Det er på tide å prate om klumpen i brystet.

Categories Tanker 💭

De to siste døgnene har det tikket inn med meldinger. Det har tikket inn meldinger av mennesker som er ensomme, mennesker som kjenner seg igjen og mennesker som ønsker å stille opp. Jeg er rørt, jeg har en rar følelse av stolthet og jeg er takknemlig. Jeg er takknemlig for at det finnes så mange fantastiske mennesker der ute, så mange kloke, omsorgsfulle, og skremmende nok, ensomme mennesker.

For meg er det viktig å prate, det er viktig å dele. Jeg vil være en av de som tør å innrømme, en av de som tør å være ærlig og en av de som tør å være meg selv. Jeg nekter å la meg selv forsvinne i ett hull av verken ensomhet, prestasjon eller i en selvfølelse som handler om å ikke være bra nok. Jeg ønsker heller ikke at noen andre skal det. Jeg fikk et spørsmål her om dagen, angående min egen Instagram. Jeg fikk spørsmål om hvorfor den tilsynelatende fremstår perfekt. Dette fikk meg til å tenke, og jeg er vanvittig glad for at jeg fikk spørsmålet. Jeg valgte å stille et spørsmål tilbake om hvorfor jeg ikke kunne tillate meg og uttrykke meg, uten at det skal være dysset ned av dobbelthake, kviser og dårlige vinkler. Personen nikket enig, og så kunne vi le litt av det. 

Jeg ønsker å bruke bloggen til å forklare, og ikke minst vise livet bak den så kalte fasaden. Jeg ønsker ikke begeistring for verken mine tanker eller meninger, det jeg ønsker er aksept og forståelse. Muligens en bekreftelse? Jeg har de siste dagene lest historier og meninger, og jeg stiller spørsmål om hvorfor vi ikke prater om ensomheten når det er snakk om så vanvittig mange. Ensomhet er ingen lidelse, etter min mening er det en tilstand. Ensomheten er menneskelig, på lik linje som alt annet vi foretar oss og ikke minst føler på. Jeg skal ikke vise frem min ensomhet i stolthet, men jeg skal vise den frem bevisst. Jeg vil ikke bruke unnskyldninger for at jeg ikke deltar, og at jeg ikke får delta. Jeg vil ikke late som, og jeg vil hvert fall ikke fremme noe som ikke er. 

Jeg er ofte ensom. Men ikke alltid. 

Jeg hater å åpne snaps fra helgens festligheter. Jeg nekter ingen å ha det gøy, det er bare vondt å ikke være en del av det. Min egen skyld, jeg vet ikke? Jeg hater å stirre i veggen og lure på hvem jeg skal ringe. Jeg forventer ikke å bli ringt ned, det er bare vondt å ikke alltid kunne dele med noen jeg er glad i. 

Jeg syntes det er på tide at vi prater om ensomhet, for hva er egentlig problemet? Det er faktisk på tide.
Jeg forstår at det er enklere å prate om sex, hvem vi ligger med og hvem vi mer enn gjerne skulle ligget med, men hva stopper oss i å prate om klumpen i brystet, alle de forskjellige klumpene i brystet som vi gjemmer bort?

Les: Jeg ønsker meg en venn 


Til dere som savner mer dobbelthake. 
 

Marty. 

5 kommentarer

5 thoughts on “Det er på tide å prate om klumpen i brystet.

  1. Det er så rart hvordan du klarer å sette ord på akkurat mine tanker og følelser rundt det å være ensom..jeg som trodde jeg var så alene om det at jeg følte at det var meg det var noe galt med, siden alle andre har jo venner🙄 Takk for at du har satt ord på det og takk for at jeg nå ikke føler meg helt alene – selv om jeg så klart ikke unner noen å ha slike tanker eller følelser, men det er på en måte godt å vite at man ikke er alene om å føle seg ensom..
    Sendte deg en melding på insta, men tror ikke du har rukket å åpne den, som er forståelig 😘

  2. Ja til mer åpenhet om ensomhet <3 Jeg var ensom og så og si venneløs til jeg begynte å få venner som 26åring. Nå har jeg en stor venneflokk. Men jeg vet hvordan det er.. Pga min erfaring har jeg radar på de jeg ser faller utenfor og prøver å få de med. Takk for at du løfter temaet 🙂

  3. Hei, og takk for at du snakker om ensomhet. Det er en fæl følelse. For min egen del ble livet mye lettere etter å ha absorbert boken Det er nå du lever av Eckhart Tolle (The Power of Now). Vil du være med på et eksperiment? Les boka og se om den reduserer følelsen av ensomhet. Det er nå mange år siden jeg følte meg ensom, men ekkoet av følelsen er fremdeles tydelig. Takk igjen og lykke til videre.

  4. Sendte deg melding på instagram istad, takk for svaret også. Du er så fantastisk som belyser dette viktige temaet! Jeg kjenner meg så igjen på alt. Ingen bursdagsfester, ingen som inviterer meg ut på byen og nesten aldri noen å tilbringe fri dagene med. Det er rett og slett vondt, verste er kanskje at jeg føler meg ensom om å ha det sånn. Men når folk deler dette innlegget og selv kommenterer ting om det, da følte jeg litt at jeg ikke er alene.

  5. Jeg vil bare si at jeg er så glad og lettet over at du er så tøff å si at du er ensom! Jeg har lenge selv kjent på denne klumpen i magen. Takk for at du er så åpen om det 🙂 Man føler seg ofte ensom om å være ensom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *