Jeg er av typen som ikke får sove etter å ha sett skumle filmer. Aller mest fordi jeg ligger og funderer, tenker og kverner over alle inntrykkene og historien som blir fortalt. Jeg er også den typen som kan skvette av hver minste lyd, sånn som at C snur seg i sengen… Eller av at det blåser ute.
Uansett, jeg vet ikke om du har hørt om filmen «Hjemsøkt»? Det er en norsk grøsser som kommer på kino nå på fredag (24.november).
(Jeg tror forresten ikke at det finnes noen som er større fan av norske filmer enn det jeg er heller, og jeg har sett alt. Yes.)
Jeg har vært så heldig å få se filmen før den kommer på kino, og den anbefales på det sterkeste! C og jeg satt oss ned i sofaen for å se filmen for noen dager siden, og jeg har ikke noe annet å si enn: WOW. For en fortelling og overbevisning! Jeg elsker å se filmer som får meg hekta fra første sekund, og filmer som gjør at jeg glemmer å sette på pause for å tisse…
Filmen er både fengende og intens, og det var et øyeblikk under filmen at jeg måtte sette på lyset i taket… Filmen dro meg med inn i en historie som både var dyster, spennende og igjen, sjukt intens.
«Hjemsøkt» er årets norske skrekkfilm. Filmen handler om Cathrine, som har hovedrollen. Hun spilles forresten av en av mine favorittskuespillere, Synnøve Macody Lund og som blant annet har spilt i Frikjent!
Når faren til Cathrine dør arver Cathrine det gamle familiegodset. Hun reiser alene tilbake til barndomshjemmet for å selge eiendommen og for å komme seg videre. Det tar ikke lang tid før det viser seg at huset bærer på flere mørke hemmeligheter, og at Cathrine ikke er alene. Og, det som venter bak dørene kan hun ikke flykte fra. Cathrine blir nødt til å konfrontere familien sin mystiske fortid, og det blir fortalt en historie man som seer føler at man er nødt til å få svar på.
«Hjemsøkt» er faktisk verdt hvert eneste sekund. Jeg anbefaler deg å ta med deg kjæresten, kompisene eller jentegjengen på kino, eller hvert fall en hånd å holde i. Jeg lover at det er verdt det! Noen filmer kan man faktisk ikke gå glipp av.
Se traileren ved å trykke på bildet, og la deg fenge!
God mandag, fra kalde, frosne og snødekte Nesodden. Det er flere minus uten for, og det ligger noen centimeter med snø. Det beste av alt er egentlig alt sola skinner, for da blir jeg glad og alt blir så mye finere. Det er faktisk ganske rart, for nede i Norrköping blir det ikke vinter på samme måte som her hjemme. Flere av de som bor der har faktisk aldri gått på ski før!!
I dag har jeg egentlig en ganske rolig dag. Eller, jeg skal ikke farte så mye, men jeg har allikevel en god del jobb å gjøre. Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere! (Og meg selv)
♥ Ukens måltid: Ååååh. Skinkesteken vi spiste til middag i går. Poteter, grønnsaker, brun saus og skinkestek slår faktisk ALDRI feil.
♥ Ukens opptur: Hmm… Hehe. Jeg skal faktisk ikke gå inn på det en gang, for det er noe jeg ikke har lyst til å dele før om en stund. Men det har vært en opptur at jeg føler meg bedre enn på lenge, på de fleste måter. Det har jeg lengtet etter lenge, så det føles skikkelig bra.
♥ Ukens nedtur: Besøket hos politiet i Norrköping på tirsdagen. Det var både et slag i magen og i ansiktet. Saken min er fortsatt oppe og går, men politiet har dårlig med resurser og det kommer til å ta opp mot et år og få svar på DNA-prøvene. ET ÅR!!!!!! Fordi politiet er overarbeidet. Er det mulig.
♥ Ukens mest leste innlegg:DETTE om bildene til Nora Mørk.
