Langt fra innafor

Jeg har nå sett serien “Innafor” for andre gang. Jeg som i utgangspunktet aldri ser ting to ganger, var denne gangen nødt til å finne ut om jeg kom til å sitte igjen med samme følelser som jeg gjorde etter å ha sett den første gang. Konklusjonen min endte igjen opp med å være den samme; nemlig at NRK et lite øyeblikk fikk med til å tro at det å operere meg nedentil er løsningen på alt. Episoden om initimkirurgi har nemlig enda ikke sluppet taket, mye fordi jeg har sett effekten det har hatt på andre og merket det selv. Og at “perfect vagina” er googlet mer enn noen gang, og fordi jeg har gjemt sminkespeilet mitt. 

Så sinnsykt usaklig og håpløst. 

NRK gjør et tappert forsøk på å fremme noe som de fleste av oss er enige om at er en trist trend, og for så vidt en enkel løsning. For kritikken av serien, og de spesifikke episodene handler ikke om at man ikke skal snakke om temaene som blir belyst i serien – Men om den snevre måten det blir lagt frem på. Måten som handler om at du kan operere deg for å bli fornøyd. Og at du kan få et bedre selvbilde på en time.

Fortsatt sinnsykt usaklig og håpløst. 

Programleder Emma Clare stiller spørsmålet: “Skal det være sånn at man skal slutte å lage saker om betente temaer fordi det potensielt kan «trigge» noen? Jeg synes man må kunne lage undersøkende journalistikk på kontroversielle og ubehagelige samfunnstendenser. Ellers har man på en måte tapt.”

For min del handler det ikke om at man skal slutte å lage saker om betente temaer, men måten man legger det frem på. Jeg har full forståelse for at Emma ønsker å forsvare produktet hun har vært med på å lage, og fra min side er det ikke henne som kritiseres – Men strukturen og innholdet vi blir vitne til. Det er nemlig ikke intensjonen eller motivasjonen rundt programmet det stilles spørsmålstegn ved. Jeg vil tørre å påstå at spesielt episoden om intimkirurgi manglet viktige journalistiske elementer av motstand, og at konklusjonen ble for snever. For min del så lå ikke fokuset på mangfoldet, men fasiten. 

Jeg er redd smitteffekten er stor, og det tror jeg den er uansett – Og dette betyr ikke at man skal slutte å snakke om ting som er sårt og som vi vet, eller er redde for at kan påvirke. Jeg tror rett og slett problemet denne gangen er at det var flere positive sider, enn negative. Og det var vel ikke helt meningen? Problemet er ikke hva som sies, og hvordan det sies. 

Det er fint at programlederen viser hvor påvirket hun blir, men det gjør jeg også. 

Samtidig så mener jeg at samfunnet er nødt til å ta privatlivet litt tilbake, og få frem selvrespekten for seg selv og andre. 

Også NRK. 

 

Følg meg gjerne: Instagram HER – Facebook HER – Snapchat Martinehalvs

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg