I dag er en god, litt rar og bra dag. Jeg har fått trent, krysset av noen punkter på to do-lista og generelt bare hatt en fin dag! Altså, det var over 115 000 mennesker inne på bloggen min i går. HVOR vanvittig er ikke det? Jeg er nesten litt uvel i dag, haha. Rett og slett fordi det er helt uvirkelig. Men, TUSEN TAKK til alle som har lest og delt. Det er faktisk ganske kult hvordan det hjelper å si ifra, og hvor mange man kan nå hvis man tør å bruke stemmen sin! YES. 

C og jeg ble nødt til å kjøre tilbake til Norrköping i går kveld, så akkurat nå befinner jeg meg her. Det var egentlig ganske deilig. Vaskemaskinen har gått siden jeg sto opp i dag og det er litt som må gjøres. Sånn blir det alltid når man har vært borte en ukes tid, men det er ikke noe stress! Det er helt fint å være tilbake til litt hverdag igjen, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg fint hadde klart noen til dager på tur altså. 

Jeg tenkte å oppsummere forrige uke, for de som vil! 

Ukens måltid: Som dere vet har jeg selv kåret meg selv til Norges dårligste blogger. Jeg tar derfor VELDIG sjeldent bilde av maten jeg spiser, sånn som jeg burde. Men, jeg var jo i Østerrike forrige uke og jeg spiste på noen skikkelig bra restauranter. Vi forsøkte for det meste å gå på litt lokale, koselige kneiper (som de kalte det) og jeg spiste så mye god mat. Østerrike er et land der det omtrent drikkes alkohol til både frokost, lunsj og middag, så akkurat der stilte jeg dårlig ettersom jeg egentlig ikke drikker overhode. Jeg testet forresten gulasj suppe, og det anbefales på det sterkeste!

★ Ukens sang: HAHAHA. Det er neste flaut, men “Womanizer” av Britney Spears har gått på repeat. Altså?!

★ Ukens serie: Jeg så lite på TV forrige uke, ettersom jeg var på reise. Men, jeg fikk sett den episoden jeg manglet på “Grenseland” i går kveld, og jeg er faktisk litt skuffet jeg altså. Jeg DIGGER norske serier, og egentlig generelt krim og dramaserier fra Skandinavia, men jeg syntes faktisk “Grenseland” er litt kjedelig. Det er fullt mulig den tar seg opp litt, og jeg kommer til å se den ferdig – Men den går nok ikke inn på topplista altså. Dessverre!

Ukens mest leste innlegg: DETTE om jula, desidert! Det har virkelig engasjert folk, og det er veldig gøy. Spesielt siden jeg skrev rett fra hjertet og nesten av litt redd for å publisere det. Men, det gikk sannelig hjem det altså.

Ukens WOW: Det kunne vært så mye. Jeg syntes det er skikkelig kult og viktig det journalist Aleksander Schau postet lørdagkveld. Han postet en rekke innlegg på Twitter, hvor han skriver at «vinteren kommer» for en rekke personer i Norges TV-bransje. Han tar opp seksuell trakassering i bransjen og ramser opp en rekke situasjoner. TAKK! Du kan se det HER

Noe mindre viktig er at jeg for første gang var på Primark. Jeg har jo aldri vært i London, men butikken dukket plutselig opp i Innsbruck forrige uke og jeg tok turen innom. Jeg måtte faktisk kjøpe med meg en ny koffert, for jeg gikk en smule berserk. Men, fikk sinnsykt mye fint!! 

Appopo fint: INNSBRUCK ASS. 

★ Ukens tanke: Altså, jeg har tenkt på alt mulig. Haha, neida. Det som kanskje har engasjert meg mest denne uken er nok temaet jeg tar opp i ukens mest leste innlegg. Det ble fort sånn at de fleste diskusjoner handlet om det gitt.

★ Ukens sitat: “Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia.” Det er søren meg sant.

