hits

Jeg kan ikke redde verden

I gr vokste klumpen i brystet seg litt strre for hvert skritt jeg tok. Jeg var flau, forlegen og ville helst ikke bli sett. Jeg stirret stadig ned i bakken og kjente at samvittigheten knt seg i magen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle hndtere den. I gr ble det arrangert Oprasjons Dagsverk til inntekt for barn i Colombia. Fantastisk! Problemet er bare det at TV-aksjonen p NRK akkurat ble arrangert, at den gamle skolen min hadde sin egen del form veldedighetsinnsamling og at fadderbarnet mitt er sulten. 

Misforst meg rett. Problemet er ikke alle innsamlingene, og alle de gode gjerningene. Men alle pengene. Jeg har ikke rd til redde verden, og uansett hvilken innsats jeg gjr, s griper den drlig samvittigheten meg nr barna utkledd som tigere spr om jeg ikke bare kan kjpe en eneste bolle til 20,- og jeg svarer nei, er tvunget til svare nei. Jeg regnet ut etter ha lpt gjennom Oslo sentrum i gr at jeg hadde mtte gi 1840,- kr. for tilfredstille alle de beende blikkende, alle de fantastiske opptredende og alle de sultne barna. 
Jeg vil tro enkelte mener at jeg da burde droppe brusen jeg kjper noen ganger i uken, eller at andre burde droppe den daglige kaffen - Men redder det verden?

Jeg nsker, og jeg vil - Men jeg fr det ikke til. Jeg fr ikke til tmme sparekontoen for mette fremmede munner nr jeg p den andre siden fr beskjed om at jeg m kjappe meg inn p boligmarkedet, nr lillesster er invitert i utallige bursdager og skal kjpe gaver til alle og nr det m fylles disel p bilen.
Igjen, ikke misforst meg, jeg skal skryte spass og si at jeg sttter det jeg kan. Men jeg kveles av alle innsamlingene, forventningene og beende blikk. Hvis jeg skal vre helt rlig, s hater jeg det, like mye som jeg hater tanken p at andre ikke er like privilegerte som meg. 

For jeg panter mine egne flasker, jeg kaster ikke maten i kjleskapet og jeg forsker tappert ikke bruke mer enn ndvendig. Jeg vil ikke kalle det fattig, for menneskene det gis penger til gjennom innsamlinger som ikke har noen flasker pante, noen mat kaste eller noe bruke, det er de som er fattige. Det er forferdelig. Men forventingene om bruke, kjpe og ha, det gjr at klumpen og kvalmen sprer seg utover hele kroppen. Forventingene om at det kun er 20,- kr. 

Jeg vet at mange skyr det, trekker seg unna og melder seg syke, akkurat som p sommerfestene til barna, p hndballkampene p sndager og innsamling til leirskolen. Jeg fler heldigvis at det er en form for aksept skylde p studentilvrelsen ovenfor andre, men studenttilvrelsen er ingen unnskyldning for de sultne barna og det gjr at jeg gruer meg til bli voksen. 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

2 kommentarer

Du er s flink til skrive! Herlig bilde :) god helg!

Victoria Larsen: Tuuusen takk!!

Skriv en ny kommentar