♥ Ukens tanke: Haha. Det er kanskje litt teit, men… Jeg følger jo en del mennesker på Instagram, Facebook og diverse. Noen av disse er selvutnevnte motivatorer, og det er for så vidt helt greit. Det bugner da av quotes, motivasjon og selvdyrkelse (selvskryt). Det er for så vidt også greit, men jeg lar meg oppriktig irritere av at disse menneskene ALDRI viser at de har en dårlig dag. For meg blir det helt uaktuelt å motivere av noen som faktisk lever et perfekt liv, og aldri får en kvise en gang. Rett og slett fordi det blir så urealistisk og tåpelig. Det er dødsfett at folk har motivasjon og glede i livet, og det er helt innafor å dele det videre med andre. Men altså. Det finnes ingen som syntes det er helt forbanna nydelig å stå opp før klokken seks hver bidige morgen veit du. Haha. Takk.
♥ Ukens sang: ENDELIG tør jeg å si en julesang, hehehehe. Eller sanger. Jeg har ingen spesifikk favoritt akkurat nå, for jeg elsker egentlig alle sanger som har med julen å gjøre. Det er så fint og koselig. Gleder meg så innmarri til jula.
♥ Ukens beskjed til meg selv: At som den bloggeren jeg er må jeg faktisk bli bittelitt flinkere til å ta bilder av meg selv. Jeg er rett og slett for dårlig. Beklager. Haha.
♥ Ukens sitat: “Smil til verden, og du får en støvel i trynet. Smil igjen, og du har et nytt par!” Haha, denne fikk meg til å le etter besøket hos politiet tidligere i uka. Amazing.
I dag tenkte jeg å fortelle noe som skjedde på trening for noen dager siden…
Jeg har gjort det en gang før, og jeg klarte det sannelig igjen (og det er sikkert ikke siste gang det skjer). Jeg blødde rett gjennom på trening, og jeg fant ikke ut av det før en av de andre jentene på treningssenteret klappet meg på skulderen og ga meg beskjed.
Hun unnskylde seg og sa det rett ut at:
“Ehm, unnskyld meg. Jeg tror du har blødd gjennom, ville bare si ifra”.
Jeg vet ikke hva jeg tenkte i det hun sa det, men jeg svarte hvert fall “Jaja, skitt au! Sånt skjer”.
Jeg hadde ikke peiling på at jeg skulle få mensen den dagen eller på hvor lenge jeg hadde gått rundt med en flekk på rumpa, og ble egentlig mest takknemlig for at noen faktisk sa i fra!
Samtidig skal jeg innrømme at jeg tenkte en rekke tanker, som blant annet:
Hvor mange av gutta hadde sett det?
Hadde noen ledd av meg?
Hvorfor sa ingen i fra før?
For også bli litt irritert på meg selv fordi jeg tenkte disse tankene, for det er faktisk BARE mensen. Det er faktisk ikke så stress. Det er bare blod, og det er helt normalt. Jeg er faktisk ikke interessert i å la det begrense meg, og om det skjer – det er faktisk skitt au!
Det spiller faktisk ingen rolle om noen av gutta hadde sett det. Hadde det ikke vært for mensen hadde de faktisk ikke vært til!
Det spiller faktisk ingen rolle om noen hadde ledd av meg! Herregud, for det første ba jeg i så fall på en god latter – For det andre så er det antakeligvis bare uvitenhet som gjør at folk ler.
Det verste er at det antakeligvis er flere som har sett det uten å si ifra. Og hvorfor syntes vi sånt er så flaut? Vi velger jo selv hvordan vi vil håndtere situasjoner, og det blir sjeldent verre enn vi gjør det til selv!
Mensen er ikke noe unormalt, og vi både må og skal snakke om det. Om det så er på trening, på skolen, på jobben eller i vennegjengen!
Jeg kan velge å skjemme meg for det som skjer, eller jeg kan ta det med et smil! Halvparten av jordas befolkning har tross alt mensen, så det er ikke så veldig spesielt. Vi har så mange produkter å ta av, så mange hjelpemidler og med en god dose selvironi og selvtillit er det faktisk ikke et eneste problem.
Jenta som sa ifra hadde en tampong i treningsbaggen, så verre var det ikke.
#BloodNormal #BloodNormal #Sterkmedmensen
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor bloggen min ikke heter “Hockeyfrue”, og spesielt når jeg har vært på reiser som jeg var på forrige uke.
For en uke siden kom jeg hjem etter å ha tilbragt noen dager nede i Innsbruck i Østerrike. Grunnen til at jeg var der var hovedsakelig fordi C spilte landskamper, men også fordi at jeg benyttet muligheten til å reise litt, jobbe litt og oppleve litt.
