Licensed from: kavring / yayimages.com
I går skrev Nettavisen om psykiater Anne Kristine Bergem som oppfordrer skolene til å droppe skøyter og ski på skolen i vinter.
Hun stiller nemlig spørsmålet: – Hva skjer med de elevene som vet at mamma og pappa ikke har råd til ski eller skøyter?
Og jeg tenkte jeg skulle svare. For når jeg gikk på barneskolen var det årets høydepunkt de gangene i året det var aktivitetsdager der jeg fikk lov til å gå på ski eller skøyter.
Jeg var alltid i ekstase, og dro frem de arvede skiene etter kusinene mine og fant frem det jeg hadde av varme turklær. Mamma hjalp meg og smøre matpakke, og til tross for at jeg kanskje var dårligst på skøyter hadde jeg det alltid vanvittig kult!
Jeg har ikke tall på hvor mange skøyte-par mamma og pappa har lånt bort til andre i klassen min fordi de enten ikke hadde utstyr selv eller fordi de ikke hadde økonomi til å kjøpe. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ekstra pølser jeg har hatt med meg på aktivitetsdager fordi noen alltid glemte, eller ikke hadde.
For det økonomiske spørsmålet knyttet til utsyr og aktiviteter er ikke noe nytt, men løsningen er ikke så langt unna.
Etter et kjapt søk på “kjøp og salg” på Facebook kommer det opp titalls-grupper landet over og jeg bruker ikke lang tid på å finne både gratis skøyter og skøyter til under hundrelappen. Det samme gjelder langrennski. Jeg opplever det samme når jeg søker på flere gjenbrukssider på nett.
For jeg forstår at det for mange er trangt økonomisk, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal gå utover lek, moro og aktiviteter! Jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor vi er nødt til å problematisere det å være i aktivitet, leke og ha det gøy. For man har det faktisk like kult om skiene dine har vært brukt i fire sesonger som om de er nye.
Vi behøver barn og unge i lek og aktivitet, og jeg tror helt ærlig at verken noen barn eller voksne har vondt av å høre rundt i klassen, i nabolaget eller med noen på jobben om de har et par skøyter å låne ut eller et par skisko for den sakens skyld.
Jeg har aldri i etterkant tenkt på at de jeg lånte ut utstyr til var dårligere enn meg, fattigere enn meg eller mindre verdt enn meg. Jeg tenkte mye mer på hvor gøy det var å gå om kapp på ski, hvor kult det var å spille hockey og hvor morsomt vi hadde det mens vi sang på tur.
Hvis noen behøver et par danseskøyter i størrelse 39 til vinteren kan du sende meg en mail på [email protected], for jeg heier på lek og moro og det kan vi ikke droppe!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Jeg hatet disse dagene. Turte aldri og si i fra til mama og pappa. Ikke at vi hadde utstyret etter kunne låne. Men jeg bare likte ikke disse dagene. Men dette var kanskje pga astama og stramtstemmebånd.
Men i dag skule jeg ønske at jeg hadde kost meg mer på disse dagnee, og hadde vært med.
Herlig innlegg, og så RIKTIG… er så utrolig stusselig når alt skal kuttes ut i tilfelle noen ikke har muligheten, og så brukes det ikke et sekund på å finne løsninger. Håper virkelig at aktivitetsdager med ski, skøyter, eller sykkel for den saks skyld ALDRI blir borte fra skolene. Barna må få oppleve / oppdage gleden ved slike aktiviteter og ikke minst sosialiseringen… det er ikke alt som funker like bra med en app 🙂 C
Jeg, som Josefine over meg her, hatet også disse dagene. Da jeg var liten hadde jeg astma, så disse dagene var bare tortur for meg. Jeg hadde utstyr og alt, men jeg manglet gleden. I en periode ble jeg i tillegg mobbet og fikk ødelagt skiutstyret jeg hadde lånt hos bestemoren min da jeg hadde vokst fra det gamle utstyret mitt. Så jeg synes absolutt ikke at man skal tvinge barn til å delta på aktivitetsdager.
Klart du ikke forstår det! Du har ikke barn selv, og har helt sikkert en grei økonomi.
Disse dagene minnes jeg med mareritt. Det gjelder forsåvidt også idrettsdager på sommerhalvåret. Alltid hengende etter de andre, alltid dårligst i alt. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg “syk” disse dagene. Minnes dem ikke med glede.
Man får et billig skøytepar brukt for 100 kr. Har man tre barn blir det 300kr.. så er det en forventning om at man skal ha med seg noe ekstra godt. 100kr ekstra.
Det er 400kr i mnd for en familie med dårlig råd. Det kan være halve strømregningen for en mnd det!
Og har man dårlig råd, så har man ikke muligheten til å være med på alle aktiviteter i hverdagen som gjør at man har et mindre nettverk. Ergo, mindre folk å låne av. Og de du kjenner skal gjerne ha sitt utstyr selv.
Og husk.. barn må ha nytt utstyr hvert år, pga skostørrelse.
Enda dyrere for nye ski, skistaver og sko.
Det er læreren i den enkelte sin klasse som har er stort ansvar her synes jeg. For det er aldri lett å være det barnet som ‘ikke har råd’. Barn er slemme. Og det er alt for mange foreldre som snakker høyt og nedlatende om andre.. når barn er til stede. Barn har store ører!
Overhørte en familie sitte på verandaen i sommer og prate over gjerdet med naboen. Barna var rett i nærheten.. og da hørte jeg i det jeg gikk forbi “ja, foreldrene til ***# i barnehagen bor jo bare i en liten 3roms..må jo være fattig!”
“Ja, også i blokk da! Stakkars”
Altså.. jeg kunne visst hvem dette var. Helt forferdelig at vokse folk snakker slik om andre vokse. Barn plukker opp slikt, og slebger med leppa!
Se for deg de samme foreldrene snakke om de som ikke har råd til skøyter…
Christina Elena: Heyy! Det er en helt annen sak, og absolutt noe å ta hensyn til. Men, i dette tilfelle er det snakk om utstyr 🙂
Serina: det har ingenting med saken å gjøre. Man kan skaffe utstyr og jeg har tilbud meg å hjelpe hvis (du) noen behøver hjelp 🙂