hits

Jeg nsker meg en venn

Det vre selvstendig er viktig i dagens samfunn og det vre vellykket er viktig. Det er enkelte rammer det er viktig ha, og vise at man har. Det er viktig med trygge mennesker rundt seg, det er viktig med en stabil konomi, det er viktig med selvdyrkelse. Gjerne i form av hva man gjr, fronting av hvem man tilbringer tid sammen med og alle de vellykkede faktorene, som de flotte barna, den gode tirsdagsmiddagen og gjennomfrte treningstimer. Det er tabu vise for mye flelser, samtidig som vi heier frem de som tr fortelle. Jeg nsker minst mulig tabu, men enda mer nsker jeg meg en venn. Jeg slr ofte av mobilen, fordi jeg ikke orker pminnelser om hvor ensom jeg fler med der jeg sitter alene, fordi jeg ikke orker ta del og fordi jeg faktisk ikke har noe dele. 

Jeg nsker meg en venn. 

Jeg nsker meg en venn som nsker stille opp, en venn jeg kan ringe nr som helst, en venn som gir meg oppmerksomhet, og en venn som inviterer meg i bursdagen sin. 

Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg ble invitert i en bursdag. 

Jeg kjper ikke unnskyldningene om at jeg har s mye annet kult gjre og at jeg aldri kan uansett.

Jeg nsker meg en venn som er snill, en venn som ikke alltid er opptatt, og en venn som ikke alltid er sliten. Jeg nsker meg en venn som arrangerer jentekvelder, og som nsker invitere meg. Jeg sier gjerne takk til en kveld med kompiser ogs, det er like bra! 

Jeg kan nemlig ikke huske sist en venninne inviterte meg p jentekveld. 

Jeg fler ofte p klumpen i brystet, spesielt en sen lrdagskveld. Den klumpen som forteller meg at jeg ikke er bra nok, og at jeg antakeligvis skal d alene. Ironisk? Tja. Den klumpen som forteller meg at jeg igjen ikke strekker til, og at jeg igjen ikke er invitert. Samtidig s passer jeg p  fortelle de at de skal kose seg, uten helt vite om det oppfattes som bittert eller velment. Er jeg rar, snakker jeg for hyt, er jeg ikke kul nok? Jeg er ofte ensom, og jeg hater det. Jeg vet det er tabu, men jeg vil ikke vre en del av de som later som, der jeg gjemmer meg bak 50 000 instagramflgere, drlige unnskyldninger og en fasade. 

Jeg tror jeg vil trre pst at de fleste av oss har nok med oss selv, at vi har nok med komme oss gjennom dagene og opprettholde det vi har. Kanskje det er p tide at vi er rlige, enten om vi har en fantastisk dag, eller ei? At vi slutter love ut avtaler som at man m mtes neste uke og ta en kaffe. Kanskje det er grunnen til at jeg ikke liker kaffe? 

S jeg nsker meg en venn, som ikke kun mter meg p trikken og forslr et mte vi begge vet aldri kommer til skje, en venn som prioriterer meg og en venn jeg kan le sammen med. Jeg har ogs lyst til lre meg like kaffe, s hvis du har lyst til bruke tid p lre meg det, s blir jeg veldig glad. Men jeg m forberede deg p at det kommer til ta tid. 
Jeg hper ikke at det er forvente for mye, og at dette er grunnen til at jeg ofte er ensom. N vet du hvert fall at jeg er det, s hvis du ogs er det - Kanskje vi kan bli venner? 


 

Bli gjerne venn med meg: 

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

139 kommentarer

Hei!

Dette var koselig skrevet. Jeg vil gjerne bli din venn.

Jeg sendte deg foresprsel p Instagram.

Du kan finne meg p blogg.no ogs.

Klem

Lagt deg til p alle sammen :D

Den lille Pandaen c:: S hyggelig!!

Det er nok mye ensomhet der ute 😢.

Fler p akkurat det samme selv, og vet ikke helt hvordan jeg skal lse det 😶

saga77: Prat om det! Skriv, del og vr pen. Jeg vil gjerne lese din historie. Det er ikke flaut vre ensom. Stor klem

Veldig bra innlegg. Jeg fler det p samme mte. Flyttet fra vennene mine for 2 r siden og har ikke s mange venner her i Bergen. Prver arrangere hyggelige jentekvelder ofte, men passer som oftest drlig hos andre. Vil gjerne bli bedre kjent med deg :-)

Neline: Takk for at du leste og la igjen en kommentar! S viktig at det prates om og at man tr vre rlig. Gjerne det, god klem <3

Herregud s nydelig Martine:)))

Dette var veldig fint skrevet, og ikke minst tft av deg! Det er et viktig tema, og du skal vite at vi er mange som fler det snn, (i noen perioder i) i livet. Jeg tror ogs at det er mange av oss der ute som gjerne vil vre din venn <3

Karoline: Tusen takk <3 klem

Uff, jeg fikk vondt inni meg. Jeg har flt akuratt det samme som deg. <3

Henriette: Det er flere, og mange fler enn deg og meg. Tusen takk for at du leste og la igjen en kommentar <3

Veldig fint skrevet!

Er s utrolig mange i samme bt og eg er def en av de!

Venner spredt for alle vinder over hele landet og nr eg endlig kom meg tilbake til Bergen var det plutselig ikke s mange igjen!

La deg til p insta og jeg er gjerne med p lre meg like kaffi! Akkurat n gr det i variasjoner som helt sikkert ikke er godkjent av de som kan sine saker :p

Anna: Super hyggelig. Herlig <3 klem

Jeg vil gjerne vre din venn:) Jeg har heller ingen nre venninner. nsker meg s veldig ei jeg kan kalle bestevenn, som jeg kan snakke med om alt og ringe hvis det er noe. Og som kan be meg med p lunsj eller ut en lrdag kveld. Og vice versa:)

Dette var utrolig sterkt lese, Martine.

Det var som lese et innlegg i min personlige dagbok (ikke at jeg har en dagbok, men dette hadde nok da vrt skrevet om jeg hadde).

Selv har jeg slitt med dette i mange r. ha en venn som inviterer meg med p lunsjdate, jentekvelder, en venn jeg kan ringe, og en venn som ringer meg. Uansett hva det er. Problemet ble strre da jeg fikk barn for tre r siden. De vennene jeg hadde, var ikke p samme stadie som meg, der var det festing og byturer. Dette kunne jeg ikke delta p lengre, jeg mtte jo vre hjemme ha en omsorg for et varn, som de ikke kunne forst.

Ja jeg har venner, men ikke venner som har tid til spise lunsj sammen en dag, som har tid til komme p besk, kanskje en sjelden gang. Jeg har en slik venn som du beskriver, som bor en times busstur unna meg. Som ogs har barn og som forstr denne situasjonen. Men likevel mtes vi ikke s ofte da hun er travelt med sitt og nettopp blitt tobarnsmor, jeg p den andre siden har ikke bil og ikke alltid rd til disse bussturene fram og tilbake. Jeg kan ikke huske sist jeg ble invitert p jentekveld eller en lunsjdate ute. Jeg jobber ikke, men studerer hjemme og kan legge opp dagene som jeg selv vil. Jeg har vrt for syk til jobbe siste rene, s har vrt mange lange dager alene bde p dagtid men snnen min er i bhg og kveldstid etter han er sovnet for kvelden.

Men for meg handler det ikke om mtes ofte og flere ganger i uken, for meg handler det om kontakten. Et nske om opprettholde kontakten selvom man ikke sees hver uke, kunne betro seg til hverandre, stille opp for hverandre, lytte, le sammen, gi rd, en skulder lene seg mot i tunge stunder, en som drar deg opp nr du er nede og som har interesse av mtes selvom det ikke alltid er hver uke. En som drar deg med ut nr du egentlig ikke vil fordi du er litt nede en periode.

