Kategori: Hverdagskaos 🏃🏼‍♀️

Akkurat nå er jeg nødt til å kvinne meg opp.

Det er i disse dager er stort fokus på spredning av private bilder, seksuell trakassering og overgrep, takk og lov. Nora Mørk publiserte for noen dager siden bilder av noen av de som har spredt hennes private bilder videre, og sammen med dette har det blitt satt et stort fokus på tematikken. 

Jeg opplevde jo for noen uker siden å få et bilde spredd av meg, og jeg vet at dette ble spredd videre, da jeg selv fikk haugevis av eksemplarer selv og fordi jeg har snakket med folk. Jeg har vært i kontakt med politiet, som sitter på mine andre saker og de ønsker at jeg skal anmelde det i en egen sak. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjennes det litt for tøft ut akkurat nå. Det kjennes tøft fordi jeg personlig har nok med å håndtere smellene, følelsene og trykket som er i forbindelse med de andre sakene. Samtidig så kjennes det feil å ikke anmelde, mest fordi det er et omfang av det og fordi det er nødt til å bli brukt ressurser på saker som min. Og fordi noen faktisk har utsatt meg for et overgrep, og slipper unna med det. Jeg lover at jeg jobber med å finne både guts, motivasjon og energi til å gå gjennom enda en anmeldelse, og håper at jeg klarer det. 

Uansett. 

Jeg sitter på en liste med noen navn som jeg ønsker å publisere. På denne listen står det noen kjente navn, og noen totalt ukjente navn, det står alder og hva disse navnene jobber med. Dette er navn som med stor sannsynlighet har vært med på å spre bildet mitt. Jeg kommer ikke til å publisere den idag, mest fordi jeg ønsker å gjøre ting på rett måte. Men det er stor sannsynlighet for at det gjøres en av de neste dagene. 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi: Hvis du er en av de som tror du står på listen setter jeg pris på at du er tøff nok til å sende meg en melding med en forklaring. Jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor du mente jeg fortjente det. I og med at du spredde det videre. 

For dette får ikke gå over, uten konsekvenser. Det kan det faktisk ikke. 

Del gjerne. 

Takk. 

// Marty 

GOOOD lørdag! Nå sitter jeg på toget hjem fra Norrköping. Jeg var oppe før syv i dag morges, noe som var ganske hardt på en lørdag. Samtidig har denne togturen vært så behagelig at jeg egentlig ikke kan klage. Jeg tok meg selv i å ha stirret ut av vinduet en hel time uten å sjekke telefonen en eneste gang i stad, og det må jo være første gang fra min side. 

Det er ikke så altfor lenge til jeg er fremme i Oslo, og planen min var egentlig å dra rett til Anne Brith sammen med Sofie og Andrea for å bake, men jeg tror faktisk jeg har feber så jeg står over idag. Lillesøster og mamma henter meg i byen, så det blir hvert fall veldig hyggelig. Det er alltid godt å komme hjem, selvom jeg aller helst skulle vært igjen nede i Sverige nå. Men, pliktene kaller! Hovedårsaken til at jeg skal hjem er at jeg skal delta på et foredrag hos Tone Lise Akademiet på tirsdag, sammen med Go nok, som jeg er frivillig ambassadør for. Jeg skal også ha litt andre møter og styr, og det passer for så vidt greit når C allikevel skulle være borte hele helgen. Planen er å dra tilbake på onsdag, så det er egentlig null stress! 

Vet dere, i går satt jeg og tenkte på en ting. Jeg tror faktisk ikke C og jeg har hatt én eneste fredagskveld alene siden vi flyttet ned til Sverige. I går hadde vi det, og det var jo nesten rart at det ikke skjedde noe. Vi spiste pizza, pepperkaker og så på The Voice, og det var så fint! Jeg kan ikke huske sist jeg satt og fikk med meg de programmene jeg egentlig digger, haha. Det er vel kanskje et luksusproblem at det skjer mye, men jeg kan love at jeg setter ordentlig pris på de kveldene man da får alene. 

I og med at formen ikke er helt på topp har jeg ingen andre planer enn å fikse opp i det. Hvis ikke lillesøster og mamma lurer meg med på noe, haha! 

Jeg tenkte å dele noe viktig, tungt og spesielt senere idag, jeg må bare kvinne meg opp litt først.

Ha en amazing lørdag!!

