Et lite vink i ettermiddagsrushet
For av digg høstdag. Mamma og jeg er på vei hjem fra Norrköping. Igjen. Herregud så mye pendling det har vært de siste ukene. Jeg kjenner på kroppen at det har vært litt vel mye de to sist månedene, men allikevel så trives jeg så godt med hverdagen min og ikke minst jobben min. Hvis ikke jeg hadde gjort det hadde det nesten vært umulig å reise så mye mellom Norge og Sverige som jeg har gjort i det siste. Jeg skal hjem for å ha en del møter, heie på Grunde i Skal Vi Danse på lørdag og være tilstede under tildelingen av Jenteprisen 2017 (som jeg er SÅÅ himla stolt av å være nominert i).
Når jeg var yngre klarte jeg så vidt å se ned på gulvet i når vi kjørte uten at jeg kastet opp. Jeg kjenner at jeg er rimelig glad for at jeg ikke blir like fort bilsyk nå lenger, spesielt nå som jeg jobber mye fra bil! Nå skal jeg svare på noen mail, fortsette å høre på Tina Turner, også blogges vi (måtte bare prøve å si det) senere idag.
// Marty
