hodet. Ofte er personen srbar, men vil gjerne prate om det.

6. Dette handler ikke om oppmerksomhet - Jeg er hellig overbevist om at det ikke er mulig utfre en slik smerte p seg selv for oppmerksomhet.

7. Personen er ikke farlig - Som regel er ikke en som skader seg selv til noen fare for andre, enn seg selv. Personen er srbar, og gir utlp for det.

8. Det er ikke snakk om dden - Som regel nsker ikke de som skader seg selv d. Som regel er det snakk om noe helt annet.

9. Ikke gi slipp - Det siste en person trenger er at du gir slipp, at du ikke fikser det. Ja, det er tft og se barnet ditt, vennen din eller noen andre du er glad i lide, men det gir ikke noe strre grunn til slutte og elske.

10. Ikke bli skuffet - Du har ikke sviktet, s ikke bli skuffet over verken deg selv eller den det gjelder.

Jeg har ikke et fasit svar, og jeg tror heller ikke at det finnes. Jeg tror ikke det finnes en fasit p hvorfor vi tenker, fler og gjr som vi gjr. Jeg tror heller at det er fasiten som delegger. Disse punktene er heller ikke fasiten p hvordan det burde lses, ikke det at en person som skader seg noen gang burde bli sett p som en sak, som kan lses. Jeg klarer kanskje ikke alltid flge disse rdene, uansett hvor hardt jeg prver. Samtidig s forsker jeg ha det i bakhodet, uansett hvor tft det kan vre. Jeg har reagert med sinne, jeg har reagert med stillhet og jeg har reagert med skuffelse, og jeg har derfor erfart at det fungerer drlig. For vi kan ikke svare p den psykiske helsen med stillhet, sinne eller skuffelsen, rett og slett fordi den er naturlig - og bein tff. 

Jeg tror det hjelper prate, jeg tror det hjelper vre pne og jeg tror det hjelper vre rlige. P den mten har jeg troen p at vi kan forebygge, ta tak og forbedre. Selvskading er ingen skam, men det er heller ikke noe hige etter. Og hud er hud, vi m bare ikke glemme at det ikke alltid er huden som fr gjennomg. 

 

#bortmedtabu - Vi m prate.

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

7 kommentarer

Hei du.

N er dette det eneste innlegget jeg har lest p bloggen din, og det er kun det jeg kommenterer p, bare s det er klart.

Jeg er generelt skeptisk til veldig mye penhet om selvskading p denne mten, fordi det fr selvskading til virke som en kurant ting gjre for regulere hva-n-enn-man-sliter-med.

Jeg synes det frste avsnittet i kursiv er direkte romantiserende, og det er veldig undvendig. Selvskading er ikke en herlig befrielse, og br ikke fremstilles som det.

Ut ifra "jeg kan ikke skrive om hvordan det er vre en som skader seg selv." s antar jeg at du ikke skader deg selv eller har skadet deg selv?

Angende punktene, s er jeg enig i at ikke kjefte og ikke bli sint er bra. N kommer det helt an p hvem man er (lege som skal sy, tilfeldig forbipasserende, venn, lrer, ny bekjent etc?), men begynne snakke om andres selvskading er generelt ganske ugreit - med mindre det er et tema, eller det er en legesammenheng. Jeg synes det er helt forferdelig nr andre mennesker enn helsepersonell (og selv da blir jeg irritert), skal begynne stille svrt personlige sprsml, forske belre meg i andre ting jeg kan gjre, etc.

Jeg tenker at man heller kan sprre "Fr du hjelp?" og/eller "Er det noe du vil snakke med meg om?", i stedet for begynne snakke i vei om selvskading. Om man har opplevd svrt traumatiske ting, er det greiest grave i det sammen med behandler - ikke alle andre. Vr generelt forsiktig med sprre ut noen om hva de har opplevd.

Jeg synes ogs generelt det er trist at nske om oppmerksomhet blir fremstilt som en negativ ting. Jeg antar (basert p forum jeg har lest i, bker skrevet av selvskadere, etc - da spesielt boka "Selvskadingens dynamikk" av Kristin Ribe og Anita Moe. Jeg mener at den boka ikke er noen god bok om selvskading, anbefaler heller Sofia kerman sin "For overleve") at en del selvskadere kan finne p skade seg fordi de har et menneskelig behov for omsorg eller anerkjennelse som ikke blir dekket.

Men mennesker som skader seg selv gjr det av mange forskjellige grunner, ting noen kjenner seg igjen i, kjenner ikke andre seg igjen i. For eksempel kjenner ikke jeg meg igjen i "smerten renner ut i sm drper".

Det er fint med fokus p psykisk helse og selvdestruktiv atferd, men vr s snill les veldig mye om det og skriv utfyllende - overfladiske ting om selvskading blir fort triggende. Jeg skreiv et innlegg p min egen blogg for en stund tilbake om blant annet at det er ingen som snakker om de lite attraktive ettervirkningene av selvskading. For selvskading er en jvlig ting.

Jeg vil ogs nevne at det er greit ta avstand til mennesker som sliter psykisk (for eksempel med selvdestruktiv atferd), om de drar deg betydelig ned, eller er giftige for deg.

