hits

P en helt vanlig torsdag, er noen dritings

Det er en helt vanlig torsdag, og jeg syntes torsdager er en fin dag til prate om alkohol p. Jeg syntes egentlig hver dag er en fin dag prate om alkohol. Jeg syntes det er fint fordi det prate om alkohol hrer hjemme bde p torsdager, og alle andre hverdager ogs, og hvert fall helger. Jeg syntes det er fint prate om, fordi p en helt vanlig torsdag som i dag, er det noen som har bursdag, noen som har vrt i begravelse, noen som skal p foreldremte, noen som er p frste date, noen som mister noen de er glad i og noen som er dritings. Akkurat derfor syntes jeg vi skal prate om det. Fordi noen betyr at ca. 90.000 barn lever med foreldre som har misbrukt alkohol det siste ret. 

Jeg kjenner en alkoholiker som er flott, hun er kul, hun er raus og hun er vanvittig morsom. Alkoholikeren jeg kjenner skal snart gi ut en bok om det vre alkoholiker. Eller, hun skal nok ikke bare skrive om hvor deilig det er nr rusen slr henne, og hvor lyst hun til tider har hatt lyst p en flaske rdvin klokken tte om morgenen, rett etter at barna har dratt p skolen eller om alle barene hun har vrt p - flere ganger i uka. Hun har nok skrevet litt om hvordan det er nr flelsen av at alkoholen betyr hvert fall minst like mye, hvis ikke mer enn det gjr at barna er mette nr de legger seg, og at hun selv fr drikke enn at barna husker st opp. 

Alkoholen er ingen fiende, kanskje mer som en venn, problemet er vel bare det at ikke alle venner er like lreite, og at noen venner gjr at man glemmer disse foreldremtene, at frste date gr skeis, at begravelsen gr lett og at en helt vanlig torsdag blir noe litt mer.
Noe som undrer meg er blant annet nr de andre foreldrene vet hvorfor moren til hun som aldri kommer p fotballtrening heller, ikke dukker opp p foreldremtene, og kun himler med ynene og syntes synd p datteren. Selvom unnskyldning til denne moren er at lappen forsvant blant alle de andre p kjleskapet nr de mtes rett fr 20.00 p butikken. 

Vi prater for lite om pvirkningen, vi prater for lite om dagen der p og vi prater for lite om hva man gjr, nr moren til hun i klassen til datteren din er dritings nr du henter, nr faren til nabogutten aldri er hjemme p kveldstid, selvom du ofte ser han nede p brygga, faktisk hver gang du gr forbi. Jeg tror grunnen til at vi ikke prater er fordi vi syntes det er skamfullt. Jeg mener derimot at det er mer skamfullt og ikke ta tak, og bli stende se og riste oppgitt p hodet fordi barna til en alkoholiker glemte bursdagen igjen. For jeg tror, og jeg vet vel egentlig at barna ikke syntes det er s kult nr dere foreldrene snakker om de, i stedet for med de. 

Jeg mener oppriktig at ingen av oss har grunn til dmme noen andre, fordi alkoholen kan bde bli venn med deg, meg og han som sitter i kassa p butikken, dine egne barn og sjefen din - og det gir oss ingen grunn til himle med ynene. Det gir oss heller mye strre grunn til pne armene, vre rause og stille sprsml, det gir oss strre grunn til hjelpe og faktisk ta tak. En av de vanskeligste tingene gjre er be om hjelp, heldigvis er det kanskje ikke like vanskelig ta i mot. 



 

Flg meg gjerne p:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty. 

9 kommentarer

Jeg liker ikke alkoholikere, moren min var det, hun er det ikke n lenger. Jeg hadde en utrolig kjip barndom, med mor og stefar som drakk hver dag. Vi fikk middag da, nede p puben. Men vi mtte dra hjem alene, legge os alene, vre bekymret for om mamma skulle komme hjem eller om noe kanskje hadde hendt henne og at hun n var dd siden det tok s lang tid. Vi fikk ikke sove, jeg l og grt s ofte. Det var veldig lite gy. Og jeg har sykt problemer med vise kjrlighet til andre den dag i dag. Jeg er 24 r gammel. S nei, jeg kan ikke vise omsorg for noen som kan vre s kjipe mot sine egne barn.