De fleste som spør hvorfor jeg ikke heter “Hockeyfrue”, henviser til det at det hadde vært festlig og at det finnes så mange bloggere som har tatt navn etter mannen sin eller kjæresten sin. De fleste spør da på nytt: “Jamen, er det fordi du ikke vil være sammen med Christian lenger, eller fordi du ikke ser for deg at dere har en fremtid?”. “Er du ikke stolt?”.
Men grunnen min er så enkel at jeg er 19 år og at C er 20 år. Vi er to selvstendige mennesker som lever hvert vårt liv, samtidig som vi har det veldig ålreit sammen. Som jeg har sagt flere ganger før så har jeg min jobb og han har sin jobb. For meg ville det ikke vært annet en rart og veldig lite gjennomtenkt å bygge meg opp et navn på en annen enn meg selv! For til tross for at jeg er veldig glad i C og for at vi har det veldig fint sammen, så verken skal eller burde jeg lene meg på det han driver med.
Og hvis han hadde vært søppelkjører, skulle jeg kalt meg søppelfrue da? (Som forøvrig kanskje hadde passet godt)
Eller hvis han var lege, skulle jeg kalt meg legefrue?
Eller hvis han jobba i barnehage, skulle jeg kalt meg barnehagefrue?
Altså, jeg er jo ikke frue en gang, og det håper jeg ikke jeg blir på mange år heller.
Jeg syntes faktisk det skal være litt kult å være selvstendig og satse litt på seg selv.
For til tross for at jeg er sammen med en hockeyspiller, så er jeg veldig mye mer. På lik linje som han er veldig mye mer enn det han driver med. Hvem vet hvor lenge morro’a varer uansett?
Jeg skriver om vanvittig mye mer enn meg og mitt, og bloggen min handler ikke på noen måte om verken hockey eller C, så derfor heter ikke bloggen min “Hockeyfrue”, og det kommer den heller antakeligvis aldri til å gjøre. Han skal også slippe å relatere seg og ta stilling til alt jeg skriver og sier, for det er min greie og ikke hans. Og hallo. Jeg er 19 år. 19 år.
Jeg er ikke en del av ryggsekken hans som han tar med seg rundt når han vil.
Men jeg heier på han, både som hockeyspiller og som den fine fyren han er!
Jeg har alltid lekt meg med sminke. Samtidig har jeg aldri forelsket meg totalt i det å sitte i timesvis foran speilet og utforske alle slags mulige produkter. Men jeg har forelsket meg i følelsen av å føle meg sikkelig fin. Følelsen når masken sitter perfekt, og når du ser deg i speilet og tenker at – Idag er jeg sikkelig fin.
Jeg har tidligere hatt et personlig prosjekt i form av “Prosjekt sminkefri”. Der prøvde jeg meg uten sminke i forskjellige settinger som jeg vanligvis aldri hadde turt ellers. For én uke siden bestemte jeg meg for å prøve en hel uke uten sminke. Mest av alt fordi jeg så en kommentar på Facebook der noen kommenterte under en jente sitt bilde at: Åh, du hadde vært så fin hvis…. Altså, HVIS HVA DA, tenkte bare jeg. Samme dagen ble det lagt ut en tråd i en av Facebook-gruppene jeg er en del av, der man utfordret hverandre til å poste naturlige, sminkefri bilder. Det slo meg først at det var kult at så mange hev seg på trenden, men så det slo meg også hvor synlig det ble når noen fikk 50 likes på sitt naturlige utseende, mens andre ikke fikk noen.
Dag 1: Mandag og hjemmekontor
– Jeg sto opp, dro rett ut på løpetur, og skal innrømme at jeg følte meg ganske så fresh. Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen, skrubbet fjeset og var ganske fornøyd med de røde rosene jeg hadde tatt med meg fra løpeturen. Jeg følte meg faktisk så fresh at jeg tok på meg det fineste treningstøyet mitt og beholdt det på hele dagen. Håret var jo tross alt nyvasket, huden var renset og jeg følte meg veldig sporty. Nå skal det sies at jeg var hjemme store deler av dagen, i og med at jeg jobbet hjemmefra.