De fleste jeg "kjenner" har opprettholdt vennskap og bestevenner og jentegjengene fra barndommen. Jeg har nada kontakt med noen fra ungdomsskolen / videregende, og i en alder av 26 r er det vanskelig f seg nye venner, skape nye relasjoner og vennskap.

Torbjrg Christine: Tusen takk for at du tok deg tid til skrive dette. Veldig flott lese, og ikke minst vite at jeg ikke er alene. Helt enig med deg. Stor klem

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Viktig tema ta opp i dagens samfunn.

Hei Martine. Jeg smiler og grter samtidig som jeg leser innlegget ditt. Det er nok flere enn deg som fler det snn. Selv har jeg ingen venninner. Nr jeg opplever noe vondt, noe godt eller noe morsomt - S har jeg ingen ringe til. Jeg har ingen fortelle det til. Jeg gr p jobb som sykepleier, og hjem igjen. Jeg er vant med vre alene bde p bursdag, 17. mai og p hytta. Selv om jeg anser meg selv som en pen jente, bde utenp og inni. Takk for det du skrev.

Marte: Gsehud. Takk for at du deler dine tanker med meg. Det er mange av oss, og jeg er sikker p at det finnes noen for oss alle, men ensomheten er vond. God klem til deg <3

S utrolig bra skrevet! Fler meg ordentlig igjen i det du skriver, snn ble det her og spesielt etter videregende! Flger deg isfall p Instagram n! ❤️

Lena: <3 tusen takk, veldig godt ikke fle meg alene!

Likte dette innlegget! Et viktig emne, jeg la deg ogs til p instagram, snap og Facebook ❤️

Jeg vet akkurat hvordan du har det, s alt for godt. S mange "venninner" som alltid sier vi m finne p noe snart, men skjer det noen gang? Nei.. D mange ganger jeg har satt ting til side for sttte dem nr de trenger det, men nr man trenger det selv er det ikke s mye tid de har til overs..

Dermed vil jeg veldig gjerne bli din venn! Jeg kjenner Benedicte som du var sammen med p Top Model faktisk. Vi var p bloggtur p Gran Canaria! Jeg bor desverre i trondheim, men er stadig i Oslo omrdet da jeg er fra Tnsberg.

Jeg trenger en venn som forstr hvordan det ikke ha noen er!

Helene: S hyggelig Helene! Benedicte inviterte meg faktisk p jentekveld i kveld, synd du ikke kan vre med. Si gjerne ifra nr du er i nrheten <3 Takk

For et fint, trist og viktig innlegg! Jeg har selv hatt problemet med ofte fle meg ensom, ikke ndvendigvis fordi jeg ikke har venner, men fordi vennene mine alltid er opptatt, mens jeg ikke alltid finner ting bruke tiden p.. jeg har vrt bortreist 1 r, og merker at mange har reist vekk for drive med sitt, n som jeg er kommet tilbake til Bergen igjen! Har lagt deg til p alle stedene nevnt over, s det er bare til ta kontakt :-D

Gode venner er viktig, og jeg er sikker p at du vil finne de riktige vennene for deg!

Malin F: Hei Malin! Tusen takk. Jeg fikk akkurat melding fra en venninne fra Bergen, som har det akkurat snn som deg - bare s du vet det :-) Takk <3

Meret Innleggen

Meret Innleggen

Vel.. har du noen hobbyer eller interesser annet enn drikke absurde mengder kaffe eller fle deg invitert i selskaper? Jeg er 29, har vel egentlig ikke feiret fdselsdag p mange r. Fler meg ikke ensom, men jeg har ogs en del sosiale hobbyer og interesser jeg kan dyrke.

Flere av mine venninder "kjeder seg" om de ikke er ute p byen eller lignende, jeg har prvd f de med p bde rollespill, miniatyr og turer i skog og mark; problemet er den sinnsyke negative holdningen til alt. De forteller meg at det er "teit" og "nerdete" og med slike tillnrminger til ting synes jeg blir ganske selvmotsigende nr det er de som kjeder seg og er ensomme i utgangspunktet.

Start med deg selv, du m finne noe du kan dyrke og vre interessert i, har du til slutt ingenting snakke om er det jo ikke rart folk trekker seg unna. Finn en gyal hobby eller to s skal du se at gode vennskap kommer med :)

Meret Innleggen: Takk for hyggelig kommentar og rd :-)

j. Dette var spesielt lese. Jeg er veldig klar over forskjellene i dagens samfunn, hvorav klasseskiller kan fre til utestengelse og mobbing osv, og hvordan "vr" generasjon er sykelig opptatt av oppn det "perfekte". Men jeg har aldri opplevd lese om en som jeg har oppfattet som en suksessfull og populr jente fle snn p ensomheten. Jeg ville trodd du hadde en stor vennegjeng som hang sammen 24/7, fordi du virker som en person man absolutt bare burde ha lyst til henge med 24/7. N kjenner ikke jeg deg og derfor er det faktisk skremmende tenke over hvor lite man egentlig ogs kjenner de man faktisk tror man kjenner, hvis du du skjnner. Selv arrangerer jeg jentekveld ca hver annen mned, for jeg er ikke lenger i den alderen hvor tiden strekker s godt til at jeg kan ha det hver helg som jeg skulle nsket. Hvis jeg sier vi m finne p noe snart s titter jeg umiddelbart i kalenderen min og finner en dato. Ord er tomme uten handlinger. Jeg hper du blir invitert p mange jentekvelder og kan f noen ordentlig venninner. Noen som ser deg for deg og som vil vre en like god venninne for deg som du vil vre for henne. nsker deg all lykke!

Camilla: Tusen takk Camilla <3

Hei! Jeg vet akkurat hvordan du fler deg. Jeg fler meg snn selv, jeg har kanskje noen og vre med en gang hver andre uke. Jeg har en god bestevenninne, som jobber absolutt hele tiden s fr nesten aldri tak i hun eller noe. Jeg vet ikke helt hvor du bor, men jeg bor i Moss, s om du vil mtes er jeg med p det <33

Veronica: Takk for hyggelig kommentar Veronica <3

S fint skrevet. Ensomhet er "etsende",

det krever sin plass i vre liv. Nr man har

vrt lenge nok alene,s begynner man kompensere.

Tror mange med ensomhet skravler mye med seg

selv for holde sinnet i sjakk :)

Hper ting ordner seg for deg,

Lykke til videre.

Hvor bor du? Jeg bor i Oslo og vil gjerne ta en kaffe en dag med deg:) du virker utrolig st! Og jeg tror du er en god venn for de du er venn med <3

Kjenner meg s igjen, men p en litt annen mte <3

Etter jeg ble mamma for 4 r siden, har jeg p en mte mistet "vennene" jeg trodde jeg hadde. Siden jeg ikke drikker s blir jeg nedprioritert. Men man kan for all del ha det gy uten alkohol!

Og det er ikke alltid s lett f barnevakt, noe vi ikke har s ofte. Men jeg elsker f besk og bare ha det koselig :)

Jeg vil gjerne vre din venn :)

Hilsen en ensom mamma "uten" venner.

Stine: Perfekt. Takk for at du vil vre min venn <3

Vi kan lre oss like kaffe sammen, im down with that

Martine, jeg har akkurat oppdaget bloggen din og dette innlegget traff meg virkelig! Det er akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Jeg fler s mye av det samme og skulle gjerne hatt en venn som deg i livet mitt..

