Måned: november 2017

Hei folkens. Nå sitter jeg på kjøkkenet hjemme hos mamma og pappa. Vi har akkurat spist middag, og jeg har litt jobb jeg må gjøre. Jeg tenkte å summere opp litt tanker og følelser under uken som gikk, så here you go! 

♥ Ukens måltid: Poteter. Haha. Det er så lenge siden jeg har spist ordentlige poteter, som ikke har vært fra frossen poser eller liknende. Potetene utgjør ikke akkurat et helt måltid, men det var ordentlig digg med poteter. HAHA! 

♥ Ukens serie: Har dere sett Side om Side på NRK? C introduserte det for meg forrige uke, og jeg elsker det. Altså, det er så morsomt at jeg nesten ikke klarer å holde meg seriøst etter å ha sett det. Jeg anbefaler det faktisk på det sterkeste. Det er så digg å se litt god (dårlig) norsk humor av og til. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et litta thowback. Ja, det er teit. Men digg. 

♥ Ukens tanke: Det er ingen hemmelighet at mange bloggere sniker seg unna med en del sponsede produkter og liknende. For min del forsøker jeg iherdig å merke riktig, selvom det av og til faktisk er ganske vanskelig. (Ser du jeg bommer en gang må du faktisk si ifra). Jeg tenkte en del på dette forrige uke, og mest fordi jeg reagerer på hvordan folk er ute etter å ta hverandre. Jeg vet ikke, men jeg føler at enkelte følgere og for så vidt andre bloggere er ute etter å kritisere andre som gjør feil, og at noen nærmest leter etter feil. Jeg vet ikke, jeg tror kanskje jeg skal skrive et eget innlegg om dette da denne kommentaren kun ble rotete. 

♥ Ukens økt: Denne har jeg aldri hatt med før, men den må med nå. I Norrköping er det boksing, det er det vel for så vidt sikkert de fleste steder hvor jeg er, men jeg har som noen kanskje vet begynt å bokse én gang i uka når jeg er der nede. Det er så gøy, slitsomt og kult! Jeg svetter og banner aldri så mye som når jeg er der, men det fenger meg på en måte jeg nesten aldri tror at en treningsform har gjort før. Har du ikke prøvd anbefaler jeg deg å prøve:)

♥ Ukens antrekk: 

♥ Ukens ønske: Det er mye jeg ønsker meg, og ikke i form av ting eller tang, men i livet og kanskje aller mest i verden. Men jeg har tenkt en del på hva vi unner andre og ikke. Hvorfor har noen så vanskelig med å unne andre noe godt? Suksess? Eller rett og slett det å ha det bra? Får vi det bedre med oss selv hvis vi ikke unner noen det de får til eller sånn de har det? Eller hva er egentlig greia? Jeg skulle bare ønske at vi kunne heie på hverandre og unne hverandre alt. 

♥ Ukens lykke: Jeg er lykkelig over at jeg har blitt tatt så godt i mot nede i Norrköping. Jeg elsker å være der, jeg elsker stedet og jeg elsker menneskene som er der. Jeg føler meg sikkelig heldig som på en rar måte har fått meg en bitteliten hockeyfamilie der nede. Tenk at det finnes fine mennesker over alt a. Det er jaggu bra!

♥ Ukens sitat: “Hun tok en dag om gangen. Men når ingen så henne, hendte det hun tok to” – Kjerstin Aune. Dette sitatet er litt rart, men jeg føler det passer meg ganske så godt. 

♥ Ukens mest leste innlegg: Det er DETTE. 

Nå skal jeg sette meg og jobbe med et foredrag(!!!!!!) jeg skal holde i morgen. Wish me luck.

Jeg håper mandagen deres har vært finfinfin, og at dere har hatt en bra start på uka.