Dag 2: Tirsdag og lunsjdate
– Jeg skulle gjerne stått opp og kommet meg i treningstøyet og i joggeskoa denne morgningen også, men jeg våknet med en dundrende migrene som gjorde at jeg tillot meg å sove 1 time lengre enn planlagt. Når jeg sto opp var alt vondt og jeg hadde fått tidenes kvise på haka. Etter litt jobb hadde jeg avtale om å dra ut å spise lunsj. Jeg fikk nesten panikk av det bleke fjeset mitt, så jeg hastet ned til solariumet på hjørnet og tok 20 minutters sol (svak). Det hjalp INGENTING. Capsen ble rett og slett min siste løsning.
Dag 3: Onsdag og tur med en venninne
– Migrenen dunka fortsatt på, men jeg kom meg opp for en liten tur med en venninne. Hun kommenterte faktisk at huden min gløda, og jeg skyldte på mensen. Mest fordi jeg tror at man blir litt glødende av å ha mensen (muligens en unnskyldning ovenfor meg selv). Komplimentet fra venninnen min fikk meg gjennom dagen, men når jeg senere på kvelden stakk en tur til det lokale handlesenteret følte jeg at jeg ble nødt til å ha på meg treningstøy for å ha en unnskyldning. “En unnskyldning for å se ufresh ut”. Jeg avlyste til og med vippetimen der planen var å fylle på vippeextensionet mitt.
Dag 4: Torsdag og intervju
– Jeg startet dagen med et intervju, og dette intervjuet var jeg IKKE klar over. Da skal jeg faktisk ærlig innrømme at jeg muligens hadde skjøvet prosjektet en hel uke fremover. Joggeskoa ble stående på hylla denne morgenen også, og etter jobb dro jeg rett for å kjøpe farge til øyenbrynene. I det jeg skulle ty til mitt svake øyeblikk, sto jeg faktisk over og la fargen ned i skuffen igjen. For ikke søren om jeg skulle gi etter! Den lille soltiden fra tidligere i uken fikk være nok. Jeg smurte heller inn ansiktet med en god krem, og tenkte at huden min hvert fall har godt av det.
Dag 5: Fredag og filmkveld
– I jobbsetting har det gått overraskende fint uten sminke, litt skypemøter, Facetimedater og surr går liksom helt fint. Samtidig føltes det litt tryggere med en rolig fredagskveld hjemme, enn en tur på byen Jeg snakket nesten en time med mamma på Facetime også, og hun kommenterte sannelig at jeg så sikkelig fresh ut. YES, tenkte jeg med en gang.
Dag 6: Lørdag og godt selskap
– Jeg satt meg på toget for å dra hjem til Oslo/Nesodden. Jeg følte meg ikke akkurat kjempe fresh med to skikkelig blå ringer under øyene, så jeg tenkte at: Bittelitt foundattion får vel være greit? Men, så dukket tanken om at: NÅR SKAL JEG BLI FORNØYD?! opp. Jeg vasket fjeset, smurte det inn med en god krem, satt opp håret og tenkte at de blå ringene under øyene hvert fall skapte litt liv i det bleke ansiktet. Jeg fikk jo tross alt sovet 15 minutter ekstra fordi jeg lot være å sminke meg… Jeg kom hjem til familien, og alle kommenterte at jeg så SÅÅÅ godt ut. KATSJING!
Dag 7: Søndag og pysj
– Altså, hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er rarere å sminke meg på en søndag, enn å ikke gjøre det. Dagen i dag har blitt brukt i en håndballhall, foran macen og jeg skal snart se C spille kamp på TV-en. Det betyr at jeg altså ikke har brukt et sekund på å tenke at jeg burde hatt litt farge her eller der.
Konklusjon
Etter en hel uke uten sminke vet jeg egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Huden min har det veldig fint, og jeg tror den har hatt veldig godt av det. Samtidig så gleder jeg meg til å sminke meg i morgen og føle meg sikkelig fresh.
Livet er for kort til å ikke være fornøyd, og om det er med eller uten sminke er opp til den enkelte. Men jeg tenker at det er kult å klare og være litt fornøyd med det man faktisk klistrer sminke på hver bidige dag. Jeg merker som sagt at huden min har hatt godt av det, men jeg tror jeg er litt for glad i den gløden foundationen min gir meg til å la den bli liggende for alltid.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Det er i disse dager er stort fokus på spredning av private bilder, seksuell trakassering og overgrep, takk og lov. Nora Mørk publiserte for noen dager siden bilder av noen av de som har spredt hennes private bilder videre, og sammen med dette har det blitt satt et stort fokus på tematikken.
Jeg opplevde jo for noen uker siden å få et bilde spredd av meg, og jeg vet at dette ble spredd videre, da jeg selv fikk haugevis av eksemplarer selv og fordi jeg har snakket med folk. Jeg har vært i kontakt med politiet, som sitter på mine andre saker og de ønsker at jeg skal anmelde det i en egen sak. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjennes det litt for tøft ut akkurat nå. Det kjennes tøft fordi jeg personlig har nok med å håndtere smellene, følelsene og trykket som er i forbindelse med de andre sakene. Samtidig så kjennes det feil å ikke anmelde, mest fordi det er et omfang av det og fordi det er nødt til å bli brukt ressurser på saker som min. Og fordi noen faktisk har utsatt meg for et overgrep, og slipper unna med det. Jeg lover at jeg jobber med å finne både guts, motivasjon og energi til å gå gjennom enda en anmeldelse, og håper at jeg klarer det.
Uansett.
Jeg sitter på en liste med noen navn som jeg ønsker å publisere. På denne listen står det noen kjente navn, og noen totalt ukjente navn, det står alder og hva disse navnene jobber med. Dette er navn som med stor sannsynlighet har vært med på å spre bildet mitt. Jeg kommer ikke til å publisere den idag, mest fordi jeg ønsker å gjøre ting på rett måte. Men det er stor sannsynlighet for at det gjøres en av de neste dagene.
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi: Hvis du er en av de som tror du står på listen setter jeg pris på at du er tøff nok til å sende meg en melding med en forklaring. Jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor du mente jeg fortjente det. I og med at du spredde det videre.
For dette får ikke gå over, uten konsekvenser. Det kan det faktisk ikke.
GOOOD lørdag! Nå sitter jeg på toget hjem fra Norrköping. Jeg var oppe før syv i dag morges, noe som var ganske hardt på en lørdag. Samtidig har denne togturen vært så behagelig at jeg egentlig ikke kan klage. Jeg tok meg selv i å ha stirret ut av vinduet en hel time uten å sjekke telefonen en eneste gang i stad, og det må jo være første gang fra min side.
Det er ikke så altfor lenge til jeg er fremme i Oslo, og planen min var egentlig å dra rett til Anne Brith sammen med Sofie og Andrea for å bake, men jeg tror faktisk jeg har feber så jeg står over idag. Lillesøster og mamma henter meg i byen, så det blir hvert fall veldig hyggelig. Det er alltid godt å komme hjem, selvom jeg aller helst skulle vært igjen nede i Sverige nå. Men, pliktene kaller! Hovedårsaken til at jeg skal hjem er at jeg skal delta på et foredrag hos Tone Lise Akademiet på tirsdag, sammen med Go nok, som jeg er frivillig ambassadør for. Jeg skal også ha litt andre møter og styr, og det passer for så vidt greit når C allikevel skulle være borte hele helgen. Planen er å dra tilbake på onsdag, så det er egentlig null stress!
Vet dere, i går satt jeg og tenkte på en ting. Jeg tror faktisk ikke C og jeg har hatt én eneste fredagskveld alene siden vi flyttet ned til Sverige. I går hadde vi det, og det var jo nesten rart at det ikke skjedde noe. Vi spiste pizza, pepperkaker og så på The Voice, og det var så fint! Jeg kan ikke huske sist jeg satt og fikk med meg de programmene jeg egentlig digger, haha. Det er vel kanskje et luksusproblem at det skjer mye, men jeg kan love at jeg setter ordentlig pris på de kveldene man da får alene.
I og med at formen ikke er helt på topp har jeg ingen andre planer enn å fikse opp i det. Hvis ikke lillesøster og mamma lurer meg med på noe, haha!
Jeg tenkte å dele noe viktig, tungt og spesielt senere idag, jeg må bare kvinne meg opp litt først.