Jeg m samtidig nevne at ditt innlegg om elske en som hater mat traff meg p en mte ingenting annet har gjort, jeg har slitt med alvorlig spiseforstyrrelser i flere r og kan endelig vre en stolt, normalvektig person etter flere mneder og r med harde kamper mot maten, tankene og kiloene! Det er en lang, hard og grusom prosess men det er s verdt det til slutt, at jeg endelig kan fle meg fin som en som ser ut som hun er levende og at jeg endelig kan nyte et mltid uten tenke p det i timer og dager bde fr og etter er noe jeg aldri trodde jeg skulle f oppleve igjen!

St p, du har en fantastisk formidlingsevne og er en jente enhver person skulle vre heldig om man hadde til venn!

<3

Marthe: Hei Marthe! N fikk jeg gsehud. Tusen takk for din hyggelige melding og for at du leser. Stor, og god klem til deg <3

Jeg sitter med samme flser og tanker. Alle er opptatt eller lei. Da man endelig mter en person s hrer man aldri fra den igjen... Jeg flyttet nettopp fra alle jeg kjenner til en by der jeg kjenner kun en hndfull.

Selv har jeg alltid hatet og ferie bursdagen min fordi da jeg var liten kom de fordi foreldrene tvang dem.. Da de fikk valget kom ingen. Jeg har ikke invitert noen siden mange mange r. Jentekvelder hadde jeg med vennene mine hjemme, men jeg flte meg alltid utenfor med dem ogs til tider.

Jeg vil gjerne vre din venn om det s er over nett (hvis vi ikke bor i nrheten av hverandre) eller om det er ett face2face vennskap=) Om du vil selvsagt

Ida =): hei Ida! Tusen takk <3

Jeg begynte grte av innlegget dit! det triste er jo at det er s mange som er ensomme! Utad s hadde jeg aldri forestilt meg at du var ensom!

Jeg mistet alle mine "gode" venner nr jeg flyttet fra hjembyen for studere. Jeg fikk kyssesyken og fotballskoene ble lagt p hylla. hver gang jeg kom hjem i juleferiene og sommerferiene mtte jeg da vennene mine. Da fortalte den davrende bestevnninen min at hun alltid ringte til dem og dem nr hun var p fest fordi hun savnet dem s mye.. .. det gjorde at jeg flte meg enda mer ensom og usikker og jeg sluttet helt ta initiativ til mte dem..

Jeg fikk heller ikke noe god start p studiene fordi jeg var utrolig usikker p meg selv, i tilegg til at jeg var ganske redusert p grunn av kyssesyken..

Hper vi begge fr oss ekte venner Martine! Det gjelder ogs alle dere som er ensomme der ute! hper vi finner hverandre!

Leste bloggen og undrer hvorfor en ung, vakker jente sliter med f venner. Jeg er en godt voksen mann, hadde mange venner da jeg var gift, men de forsvant etterhvert etter skilsmissen. Bor i stfold. Trenger du noen gi et hjertesukk til, m du gjerne ta kontakt. Jeg er en god lytter, sier dem... Hper du har hatt en grei dag.

Det er aldri for sent for vennskap!

<3

Jeg kan gjerne bli din venn, bor i vestfold da. Men hey! Blir gjerne venner med gode mennesker, slike fr jeg aldri nok av. Selv er jeg 19 r og lita hndtverker. S er ikke noe standarperson.

Hei ste deg!

Sendte deg nettopp melding p face! Jeg er ikke ensom og har en del gode venner men har det er jo selvflgelig plass til en til! Hper du finner en god venninne eller fler! Det trenger og fortjener alle ha! <3

Vennskap og bekjentskap er aldri for sent. Fantastisk godt skrevet! Gode ord man fort kan kjenne seg igjen i. Tross sosiale medier fronten fort kan fronte et innholdsrikt og fullt liv, s kan det ofte vre et ensomt menneske bak det hele! Siljeeepanzer p snap :* Hilsen meg lille meg i store England!

Hei

S fint skrevet. Jeg fler det samme og er ofte ensom. Om du noen gang trenger noen snakke med og jeg stiller ALLTID opp :)

Det du nsker deg her er en hund. Hvorfor nsker du ikke heller vre en venn?

Hadde vrt takknemlig for ha deg som venn, du er s st og grei martine

Jeg blir gjerne venn med deg Martine :) jeg er litt eldre enn deg, s det sprs jo om det likevel da er av interesse, er en hockeyinteressert jente som er glad i trening, og er egentlig ganske introvert. Sliter selv med ensomhet og det er ingen hyggelig flelse. Legger deg til p Instagram jeg :)

veldig fint innlegg, Martine. Har selv ogs veldig flt p det samme. Det er ikke det at jeg ikke hadde venner, jeg hadde plenty av venner. Men det var ingen av de som noen gang satte meg frst. Det var en vond flelse. N har jeg kommet i et nytt milj og mtt nye mennesker. Det var s ufattelig deilig, for da fikk jeg ogs bedre kontakt med mine gamle venner fra hjemstedet. Jeg blir forresten gjerne din venn. Du virker som en real jente, virkelig. Du fikk hvertfall en ny follow p insta fra meg:)) <33

Godt skrevet ;) trist lese at du fler deg ensom. Jeg har det p samme mte og flt det egentlig hele livet. Jeg har en bestevenn som betyr alt for meg. Jeg betrakter min sster og min egen mor ogs som close venner. Ellers har jeg f gode venner! Jeg kunne gjerne tenke meg blitt kjent og blitt venn med deg. For kjenner jeg trenger flere venner jeg kan le med og trygghet.

Hei, ordene dine stakk i hjerte. Kjenner meg s alt for godt igjen. Hadde i en periode mange venner, men er s alt for drlig til holde kontakt.

Etter sommerferien satte jeg meg to ml:

1.) Bli mer spontan. Var bosatt med en hyggelig fyr hele sommerferien, og hans livsglede smittet virkelig over p meg. Spontaniteten hans var det som inspirerte meg mest, og jeg bestemte meg for bli mer spontan. Dette har faktisk funket, og hjulpet meg med punkt 2.

2.) F flere venner: Jeg er s alt for drlig til holde kontakt med venner. I tillegg har jeg de siste rene prioritert jobb, foran venner. Drlig gjennomtenkt muligens. Dette har resultert i at jeg ikke har s mange venner lengre.

Er alts som deg p leit etter venner. Er dessverre bosatt ett stykke vekker fra Oslo, men besker du Haugalandet m du gjerne gi fra deg ett livstegn, s mter jeg deg gjerne.

Hper du fr en fin dag, alt fikser seg tilslutt <3

Jeg har det akkurat p samme mte, kjenner s godt til den klumpen i magen du snakker om! Har bodd utenlands i snart 5 r, og har bursdagen min i sommerferien mens jeg har vrt i Norge. Dessverre har jeg ikke feiret den siden videregende, ettersom jeg fler jeg ikke har s mange invitere, og jeg har alltid skammet meg over dette. Flytter til Oslo til sommeren og er veldig spent p om jeg klarer komme litt nrmere de jeg kjenner der eller om jeg klarer skaffe meg noen nye! Synes du virker som en herlig jente jeg gjerne skulle hatt som venn, vit at du absolutt ikke er alene! :)

Hei!

Jeg skriver egentlig aldri en kommentar p blogger, syns det virker litt kleint. Med dette innlegget traff meg veldig, siden jeg fler mye p ensomhet akkurat n i mitt liv. Jeg er slutten av 20-rene, fleste venner har kanskje vokst fra meg og omvendt. Jeg er singel, bor alene og er student. Fleste p min alder er opptatt med samboer, fast jobb og kanskje pakken med unger, bil og hus. Jeg er dessverre ikke der, enda. Derfor sitter jeg mye alene p fritiden og i helger, nr fylla er ikke like morsomt lengre. Har lenge tenkt p hvordan i all verden skal jeg f ett nytt nettverk, siden jeg ikke har noen spesielle hobbyer. Jeg har noen f venner, men de bor dessverre ikke i samme by. S om du kunne tenkt vrt min venn, hvorfor ikke? ☺️

Du er ikke alene, mange der ute har ingen venner. Jeg er en av de desverre. S jeg legger deg til p instagram hper du fr s mange venner som er trygge kan sttte deg p, for det er hva alle trenger.