Nå skal jeg gjøre litt jobb før jeg skal ut å gå tur med en venninne! Jeg håper mandagen deres er like fin som været her i Norrköping:):)

// Marty


 

Pappaen min er stor, sterk og kul. Av og til er han også sikkelig dum, barnslig og teit. Men stort sett er han ganske ålreit. Vi har det alltid gøy sammen, og vi kan diskutere, le og leke. Vi kan danse, tulle og synge. Vi kan krangle, bråke og gråte. 

I dag er det farsdag og jeg har sett haugevis av Facebookstatuser der folk skriver om farsdagen og om pappaene sine. Noen skriver at de savner pappaen sin, noen hyller pappaen sin, mange poster bilder av pappaen sin og noen skriver at farsdagen er den aller teiteste dagen i året. 

På mange måter er farsdagen som en helt vanlig søndag, og man velger faktisk selv om man vil ta del i det eller ikke. Man kan logge av, finne på noe annet og nyte en vanlig søndag fremfor en dag fylt av pappaer. 

For til tross for at vi har en helt egen “pappadag” er nok faktumet at mange av oss nok er bedre til å feire og hylle pappaene våre på Facebook enn vi er på å feire pappaene våre i virkeligheten. 

En pappa kommer i alle farger og fasonger. En pappa kan være en hverdagshelt. En pappa kan være en alkoholiker. En pappa kan være en lærer. En pappa kan være en trener. En pappa kan være fraværende. En pappa kan være verdens beste. En pappa kan være lege. En pappa kan være en dust. 

Til alle som skal feire pappaen sin idag, feir han i virkeligheten fremfor å Instagramme hvor fin og flott han er. Du kan selvfølgelig gjøre begge deler, men husk at det faktisk er hverdagen som er viktigst. 

Og til alle som ikke har en pappa å feire idag, så vil jeg dele ut en klem fra pappaen min. Og ser du han på gata er det faktisk lov til å gå bort å ta en klem, for han gir innmarri gode koser. 

Og til deg som ikke vil ferie farsdag, god søndag! 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Jeg tror faktisk Innsbruck er et av de fineste stedene jeg noen gang har vært. 

God morgen fra Frankfurt! Jeg og mamma mellomlandet akkurat her, og vi skal vente en liten stund før vi skal sette oss på neste fly retning Oslo. Vi sto opp før vi omtrent hadde rukket å sove i dag, og det kjennes på kroppen. Samtidig kjennes det også godt på kroppen at jeg har ladet opp batteriene litt de siste dagene, så det er litt mer å ta av en vanligvis. Men, jeg kan love at jeg lengter fælt etter senga mi uansett. 

Jeg har hatt noen skikkelig fine dager i Innsbruck og på en måte skulle jeg ønske at jeg kunne være der enda lenger. Mest fordi det er så deilig å bare være, surre, nyte og oppleve. Og kanskje litt fordi det i utgangspunktet ikke eksisterer rutiner når man er på reise, og at det er så ufattelig godt med et avbrekk fra alt av plikter og gjøremål. 

Uansett så skal det blir godt å komme hjem. Det er det egentlig alltid. Det blir ikke feil å komme inn i litt rutiner igjen, og jeg blir alltid motivert til å bli en bedre utgave av meg selv etter at jeg har vært på reise, uten at jeg helt vet hvorfor. Heldigvis kommer jeg fort til meg selv, haha. Eller, uheldigvis. Alt ettersom. Jeg savner smoothien min som jeg drikker hver bidige morgen, så litt rutinemenneske er jeg altså. Kanskje litt for mye til tider. 

Jeg vet faktisk ikke hva som skjer når jeg kommer hjem. C lander med et annet fly noen timer etter meg, og om vi må tilbake til Sverige i dag eller i morgen vet vi ikke før i kveld. Jeg bestemmer for så vidt hva jeg selv vil, men han må tilbake til klubben og det er jo helt supert for meg å kjøre med han! Uansett hva det blir til skal det jaggu bli godt å se han nå. 

Kysseforbudet er opphevet by the way;) 

Håper dere får en finfinfin søndag!

// Marty 

 

Nettavisen publiserte tidligere i dag en artikkel der de fortalte om Anne Brith som har lønnet barna sine med over 10 000 kroner for gode karakterer på skolen.

