Er det kanskje passende tidspunkt å skrive; Hejjjjjjj bloggæææææn?
Vet ikke, og jeg lar det være med det. Men ja, jeg lever. Jeg har det ganske fint og den siste uken har bare vært høyt, lavt og fullstendig kaos. I positivt favør også, absolutt. Jeg har bestemt meg for at bloggen min skal komme fra hjertet, og at jeg verken vil skape klikk, lesere eller hva jeg nå skaper hvis jeg skriver svada. Litt svada blir det av og til, men livet er jo litt svada en gang i blant, og det vil jeg gjerne dele. Men til de som tror at det har skjedd noe alvorlig, eller noe annet, så nei. Det som har skjedd er at jeg faktisk har holdt pusten, prøvd å ta hensyn og overlevd enda en uke – HURRA.
Jeg har ikke tatt en frivillig litta pause, tvert i mot. Det har bare blitt sånn, men nå er jeg klar igjen. Jeg har mange ideer, som jeg gleder meg til å få skrevet ned og etter hvert dele. Jeg har mine tanker om leppepomade, doping, ensomhet og annet, som vanlig. Det gledes!
Er det klisje, eller provoserende å skrive at jeg har gledet meg til denne dagen, til tross for at det er mandag?
Slenger med et rimelig deilig bilde av meg selv, i sort hvitt.
Marty.
Haha! Herlig. Jeg gleder meg mest til leppepomade!