// Marty

Annonse

Forrige helg var jeg i en bursdag. Litt utpå kvelden kom en av jentene jeg ikke kjente bort til meg og spurte om jeg ikke tilfeldigvis hadde en tampong på meg. Jeg bet meg merke i at jenta hvisket og at hun nærmest unnskyldte seg for å spørre. Jeg hadde en tampong, og jenta ble glad. Men hvorfor syntes så mange at det er så kleint å spørre om en tampong eller et bind? Hvorfor syntes SÅ mange at det er kleint å kjøpe produkter på butikken? Og hvorfor hvisker vi når vi skal spørre enten kjente eller ukjente om en tampong eller et bind? Er det fordi mensen er kleint, tabu og flaut? Eller er det fordi vi ikke vil bry noen med at vi faktisk har mensen? 

For det er ikke kleint å spørre en lagvenninne om hun har et bind. 

– Det er nemlig stor sannsynlighet for at en av lagvenninnene har mensen på samme tidspunkt og at noen har et bind å gi deg! 

Det er ikke kleint å spørre om venninnen din har et bind når dere har filmkveld. Enten så har hun eller så har hun ikke.

Hvis du er hjemme hos venninnen din er det antakeligvis stor sannsynlighet for at hun har noe liggende, uansett om hun har mensen eller ei! 

Det er ikke kleint å spørre en venninne, sidekameraten eller en dame på bussen, trikken eller båten om hun har et bind. Uhellet kan være ute hvor som helst!

– Det kunne jo like godt vært henne. 
 

Det er ikke kleint å spørre en jente om en tampong på et utested.

– Det verste svaret du får en jo antakeligvis at hun ikke har verken bind eller tampong på seg, og da er antakeligvis grunnen at hun ikke har mensen akkurat da selv. 
 

Det er hvert fall ikke kleint når en venninne spør deg om du har et bind i timen eller under forelesningen. 

– Eller hva? Det blir jo ikke noe større nummer ut av det enn man lager selv. 
 

Det er heller ikke kleint å spørre om et bind i garderoben på treningssenteret. 

– For de aller fleste damene som er der har jo mensen! Hvis du får mensen på vei til trening og ikke får kjøpt produkter eller har med deg, så er det mye bedre å spørre noen, enn å avlyse økta. 
 

Det er ikke kleint å spørre en venninne om hun har et bind når dere er på konsert, hockeykamp eller restaurant sammen.

– For venninnen din har antakeligvis mensen hun også, og hun vil nok ikke se dumt på deg hvis du spør. 

Det er ikke kleint å spørre kjæresten om å kjøpe bind på butikken. 

– Er kjæresten din en jente, vil jeg tro at det er null problem. Men er kjæresten din en gutt, så burde det bare mangle. Det er faktisk opp til han om han vil gjøre det kleint eller ikke!

Det er heller ikke kleint å spørre kjæresten om han kan slenge over en tampong når dere er på badet samtidig.

Disse tingene er ikke kleint, fordi mensen er HELT vanlig, og noe halvparten av oss har.

“Ved å få blod fram i lyset, vise det på skjermen og sette i gang samtalen om det, gjør vi livet lettere for kvinner i fremtiden. Når alt kommer til alt – bør ikke det å snakke om mensen være like naturlig som å ha mensen?”

Ikke hvisk når du snakker om mensen, for det er så vanlig at det fortjener å bli snakka om. 

#BloodNormal

God søndag! Jeg og C har kjørt hjem fra Norrköping idag og ble sittende å bla gjennom gamle Facebook-bilder. Det er sikkelig koselig å bla tilbake i albumene på Facebook og se alt hva jeg har vært med på og alt jeg har gjort. Ikke minst hvordan jeg faktisk forandrer meg! Det er faktisk noe av det jeg syntes er litt gøy med både bloggen, Instagrammen og Facebook, nettopp det å kunne bla tilbake også er faktisk det meste dokumentert. På en måte. Uansett, her har du noen bilder fra noen år tilbake, som jeg husker sååå godt selv! 

Meg og “storesøsteren” min for haugevis av år siden. Jeg digger dette bildet! 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er HELT sinnsykt hvor lik jeg er lillesøsteren min på dette bildet. Altså, SKIIIIITT. Denne kjolen elsket jeg, og jeg hadde en i rød og en i hvit og brukte de hele tiden. Bildet er tatt på Kypros, som kanskje er mitt favorittreisemål per dags dato. 