Spot on Martine:)

En ting jeg tror veldig f mennesker tenker over, er hvor mye skam en rusavhengig selv gr og brer p p jobb, hjemme og p gaten. Nr det hviskes i hjrner eller omvendt: "ER DU KLAR OVER HVA DU GJORDE/SA I GR ELLER?" tror jeg det er f mennesker som tenker over akkurat hvor klar den rusavhengige er over det mesteparten av tiden.

I det siste har det sltt meg at tabuet faktisk er sterkest hos de som "eier" skammen - de rusavhengige. S - hvordan sttte det da? Nettopp ved at de som er rundt tar bort smaken av skam, som du skriver. Hvis man tok bort innstillingen om at de som er avhengige er svake og la til at det er en av verdens mest utbredte sykdommer, faktisk en kronisk sdan, s hadde de rusavhengige kanskje ogs sluppet skammen, tatt tak i sykdommen oftere og prvd s godt de kunne?

La oss ogs si at vi s p tilbakefall som en naturlig del av denne kroniske tilstanden? S vidt jeg vet s er det ikke mange kreftpasienter og lignende som fr kjeft ved et tilbakefall? Er det ikke faktisk ganske ofte forventet? Jeg hjelper en annen n, hun er i et tidlig stadie av edruskapet og det er klart hun sprekker litt n og da, men hun vil og hun vet at jeg ikke viser skuffelse eller andre negative flelser ovenfor sprekkene hennes, og vet du hva som skjer? Hun forteller om de med en gang de har skjedd, hvis ikke det viser vilje til tilfriskning s vet ikke jeg.

S hva er hjelp? Jeg begynner tro at det er vise tillit, selv nr man ikke fler den. Tillit, kjrlighet og ja - bort med skam og tabu. De rusavhengige har nok med ta seg av skammen helt p egenhnd.

Hjelp er vanskelig for hjelp kan bare gis til de som har ftt nok, men det finnes mange som har ftt nok og ikke klarer slutte for det s ja - hjelp er absolutt ndvendig:)))

Blablablabla! Haha Martine, jeg babler, men dette er de siste tankene jeg har gjort meg opp etter ha holdt et par foredrag;) Kort fortalt: Du har helt rett!!!

Veldig fint innlegg!

vre avhengig av alkohol er en sykdom. Og denne sykdommen gjr at man som alkoholiker alltid vil prioritere alkohol fremfor andre ting. P et mte for medavhengige lrte en familieterapeut oss at familien er det siste som blir prioritert bak alkohol, drikkemilj og jobb.

Det er forferdelig vanskelig for oss p sidelinjen forst hvorfor og hva alkoholikeren tenker nr man kan sre og skuffe noen s mye. Det er s viktig snakke med noen som har kunnskap som kan forklare hvordan en alkoholiker tenker. Det kan da vre lettere forst at det er p grunn av alkoholismen at personligheten forandrer seg og man blir egoistisk. Ikke fordi han/hun ikke er glad i deg.

Gleder meg til lese boken! klem

Hei!

Lurer veldig p hvilken bok det er du henviser til. Jeg vil veldig gjerne kjpe denne og lese den da jeg prver forst hvordan min egen mor tenker.

Jeg har en mor som er alkoholiker. Vi bor i en liten bygd, noe som betyr at alle vet og alle snakker - men ikke til meg. Jeg er n 18r, har klart meg fint og har store planer for fremtiden. Det som plager meg er at n nr jeg er blitt voksen, det er da de snakker til meg. De sier "h jeg har tenkt s mye p deg", "du har nok hatt det vanskelig". Ja, jeg har det, men hva hjelper vel det komme med dette n? N som jeg selv er voksen og klarer meg selv. Jeg trenger ikke hjelp lenger, jeg trengte det fr, men da hjalp ingen. Alle foreldre som vet, vrssnill og snakk til oss mens vi trenger det, for hvis dere ikke gjr det, er det heller ingen andre.

Flott skrevet. Hadde bare flere tenkt som du...

Skriv en ny kommentar