Akkurat nå spres kampanjen #MeToo over hele verden. Tusenvis av kvinner har satt hashtaggen i sin status, publisert innlegg på Instagram og kastet seg på debatten. Poenget er å vise hvor mange kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. De aller fleste kvinner kan kjenne seg igjen, men de færreste mannfolka kan det.
Hvorfor er det sånn at de fleste kvinner kan kjenne seg igjen, mens de færreste menn kan det? Det sier seg jo selv at det er umulig at så mange kvinner kan oppleve seksuell trakassering, uten at noen menn tar ansvar.
I går spurte jeg min egen pappa om han noen gang hadde tråkket over streken. Jeg spurte også kjæresten min.
Pappa fortalte at han hadde tenkt mye på det de siste dagene. Han fortalte at han angrer på at han ikke gikk mellom en dame og mann, der dama åpenlyst ikke hadde det bra når han gikk hjem fra byen en gang for mange år siden. Han fortalte at han en gang hadde tulla med en kollega og dratt vitser som var langt utenfor det som er greit. Han fortalte at han angrer på at han ikke sa i fra til kompisen sin som tok åpenlyst på en fremmed dame når de var på konsert en gang.
“Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann.”
Kjæresten min ristet på hodet og sa først nei. Men så begynte han å tenke. Han tenkte tilbake på den gangen gutta i klassen hang opp trusa til den ene jenta i klassen på tavla i klasserommet. Han kom på den gangen gutta videresendte et nakenbilde av en jente. Han kom på den gangen han ikke sa i fra når kompisen maste på en jenta for å få seg et ligg.
I forbindelse med #MeToo syntes jeg det er overraskende og skremmende hvor få menn som ønsker å ta på seg et ansvar. Jeg syntes også det er skremmende hvor mange menn som ønsker å forsvare seg. Mange menn har nemlig et behov for å forsvare at de er menn. Problemet er nemlig ikke at de er menn, men at de tråkker over grensa. Den grensa hver kvinne selv bestemmer hvor går. Problemet her er at seksuell trakassering er så utbredt som det viser seg å være, og det at noen ønsker å unnskylde det er for meg helt fjernt. Seksuell trakassering er ikke noe som kun er forbeholdt kvinner, for det stemmer at menn også kan oppleve seksuell trakassering.
Det som skjer nå er at tusenvis av kvinner stiller seg opp på rekke. Disse kvinnene holder hender, de roper sammen og de står opp for hverandre. Disse kvinnene sier at det er nok nå. Og det burde de fleste menn forstå.
Alle kjenner en kvinne som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt. Men ingen kjenner en voldtektsmann.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Utrolig bra og viktig innlegg! Syns det er utrolig bra at du snur på saken, hvordan er det egentlig mulig at så mange damer kjenner seg igjen i denne «kampanjen» mens så mange menn forsvarer og stiller seg uforstående? Hvorfor er det så mye victim shaming? Når skal de overlevende slutte å påta seg skyld og skam?