Jeg bor i en blokk, eller leilighetskompleks i Sverige. Alt ettersom. Uansett. Her, i blokka mi bor det alle slags mulige mennesker. Det bor familier, single, kjærstepar, vennepar, ungdommer, barn, katter, hamstre og hunder. I leiligheten min bor det bare meg og kjæresten min, og vi bor i den øverste etasjen. Problemet er at vi ikke akkurat bor i en røykfri blokk. Det vil si, at det røykes hele tiden. Naboene til venstre røyker, naboene til høyre røyker og naboene i etasjen under røyker. Det ikke ikke under noen omstendigheter ulovlig å røyke, men, jeg må ærlig innrømme at det er forbanna irriterende.
For sengetøyet mitt lukter røyk etter å ha hatt vinduet oppe en natt.
Sofaen min lukter røyk hvis de sitter på balkongen og jeg har vinduet oppe.
Klærne mine lukter røyk hvis de har hengt til tørk på balkongen.
Teppene mine lukter røyk hvis de har hengt på lufting.
Du (som røyker) syntes sikkert at det er noe jeg burde finne meg i og at det ikke er min sak, men jeg som ikke røyker syntes egentlig at det er skikkelig ugreit.
Jeg forsøkte en gang å si ifra til den ene naboen om at det hadde vært fint om de gikk UT, for å røyke. Altså, lenger enn balkongen, men det ble ikke tatt så godt i mot.
Tidligere i år mistet jeg bestemoren min i lungekreft, og bestemor var en storrøyker i mange år. Det er kanskje en av grunnene til at jeg syntes det er uvitende, teit og lite smart og faktisk røyke, og det er kanskje derfor jeg selv også vil ta avstand.
Etter å ha skiftet sengetøy TRE ganger denne uken fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe, så jeg gikk ned på butikken og kjøpte en pakke røyk. Jeg la den på døra til to av naboene (der hun ene er gravid) med følgende hilsen:
Hei! Jeg vet ikke om du har sett bildet på pakka du røyker?
Jeg vil ikke oppleve det. Vil du? Jeg vet hvor vondt det er å miste noen av lungekreft. Gjør du?
Du må gjerne røyke, men la meg, mine, barnet i magen din og kidsa i 2. etasje få slippe.
– Hilsen en som bryr seg
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg lengter så etter julen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg gleder meg så til å pynte leiligheten, høre på julemusikk (selvom jeg har tjuvstartet litt) og bare kose meg. Jeg er veldig klar over at desember stort sett flyr unna før man omtrent rekker å blunke, men, litt kos rekker man for det. Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hvilke mål jeg har før jul og ikke minst hva jeg har lyst til å klare!
★ Jeg vil være i fysisk aktivitet HVER dag! Om det så er en en gåtur på 20 minutter, så vil jeg klare å bevege meg hver dag. Kroppen, hodet og sjela har så godt av det.
★ Jeg vil bli ferdig med julegaver i god tid, og kose meg med det! Jeg elsker å gi bort julegaver, og er en av de som faktisk koser meg når jeg kjøper julegaver og pakker inn.
★ Jeg vil rekke å bake pepperkaker, gjerne flere ganger. Jeg EEELSKER pepperkaker, og spesielt de jeg har laget selv, haha.
★ Jeg vil sende en melding til noen det er lenge siden jeg har pratet med og ønske de god jul, og si at jeg tenker på dem.
Hei, jeg håper alt er bra med deg <3
Jeg ville bare sende en melding og ønske deg en riktig god jul! Tenker på deg.
Stor klem fra meg
★ Jeg har lyst til å ha noen dager der jeg bare er, nyter og senker skuldrene før jul. Jeg føler ofte at det er så himla mye stress før julaften, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke er så veldig interessert i det, haha.
★ Jeg vil skrive noen SKIKKELIG gode blogginnlegg. Jeg har så mye på hjertet, og jeg har noen ting jeg gleder meg til å skrive og dele.
★ Jeg vil huske på å spise god og riktig mat, innimellom all kosen. Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at desember er en “kosemåned”. Samtidig så vet jeg hvor viktig det er at jeg spiser riktig og næringsrik mat, selv om det er en såkalt “kosemåned”. Dette gjelder egentlig året rundt, men akkurat nå er jeg inne i en god periode der jeg er flink til å ta vare på kroppen og helsa, og sånn vil jeg at det skal fortsette å være!
★ Jeg vil dra i stallen en dag. Jeg er faktisk ikke sikker på at jeg rekker det, men jeg har lyst til å få det til. Jeg er jo tidligere hestejente, og jeg tilbragte alltid jula i stallen før. Jeg savner det faktisk veldig! Så, jeg håper jeg får noen timer og hvert fall et kjapt besøk i stallen (på Nesodden) før jul.
