Det hender jeg må klype meg i armen. Jeg har gjort det minst to ganger bare den siste timen, senest da jeg tuslet fra Paradise Bowls (livets smoothiebowl, tips om du er her!!) og hjemover igjen. Men i stedet for å gå hjem tuslet jeg de få meterne videre til nærmeste benk, på stranda. Med solen i fleisen og et yrende folkehav som underholdning på stranda. Altså, klyp meg i armen. Tenk at jeg får oppleve å bo her, å kalle dette for hjem?
Hjemme begynner sesongen å avsluttes, og flere lag er allerede ferdige. Her er det over en måned igjen av bare grunnspillet, men det begynner allikevel å nærme seg en avslutning, til tross for at vi enda ikke vet når hjemreise blir. Det avhenger av hvordan det går i sluttspill, om C får reise å spille VM eller hva. Jeg skulle gjerne likt å vite hva som skjer, men prøver å slå meg til ro med at jeg ikke bestemmer det heller 😂 Greia er jo den at vi stortrives her. Mer enn noen gang, og vi aner jo ikke hva som skjer neste år. Hvor vi skal bo eller hvor han skal spille. Kanskje her? Vi får se…
Jeg tror det er derfor jeg er flink til å klype meg selv i armen og minne meg på hva vi får oppleve også, fordi det ikke er for alltid. Det er nå, og det kan i og for seg ta slutt når som helst. Det er også er trøst når hjemlengselen melder seg, når det stormer her eller ting går litt trått. For det gjør det, til tross for at sola ofte skinner, man kan dra på trening i shorts og er omgitt av venner for livet. Til syvende og sist så handler det om hockey’n, og vi er her av én grunn, nemlig jobben til C. Og selv om den er fantastisk, så er den er krevende.
Det er mange som lurer på hva som skjer fremover, om deltakelse i mesterskap og neste år, og jeg veit ikke. Rett og slett. Det er en del av pakka, og jeg er sjeleglad for at jeg hvert fall har stålkontroll på min egen jobb 😂
Jeg skal straks hive meg i bilen for å hente Julia, før vi skal ture til Ontario for å se dagens kamp. I går gikk det ikke helt veien for dem, så vi håper på en seier idag! Jeg sliter enda med å forstå hvorfor hjemmehallen ligger en time unna, uten trafikk. Det er ikke mye hjemme skal jeg si deg, haha! Og… Det er stort sett alltid trafikk her, og i en hverdag kan man lett bruker tre timer. Heldigvis er det søndag, og vanligvis så går det veldig greit.
Og folkens? Jeg har tatt opp løpekarrieren igjen. Eller hva skal man si, stryke karriere, haha! Jeg har aldri hatt noe som likner en løpekarriere, så kall det for løpeglede. Den kom plutselig kastende over meg, og jaggu har jeg ikke vralta bort over mot Redondo Beach både i går og idag. Jeg veit ikke om det er jetlaggen som spiller meg et puss eller om jeg rett og slett bare har et enormt behov for å komme i gang igjen… Jeg tror det siste. Jeg har glemt litt å ta vare på meg selv inni mellom alle plikter, jobb og alt annet de siste ukene, så jeg tror det er der det kommer fra. Og det er tross alt liiitt mer fristende å ta på seg joggeskoa når man kan matche de til en shorts og ikke superundertøy!
Her har du forresten noen rabattkoder, det kan jo være at du kikker på litt nytt treningstøy, noen av de freshe nyhetene hos BikBok, en turbukse fra Zizzi (de anbefales altså!!!!), en womanizer på salg HER eller er keen på hårfri legger takket være MandySkin. Hva veit vel jeg!
Jeg håper at du har hatt en skikkelig fin uke, og at du har noe å glede deg til i uka som kommer. Du er fin💕