// Marty

Jeg bor i en blokk, eller leilighetskompleks i Sverige. Alt ettersom. Uansett. Her, i blokka mi bor det alle slags mulige mennesker. Det bor familier, single, kjærstepar, vennepar, ungdommer, barn, katter, hamstre og hunder. I leiligheten min bor det bare meg og kjæresten min, og vi bor i den øverste etasjen. Problemet er at vi ikke akkurat bor i en røykfri blokk. Det vil si, at det røykes hele tiden. Naboene til venstre røyker, naboene til høyre røyker og naboene i etasjen under røyker. Det ikke ikke under noen omstendigheter ulovlig å røyke, men, jeg må ærlig innrømme at det er forbanna irriterende. 

For sengetøyet mitt lukter røyk etter å ha hatt vinduet oppe en natt. 

Sofaen min lukter røyk hvis de sitter på balkongen og jeg har vinduet oppe.

Klærne mine lukter røyk hvis de har hengt til tørk på balkongen. 

Teppene mine lukter røyk hvis de har hengt på lufting.

Du (som røyker) syntes sikkert at det er noe jeg burde finne meg i og at det ikke er min sak, men jeg som ikke røyker syntes egentlig at det er skikkelig ugreit. 

Jeg forsøkte en gang å si ifra til den ene naboen om at det hadde vært fint om de gikk UT, for å røyke. Altså, lenger enn balkongen, men det ble ikke tatt så godt i mot. 

Tidligere i år mistet jeg bestemoren min i lungekreft, og bestemor var en storrøyker i mange år. Det er kanskje en av grunnene til at jeg syntes det er uvitende, teit og lite smart og faktisk røyke, og det er kanskje derfor jeg selv også vil ta avstand.

Etter å ha skiftet sengetøy TRE ganger denne uken fant jeg ut at jeg var nødt til å gjøre noe, så jeg gikk ned på butikken og kjøpte en pakke røyk. Jeg la den på døra til to av naboene (der hun ene er gravid) med følgende hilsen:

Hei! Jeg vet ikke om du har sett bildet på pakka du røyker?

Jeg vil ikke oppleve det. Vil du? Jeg vet hvor vondt det er å miste noen av lungekreft. Gjør du?

Du må gjerne røyke, men la meg, mine, barnet i magen din og kidsa i 2. etasje få slippe.

– Hilsen en som bryr seg

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

Fra desember i fjor… 

Før jul…

Jeg lengter så etter julen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg gleder meg så til å pynte leiligheten, høre på julemusikk (selvom jeg har tjuvstartet litt) og bare kose meg. Jeg er veldig klar over at desember stort sett flyr unna før man omtrent rekker å blunke, men, litt kos rekker man for det. Jeg tenkte jeg skulle dele med dere hvilke mål jeg har før jul og ikke minst hva jeg har lyst til å klare!

★ Jeg vil være i fysisk aktivitet HVER dag! Om det så er en en gåtur på 20 minutter, så vil jeg klare å bevege meg hver dag. Kroppen, hodet og sjela har så godt av det.

★ Jeg vil bli ferdig med julegaver i god tid, og kose meg med det! Jeg elsker å gi bort julegaver, og er en av de som faktisk koser meg når jeg kjøper julegaver og pakker inn.

★ Jeg vil rekke å bake pepperkaker, gjerne flere ganger. Jeg EEELSKER pepperkaker, og spesielt de jeg har laget selv, haha.

★ Jeg vil sende en melding til noen det er lenge siden jeg har pratet med og ønske de god jul, og si at jeg tenker på dem.
 

Hei, jeg håper alt er bra med deg <3 
Jeg ville bare sende en melding og ønske deg en riktig god jul! Tenker på deg. 
Stor klem fra meg
 

★ Jeg har lyst til å ha noen dager der jeg bare er, nyter og senker skuldrene før jul. Jeg føler ofte at det er så himla mye stress før julaften, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke er så veldig interessert i det, haha.

★ Jeg vil skrive noen SKIKKELIG gode blogginnlegg. Jeg har så mye på hjertet, og jeg har noen ting jeg gleder meg til å skrive og dele.

★ Jeg vil huske på å spise god og riktig mat, innimellom all kosen. Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at desember er en “kosemåned”. Samtidig så vet jeg hvor viktig det er at jeg spiser riktig og næringsrik mat, selv om det er en såkalt “kosemåned”. Dette gjelder egentlig året rundt, men akkurat nå er jeg inne i en god periode der jeg er flink til å ta vare på kroppen og helsa, og sånn vil jeg at det skal fortsette å være!