18 prosent av foreldre med barn som er mellom ni og elleve år gir barna penger som belønning for gode resultater eller karakterer og 24 prosent av foreldre til barn mellom 12 og 14 år gjør det samme.

Det viser en undersøkelse gjort av YouGov, på oppdrag fra Nordea.

Selv har jo to søsken. Storebror er ferdig på skolen, mens jeg og lillesøster fortsatt holder på. Vi har alle forskjellige forutsetninger, kvaliteter og egenskaper. Vi er alle gode på forskjellige ting, og vi har alle forskjellige fag der vi har vært, og er best.

Til tross for at mine søsken alltid har vært mer ivrig når det kommer til skolen har jeg alltid fått bedre karakterer jevnt over enn begge to, og jeg lurer derfor på: Burde mamma og pappa betalt mer for mine prestasjoner enn deres?

For mens jeg fikk en 6?er i samfunnsfag kunne broren min få en 4?er. Med samme innsats. Er det da sånn at jeg da burde hatt mer penger å dra på kino for enn han? Eller mer penger å sette på sparekontoen enn han? Eller å shoppe for enn han?

Det er flott å motivere barna sine til å gjøre det godt på skolen. Det er flott å engasjere seg i at de gjør sitt beste. Men jeg er ikke sikker på at en belønning i form av en karakterskala er det rette, faktisk tvert om.

Jeg syntes det er feil å betale for gode karakterer, og grunnen er at presset er stort nok, at motivasjonen burde komme på en annen måte og at verdien og arbeidet verken skal eller burde måles i penger. Ikke før det må.

Jeg er nemlig ikke mer verdt enn broren min fordi jeg har fått bedre karakterer enn han, og vi har faktisk jobbet like hardt.

Kanskje foreldrene heller burde fokusere på å sette seg ned med kidsa sine å snakke om skolen, hjelpe de og bidra, enn å betale for prestasjonene?

Er ikke prosessen viktigere enn resultatet?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Litt Instaprat. 

@Martinehalv 

Jeg legger stadig vekk ut et bilde på Instagram, og jeg sjekker Instagram opp til flere ganger om dagen. Hvis du spør meg hvorfor jeg er så opptatt av Instagram så har jeg egentlig ikke noe godt svar. Grunnen er jo nødt til å være så enkel at jeg får vist seg frem, søkt etter bekreftelse og anerkjennelse, samtidig som jeg kan oppdatere seg på alle andre sine perfekte Insta-liv. 

Etter at jeg hadde bladd meg gjennom Instagram tidligere idag begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke liker alle bildene til de jeg følger? Eller til de jeg er venn med på Facebook. 

Personlig vet jeg egentlig ikke hvorfor. For grunnen er overhode ikke at det er stress, men den er kanskje så enkel som at det ikke er alt jeg vil like. Som bilder av barn som jeg mener ikke burde være der, bilder der man driter ut andre eller seksualiserte bilder jeg ikke skjønner hvorfor i det hele tatt dukker opp i min feed. Eller skjønnhetsbehandlinger. 

For hvorfor liker vi ikke alltid bildet til vennene våre på Instagram? Er det fordi det er kleint? Fordi vi skal være så himla kostbare med likinga vår? Fordi vi ikke unner personen å få flere likes? Eller fordi vi kun liker å snoke? 

For jeg klarer faktisk ikke å forstå grunnen. Personlig kan jeg ærlig innrømme at jeg følger mennesker kun for å følge de, og for å følge med på hva de gjør. Men jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor vi gjør det. Hvorfor jeg gjør det!

I bekreftelsesverden der Instagram og likes regjerer, så koster det så forbanna lite å trykke LIKE – Samtidig er vi så himla gjerrige. 

Og hvorfor liker ikke du bildet mitt? Statusen min? Teksten min? Jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor. 

Er vi rett og slett for kule? 

 

// Marty

Jeg forstår at jeg henger etter på en del. Kanskje spesielt når det kommer til samfunnets idealer og forventinger. På mange måter klarer jeg rett og slett ikke å holde følge! For jeg skal være tynn nok, jeg skal være brun nok, jeg skal ha hvite nok tenner, jeg skal ha fine nok pupper, jeg skal ha fine negler og jeg skal i tillegg har en stor rumpe. Og da snakker vi STOR rumpe. 