Tror nok her du traff en nerve som gjelder an mass av folk her...bare de er rlige nok til innrmme det selv :-) Flott innlegg :-)

Lars Kristiansen

Lars Kristiansen

Hei Matine:)

Tusen takk for at du tok opp dette!

Jeg er en gutt da, men du sa jo at du ogs ville ha en gutt som venn, selv at jeg forstr at det ikke blir det samme som en venninne. Men jeg har alltid hatt mange jentevenner og merker ikke s stor forskjell p det.

Jeg har alltid hatt mange venner, men alle har ftt barn, kjreste osv.:(

Jeg er helt normal, lojal og veldig sosial, derfor er det ekstra tungt.

Ogs flytta jeg for et halvt r siden, og dermed mtte jeg begynne p nytt.

Jeg savner en jentevenn som jeg kan henge sammen med, dra p kafe med, shoppe med, bare snakke om alt og ingenting.

Hadde blitt veldig glad om vi kunne tatt en kaffe sammen en dag:)

Mvh.

Lars Kristiansen

snap:aflyguyno

S tff du er!

Kjenner meg s godt igjen i det du skriver. Har ingen nre venner lenger. Etter vgs s sklei vi bare fra hverandre, trist. Har flytta fra der jeg vokste opp nr du ikke jobber eller studerer er det veldig vanskelig bli kjent med nye folk. Vrt sykmeldt i over 1 r. Fler seg veldig ensom i denne verden nr man ikke har ei venninne gjre ting med eller snakke med om alt ingenting. Savner det veldig. Men hva skal man gjre liksom?

Stor klem til deg <3

Hei Martine.

Jeg fr den oppfatningen av at s mange nsker bli inviterte, nsker bli kontaktet, men jeg mener man m ta initiativ selv. Alts hvis man virkelig vil. Hvis de ikke hrer noe fra deg tenker de at du er opptatt med ditt. Vi er jo alle s "travle". Det jeg gjr nr jeg er i snakk med noen som jeg har lyst ta en kaffe sammen med eller beske en kveld er sjekke kalenderen med det samme, og planlegge der og da. Hvis ikke blir det jo bare med snakket. Hvis det kommer noe i veien, avtaler vi en ny dato. Og hvis hun/han er teig og avlyser ved flere anledninger s sorry, da gidder jeg ikke invitere personen mer. Da fr i s fall hun/han ta kontakt med meg. Med treningsvenninner bruker jeg avtale faste dager i uka, og kommer det noe i veien for en av oss s skyver vi det en dag fr eller en dag etter. Dette funker veldig bra for meg. Men jeg er en person som er veldig bevisst p at jeg skal ha en veldig god grunn for droppe en avtale med en venninne. Jeg holder alltid det jeg lover og disse avtalene blir liksom litt snn hellige. Det er jo kvalitetstid med gode venninner og ender somregel med mye latter og masse mimring. :)

Utrolig flott at du ville dele dette. Kjenner meg utrolig igjen. Godt vite at jeg ikke er alene i de tankene og flelsene <3 Stor klem

Veldig fint innlegg! Det er s fint lese at jeg ikke er den eneste. Jeg vil gjerne vre vennen din💛 Jeg la deg forresten til p Instagram, Snapchat og Facebook🌸

Vet du hva, du er s langt fra alene om kjenne p den karamellen. Kjenner p den annen hver uke. Annen hver uke er barna hos meg og de bare er s uskyldig tillitsfulle, snille og gir uten krav. De har ikke enn blitt formet av "samfunnet". S i motsatt uke blir det til jobbe masse for f uka til g raskere slik at de snart kommer igjen.

Venner finnes absolutt, men de er i familie setting og har kabelen fullt ut med aktiviteter slik jeg har i ukene med barna. Men ellers, s blir det utrolig ensomt til tider.

Det rare er at mange tror at en har det s perfekt, fordi de kun ser den ytre fasaden som fint hus, bil, god jobb osv. Men bak den fasaden finnes det et menneske som ikke blir forsttt og/eller har kommet inn i en ond ensom sirkel uten noe sosialt liv. Jeg savner utrolig prate med en person som forstr meg og som har intensjon og er villig til lytte. Synes det ofte er konkurranse om prate hvor man er i hygir for finne neste argument i samtalen i stedet for virkelig hre etter. Mye blir s alt for overfladisk og kunstig... Derfor blir det til at jeg faller utenfor i strre sosiale settinger fordi jeg ikke ser poenget i konkurrere om oppmerksomhet. Ok, flott og modig initiativ du har tatt. Skulle nske jeg var like modig...

Kjenner meg eksakt godt igjen det du beskriver og tenker. Bor i Norges strste by der man likevel blir ensommere enn p landet der jeg er vokst opp. Bursdag? Nr du nevner det s kan jeg heller ikke huske nr jeg ble invitert sist - "kjenner mange" men blir ikke sett som "bra nok" til vre en del av gjengene der ute. Forferdelig at folk er veldig opptatt av status og at slikt telles enn indre verdier. Ikke meg imot bli kjent med deg men tror det vil by p kommunikasjonsproblemer her da vi faktisk har to ulike sprk her selv om det ikke syns her. Ellers varme tanker sendes herfra og hper du har n ftt nye venner etter artikkelen din som fenget meg p fb.

Koselig skrevet,vil gjerne bli din venn :) har sendt deg snap request og Instagram foresprsel, hper du vil godta :) <3

Som om jeg skulle skrevet det selv...

Har ofte vrt frustrert, spes av alle

hflige: "vi m finne p noe en dag " man fr hre nr man mtes ute, men som jeg vet ikke blir noe av.

Er hjemme p dagtid mens mann og barn er p skole og jobb, noe som gjr ukene ekstra lang til tider. Er du i Bergen og vil finne p noe s er jeg med p alt fra fjelltur til en kopp kaffe;-)

Hei

Veldig tft av deg skrive dette.

Jeg kunne skrevet akkurat det samme.

Vet helt hvordan du har/fler det.

Hei, jeg heter Victoria, og jeg vil gjerne vre vennen din!

Jeg kjenner igjen ensomheten du beskriver. Jeg har venner, men ingen virkelig gode dype vennskap. Jeg har heller ingen jeg kan ringe, heller ingen som husker den kaffen vi skulle ta.

Jeg tror du har s utrolig mye bra i deg! Jeg strekker ut min hnd til deg, jeg vil vre her- jeg vet hvordan det er ikke ha noen nre.

Hper du finner den vennen du leter etter. Det var et fantastisk, sterkt, og rlig innlegg!

Jeg lrer deg gjerne drikke kaffe :D

Hei Martine!

Kom tilfeldigvis over bloggen din, og syntes at du skriver utrolig bra. Temaet du tar opp er s relevant og viktig idag - du er kjempetff!

Jeg er helt sikker p at du kommer til finne deg en venninne, forhpentligvis ei som bor i nrheten. Hadde jeg bodd nrmere skulle du ftt kommet i min bursdag! Og for alt i verden, den er ikke fr i desember, s om du vil reise et stykke for komme i en bursdag s er du hjertelig velkommen :-)

Store klemmer til kjre du!

Ja, vi kan bli venner! :) S utrolig modig skrevet. Det traff meg sterkt. Sitter i samme bt som deg. Det er helt grusomt og en utrolig vond flelse nr selvflelsen blir med i dragsuget om kveldene og sprsmlet 'hvorfor er det snn?' ikke kan bli besvart.