★ Jeg vil dra i stallen en dag. Jeg er faktisk ikke sikker på at jeg rekker det, men jeg har lyst til å få det til. Jeg er jo tidligere hestejente, og jeg tilbragte alltid jula i stallen før. Jeg savner det faktisk veldig! Så, jeg håper jeg får noen timer og hvert fall et kjapt besøk i stallen (på Nesodden) før jul.

★ Jeg vil lage kjøttkaker, brun saus og poteter.

★ Jeg vil besøke julemarkedet i Oslo, bare for å ha gjort det og fordi jeg gjør det hvert år.

★ Jeg vil tenne lys på grava til bestemoren min.

★ Jeg vil (overhode ikke) rydde i klesskapet mitt. Det er så kaos i klesskapet her i Norrköping at det rett og slett fortjener en opprydning. Det er ikke det at jeg ikke bruker tingene som er i det, det er heller ikke det at jeg ikke er glad i det… Det bare blir kaos, uansett.

Det ble jaggu en del punkter det her altså. Det er nesten så jeg tror jeg må tjuvstarte litt på noen av de. 

xx

// Marty

 

Hei alle i hopa! Jeg håper dere har det fint. Høst(vinter)mørket har akkurat lagt seg over Norrköping. Hockeyspilleren ligger og sover, mens jeg sitter med livets ullgenser, spiser wok (med bare wokgrønnsaker og eggerøre =SJUUUUKT digg) og oppdaterer dere på mitt skikkelig spennende liv. Altså, jeg elsker dagene her nede i Sverige. De er så harmoniske og normale, på en rar måte. Jeg kan liksom stå opp om morgningen, ta med en treningsøkt, for også sette meg å jobbe uten at jeg skal fly hit og dit, har avtaler og møter 24/7 og haugevis av plikter. Plikter er det her nede også, men ikke på samme nivå som hjemme i Oslo. 

I dag morges gikk jeg inn til byen som tar en halvtimes tid og dro på spinning med noen av de andre jentene. Det er jo en fest og ikke minst super-motiverende at noen av de andre jentene også liker å trene! Det blir så mye lettere og få rumpa si ut av senga om morgningen og komme seg ut. For det første blir det lettere og for andre så blir treningen i seg selv mye morsommere! 

Jeg reiser forresten hjem til Oslo/Nesodden på lørdag allerede. C skal til ingenmannsland og spille kamp, så han reiser lørdag formiddag og blir omtrent borte til mandagsmorgen. Jeg har møter og styr i Oslo både mandag og tirsdag, så jeg tenkte det var like greit å dra hjem noen dager før når han allikevel ikke skulle være her. Planen er å dra tilbake på onsdagen igjen, og være her så lenge som mulig…

Kåpe: VILA – Singlet: H&M – Genser: Monki – Nett: Gave – Bukse: Floyd – Sko: Din Sko

Nå skal jeg gjøre noen kjedelige “dette må du gjøre når du har eget firma-greier”. Nyt torsdagen videre.

Vi blåggææs.

// Marty

En gang sendte jeg dette bildet til en fyr på Snapchat. Jeg følte meg skikkelig fin, ville imponere litt og få bekreftelse. Jeg la meg i en posisjon hvor jeg følte meg fin, slang på et fint smil og unnskyldte meg med trøtt.no. 

Jeg satt en liten stund og ventet på at han skulle åpne snappen. I det han åpnet tok han screenshot, og plutselig hadde jeg panikk. Panikk for at det ikke lenger var en greie mellom han og meg. Panikk for at kroppen min skulle latterliggjøres. Panikk for at livet mitt var ødelagt. Panikk for at jeg ikke eide det selv lenger. 

Panikk for at noen skulle tenke at jeg var løs. 

Jeg hørte aldri noe mer om bildet. Jeg vet heller ikke om det fortsatt ligger på telefonen hans. Og jeg kan ikke annet enn å stå inne for at jeg sendte det. Jeg har i ettertid sett på det og trøstet meg med at det kanskje ikke var så himla spesielt, eller spesielt sexy. 

Samtidig har jeg tenkt mye på det. Mest fordi jeg var livredd for å bli “hun som tror hun er noe”, “hun som viser seg frem” eller “hun løse”. Kun på grunn av et bilde til en kjekk fyr på Snapchat. Fordi jeg hadde vist meg frem. Og fordi han hadde valgt å ta screenshot. 

