Prosjekt sminkefri

PROSJEKT SMINKEFRI

Jeg har den siste tiden hatt en personlig prosjekt. Dette personlige prosjektet har gått ut på å utfordre meg selv når det kommer til sminke. Grunnen til dette er at jeg har tenkt over hvorfor jeg egentlig bruker sminke, hvem jeg gjør det for og hva det gir meg. For min del har nemlig det å sminke meg hver morgen blitt en rutine, samtidig som det å gå sminkefri på søndager har blitt en rutine. Det er som om det for min del har vært akseptert å gå uten på søndager. 

Prosjektet mitt har altså vært å utfordre meg selv uten sminke i sosiale settinger, og se reaksjonen til de jeg har omgått. Samtidig å utfordre min egen komfortsone og forsøke å skape en bedre selvfølelse. Det skal sies at jeg ikke er spesielt dyktig og kreativ når det kommer til sminke, men til tross for dette så er det jo en stor del av meg, en stor del av masken jeg bærer. Det eneste stedet jeg ikke har klart å stille opp uten sminke er på jobb, i frykt for akkurat å bli sett på som syk. 

Noe av det første jeg bestemte meg for å slutte med var sminke på trening. For hva er egentlig poenget med å ha på seg sminke, når man svetter som en gris? Både velværet mitt og selvfølelsen fikk seg faktisk en sikkelig boost av å gjøre det. Og, det var ironisk nok ingen som kommenterte det. Etter jeg har lært meg å dra på trening uten sminke, har jeg også tørt å snappe meg selv uten sminke! Poeng til meg. 

Jeg forsøkte også å dra på en sosial setting uten sminke, og til tross for at jeg gikk uten sminke var capsen dratt ganske langt nedover fjeset følte jeg meg sikkelig lite fin. 

Jeg har også utfordret meg selv med å dra på butikken helt sminkefri, noe som tidligere har vært TOTALT uaktuelt. Her har det heller egentlig ikke vært noen spesielle reaksjoner. Det var kun en gammel bekjent som stoppet  meg og spurte om alt var bra, siden jeg så litt sliten ut. Hurra.

Ironisk nok har den største reaksjonen vært når jeg har møtt venninner. For det er både gamle, og nye venninner som har kommentert det aller mest. Det er de som har stilt spørsmålene om jeg har det bra, om jeg føler meg fin og om jeg er syk. 
 

“Jeg er nemlig lei av at det å vise hvem man egentlig er, fremstilles som tøft, når det burde være vanlig.”
 

Jeg har altså lært gjennom mitt personlige prosjekt at det faktisk er jeg som velger den masken jeg tar på meg hver morgen. Det er faktisk ingen andre jeg sminker meg for enn meg selv, og det er sånn det skal være. De færreste tenker over det, og for min del har det ironisk nok vært jenter som har bemerket det.

For hvem er det som egentlig bestemmer at man skal ta på seg en maske bestående av sminke for å være “sosialt akseptert”? 

Etter mitt prosjekt har jeg bestemt meg for å fortsette å trene uten sminke, at jeg faktisk kun skal sminke meg for meg selv. Mye fordi jeg ikke ønsker at folk kun skal kjenne meg med masken på. For min del har det vært med på å gjøre at jeg har blitt mer selvsikker, mer trygg og mer komfortabel. Jeg prøver å lære meg at det faktisk er sånn jeg ser ut, og at det er helt greit.
Jeg kommer ikke til å slutte og sminke meg, men jeg har blitt mer bevisst på hvorfor jeg gjør det. Det har faktisk skjedd at jeg har spurt meg selv foran speilet om hvorfor jeg sminker meg nå, og om det er vits. 

For min del handler det nå om å ikke la utseende kontrollere meg. Jeg har en lang vei å gå, men jeg er hvert fall mer bevisst. Jeg er nemlig lei av at det å vise hvem man egentlig er, fremstilles som tøft, når det burde være vanlig. Det å stadig skape negative illusjoner om seg selv og hva andre tenker, er vanvittig slitsomt. Jeg tror faktisk en del av problemet er at vi tror alle andre bedømmer oss i en mye større grad enn de faktisk gjør. 

Jeg syntes faktisk det er ganske kult å være meg selv, og ikke alltid være så himla perfekt. Jeg tror faktisk at jeg har trodd at sminken er grunnen til at jeg føler meg bedre, når grunnen er at jeg egentlig kun trives bedre med den masken enn med meg selv. 
 

Følg meg gjerne: Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
 

 

// Marty

 

Siste innlegg