Hvis jeg skal være helt ærlig så føler jeg personlig at jeg svikter på de fleste punktene, men jeg har perioder der jeg virkelig forsøker å være smashing. Resten forsøker jeg faktisk kun å ha det godt med meg selv. 

For en tid tilbake lanserte Cubus “innleggstrusene” eller “rumpetrusene” som noen kanskje heller vil kalle det, der du får stor rumpe av å bruke de. Eller, under kjoler og bukser.

Trusa er på mange måter effektiv, for du får en større rumpe, den blir myk, men det er jo til syvende og sist juks.

Jeg har tidligere skrevet om det og skrev om grunner til å IKKE bruke disse trusene og skrev blant annet: 

“Fordi skuffelsen kan bli fryktelig stor hvis du sprader rundt med en “falsk” rumpe på byen og plutselig får med deg noen hjem. Det blir litt som å åpne opp en potetgullpose, og se at bare halve posen er fylt med potetgull.”

Personlig klarer jeg ikke å forstå at det er SÅ ufattelig viktig med en stor rumpe, og tenker forøvrig at vi har viktigere ting å jobbe med en rumpa vår, men. 

Hvis du har liten rumpe, en litt lang rumpe, en litt bred rumpe, eller en annen helt vanlig rumpe kan du for eksempel gjøre dette for å få det litt bedre:

– Ta på deg trusa fra Cubus (noe som er helt greit), men som jeg ærlig må innrømme etter å ha testen det kjennes ut som en bleie. Men noen lider jo for skjønnheten, som også er helt greit. 

– Du kan gå inn for å faktisk trene rumpa di, selv om det muligens er vanskelig å få drømmerumpa på kort tid. Men, det er mulig! Men det er vel lurt å ha en annen motivasjon til å trene enn at kun rumpa skal bli fin. 

– Du kan betale tusenvis av kroner for å operere en ny rumpe, siden det er idealet akkurat nå. 

– Du kan legge deg ned å grine, være misfornøyd med rumpa du har fått utdelt og google hvordan du kan få en fin rumpe. Der er interessen stor og du finner vanvittig mange tips og triks. (Jeg har gjort dette mange ganger selv, og det er lite givende) 

– Eller du kan rett og slett akseptere at du ser ut som du er, trene hvis du har lyst til det og være fornøyd med den rumpa du har fått og heller tenke at du er glad for at den fungerer sånn som den skal! 

Jeg tøyser litt, for du må gjerne bruke “rumpetruser” hvis du vil, du kan godt google så mye rumpetriks du vil og du kan gjøre akkurat hva du vil med rumpa di. Poenget mitt er bare at det ikke er så himla viktig. Det er faktisk så lite viktig på mange måter.

Du ser den jo faktisk ikke selv en gang. 

Takk og lov.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Fredag, god frokost & ro i sjela. Denne dagen har starta sikkelig digg. 

Jeg sov litt lenge, jobba litt, subba ned og spiste frokost og subba opp på hotellrommet igjen. Og det er her jeg ligger nå. Det er så deilig å reise, nyte og oppleve. Jeg tror faktisk at jeg må bli litt flinkere til det altså. 

Planen er å snart stelle meg, komme meg ut døra og oppleve enda litt til av denne innbydende, vakre og inspirerende byen før vi skal ture bort i hallen for å se Norge spille mot Danmark. Festlig at man må dra så langt for å spille mot Danmark, haha. Kult for meg da hvert fall. 

Uansett, jeg tenkte å dele snappen min for de som ikke har den. Så kan de som vil ta enda større del i mitt superspennende liv! Jeg er helt gjennomsnittlig på Snap, snapper litt av det jeg syntes er kult/fint, skravler litt nå og da, deler litt nå og da og er kanskje ikke så veldig høytidelig akkurat på Snapchat. Ikke det at jeg tror jeg er det så mange andre steder heller. 