Etter at Nora Mørk gikk ut og fortalte om de private bilde av henne som er spredd på nett har jeg sett at det har vært diskutert kraftig, og til tross for at de fleste (heldigvis) har valgt å støtte Nora har enkelte valgte å latterliggjøre hele situasjonen. Til og med å spre bildene videre. 

Grunnen til at jeg deler dette bildet nå er at jeg er lei av alle som sier “hvorfor tar man i det hele tatt nakenbilder?” Fremfor å spørre “hvorfor i HELVETTE sender folk dem videre?”. 

Jeg er lei av tekster som tipser om hvorfor du ikke skal ta nakenbilder, fremfor hvorfor du ikke skal dele dem videre. 

Joda, det beste er kanskje å la vær å ta dem. Men det er personen som sprer de videre som er problemet, ærlig talt. 

Hvis du får et nakenbilde:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din “bare for å ha det”.

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

#SharingIsNotCaring

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Halla. 

Akkurat nå har jeg tidenes luksusproblem. Hvert fall dagens. Jeg har stirret inn i skjermen i over en time og ikke klart å skrive et eneste fornuftig ord. Jeg har SÅ mye på hjertet og ting som jeg gjerne vil ut med, jeg klarer bare ikke å sortere tankene.

Jeg har klart å svare på noen mailer og laget en annonse jeg selv diiiigger, men ikke gjort noe mer enn det. Av og til kortslutter på en måte tankene, samtidig som det jobber på høygir. Haha, det var kanskje litt vanskelig å forstå. Skittsamme. 

Nå sitter jeg rundt kjøkkenbordet (som er fullt av tamponger, kamera, tekniske greier og ark) i leiligheten i Norrköping, jeg skal snart stelle meg og venter på at C snart skal våkne fra en powernap. Han har kamp i kveld, og jeg gleder meg faktisk skikkelig. Det er ikke så ofte jeg kjenner at det kribler i magen når han skal spille kamp, men i dag er jeg faktisk spent – Uten å ane hvorfor.

Hvis dere lurer på hva jeg har gjort idag så har jeg trent, spist litt for sunt, dusja og jobba. En ganske digg onsdag faktisk. Jeg har tenkt litt på innlegg som dette, for ekstremt mange bloggere er så HIMLA opptatt av at de aldri skal publisere et innlegg som de ikke er fornøyd med og som er sånn de liker det, men jeg gjør det hele tiden jeg. Faktisk flere ganger i uka. Jeg bare liker å oppdatere litt uten at jeg spiser salatblader, har fått nye negler eller har et antrekk on fleek, eller on point (vet ikke hva man egentlig siter). Ja, skittsamme til det også. Livet mitt består svært sjeldent av bloggvennligmateriale sånn egentlig, så ja. Sånn får det faktisk bare bli! 

Uansett, jeg håper dere har en fiiiin onsdag! Vi blååågges når hodet spiller på lag igjen.

// Marty 

 

 

Hei fra Norrköping. Akkurat nå bugner det av forskjellige følelser i kroppen min. Jeg er sint, lei meg og fortvila. Det er som om jeg aller mest har lyst til å gråte, samtidig som jeg har lyst til å hyle og skrike.

Æsj. 

Jeg har egentlig lyst til å oppdatere dere litt, men jeg må summe meg litt før jeg oppdaterer dere ordentlig. Rett og slett fordi hodet tenker haugevis av tanker, og fordi jeg har lyst til å gjøre ting rett. 

Politiet i Norrköping ringte meg forrige uke og spurte om jeg kunne komme inn til de idag morges, noe jeg selvfølgelig sa ja til. Jeg har vært der i dag, og blitt oppdatert på voldssaken der jeg ble overfalt for noen måneder siden. Jeg gikk egentlig ganske tom derfra og når jeg gikk ringte politiet fra Follo, som har trusselsaken. Den telefonsamtalen ga meg egentlig en enda større klump i brystet. Og siden da har jeg egentlig vært ganske fortvila. 

Poenget er at ting er vanskelig, og jeg kjenner meg egentlig helt tom. For hver gang jeg snakker om det, og for hver gang jeg må tilbake til hendelsene blir jeg automatisk dratt ned i kjelleren. Og det er kanskje det som irriterer meg mest. Nemlig at det er jeg som offer som går rundt og har det vondt. Og som gang på gang får et slag i trynet. 