★ Jeg vil lage kjøttkaker, brun saus og poteter.
★ Jeg vil besøke julemarkedet i Oslo, bare for å ha gjort det og fordi jeg gjør det hvert år.
★ Jeg vil tenne lys på grava til bestemoren min.
★ Jeg vil (overhode ikke) rydde i klesskapet mitt. Det er så kaos i klesskapet her i Norrköping at det rett og slett fortjener en opprydning. Det er ikke det at jeg ikke bruker tingene som er i det, det er heller ikke det at jeg ikke er glad i det… Det bare blir kaos, uansett.
Det ble jaggu en del punkter det her altså. Det er nesten så jeg tror jeg må tjuvstarte litt på noen av de.
I går ettermiddag satt jeg bak to yngre gutter på bussen. Den ene gutten fortalte at kjæresten hans hadde fått mensen, og at det var så himla ekkelt når hun hadde skiftet bind og kastet det i søpla. Han fortalte at det både luktet og var ekkelt når han selv skulle kaste noe. For ikke å snakke om det dårlige humøret hun ble i når hun hadde mensen. Kompisen var enig.
Det fikk meg egentlig til å tenke, og jeg googlet i ren nysgjerrighet mensen. Ironisk nok dukket det ikke opp et eneste bilde av mensen. Det dukket kun opp synonymer, ord og mennesker, men ikke et eneste bilde av ordentlig blod før jeg hadde bladd til fingrene mine ikke orket mer.
Jeg fikk meg derfor til å poste bildet under på Instagram.
Grunnen til at jeg gjorde det er fordi vi aldri ser mensen i en naturlig sammenheng. For jeg lurer på hvorfor vi ikke kan google mensen å få et naturlig inntrykk? Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen på film. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri kan se mensen i magasiner. Fordi jeg lurer på hvorfor vi aldri ser mensen på TV. Fordi jeg lurer på hvorfor mensen sensureres.
Jeg lurer på hvorfor mensen, som er så normalt og vanlig blir sensurert fra virkeligheten.
I mine øyne sensureres kvinnekroppen, det som skjer med den og våre rettigheter. Det sender signaler om at mensen er noe vi aller helst ikke vil se, noe som er flaut og noe vi ikke snakker om.
For hvorfor i ALLE dager så vi aldri at en av jentene i Gossip Girl hadde mensen?
Jeg sier ikke at vi skal ha mensen over alt, jeg sier heller ikke at vi skal snakke om det hele tiden eller bli eksponert for bilder hele tiden, men jeg sier at det ikke er annet enn trist at mensen fortsatt anses som noe så hemmelig, tabu og flaut at vi ikke tåler å se det.
I mine øyne viser denne muligens ubevisste sensureringen hvor viktig det er å fortsette og normalisere mensen og andre tabubelagte temaer.
Bildet av meg viser en helt vanlig kvinne, med mensen. Noe alle kvinner i verden har. Og ja, jeg har dårlige dager på grunn av mensen. Jeg blør gjennom, jeg blir grinete, jeg sutrer mer og jeg klager. Men samtidig så begrenser det meg ikke. For jeg kan danse, jeg kan reise, jeg kan le, jeg kan trene, jeg kan hoppe, jeg kan ha sex, jeg kan jobbe og jeg kan leve.
Instagramfeeden min består stort sett av nytraktet kaffe, reisemål og lykkelige mennesker. Jeg forstår at et snev av virkeligheten kanskje forstyrrer det perfekte livet. Men noe som er så vanlig fortjener å bli prata om. Faktisk sensurerte Instagram for to år siden bildet til Rupi Kaur når hun la ut en bildeserie om mensen.
Jeg la ut bildet fordi det skjer. Fordi det er helt normalt. Fordi halvparten av oss opplever det. Fordi det ikke behøver å være flaut. Fordi det ikke burde være tabu. Fordi det er en del av pakka. Fordi det er sånn det er å være kvinne.
Hvis vi tåler å se bæsjebleier, snørr, fyllespy og fødsler på sosiale medier, tåler vi faktisk å se noe så normalt som mensen også.
Fordi er er 100 % ekte.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