Trekker pusten dypt lettet for deg :) Kjempe bra at du klarte f satt s fine ord p det hele. Ser det er mange som kontakter deg n.

Jeg bor i Bergen, men vi kan alltid snakke, snappe osv hvis du har lyst. Nettet eier ingen grenser. Det hadde vrt kjempe hyggelig.

Hei Martine!

Utrulig flott skrevet, kjenner meg absolutt igjen i det du skriver her. Trur det er mange av oss i dagens samfunn s er s travle at me ikkje har "tid til mtes", har sjlv venner som har flytta og som bur andre stader i det flotte landet vres. Er ikkje lett f mtes, tru meg, eg prver f dei vennene mine til kunne ta seg tid :-) Du ser ut som og verkar som ein flott jente...Vil gjerna vera venn med deg :-) God klem :-)

Ps. Eg liker kaffi, s kaffe mocha trur eg hadde vore ein grei tilvenning for deg...er litt sjokoladesmak d ;-)

Kristine Forsmo

Kristine Forsmo

Jeg fler akkurat det samme - superfint innlegg :) jeg fikk ei venninne via Facebook for litt siden som hadde et lignende innlegg, s vi fant like gjerne opp et nytt fenomen: "Facebook-dating" :) potensielle venner som "dater" via Facebook! Jeg bor i Oslo, og har mange ledige lrdagskvelder, s skriv gjerne til meg!

Kjenner meg utrolig mye igjen av det du forteller, jeg flyttet fra alle kjente og kjre i Nordland til Lrenskog for litt under 2 r siden. Jeg fikk jobb her nede, og det var et tilbud jeg absolutt ikke kunne si nei til. Siden jeg jobber i et veldig mannsdominert yrke er det ogs vanskelig bli kjent med nye mennesker, da spesielt jenter. Jeg har aldri vrt s ensom som det jeg er n. Jeg er ei super sosial jente som elsker finne p ting, s det har vrt sykt tft vre s mye alene. Tror jeg har rundet hele netflix, hbo, viaplay og tv2 sumo.. haha, hres jo helt forferdelig ut nr jeg tenker p det.

Men uansett, om du trenger noen vre sammen med er det bare rope ut :-)

Kjempe nydelig innlegge likte det veldig godt og jeg kjenner meg igjen :) du m ha en super fin Onsdag :D

Kristian Jrgensen

Kristian Jrgensen

Bor sikkert langt unna deg men kan godt bli venn med deg s jeg har lagt deg til p fb og snap :)

jeg har lest innlegget ditt flere ganger! Du er modig, for dette er et usminket og rlig innlegg.Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, men n handler jo dette om deg. Likevel..Jeg har aldri vget innrmme for andre enn meg selv at jeg aldri har hatt en ordentlig venninne.Jeg ser p meg selv som deg, velfungerende good lokking og uten nykker og tys, men likevel. Blir aldri regnet med. Blir jeg invitert p noe, er det fordi *alle' ble invitert eller det er andre fellesgreier ifb med jobb f.eks. P jobben er de andre venner utenom jobb, r p kino og drikker kaffe. Str det tre og snakker sammen, hilser jeg og fler jeg m g forbi, fordi ingen tar initiativ til inkludering. Jeg inviterer selv, de jeg *kjenner* De kommer og har det koselig ser det ut til. men jeg blir aldri invitert tilbake, selv om jeg vet de mtes. Jeg hjelper barna mine invitere, lag fester og selskap for at de skal inkludre og inkluderes.Jeg er ogs ensom. Veldig ensom, men later som ingenting, og forteler det i alle fall ikke. Du er tff og sterk. Hper du fr mange venner som er ekte <3

Du beskriver akkurat slik jeg fler det.

Jeg har hatt en tft r og trodde min beste venninne var den som kom til stille opp for meg uten problem. Men hun har aldri vrt mer fravrende som hun har vrt det siste ret. Alltid opptatt med andre, eller sliten og har aldri tid. Jeg fler meg s et problem for henne og at jeg er til bry. Jeg har gitt henne alt av meg selv, men n har jeg ikke mer gi.

Fikk til og med beskjed av psykologen at jeg har prvd alt si ifra, men det skjer ingenting. Bare lfter som ikke blir holdt. Jeg har en samboer som heldigvis holder. Meg oppe. Men jeg savner en venninne som var der for meg. S jeg skjnner veldig godt hva du mener.

Jeg ogs nsker en venn som stiller opp og som har tid til meg.

Du er hjertelig velkommen til ta kontakt med meg ogs hvis du nsker noen prate med. Vil gjerne bli kvitt den ensomheten jeg ogs.

Jeg flyttet i voksen alder vekk fra nettverket mitt. Anbefaler bli med i frivillige organisasjoner og s nr man skal fortelle om seg selv si: "Jeg er her for f venner"

Andre fritidsaktiviteter fungerer ogs. Det tar selvsagt litt tid, men det er en mte gjre det p

S deilig at folk fler det samme som meg. Endelig noen som er pen om det.. jeg la deg til p instagram, facebook snap ;)) hehe <3

Bra skrevet. Har mange venner, men problemet er at ingen har tid til finne p noe.

Syns det blir enveis, bare jeg som foreslr finne p noe.

Begynner til slutt tvile p om folk liker vre sammen med meg??

Savner symte ogs, ikke lett komme inn i etablerte symter.

Syns alle skulle bli flinkere til kontakte hverandre og foresl treffes, om s bare til en rask kopp kaffe. Lykke til med finne den perfekte vennen 👍

Hei :) Jeg vil VELIG GJERNE bli din venn! Jeg har hatt litt av den samme flelsen som du beskriver. Jeg har heldigvis et ftall folk som vil vre med meg og finne p ting. Men den "ensomheten" jeg fler er at en venninnegjeng som jeg var med i fr, ALDRI tar kontakt etter at de begynte studere (og til og med p videregende). Det irriterer meg. Derfor tenker jeg at det er viktigere ta vare p de f vennene man har enn ha for mange og ikke rekke over alle!!! Det er ogs en av mange grunner til at jeg er usikker p om jeg noen gang vil ha barn. Fordi jeg vil ikke at min unge skal oppleve det jeg har mtte oppleve. Du er utrolig sterk som str fram med din historie! Jeg HEIER p deg! Legger deg til p snap, insta og facebook!! N har du ftt en ny i fanklubben din! <3

Tft, godt og viktig skrevet! Du er nok langt fra den eneste som har det slik. N har jeg for lengst sletta kontoene mine p (u)sosiale medier, de kan fasadebyggerne ha for seg selv, ellers skulle jeg lagt deg til som venn med en gang:)

Jeg veit hvordan det fles. Spesielt nr man flytter til en ny by, og man kjenner ingen her. Oslo kan vre veldig ensom p mange mter, og spesielt nr hjemlengselen i tillegg kommer. Og nr man ogs innser at man ikke har en eneste bestevenn man kan g til og fortelle hvordan man har det, og man da innser at vennene dine er bare venner og bekjente. Men ikke mer enn det. Det er ikke noe kjekt.

Hei Martine!

Frst og fremst, utrolig bra skrevet! Det er lenge siden jeg har flt meg s truffet av et blogginnlegg. Men du er heldigvis ikke alene om fle p dette. Det finnes mange av oss, flere enn man ofte tror. Selv kan jeg ikke huske sist jeg ble invitert i noens bursdag, og jeg kan heller ikke huske sist jeg vle invitert p fest. Kanskje det er fordi jeg ikke er s glad i fest og fyll generelt, men det hadde vrt hyggelig om folk tenkte p meg litt oftere. Og trenger du en venn, en slik venn du beskriver her, er jeg mer enn gjerne villig til bli kjent med deg. Jeg fler meg nemlig minst like ensom selv. Og verre fles det nr telefonen ikke lager den minste lyd. Det er da man tenker alle disse negative tankene: Hvorfor blir jeg aldri kontaktet? Er jeg ikke kul nok, synes folk jeg er for rar, er det personligheten min det er noe galt med, eller kanskje klrne jeg gr i? For min egen del finnes det ikke en eneste ting jeg ikke har grublet over.