Jeg skal forsøke å få skrevet et innlegg om situasjonen i morgen, men nå skal jeg logge av, legge meg i badekaret, grine de tårene som trengs og gi C en klem. Og kanskje ha det litt gøy!

Take care. 

// Marty 

 

Dette bildet er av meg for to uker siden. Jeg grein, var forbanna og fortvila fordi noen hadde valgt å spre ett nakenbilde av meg tatt i treningsgarderoben på Elixia. Det er jeg fortsatt. For når det skjer er man ikke bare naken på Internett. Man tømmes for selvtillit og for hver gang man ser bildene blir man slått hardt i magen. Så hardt at man har lyst til å spy. Mest fordi noen andre har tatt eierskap over kroppen din. 

Nå har håndballspiller Nora Mørk stått frem med at noen har hacket telefonen hennes og spredd private bilder av henne på nett. Nora fortalte om hvor mye det har gått inn på henne og hvor tøft det har vært, og er. 

Reaksjonene har vært mange, og jeg blir så forbanna. Jeg blir så trist. Og jeg blir så fortvila. 

For det er faen ikke Nora sin skyld at disse bildene er spredd. 

Det er ikke Nora sin skyld at hun har private bilder på telefonen sin og at noen valgte å dele de. 

Det er ikke noe Nora må forvente fordi hun er kjent.

Nora er ikke løs eller dum som viser seg frem. 

Nora er heller ingen hore fordi noen har spredd disse bildene av henne. 

Jeg er så lei av at vi legger skylden på offeret. Jeg er så lei av at vi klandrer den som sitter og har det aller verst. Jeg er så lei av at vi stempler offeret. 

Men mest av alt er jeg er så lei av at vi som har opplevd dette ikke blir trodd og at vi ikke blir tatt nok på alvor. 

Det er ingen andre enn den og de som har spredd disse bildene som er håpløse, tåpelige og umenneskelige. Så vi må slutte. Vi må slutte å slutshame, vi må slutte å le og vi må slutte å legge skylden på den som har det vondt. 

Og så er vi nødt til å ta tak. 

Så kjære politikere og politi. 

Vær så snill å ta tak. Få opp øya og slå hardt ned på dette. Det skjer, og det kommer ikke til å ta slutt før det blir for vanskelig og strengt å gjøre det. Vi trenger retningslinjer, regler og straff. Vi trenger at dere våkner opp og tar tak. Vi trenger fokus på det og vi trenger tiltak. 

Vi trenger at det er viktig nok for dere. 

Bildene er nok for mange kanskje bare en kropp eller fra en privat situasjon, men det innholdet er privat. Dere er alle enige om at jeg eier min egen kropp og mine rettigheter, så slå ned på det som at noen skulle stjålet den. 

Sett ned foten. Vær så snill. Tro på oss og ta tak. Nå. 

Sitter du på et bilde av Nora, meg eller noen andre, som vi ikke har postet selv. Slett det og slutt å vær en dritt. 

Del gjerne. 

// Marty

Hola alle i hopa! Jeg har kjørt spørsmålsrunde på Snapchat i kveld, og tenkte å svare på noen av spørsmålene som har kommet. 

Enjoy. 
 

♡ Har du dårlig selvtillit/selvbilde?

Nei, det vil jeg ikke si. Altså, jeg har mine greier og jeg jobber stadigvekk med meg selv. Samtidig har jeg både situasjoner og tilfeller der begge deler er på bånn. Det var nok verre før, men nå vil jeg si at jeg har god selvtillit og selvbilde i den forstand at jeg faktisk har troa på meg selv. Av og til hvert fall. Haha.

♡ Hva syntes du om at Grunde røk ut av Skal Vi Danse på lørdag?

– Det var selvfølgelig kjipt, og jeg skulle gjerne sett han i finalen. Men, når alt kommer til alt så har Grunde gjort det forbanna bra! Han tapte på ingen måte noen ting, selv om han kanskje føler det selv. Han har all grunn til å være stolt av seg selv. Jeg er hvert fall superstolt!

♡ Foredeler/ulemper med å være sammen med en ishockeyspiller/toppidrettsutøver generelt?