Det er ikke meninga totaloverkjre og kritisere alt, jeg synes du har med noen fine punkter.

Det finnes veldig mange ulike grunner til at noen skader seg. Jeg er uenig i flere av punktene og synes innlegget fokuserer veldig p positive sider ved selvskading, spesielt i starten.

Et par ganger har jeg hatt behov for f kjeft for at jeg skulle pne ynene og innse hva jeg faktisk holdt p med. Noen ganger vil jeg helst at folk skal late som at de ikke ser det. Som oftest nsker jeg det. Jeg vil ikke at selvskading skal ta for mye plass. Hvis noen spr om det blir jeg enten sint, redd eller bare utilpass. Der er ogs lov bli skuffet over at noen skader seg. En person har lov til fle akkurat det en vil, det er hvordan man uttrykker seg som er viktig. Dette er bare mine tanker, hver eneste selvskader har egne meninger om temaet. Det er derfor heller bedre droppe lister og punkter og bare se an situasjonen og relasjonen fr en reagerer og gjr noe som helst.

Jeg synes det er fint at du prver sette fokus p noe viktig, men jeg finner innlegget triggende. Frste avsnitt er direkte romantiserende og punktene blir for naive da alle situasjoner er ulike.

Personlig ville jeg blitt rasende om noen skulle snakket med meg om selvskading fordi de har hrt at arrene og srene mine M snakkes om. snakke om srbare og vonde ting er noe jeg gjr med fagpersoner, ikke gud og enhver.

Fint at du klarer se det viktigste. At personen ikke er farlig, ikke stirre, og at det ikke blir gjort for oppmerksomhet. Men jeg tror ikke de fleste vil prate om det. Kan sikkert snakke om hvordan de har det og slikt, men ikke direkte om selvskadingen.

Jeg skadet meg selv i 13 r, fra jeg var 10-11 til jeg var 23. Og jeg har akkurat tatovert meg over de verste arrene s de ikke synes like godt, for jeg nsker overhode ikke oppmerksomhet for det. Jeg srget alltid for ikke skade meg spass at jeg mtte p legevakta for sy. I alle de rene har jeg godt med langermede gensere selv p de varmeste dagene, for det var p ene armen jeg har skadet meg. Og jeg hadde ikke villet at noen skulle sprre og grave om hvorfor og hvordan jeg skadet meg. N synes de ikke like godt lenger, og jeg gleder meg til endelig kunne g med kortermede plagg igjen.

Men igjen, flott at du klarer fle med og bry deg om de som driver med selvskading, det er ikke alle som gjr det. Det har jeg erfart selv dessverre.

Det frste avsnittet i kursiv var fantastisk. Jeg har selv vrt selvskader, men har ikkje gjort det p 1 r(!!). Og det frste avsnittet beskriver s utrolig godt hvordan det var. Det er nyaktig den flelsen og de tankene jeg selv ikke klarte sette ord p. Det var virkelig helt fantastisk ha de ordene rett foran meg og endelig ha en beskrivelse p hva det var jeg tenkte og flte

Hei Martine.

Som en person som har slitt med selvskading i flere r, har jeg lyst til gi deg en kommentar p innlegget ditt. Dessverre m jeg si at jeg ble ganske oppgitt nr jeg leste innlegget ditt. Du hentyder at du selv ikke har erfaring med selvskading, og da er det i det store og hele svrt lite gjennomtenkt av deg poste et innlegg om det. En god regel leve etter i bloggverdenen burde vre at jo, man kan absolutt ytre seg om ting som opptar en, men nr man gr over til gi RD, da burde man frst ytre seg om man har en viss peiling.

Som Bjrnebrfabrikken ogs hentydet lengre opp her, er det frste avsnittet ditt svrt romantiserende. Tekster som det avsnittet er det som fr tenringer til tro at det er noe vakkert ved selvskading. At det ikke er s farlig, at det er noe som HJELPER. Jeg tror alle som har slitt med selvskading p et eller annet punkt, aldri i sin villeste fantasi ville postet et innlegg med et s romantisert syn p selvskading. Ingen som har slitt, eller sliter p nvrende tidspunkt, med selvskading vil si at det hjelper, for det gjr det ikke. Jeg vil gjerne trekke fram den siste setningen i avsnittet..

"Ingenting annet betyr noe, og det er det som er s fint" Selvskading tar opp tankene dine totalt, men hvordan er det fint? Jeg bare spr.

Det virker som at du, som s altfor mange andre, har innsett at innlegg med ordene selvskading og/eller psykiske problemer i seg, bidrar til bde flere lesere og likes. Jeg kunne bare nske du og alle andre som poster slike innlegg, skjnner at det gi ut rd og stille seg i en posisjon som "ekspert" kan virke veldig mot sin hensikt. Tanken er god, Martine, men dette innlegget ble gjort p feil mte.

Man kan kanskje sprre seg om det burde vrt postet i utgangspunktet. Fra mitt ststed er svaret dog ganske tydelig: Nei, det burde det ikke.

Skriv en ny kommentar