Hei Martine!

Et utrolig fint og modig innlegg du har skrevet! Og et innlegg mange kan kjenne seg igjen i.

Jeg vil sttter opp om kommentaren til Eli. Du virker som en veldig oppegende og ressurssterk person. Hva med tenke at noen trenger deg? Snu blikket fra hva du nsker at noen skal gjre for deg, til hva du kan gjre for andre?

Titt gjerne inn p frivillig.no og se om du kan finne noe engasjere deg i. Et sted der du kan vre en ressurs, vre viktig. Et sted som vil gi deg noe snakke om i sosiale settinger, noe fokusere p som er strre enn deg selv, et sted der du kan bli kjent med andre frivillige og f nye venner som ogs deler ditt nske om vre nyttig.

Og s kan dere drikke kaffe, masse kaffe :)

Et modig innlegg og et viktig tema sette lys p. Ut i fra responsen du har ftt, kan det se ut som det er mange som fler det som deg (meg inkl.) :) Du nr jo ut til mange gjennom bloggen, kanskje kunne det vrt en ide lagd en gruppe p Facebook for alle oss vennelse :) Ha en fin dag (Snap: lotta7777)

Kom til Bod og bli med i vr venninnegjeng - vi har plass til fler!

Utrolig tft ikke ha venner.

Savner det ha et vennskap

Send meg gjerne en mail helenehdready@gmail.com

S kan man f kontakt 😀 klem

Hei! Jeg har aldri flt p det du beskriver, s jeg kjenner ikke situasjonen, men ville bare si at du verden s tff du er som deler dette! Jeg er virkelig imponert. Verden trenger slike som deg, som tr st fram og vanskelige ting. Og jeg ser av kommentarene her at det er mange som fler det slik, og det er nyttig for alle vite, bde de som er ensom og de som ikke er det. Jeg setter kanskje ikke nok pris p vennene mine, og nr jeg tenker etter har jeg kanskje venner som er ensom uten at jeg noengang har merket det. Hva med opprette et venneforum, en slags venneportal? Kunne jo vrt anonymt dersom noen fler det er tabu vre pen om det. Noe det selvflgelig ikke burde vre, men det er kanskje vanskelig for noen vre pen om det. Jeg er sikker p du hjalp og rrte mange med dette innlegget. Du har grunn til vre stolt av deg selv :)

Om du vil ta en kaffe (eller kakao), lover jeg huske det! Bare ta kontakt<3

Bra innlegg. Mange har det som deg. Men, hvorfor nevner du ikke samtidig noen av de mange gode mtene man kan f nye venner p, som Aktivitetsvenner.no, Carpediem.no, organisasjoner, hobbyer og p fler mter? Det er lett finne snne tjenester, og mange er gratis. Aktivitetsvenner.no er det eneste nettsamfunn i Norge som bare handler om treffe nye venner (ikke dating). Dette basert p samme interesser, alder, bosted, etc. Media boikotter omtale av mange tjenester fordi de er ndt til ha eksempel-brukere for kunne skrive om en nyhet, men bloggere str kanskje friere til skrive om lsninger istedenfor problemer??

veldig fint skrevet! jeg vet ssen du har det akkurat der, for jeg har faktisk flt det snn jeg ogs! men du m gjerne legge meg til p facebook! AnneRenate Fjellheim haugen <3

Jeg fler det veldig p samme mte.. Jeg prver ta initiativ til mte folk og holde kontakten med studievenner (studerer i Oslo, men kommer fra andre siden av landet), men fler fort det blir masete fordi de alltid er opptatt, og har egne venninnegjenger.

Ofte skrur jeg av chatten p facebook og setter mobilen p flymodus for som du sa, ikke fle p det vre s ensom som jeg er.

Jeg blir heller aldri invitert p noe, jeg fler jeg m invitere meg selv, og det blir ikke riktig heller og man fler seg bare utenfor da.

Helgene er som oftest det verste, nr alle er ute og koser seg, og jeg sitter alene p rommet mitt og skulle nske jeg var med.

Fler at du gr glipp av den viktigste delen med en venn: og det er selv vre en venn for dem! Du sier alt du nsker deg i en venn, men gleder det deg ikke gi alt dette til en annen selv? Man m selv invitere,man m selv ta initiativ. Hvis du husker at du selv m lytte, forst, invitere, og ikke minst ta opp det du reagerer p underveis med den enkelte, s tror jeg venner kommer av seg selv. Hva med ta kontakt med og pusse p de gamle relasjonene som har forsvunnet med rene?

S utrolig rart at noen endelig har klart sette ord p hva jeg har flt veldig lenge! Jeg har aldri klart sette ordentlig ord p det, og vrt redd for sre de rundt meg! Jeg vil gjerne vre din venn, kanskje vi kan gi hverandre den kjrligheten vi trenger og ikke alltid fr.. ❤️ Klem

Hei!

Dette innlegget traff meg veldig!

Jeg vet s inderlig, altfor godt hvordan du har det..

For omtrent 4 r siden tok jeg med meg en ny kollega inn i min vennegjeng, venner jeg hadde hatt siden barneskolen, venner i tykt og tynt.

Hun startet med prve snu meg mot mine gamle venner ved snakke stygt om de til meg og alltid ville stenge de ute, dersom vi skulle finne p noe. Jeg bet ikke p, for for meg er venner det viktigste som finnes...

Da hun skjnte at det ikke ble g, var det jeg som skulle stenges ute, dette klarte hun med glans. Mine to beste venninner fra barneskolen snakket ikke lendre med meg. De hadde jentekvelder og dro p fester og gjorde alt uten meg.. jeg s det p Facebook og p snapchat og spurte meg selv hver bidige kveld i ett og et halvt r hva som var feil med meg. Hva jeg hadde gjort galt.. det ble mange tunge mneder..

n har denne gode kollegaen flyttet for en god stund siden.. og noen av disse gamle venninnene er veldig p ville ha kontakt, men dette er en person jeg aldri vil kunne stole p igjen.

For meg er det utenkelig at de men har hatt s tett kontakt med i s mange r kan behandle noen s kaldt.. voksne mennesker som vi n er skal vite bedre. Det finnes ingen unnskyldning for utestengelse av noen. Dette ble en veldig rotete kommentar, men gud bedre s godt det var f det ut! Har aldri pratet om dette med noen, tusen takk fine du, for at du tar det opp!

Du har s absolutt en venn i meg! Og jeg er over gjennomsnittet glad i kaffe, s det skulle jeg lett ha lrt deg like! :)

Hei Martine!

Fantastisk innlegg, et utrolig fint og modig innlegg du har skrevet! Tror flere kjenner seg igjen, jeg ogs :)

Jeg vil s vre din venn, du virker som en fantastisk menneske med gode verdier! Jeg bor i Asker og har sett deg mange ganger i askerhallen :P

Klem fra ida

Fra oss som er i samme bt fr vi kanskje dette svaret :

Jeg er din venn men

kjenner at jeg hakke tid for

jeg er s flid

med dekorere hjemme

trene kroppen min istedenfor henne som

burde vre frste prioritet og det

ogs m jeg p fjelltopper

skrive facebook, twitter og instagram

ta bilder og skrive hvor flott jeg bor

sende bilder av kappekoppen som er alene

med meg. Ta bilder av syvrettes middag mens jeg egentlig

spiser en boks med makrell i tomat.

Skryter av hvor flott er mens jeg egentlig er som deg

ensom og sker en venn.

