Hvorfor sluttet jeg på videregående?

Etter at jeg tok valget om å slutte på videregående i det jeg skulle til å fullføre siste året har det tikket inn spørsmål. Det er mange som har spurt hvorfor og hva jeg skal gjøre nå. For meg var det der og da ikke ett spørsmål. Det eneste riktige var å følge hjertet, hodet og alt annet som skrek nei. Kroppen skrek ikke nei fordi jeg ikke ville, men fordi det var så mye annet jeg også hadde lyst til. Rart? Det er kontroversielt, men for meg var det helt riktig. 

Jeg har alltid vært flink på skolen, pliktoppfyllende og gjort som jeg skal. Jeg vet at det kom som et sjokk på mange at jeg tok det valget som jeg gjorde, og jeg har mange forskjellige svar, og om du velger å kjøpe de – det er opp til deg. For min del er det ikke et spørsmål om jeg skal fullføre videregående eller ei, for det skal jeg. Jeg gjør det bare på en annen måte enn hva de fleste andre gjør. Jeg har allerede begynt, og er fast bestemt på å fortsette. Det siste året har jeg fått enormt mange muligheter som jeg har bestemt meg for å ta, jeg har bestemt meg for å satse, tråkke ut av komfortsonen og prøve. Jeg aner ikke om jeg kommer til å få det til, antakeligvis vil jeg feile, for og så prøve igjen. Jeg ønsker noe, jeg vil oppnå noe, men hva det er vet jeg ikke. Jeg er lei av å dilte etter, gjøre som alle andre og som jeg får beskjed om. Jeg er fullstendig klar over at det strider i mot hva de fleste mener, og innerst inne strider det i mot hva jeg selv også mener. Men til tross for dette, så har jeg lyst til å gjøre noe annet. Det er ikke snakk om et behov for å skille seg ut, men å følge magefølelsen og hjertet. 

Jeg har ikke et behov for å forsvare valget jeg tok, for jeg står fullt og holdent ved det. Faktisk er jeg litt stolt, samtidig som jeg er livredd. For det er skummelt, det er sinnsykt skummelt. Men jeg er stolt fordi jeg trodde på meg selv, og velger å stå ved det. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

// Marty.