Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor bloggen min ikke heter “Hockeyfrue”, og spesielt når jeg har vært på reiser som jeg var på forrige uke.
For en uke siden kom jeg hjem etter å ha tilbragt noen dager nede i Innsbruck i Østerrike. Grunnen til at jeg var der var hovedsakelig fordi C spilte landskamper, men også fordi at jeg benyttet muligheten til å reise litt, jobbe litt og oppleve litt.
De fleste som spør hvorfor jeg ikke heter “Hockeyfrue”, henviser til det at det hadde vært festlig og at det finnes så mange bloggere som har tatt navn etter mannen sin eller kjæresten sin. De fleste spør da på nytt: “Jamen, er det fordi du ikke vil være sammen med Christian lenger, eller fordi du ikke ser for deg at dere har en fremtid?”. “Er du ikke stolt?”.
Men grunnen min er så enkel at jeg er 19 år og at C er 20 år. Vi er to selvstendige mennesker som lever hvert vårt liv, samtidig som vi har det veldig ålreit sammen. Som jeg har sagt flere ganger før så har jeg min jobb og han har sin jobb. For meg ville det ikke vært annet en rart og veldig lite gjennomtenkt å bygge meg opp et navn på en annen enn meg selv! For til tross for at jeg er veldig glad i C og for at vi har det veldig fint sammen, så verken skal eller burde jeg lene meg på det han driver med.
Og hvis han hadde vært søppelkjører, skulle jeg kalt meg søppelfrue da? (Som forøvrig kanskje hadde passet godt)
Eller hvis han var lege, skulle jeg kalt meg legefrue?
Eller hvis han jobba i barnehage, skulle jeg kalt meg barnehagefrue?
Altså, jeg er jo ikke frue en gang, og det håper jeg ikke jeg blir på mange år heller.
Jeg syntes faktisk det skal være litt kult å være selvstendig og satse litt på seg selv.
For til tross for at jeg er sammen med en hockeyspiller, så er jeg veldig mye mer. På lik linje som han er veldig mye mer enn det han driver med. Hvem vet hvor lenge morro’a varer uansett?
Jeg skriver om vanvittig mye mer enn meg og mitt, og bloggen min handler ikke på noen måte om verken hockey eller C, så derfor heter ikke bloggen min “Hockeyfrue”, og det kommer den heller antakeligvis aldri til å gjøre. Han skal også slippe å relatere seg og ta stilling til alt jeg skriver og sier, for det er min greie og ikke hans. Og hallo. Jeg er 19 år. 19 år.
Jeg er ikke en del av ryggsekken hans som han tar med seg rundt når han vil.
Men jeg heier på han, både som hockeyspiller og som den fine fyren han er!
Og jo, jeg er stolt. Sjukt stolt.
// Marty
Jeg digger bloggen din, men helt ærlig så er jeg sjukt lei de clickbait-instastoryene dine.. de er utrolig misvisende. Jeg vet jobben din er å få klikk, men ved å holde på sånn så mister du bare tillitt til leserne dine. Hver eneste gang jeg går inn på ett innlegg som virker spennende, blir jeg alltid skuffet. Dette er ikke hat, vil bare informere deg om hvor kjipt det er for leserne dine.
Anonym: Hei anonym! Først, tusen takk <3 Vet du, jeg har tenkt litt på det de siste dagene. Det er faktisk ganske vanskelig å "reklamere" for hva jeg har skrevet. Det er vanskelig fordi jeg selvfølgelig vil dele det som er mest viktig og spennende. Men tusen takk, det tas absolutt til betraktning. Ha en fin dag 🙂
100% dette! En klok dame skrev en gang et innlegg om dette. Fitnessfrue. Hun heter fitnessfrue fordi hun selv driver med fitness, har ikke noe med mannen hennes å gjøre. Synes det er mye mer logisk enn å ta yrket til mannen (ikke noe pes mot de som velger det, altså…), men jeg har da virkelig min identitet uavhengig av hva partneren min driver med!
Yvonne H.: <3<3 takk!