Kom gjerne hjem til meg nr du nsker

men ikke nr jeg har barna, mine foreldre eller mine forretnings nettverksforbindelser.

Du kunne kommet p sndag men da skal jeg til London

og kjpe meg nye sko som jeg skal ta bilde av.Kan sende deg et bilde hvis jeg fr tid

KANONBRA SKREVET MARTINE

Hei! Dette er frste gang jeg besker bloggen din. Jeg lurer egentlig litt p hvor gammel du er? For dette er fantastisk modig gjort av deg! Pga samlivsbrudd av ett litt destruktivt forhold der jeg var veldig isolert, mtte jeg gjre litt drastiske tiltak for komme meg ut i verden igjen" Det har vrt en prosess for si det snn.

Jeg tror neppe, med den modenheten du har, at du trenger s mange rd. Jeg vil likevell komme med ett. Jeg kan tenke meg at responsen blir enorm n nr du annonserer dette, kanskje p bde godt og vondt. Fokuser p hva DU trenger, ikke innbill deg at du m "please" alle som vil bli din venn no, ikke la det bli ett antiklimaks, men ta til deg de som vekker en interesse hos deg p en god mte og p den mten DU har behov for.

Jeg vet selv at det er mye opp til en selv dette med venner. Man m hoppe i det og ta initiativ og ikke la ensomheten ta fra deg all tillit til degselv vedrrende dette. Man m trre prve feile. Det bygger deg til syvende og sist opp og gjr deg mer og mer bevisst p hvilke folk du trenger rundt deg.

Igjen, FANTASTISK modig gjort av deg.

Mvh

Jeg har det helt p samme mten, om mulig verre :-) Men plassen jeg bor er s liten, derfor er det kanskje ekstra tabu. nsker meg noen venner, har tenkt p etterlyse det, men vanskelig st fram.

Hei!!

Ser det er mange som har skrevet ned sine historier her, men bare for understreke hvor lite alene du er med din situasjon tenkte jeg og dele mine tanker.

For slik jeg opplever verden i dag s er de aller fleste av oss opptatt av seg og sitt, men heldigvis ikke alle. Jeg har opplevd ensomhet gjennom at alle mine barndomsvenninner har ditchet meg, baksnakket meg og ikke prioritert meg. Dette har skjedd gjennom ungdomsskolen og videregende ogs (ettersom jeg hang med de fleste barndomsvenninnene mine gjennom 13 r fr det sa stopp) og fikk mye problemer med meg selv.

Men nr jeg ser meg tilbake s ser jeg bare at jeg har hengt med feil folk hele livet. Men tiden var grusom og fikk aldri den aksepten man trenger fra andre venner. Derfor er venner viktig og derfor er det lett fle seg ensom om man ikke har de riktige vennene. For venner skal sttte hverandre, akseptere hverandre og lfte hverandre opp.

s innlegget ditt p si det, men ser her at du kommer til klare deg godt. Du er tff som strekker ut en hnd for hjelpe deg selv, noe ikke en hver hadde klart. Du er viljesterk og har mange gode ressurser! (Har lest bloggen din litt og sett deg p TV!)

Jeg er helt stum og s takknemlig. Jeg har akkurat lest gjennom alle kommentarene, og jeg skal innrmme at trene rant. Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til lese, skrive og dele. Stor klem og takk til dere alle <3

Er DU ensom? Synes jeg stadig vekk ser deg med venner, kjresten, familie og nr du holder p med dine hobbies? Mange venner har du p Facebook og. Jeg har INGEN av delene. Du sier ikke nei takk til spass mye at du kanskje fler deg ensom nr alle gjr de tingene du sier nei til?

Linnea: Hei Linnea. Send meg gjerne en melding p Facebook :-)

Kjenner p akkurat det samme! Har heller ikke s veldig mange venner s er godt vite at jeg ikke er alene.

Tenker jeg ogs vil dele mine tanker rundt dette. Jeg har gang p gang opplevd f gode venner, men s av en eller annen grunn har de forsvunnet. Og det samme skjedde senest i dag. Hva gjr jeg galt? Er det meg det er noe feil med eller er det de jeg tar kontakt med?

Jeg vil gjerne bli din venn!

Sykt kjipt at du fler deg ensom Martine. I helt perfekt var du alltid opptatt med trening og kamper og sa til og med nei til bursdagen til din bestevenninne. Kanskje det er grunnen til at du er ensom ig fler du ikke har venner? Fordi du rett og slett har sltt de fra deg selv? Hper du fr deg nyegode venner, men husk at det handler om gi og ta og at du m prioritere de ogs! Lykke til!

Jeg skulle nske jeg var din venn

Hei Martine :)

Utrolig bra innlegg, tror det er veldig viktig ta p dette tema!!

Jeg fler p det samme. Jeg har venner (ikke mange) men jeg de er ofte med andre s har bare 1 jeg kan vre sammen med. Sitter ofte alene eller med familien p en sen lrdagskveld, men jeg vil vre med venner.

Jeg vil gjerne venn med deg :)

Snap: rere2108 om du vil snakke litt :)))

Mail: rebeckachristensen@hotmail.com

Flott skrevet! Du er ikke alene <3

Hei Martine.

Jeg fler med deg, virkelig. Dersom du hadde vrt min venn, p ordentlig, ville jeg brydd meg om deg, stttet deg, lyttet til deg og snakket med deg. Jeg ville tatt deg inn i varmen, og selv og det er veldig lite jentekvelder for min del ogs, s ville vi ftt det gy sammen. Bde vi alene, men ogs vi og alle barna.

Jeg har kun n god venninne selv, men fram til n har vi bodd p hver vr kant av landet. N flytter vi derimot srover, og da hadde du passet fint inn i "jentegjengen" der :) hper du har hatt en fin lrdag!

Jeg kjenner meg s godt igjen i hva du skriver her.. Jeg har sluttet sende mld til folk for sprre om vi skal finne p noe, for jeg blir aldri spurt tilbake. de f

gangene jeg er med p noe "faller" jeg bare utenfor.. Det er

aller best holde seg hjemme. Hjemme med barna mine og samboeren min, det

er det eneste stedet jeg kan kjenne p flelsen "vi" og ikke bare

"jeg"!

Ensomhet er noe man kan kjenne hele livet igjennom, uansett fase... Man kan fle seg ensom i en familie, i ett forhold...noen personer fler mer ensomhet enn andre. Man er bare snn... Noen trr og kjenne p ensomheten, andre stresser hele tiden og vil ikke kjenne p den... Livet er engang bare snn... Det er viktig og finne hobbyer /positive ting man kan gjre i sin ensomhet... (Men ogs viktig og prve finne en person som kan bli en god venn...)

Har det som deg, fikk klump i halsen nr heg leste innlegget ditt. Blir gjerne din venn! Bengt

Kjre deg, jeg hper virkelig du har ftt kontakt med noen som kan bli til gode venner. Jeg vet ikke hvor du holder til og jeg har akkurat hatt bursdag, men ber deg gjerne neste gang.

Skulle du trenge en venn, gi meg en lyd! :)

Visste faktisk ikke om bloggen fr jeg leste om det p vg.no og er enig.Har to kamerater i byen hvor jeg bor.En har familie og jobber p sjen s ser ham svrt sjeldent.Den andre har jeg litt mer kontakt med...fr besk av ham 2 eller 3 ganger i mnd.Hres kanskje ikke mye ut men jeg setter veldig pris p de gangene han kommer.Utenom det s har jeg ikke noe til liv.Liker ikke og "dra p byen" s da blir det hjemme da.Gidder ikke engang og feire min egen bursdag..hurra enda ett r eldre.S ja skjnner folk som har det ensomt.