Her også faktisk. 

Ååååh, visste dere at jeg har drevet med hest i MANGE år? Dette bildet er av Marrock, og han har vært min favoritt gjennom tidene. Dessverre så lever han ikke fortsatt. 

Jeg husker at jeg syntes jeg var så ufattelig kul på dette bildet. Herregud. 

Den gangen jeg trente med mascara. Alltid.

Før poserte jeg ALLTID med tunga halvveis ute av munn. Jeg vet ikke om jeg trodde at jeg var søtere når jeg gjorde det, eller hva greia var? 

En av de kuleste feriene jeg har vært på noen gang. Hele familien var i Egypt, og det var helt rått. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake!
Denne t-skjorta husker jeg forresten at jeg syntes var så UFATTELIG kul… 

Den gang da. 

Tro meg at det ikke er siste gangen jeg kommer til å dele gamle bilder. Det er jo SÅ gøy. 

Håper dere nyter søndagen. 

// Marty

Akkurat nå sitter jeg benket foran TV-en og følger spent med på kveldens episode av Skal Vi Danse. Grunde leverer (som alltid i mine øyne) og jeg storkoser meg. Grunde er utkledd som både en “beach boy” i kveld og tja, en tyrefekter(?). Uansett, det er nesten festlig hvordan han kler det å være sprayet brun, haha. 

Det er en del som har spurt meg hvem som vinner Skal Vi Danse, og det må sies at Skal Vi Danse er direkte, og at man derfor ikke vet det før finalen. Men! For meg er Grunde vinner av Skal Vi Danse uansett hvor langt han kommer. Han har jobbet så knallhardt og virkelig gjort alt han kan, og det fortjener en enorm applaus i seg selv. Det gjelder for så vidt alle deltakerne, for det de gjør er helt SJUKT imponerende. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Uansett. Jeg tenkte å fortelle dere noen juicy fakta om Grunde (og meg), som dere antakeligvis ikke vet fra før av. 

✯ Første gangen jeg snakket med Grunde var på Tinder. Det er litt flaut, for jeg har egentlig aldri vært på Tinder ordentlig og hvem treffer bestekompisen sin på Tinder liksom? Det var aldri noe særlig flørting eller hett mellom oss, faktisk ikke i det hele tatt. Vi møttes litt senere på et felles arrangement, og da kan vi si at vi matchet SIKKELIG. Altså, vi har vel egentlig pratet sammen hver dag siden da, haha.

✯ Appropo før jeg møtte Grunde første gang… Jeg hadde en venninne som viste meg han på Instagram og fortalte hvor sjukt digg hun syntes at han var, og jeg husker så godt at jeg sa: “Herregud, for en klysete type. Hvem tror han at han er liksom?” HAHAHAHA.

✯ Jeg har alltid med meg Grunde når jeg skal i sosiale settinger der jeg vet at jeg er dårlig. Hvis jeg skal mingle eller vise meg frem så er alltid Grunde ved min side, rett og slett fordi han er knallgod!

✯ Grunde er veldig opptatt av å kle seg rett og trendy, men han er ikke opphengt i merker og den slags. Han er ekstremt opptatt av kvalitet, men utover det går med det han selv liker og finner komfortabelt, og det digger jeg! Kjæresten min blir lykkelig hver gang han slipper å bli med på shopping, for Grunde stiller alltid med glede når han selv kan.

✯ Mens Grunde var på innspilling av Paradise Hotel hadde jeg kun turt å legge bort telefonen ordentlig i 20 minutter, og det var selvfølgelig samme dag som han var ferdig med innspillingen. Etter 20 minutter hadde han ringt 7 ganger, og jeg begynte å hylgrine når jeg så at jeg ikke hadde fått tatt den. Han svarte heldigvis når jeg ringte opp og det første han sa var: Hvordan går det med ****** (som nå er kjæresten hans).

✯ Grunde har bodd et år i hjembyen til kjæresten min, så de kjente hverandre før meg og Grunde!

Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte freden, grine litt videre av Skal Vi Danse og stemme på Grunde. Du kan stemme gratis på www.TV2.no eller med å sende 9 til 26400.

// Marty

// Marty

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

God lørdagskveld, jeg håper dagen deres har vært fin! Jeg har egentlig sikkelig søndagsfølelse i dag. Jeg tror kanskje det henger sammen med at jeg lå lenge i sengen i dag og subbet lenge rundt i morgenkåpen, som jeg egentlig pleier å gjøre på søndager. Haha.

I dag har jeg jobbet litt, fiksa litt i leiligheten og sittet en del timer på kafe med ‘gjengen’ her nede i Norrköping. Jeg har liksom ikke gjort noe annet enn å surre, kose meg og vært. Det er faktisk sikkelig digg. Altså, når tar jeg meg egentlig tid til å dra på en kafe, sette meg ned (uten macen eller jobb) for og bare skravle? Det anbefales… 

Jeg har som sagt fikset litt i leiligheten i dag og det er fordi C og jeg kjører hjem til Norge i morgen formiddag etter at han har trent. Han skal på landslagssamling på mandag og jeg skal jobbe to dager i Oslo før jeg også skal ut å farte. Jeg og mamma skal ned til Østerrike for å se C spille landskamper på onsdag, og jeg gleder meg SÅÅÅ enormt. Det skal bli så godt å bare dra bort noen dager, jobbe derfra og forhåpentligvis hente masse energi og gode minner! 

Akkurat nå sitter jeg og jobber bittelitt, vi har tent stearinlys i hele leiligheten og hører på selveste Michael Bublé (og noen av hans julesanger, hehe). C spiller FIFA og vi venter på å få besøk om en liten stund. Vi får besøk av den sammen gjengen som vi var på kafe med, og vi skal se Skal Vi Danse og heie på Grunde! 

Yes.

Takk for en fin lørdag ♥ NYT. 

// Marty

Foto: Privat

Nå skal jeg be deg se opp fra helgekaffen, serien på TV og alt annet som er uviktig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag gråter nemlig hjertet mitt. Jeg har brukt hele formiddagen til å gråte, lese og sette meg inn i sykdommen SMA (spinal muskelatrofi). SMA har forskjellige alvorlighetsgrader: Type 1 og 2 er mest alvorlig og betyr at man har kort levetid. Ved type 3 lever man lenger, men med store plager. Det er ca. 85 pasienter i Norge med SMA. Studier som ligger til grunn for godkjenning av medisinen viser at noen barn med SMA får effekt når medisinen gis på et tidlig tidspunkt. Medisinen virker ikke like mye på alle tilfeller av SMA. (Kilde: Beslutningsforum for nye metoder)

Medisinen gjør ikke pasientene friske, men kan forsinke sykdomsforløpet. 

Thea (2) er en av de som er rammet av sykdommen som er en svært alvorlig, arvelig nevrologisk sykdom. Barn som fødes med den alvorligste typen av sykdommen, dør tidlig. 

Thea kan verken gå eller løpe, og det er ting hun kanskje aldri heller vil klare. For andre barn klarer mer og mer for hver dag som går, mens Thea klarer mindre og mindre. 

Norske myndigheter besluttet for litt over en uke siden at de ikke skal ta i bruk legemiddelet Spinraza til behandling av den alvorlige sykdommen. De mener nemlig at medisinen er for dyr. Og det er jeg helt enig, og det er for meg utenkelig at de som sitter på denne medisinen gjør dette på bekosting av Thea, og så mange andre sitt liv. Og ikke bare Thea og de som er rammet av sykdommen, men familiene og vennene til de rammede. 

Noe i meg sier at vi er nødt til å si ifra, og vi er nødt til å gjøre det nå. Vi kan ikke sitte å se på at Thea og andre mister livet fordi noen har satt prisen på et legemiddel så høyt at mennesker dør. Vi er også nødt til å kreve at norske myndigheter gjør alt som står i sin makt for å hjelpe. 

Thea er 2 år. Og Thea skal og kan faktisk ikke dø nå, ikke når det finnes noe som kan gjøre at hun og andre rammede kan leve videre. 