Jeg heter Martinehalvs, så det er ikke så veldig hokuspokus. Jeg har åpen snap, så jeg snapper litt med alle som gidder å snappe meg – Og det er veldig hyggelig faktisk. Spesielt når man har snappet med noen flere ganger og begynner å få litt oversikt over hvem folk er! 

Men, en ting: Det er en del menn som har lagt meg til, og det er SELVFØLGELIG veldig greit og hyggelig. Men, det er ikke veldig greit og hyggelig med penisbilder og andre ting jeg overhode ikke har noen interesse for. Det betyr at de som ønsker å sende det kan gjøre det til noen andre som syntes det er spennende. Yes. Fyllabilder fra vennegjengen er heller ikke så veldig spennende, mest fordi det interesserer meg sjukt lite. 

Jeg tror faktisk noen mennesker kun er på fylla for å legge ut bilder av det. Hehe. 

Nå skal jeg opp og hoppe, å komme meg ut. Vi snakkes litt senere i dag! Og snappes kanskje? 

// Marty

 

 

 

Lurer du på hvilken talentløs blogger jeg snakker om? Vel… 

Gjett hvilken blogger som drar på reise uten kamera? 

Eller, uten lader til kameraet. Det er jaggu meg gitt. Altså, er det mulig?

Uansett, Innsbruck er en FANTASTISK by, så det er synd for dere som vil se bilder herfra at dere nå slipper det, haha. Neida, jeg skal få tatt en del med telefonen. Det blir ikke like bra, men sånn er det. Er det ikke verre enn det så skal jeg virkelig ikke klage! Jeg har fått munnsår by the way, men jeg skal ikke klage over det heller. Mer enn nødvendig. 

Det er fjell rundt hele den sjarmerende byen og den er rett og slett sikkelig fin. Takk til C som fikk meg til å dra hit! Det er haugevis av gamle, flotte bygninger og stemningen her er rett og slett skikkelig god. Jeg slapper av, på en måte. Eller, nyter. Kroppen er hvert fall ikke på høygir, og jeg kjenner at jeg smiler, ler og tuller og det er veldig godt etter alt alvoret som har vært de siste månedene. 

Akkurat nå ligger jeg på senga på hotellrommet, jobber litt og spiser noen veldig gode karameller jeg tilfeldigvis kom over – Flaks for meg. Tidligere i dag har mamma og jeg fartet rundt, gått i butikker og sett på alt det fine Innsbruck har å by på. Mammaen til C og hans besteforeldre kom ned tidligere i dag, og vi møttes på en lokal, kul restaurant. De ligger på samme hotell som oss, og vi skal snart ut å spise litt middag, før det er duket for Østerrike – Norge i kveld. 

Herregud, jeg er så takknemlig for at jeg får reise og oppleve livet! Jeg håper torsdagen deres har vært, og er amazing. 

Vi snakkes. 

// Marty

 

 

For noen dager siden oppfordret Sophie Elise sine følgere til å boikotte Haribo-godteriet på bloggen sin, og skrev blant annet:

«Hvor mange av dere spiser godteri fra Haribo? Jeg gjør. Eller, det vil si gjorde. Jeg elsket jo gummigodteriet derfra». 

Hun skriver videre at hun aldri skal røre godteriet derfra igjen og at hun anbefaler alle å gjøre det samme. Grunnen er at godterigiganten Haribo nylig ble avslørt i en ny tysk dokumentarserie som fortalte om både dårlige arbeidsforhold og dyrevelferd. Dokumentarserien avslører blant annet at gelatinen som Haribo bruker har grumsete opphav. Animalsk gelatin lages av hud og bein fra dyr (stort sett griser) og brukes mye i legemiddel- og godteriindustrien. Dokumentaren viser blant annet griser presset sammen i trange båser, der noen er dekket av sin egen avføring, noen med åpne sår. 

Sophie Elise informerte blant annet følgerne sine med å skrive følgende:

“Karnaubavoks blir utvinnet i Brasil, og på plantasjene er det flere mindreårige som lever i elendige arbeidsforhold, med en lønn på under 100 kr dagen, flere sover rett utenfor fabrikkene og de mangler tilgang til rent vann og toaletter. Haribo sier selv at de etterlyser beviser for at dette faktisk er fabrikker de selv er tilknyttet (noe jeg mener dokumentaren belyser veldig tydelig at det er), men de benekter heller ikke det som blir vist frem.” 

