hits

Hvem er syndebukken?

Hvem er syndebukken?

 

"Syndebukk er et menneske eller en gruppe mennesker som er tildelt skyld eller ansvar for feil, fiaskoer eller andre konfliktfremkallende forhold eller hendelser. Objektiv skyld for forholdet spiller egentlig ingen rolle"

Jeg har jobba knallhardt. Jeg har sittet oppe til langt p natt, jeg fler meg klar. Men jeg er trtt. Jeg er spent, men forbredt. Jeg er klar. Vanvittig klar. Det er dagen fr eksamen. Natten fr eksamen. Jeg vkner, magen kjennes som den er opp ned. Pulsen er hy, og jeg svetter allerede fr jeg har sttt opp. Men jeg har forbredt meg. Jeg har forbredt meg lenge n. Flere r faktisk. Men nr eksamen holdes, s skjer det noe. Jeg klarer det faktisk ikke. Joda, det gr okei. Men ikke s bra jeg nsker at det skal g. Og jeg gr ut derfra, deppa og sint, og skylder p at sensoren hadde en drlig dag. Men faen heller. Hvem av oss var det som egentlig hadde en drlig dag? 

Jeg fler noen ganger eller ganske ofte at vi mennesker er skrudd slik at hvis vi ikke lykkes eller fr til noe har vi liksom lov og rett til skylle p alle andre. At vi har et behov for flytte fokuset vrt bort fra oss selv, og legge det over p noen andre. Er det ikke alltids noen andres feil? Jeg fler at vi aksepterer unnskyldningene om at det er greit at lreren er teit, treneren tar feil, sjefen er hy p seg selv, mamma skjnner ingenting og pappa er  hpls. Er det greit at vi skylder p dette nr vi ikke fr ting til? Er det virkelig alle andres skyld fordi vi ikke klarer prestere? 

Er det ikke snn, at hvis ikke vi lykkes og ndde helt opp, at det er noen andre sin feil? Vi mennesker legger oss ikke flate, sier at: sorry, dette fiksa jeg ikke, dette lykkes jeg ikke med, eller her stoppet det dessverre for meg. Er vi redde for si dette fordi er redde for bli stempla? Bli sett p som tapere? Jeg kan se for med de sm barna i barnehagen og p skolen som forsvarer seg til fingerspissene med at det: IKKE ER MIN FEIL. Nr de str der med sjokolade rundt munnen og blir spurt om de har vrt i godteriskapet, men svarer bestemt nei, for det har de overhode ikke vrt. Men, det er vel ikke bare barna som skylder p noen andre eller benekter fakta. Hvis matteprven har gtt litt drlig, s var det jo ikke du som leste drlig - men lreren som hadde en drlig gjennomgang, eller...? 

Hva med skilperen som har trent i revis, som har jobba fysisk og psykisk dag og natt mot et mesterskap, som p den store dagen ikke klarer prestere. Kroppen og det mentale er ikke helt p topp akkurat denne dagen. Avisene og mediene har hauset dette opp i ukesvis at dette er dagen vi skal st verst p pallen og sole oss i glansen. Men s gr det ikke veien, og vi m f en unnskyldning. Sren, vi som var s klare for festen. Men, s legger kanskje den strste skuffelsen seg, flagget tas ned og den stakkars skismreren titter ut av den fancy smrerbilen, han har jobba dag og natt i for f best mulig ski - til skilperen som ikke klarte prestere. Han ser inn i kameraet og sier unnskyld, og forteller oss at i dag gjorde jeg et for drlig arbeid. Og vi, vi har ftt en syndebukk. En mann vi kan hate litt for at han dela festen, og som vi kan stemple som syndebukk. Er det ikke snn det er? Eller kanskje det bare er jeg som er blond, og kanskje det er jeg som ender opp som syndebukk selv, fordi jeg prver fortelle at det kanskje ikke er alle andre. For det er vel noe i det at hvis alle andre er idioter, s burde man kanskje se p seg selv. 

 




 

- Marty

 

 

2 kommentarer

Ja du er inne p noe ekstremt viktig her. Den dagen du slutter skylde p andre og ptar deg alt ansvar selv er den dagen livet ditt virkelig kan ta av.

S lenge du skylder p andre gjr du deg selv maktesls. Nr du tar all skyld for alt selv s gjr du deg selv utrolig sterk og mektig.

jeg skal lage egen blogg handler om Margcus og martinus om korsett Oslo sbetrom lydvider og VG lister alle margcus og marinus jeg skal jeg ha den mine blogg

Skriv en ny kommentar