Du kan selv hjelpe Thea HER hvis du har mulighet. 

Del og spre ordet: Og til dere som “aldri” deler noe. Thea er verdt det.

Det kunne faktisk vært deg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt tjukk, hore, ubrukelig, dum og tragisk. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt og sett at andre har blitt kalt det. Og idag ønsker jeg å si ifra. For på disse bildene er jeg naken, mer naken enn noen gang. 

For se på meg på disse bildene. Jeg håper du ser hvor dumt det ser ut når jeg tar det til meg og setter det på kroppen min. Jeg håper du ser hvor nakent det blir og hvor sårt det blir. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For hver gang vi kaller en annen for stygg så fester det seg, uansett hvor useriøst det menes. 

 Hver gang vi kaller noen for dum så begynner man sakte men sikkert å tro på det selv. 

Hver gang vi kaller en annen for feit uansett hvordan personen ser ut så legger vi personens verdi i hvordan den ser ut, samtidig som vi gjør utseende til et problem.

Hver gang vi kaller en annen for ubrukelig sier vi at vi selv er bedre, og at den andre personen er feil. Og på hvilket grunnlag gjør vi egentlig det? 

Hver gang vi kaller en annen for verdiløs tråkker vi på verdien til personen og ikke minst stoltheten.

Hver gang vi kaller en annen for hore tråkker vi på både en yrkesgruppe og identiteten til personen. Og hva gjør at vi får oss til å kalle noen for en hore?

Hver gang vi kaller en annen for tragisk så gjør det vondt. Uansett om vi ikke mener det.

Poenget mitt er at vi må kutte ut. Vi må kutte ut å sette disse ordene på andre andre og at vi må kutte ut å la disse ordene definere andre. 

For hva får noen egentlig ut av å kalle meg, eller andre for feit? Stygg? Dum? Verdiløs? Tragisk?

Bare fordi vi ikke er perfekte betyr det ikke at vi er stygge. 

Og det koster så lite å være ålreit. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Okei, folkens.

Postet jeg nakenbildet av meg selv, kun for oppmerksomhet? Jeg føler selv et behov for å avklare dette en gang for alle (selv om det overhode ikke burde være nødvendig), i og med at det sitter mange nysgjerrige sjeler inne på Kvinneguiden og Jodel, som diskuterer dette opp og ned. 

For hva gjør ikke en blogger for klikk liksom? 

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Så til alle som vet bedre enn meg på Kvinneguiden og på Jodel: 

Jeg satt søndag for en liten stund siden og spiste lunsj med familien min hjemme hos mamma og pappa. Når vi satt og spiste søndagsbaconet og drakk kaffe fant vi ut at: “Ah, det å dele et nakenbilde av seg selv er ALLTID en god ide. Da får du PLUTSELIG masse klikk på bloggen i et par dager, også havner du tilbake på gamle veier og må leve med et nakenbilde i bagasjen resten av livet. LA OSS GJØRE DET. Det er en god ide”. 

Nei, jeg må dessverre skuffe dere. Det er ikke annet enn sjukt lavmål og stusselig av de som sitter og funderer rundt dette. 

Selv om man er blogger betyr det faktisk ikke at man gjør alt for klikk og oppmerksomhet. Man skal faktisk leve med hvert eneste ord og bilde man publiserer resten av livet. 

Så jeg lurer på et par ting tilbake: 

– Dere som sitter og skriver ting som dette… Har dere virkelig ikke noe bedre og mer spennende å gjøre enn å diskutere MEG? Altså. MEG? 

– Forsvarer dere helt seriøst at noen poster et nakenbilde av en annen fordi jeg er blogger?

– Syntes dere oppriktig at noen fortjener det? Fordi de hever stemmen sin og stikker frem nesa? Det er i så fall litt av en måte å gjennomføre janteloven på. 

– Har dere tenkt på at det teoretisk sett kunne skjedd med dere selv? 

– Har dere i det hele tatt tenkt lengre enn nesetippen deres?

Altså, jeg bare lurer. 

// Marty