– Godt spørsmål! Altså, livet med C er en fest. På alle mulig måter. Noen dager er det livets beste fest, mens andre dager er det en halvdårlig rølpefest. Neida. For meg er han veldig mye mer enn en hockeyspiller og toppidrettsutøver, men for han sin del så handler egentlig alt om jobben hans. Alt som gjøres handler stort sett om hockeyen, og det merkes. Den største ulempen er kanskje at det er lite fri, og at det stort sett er treninger hver eneste dag, og at han overhode ikke er tilgjengelig når han er borte. Fordelene er at han er mye hjemme når han først er hjemme, at jeg lærer ekstremt mye og at det aldri blir kjedelig! 

♡ Hva er dine favorittsanger?

– Hmm… Jeg vet faktisk ikke. “Stjerner” av Karpe Diem er den fineste sangen jeg vet, men jeg har nesten ikke hørt den på 8 år, fordi jeg alltid begynner å grine. 

♡ Hva syntes du om årets sesong av “Iskrigerne”?

– Hehe. Ingen kommentar.

♡ Beste antrekstips?

– Kle deg comfy! Jeg digger å kle meg opp, men har sluttet å gå med ubehagelige bukser og sko. Det finnes så mye kult som er behagelig! Jeg digger et par støvletter (eventuelt kule sneakers), en kul jeans, en t-skjorte og en delikat blazer. Gjerne med et par enkle øredobber og litt krøller i håret! 

♡ Hvor stor er leiligheten til deg og C?

– Man burde kanskje vite sånt, haha? 80 kvm. kanskje?

♡ Kunne du blitt med i bloggerne? Hadde digga å sett deg der:)

– Absolutt! Haha, jeg tror faktisk folk hadde fått sett en HEEELT nye side av meg. Så hyggelig:)

♡ Hva liker du å spise på brødskiva?

– Haha, dette var et godt spørsmål. Jeg drikker stort sett en smoothie eller spise havregrøt til frokost, så når jeg spiser brød er det stort sett med typ skinke og ost. Eller med egg! 

♡ Jeg føler at du og Christian har det skikkelig morsomt sammen. Sånn at dere tuller mye og sånn. Stemmer det? 😀

– Omg, ja. Av og til tror jeg at vi glemmer at vi er kjærester, haha. Han er bestekompisen min og vi surrer, tuller og ler så mye. Av og til nesten så mye at jeg tror vi nesten glemmer å være romantiske, haha.

♡ Trives du hos Side2/Nettavisen?

– Jeg stortrives! Nå blir jo vi en del av Egmont etter jul, og det er jeg veldig spent på.

♡ Hvordan tør du å skrive så åpent om mensen, tanker og følelser og sånt? 🙂

– Fordi det ikke er flaut. Jeg har valgt å eie ting selv, og ikke være flau. Det blir jo ikke værre enn jeg gjør det til selv! For det andre så er det temaer som fortjener å bli snakka om. Sånn som mensen, det er noe faktisk 50 % av jordas befolkning har – HVORFOR er det egentlig flaut? Haha.

♡ Ditt beste tips til å få flere lesere til bloggen?<3

– Vær deg sjæl og ikke vær så himla opptatt av tall! Gjør greia di, tro på deg selv og stå inne for det du gjør. 

♡ Blir du skuffa hvis ikke du blir nominert til Vixen??

– OVERHODE ikke. I fjor ble jeg ikke invitert, så jeg satser ikke så stort i år heller. Samtidig så lyver jeg hvis jeg sier at det er uviktig, for det hadde selvfølgelig vært helt rått! Men, det i så fall en stor bonus. 

♡ Skal du reise noe mer i år?

– Det tror jeg ikke. Hvert fall ikke til utlandet!

♡ Hvor mye silikon har du i hver pupp?

– 300 gram i hver pupp.

♡ Hvilken skostørrelse har du? Hva er din favoritt skobutikk?:D

– Jeg har 41, av og til 42. Hmm, nei egentlig ikke! Jeg handler sko jeg syntes er behagelige og fine, men har ikke en spesiell favorittbutikk 🙂 Jeg handlet faktisk fire par på Primark her om dagen, hahaha. 

♡ Takker du ja til alle annonser og samarbeid på bloggen din? Syntes egentlig du har en del bra annonser faktisk.

– Nei, det gjør jeg ikke! Jeg forsøker alltid å sjekke grundig og har aldri reklamert for noe jeg ikke kan stå for. 

Forresten: Ja, det med silikonen var veldig tull. Er det et sånn standarspørsmål alle bloggere får eller? Jesus. Jeg har null og niks, og den ene er større enn den andre. 

Håper dere har det bra!!

// Marty