Hun har skapt et voldsomt engasjement blant sine følgere, og flere har hengt seg på det at de skal boikotte godteriet. 

Samfunnsdebattant Gunnar Roland Tjomlid svarte nylig på Sophie Elise sine påstander på sine Facebook-profil og skrev blant annet:

“I morgen: Sophie Elise lanserer Haribo-ansiktsmaske.

Neste uke: Sophie Elise anbefaler eyeliner laget av oppkvernede tigerunger.

Om to uker: Sophie Elises pressetalskvinne sier at bloggeren er dypt såret av de grove personangrepene fra de som peker ut hennes dobbeltmoral. Men hun skal passe på at det aldri skjer igjen.

Sophie Elises julekampanje: Haribo-leppestift med palmeoljesmak.”

Gunnar Roland Tjomlid gjør narr av påstandene til Sophie Elise fordi hun tidligere har uttalt som om palmeolje i Freia sine påskeegg, samtidig som hun presterte å bruke sminke som inneholdt palmeolje, noe flere i hans kommentarfelt er enig at er helt håpløst, der folk blant annet sammenlikner Sophie Elise med en tømmerstokk, som tankeløs og blind. 

Men jeg lurer:

Hvorfor er det ikke fantastisk at Sophie Elise engasjerer seg, og tar med seg sine følgere?

Hvorfor kan vi ikke fokusere på at noen faktisk forsøker å gjøre en forskjell og at noen faktisk forsøker å informere? 

Hvorfor kan vi ikke heie på unge mennesker som bruker stemmen sin og ønsker å oppnå noe? 

Hvorfor kan vi ikke fokusere på påstandene om Haribo-godteriet, som åpenbart er sanne, i stedet for å fokusere på Sophie Elise (som menneske)?

Hvorfor har ikke Gunnar Roland Tjomlid noe bedre å gjøre enn å gjøre narr av Sophie Elise sine meninger?

Du kan si akkurat hva du vil, men Sophie Elise forsøker hvert fall å gjøre en forskjell. Hun står på verdiene sine og hun bruker stemmen sin, og jeg syntes det er ganske så mye kulere å applaudere for det – Enn å le av det. 

Ærlig talt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Nå sitter jeg på Gardermoen. Det var som om jeg nesten hadde glemt at jeg skulle reise idag, for jeg hadde ikke pakket noen ting i dag morges. Misforstå meg rett, jeg har gledet meg og lengtet, men det har liksom ikke vært så mye tid og plass til å planlegge og egentlig glede meg.

Jeg har akkurat kastet inn på en skolebolle som jeg faktisk tror er noe av det diggeste jeg har spist noen gang. Jeg og mamma bestilte tur for noen uker siden, og vi skal til Østerrike. Eller, Innsbruck heter det! Jeg vet egentlig ingenting om byen, men på en måte er det helt greit. Jeg så at noen av gutta på alpintlandslaget tagget (på Instagram) at de var der nede for en stund siden, og utover det vet jeg ingenting. Mamma og jeg skal være til søndag, så jeg tror det blir noen veldig fine dager. 

C er på landslagssamling der nede og vi benyttet muligheten til å få oss en tur. Jeg er så takknemlig for at han tupper meg bak og egentlig gir meg muligheter til å reise gang etter gang, til både nye steder og land. Jeg elsker jo å flytte på meg, oppleve nye steder og berike hverdagen, men på mange måter tar jeg meg aldri tid til det ellers. Men nå, nå er vi sikkelig klare for tur. 

C sin mamma og hans besteforeldre kommer nedover i morgen, så det blir helt fantastisk. Han har kamp både torsdag, fredag og lørdag, så det blir mye hockey og mye kos. Jeg skal selvfølgelig jobbe litt der nede, og jeg skal faktisk begynne på et prosjekt for 2018, som enda er veldig hemmelig. Men, jeg tror det kan bli helt rått hvis jeg faktisk får det til! 

Vi snakkes fra Østerrike. 

xx

// Marty