15.mars 2015 ble jeg og C offisielt kjærester. På det tidspunktet eksisterte ikke bloggen min og jeg hadde heller ingen planer om å starte en blogg. 9 måneder senere hadde jeg plutselig en blogg og jeg visste egentlig ikke hva jeg holdt på med.
Jeg bestemte meg egentlig ganske så fort for at C ikke under noen omstendigheter skulle trekkes inn i bloggen min, men det var lenge før jeg visste hvordan ting kom til å bli. Jeg har og er opptatt av at bloggen handler om meg og at ingen av de nærmeste menneskene rundt med skal trekkes inn uten at de vet det eller vil det selv. Samtidig så er C en så stor del av livet mitt og det blir bare rart å fortelle om livet og hverdagen min uten å nevne han.
Jeg står fortsatt på valget mitt om å ikke trekke han inn mer enn jeg (og ikke minst han) føler er greit, og jeg skriver aldri noe om han som person eller om hans privatliv. Jeg velger å brette ut om mitt, men han skal faktisk få slippe!
Stadig vekk så får jeg spørsmål om hvem kjæresten min er. De fleste kjenner han som C, vet at han spiller hockey og that’s it. Men, han er jo ganske så mye mer enn det!
C, heter Christian (Kåsastul). Han spiller ishockey og har vel egentlig gjort det hele livet. Det er det han lever av og det han har lyst til å drive med resten av livet sitt. Han er så heldig (og dyktig) at han nå lever av å spille hockey. Det er jo også grunnen til at vi har valgt å bo i Norrköping i Sverige, ettersom han fikk tilbud om det i fjor. Hvor vi bor neste år er enda ikke klart.
Christian er født i 1997, så han er et år eldre enn meg og på mange måter så er han den totale motsetningen av meg. Jeg er høyt og lavt, og overalt – Mens han er rimelig lavt og ikke mer enn han må. Han er rolig, festlig og er dødsflink til å spille dum – Og knuser meg irriterende nok alltid når vi har quiz. (Som vi har ganske ofte da jeg påstår at jeg er smartest). Han er kjærlig og snill, og han hater å rydde. Jeg elsker å prate, mens han egentlig liker best å lytte. Jeg elsker å gå, mens han da enten vil sitte eller løpe av gårde. Jeg elsker å ligge timesvis på stranda, mens han får mark i rumpa etter fem minutter. Jeg bryr meg om alt, mens han bryr seg om minst mulig.
Festlig, hæ?
Det beste med han er at han er den fine fyren han er, at han forsøker å forstå og alltid har en kos på lager ♥
// Marty