Hei. Leste p VG artikkelen om deg. Jeg vet hvordan det fles. Er i 50 rene n. Har vrt ensom hele livet egentlig. Selv om jeg har vrt i forhold s har ensomheten gnagd meg. Har aldri hatt noen skikkelige venner som jeg kan invitere p middag, kino eller bare g en tur med. Eller at de inviterer meg.

Savner vre inkludert i noe. Etter at jeg falt ut av arbeidslivet i 2005 og samboer flyttet ut s har det blitt verre. Jeg har jo familie men det er mte p hvor mye jeg vil inkludere dem i mitt liv. Det er venner jeg vil ha, men de jeg hadde som barn og ungdom ble borte.

Kan telle p en hnd de som har beskt meg p de siste 10-11 rene. Mter jeg dem p gata s hrer jeg alltid: vi m finne p noe, ringer deg en dag....

Hrer aldri noe mer fra dem. Jeg kan ringe men da er de ofte opptatt. Kanskje ikke s rart da de har et liv?

Jeg vet jeg kommer til d ensom og har p en mte godtatt at det blir snn. Det hender jeg grter fordi jeg fler meg s ensom. Spesielt de gangene jeg har lyst fortelle en venn om noe bra som har skjedd meg eller bare diskutere politikk, samfunnsproblemer eller bare vre der for hverandre. Jeg misunner alle som har det slik. Jeg kjenner det stikker i hjertet nr jeg ser mennesker kose seg p kafe mens jeg bare sitter der alene uten ha noen snakke med.

Ensomheten er fl.

Hper du kommer deg ut av din. nsker deg all lykke i fremtiden. Hper den IKKE blir som min.

-oslomann-

Finally noen som faktisk skriver om dette, all creds til deg! Jeg vil gjerne bli vennen din, kan lre deg drikke kaffe ;)

Merkelig hvordan verden fungerer og jeg skulle komme over akkurat dette innlegget og din blogg ikveld. For det er mye av det du skriver her jeg har flt p det siste halvret. Jeg har aldri hatt problemer med f venner eller danne dype vennskap. Men det virker som venner ofte p et tidspunkt vokser fra hverandre. Jeg gjorde den tabben at jeg droppet vgs der alle mine daverende venner dannet nye vennskap. Jeg gik ut i jobb og n str jeg her. Liten jente fra Brum midt i oslo by alene. Jeg har jo venner jeg prater med n og da og en kjreste som jeg bor med, men det vre 19 r og sitte i sofaen hver kveld alene er tungt og vondt. Men samtidig har jeg p en mye gitt opp litt. Jeg finner ingen platform hvor man mter folk som ender med skikkelig vennskap. Har mtt en del gjennom jobb men det blir til at man drar p caf en gang ogs har de jo andre og du sitter igjen alene. Jeg er alene hver kveld. Jeg blir aldri invitert ut lenger. Jeg har aldri hatt den jente gjengen jeg s utrolig mye nsker. Har heller ikke hatt en ordentlig bestevenninne siden ungdomsskolen. Men man ender faktisk med gi opp. Det fles som en utrolig hpls situasjon og du str der uten finne en lsning..

jeg er ensom i min verden med samboer og mennesker jeg prater med ofte men som aldri har tid til invitere meg ut.. hva gjr du da som 19 ring midt i oslo?

Benedicte S: Send meg gjerne en melding p Facebook!

Benedicte S: Send meg gjerne en melding p Facebook!

Urban eremitt

Urban eremitt

Kjenner meg s igjen i det "Oslomann" skriver over her at det er helt sykt. Er ogs i den alderen.

Hadde riktignok mange gode venner i ungdomstiden, men etter at jeg ble skilt ble livet aldri det samme. Mistet fellesvenner og "mine egne", sakte men sikkert, og klarte aldri finne nye. Problemet - som jeg merket etterhvert - var at jeg begynte fle utilpass med vre med p ting, som besk/tilstelninger el. nr man er singel. Jeg fler meg alltid som 5 hjul p vognen hvis jeg tilfeldigvis skulle bli invitert, hvor n det skulle vre forresten. Jeg har n vrt alene i godt over 10 r og fler meg som en eremitt uten andre snakke med enn familie og naboer. Med naboer blir det mest "vr og vind" og familie kan man ikke renne ned drene hos til enhver tid. Jeg har ikke tall p hvor mange nyttrsaftener jeg har satt alene med et par l og en cognac, ftt med meg fyrverkeriet og gtt lagt meg trist som faen. Tenk ha noen gode venner, kanskje en eller to det gikk an ta en seris diskusjon over et eller annet tema med. N blir det snakke til seg selv dag ut og dag inn. Jepp, helt sant.

Selv om det er dumt at s mange rundt i bde Norge og garantert alle andre land har det p denne mten er det ogs litt godt og se at en ikke er alene i denne bten!

Har selv familie, kjreste og mange bekjente, men ikke lengre en eneste god venn som eg kan snakke med om alt og ingenting.

Hadde er slikt vennskap i mange r, men veldig brtt skjedde det store forandringer i livet til denne vennen eg hadde som resulterte i null kontakt over flere mneder. Og plutselig kom det en melding om vi ikke sku prvd holde kontakt igjen siden vi tross ly hadde s mange r med gode minner og alt.

Dessverre fles ikke det vennskapet som fr lengre. Nr eg snakker med vedkommende er det som om eg ikke kjenner henne lengre. S mye har forandre seg p den tiden vi ikke har snakka. Mega kjipt.

Gr ofte rundt kjenner p en trist flelse. Har det kjempe fint sammen i selskap med kjreste familie. Men har jo ikke noen andre utenom dem lengre. det fles tomt!

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om mobilen. Fr samme flelse av at eg heller vil sl den av fordi eg vett det ikke kommer noen meldinger eller noe fra noen. Eneste som sender meldinger til min telefon er kjresten min moren min. Dds kjipt.

Hper virkelig du fr deg en god venn som kan vre der for deg gi deg alt man savner i en god venn. Alle fortjener ha det slik ikke vre ensom. Lykke til! <3

Hei igjen Martine! Jeg har sendt deg en melding p Facebook via bloggbrukeren din. Var litt usikker p om jeg skulle sende der eller privat. Men den str bare som sendt men ikke levert.. :P

Benedicte S: svarte deg n!

Hei Martine:)

(s ikke blogginlegget ditt fr n)

Jeg nsker meg ogs en venn, selvom jeg har venner,s vil jeg gjerne ha en, en som kanskje spr meg om jeg vil vre med p noe, I stede for at det alltid er jeg som m sprre andre.

En som har lyst til ta en kaffe etter jobb, eller en som har lyst til gjre noe annet enn drikke vin, bare en dele litt av hverdagen med, det hadde vrt s koslig.

Hvis du vil, s kan du sende meg en mail :)

Og du er velkommen til min nyttrsfeiring hvis du har lyst, du er hvertfall invitert:)

-Sofie-

Fler jeg er litt for sen til skrive kommentar til dette inlegget, men fant det netopp. Idag var frste ordentlige vrdagen her jeg bor. Jeg blir alltid glad nr det er fint vr. Fr lyst finne p noe med noen. Var det noen som spurte om jeg ville finne p noe? Nei. Jeg har sittet alene i hele dag. Jeg tok bussen hjem, slik jeg alltid gjr. Tenkte at jeg kunne finne p noe med noen litt senere idag. Venninnene mine var ute. De var i hele byen, tok masse bilder og la ut p sosiale medier. Ingen hadde invitert meg. S der sat jeg alene med en feed full av mennesker som var ute i det fine vret med venner. Ingen hadde invitert meg. Jeg har grtt i dag for frste gang p lenge. Jeg trodde jeg var lykkelig, men s skjer dette. Jeg har vrt alene i hele dag. Det var egentlig alt jeg ville si.

Stine: <3 stor klem til deg.

Skriv en ny kommentar