Det siste året har jeg lært mye om meg selv. Jeg har utviklet meg, forandret meg en del og jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap. Jeg begynner å forstå at jeg fortjener å ha det bra og jeg begynner å skjønne at jeg ikke behøver å finne meg i alt.
Det siste året har jeg lært meg å forstå verdien av ting, ja, hvert fall mer enn tidligere. Jeg begynner nemlig å forstå hva og hvem som gjør meg godt. Jeg begynner å forstå hva jeg må gjøre for å ha det best mulig og jeg begynner å lære meg at ting ikke er så nøye.
Jeg er fullstendig klar over at jeg enda har en lang vei å gå når det kommer til det meste, men det å kjenne at jeg har blitt både litt sterkere, eldre og klokere føles både godt – Og litt på tide.
Jeg er en av de som plages av enormt mye dårlig samvittighet. Jeg får dårlig samvittighet når jeg glemmer å ønske gamle klassekamerater gratulerer med dagen på Facebook (selv om jeg ikke har peiling på at de har bursdag), jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til og får til absolutt alt jeg egentlig vil, og jeg får dårlig samvittighet hvis ikke jeg klarer å ta vare på alt og alle. Minus meg selv.
Det siste året og den siste tiden har jeg forstått at jeg nødvendigvis ikke trenger en gigantisk vennegjeng for å ha det bra. Jeg har også forstått at det er umulig å ta vare på så mange som jeg egentlig har trodd at jeg har behøvd.
Vennskap er komplisert, det er deilig og det er fint. Alle vennskap er ikke ment for å vare, noen vennskap er det verdt å kjempe for og noen vennskap gir deg ingenting, snarere tvert imot. Jeg har derfor forstått at jeg må ta vare på de menneskene som gir meg noe, de menneskene som vil meg vel og de menneskene som er villige til å få vennskapet til å fungere.
Jeg har også forstått at jeg rett og slett må face at man ikke kan ta vare på alle, og at alle ikke kan ta vare på meg! Ja, og at man av og til rett og slett må gi slipp.
Jeg tror de aller fleste kan kjenne seg igjen i det å irritere seg over en venn. Hvorfor tar han aldri initiativ? Hvorfor snakker hun ikke like mye med meg lenger? Hvorfor blir hun aldri glad på mine vegne? Ah, det siste der kjenner hvert fall jeg veldig godt igjen i. Det er skikkelig vanskelig å vite når grensa egentlig er nådd, og hallo, alle vennskap har sine utfordringer og man må ta og gi – Akkurat som i et forhold. Men, til syvende og sist skal vel et vennskap gi mer enn det tar.
Jeg har mistet kontakten med mange fantastiske mennesker de siste årene, og mange av de kan jeg kjenne at jeg savner. Samtidig så skjer livet, og jeg har innfunnet meg i at det er sånn det er.
Andre har jeg faktisk “slått opp med”, rett og slett fordi det har vært venner som kun har sugd energi og venner som ikke har gjort meg noe godt. Det handler ikke om at de ikke er fine folk, det handler om at vi rett og slett ikke har vært bra for hverandre eller at det ikke har fungert.
Og vet du hva? Det er ikke kult, men jeg tror det er viktig. For det å “slå opp” med venner som ikke gjør deg noe godt er faktisk like greit som å slå opp med en kjæreste du ikke lenger har følelser for.
Jeg kjenner at jeg er så lei av å forholde meg til relasjoner og mennesker som jeg egentlig ikke ønsker og som ikke gir meg noen ting verdens ting.
Venner skal jo gi energi, ikke ta energi – Og jeg er så glad for at jeg begynner å forstå det.
Med fare for å høres ut som det mest egoistiske mennesket på denne jorden: Gi slipp på mennesker som ikke gjør deg noe godt og lev! Livet er for kort til å kaste bort tid og energi på noe som ikke er bra. Og… NYT de menneskene som vil være vennen din og husk å være venn med deg sjæl også.
Ja, og av og til tror jeg vi må slå opp med venner også, og det får være greit. Det må nesten bare være det.
Kjenner meg så jævelig igjen. Sitter også på den følelsen av at jeg har venner som suger meg, og tapper meg for energi. Rådvill, vet ikke hva jeg skal gjøre.
sender deg en stor klem <3
Etter du tok opp det samme i podcasten med Camilla Lorentzen satt jeg igjen med en klump i magen. Jeg er midt i tredveårene, har alltid tenkt at jeg har få, men gode venner. Helt til nå, når en etter en har benyttet seg av silent treatment eller bare brukt ulike unnskyldninger lenge nok til at man bare vokser fra hverandre, tilsynelatende uten at det er noens feil. Jeg har investert masse tid, omsorg og kjærlighet i disse forholdene, men fått lite eller ingenting tilbake- og står igjen som svartepetter eller Viggo Venneløs likevel. Hva med medmenneskelighet og omsorg for de rundt oss? Jeg opplever det som litt dobbeltmoralsk at du/dere snakker så mye om de ‘korrekte tingene, men likevel fronter dette. Greit, vi skal ikke behøve å være i usunne forhold, men å bare drite i folk for sitt eget beste uten å tenke på konsekvensene for den andre parten, det er ikke greit. Og heller ikke noe vi bør fronte for verken unge eller voksne.
Hmmm… Dette handler virkelig ikke om å fade ut fra noen sitt liv for min del. For min del så er dette en privat situasjon som er ryddet opp i veldig pent, og poenget er at man av og til må akspetere at man ikke funker som venner og at det faktisk er lov å slå opp med venner også. Men! Man det får gjøres på en god måte det også, akkurat som i et forhold <3
Jeg forstår det, men hva med å ofre litt for å være den vennen den andre parten trenger? Jeg mener ikke man skal være så forbanna korrekt hele tiden, men et medmenneske, som også du snakker veldig mye om i andre settinger. Som et forbilde for mange tenåringer og unge voksne opplever jeg at du gir fripass til å ditche folk over en lav sko. Prøv å se saken fra den andre personens side..?
Det er overhode ikke hensikten, poenget er at jeg tror at man av og til må slippe taket også. Selvfølgelig skal man stille opp for venner, gi og ta – Men man må jo kunne være enige om at man ikke alltid er en match? Sånn som i et forhold? Nå skriver jeg som sagt ut i fra et personlig stå sted, uten å kunne gå dypere inn på det – Men dette er ikke noe jeg har valgt å gi slipp på lett som ingenting. Her snakker vi kjærlighetssorg 🙂
Kjære deg.skjønner så godt hva du mener.livet skjer.
På folkehøyskolen for snart 24 år siden,fikk jeg to venninner.vi fulgte hverandre i tykt og tynt i årene gjennom,mn noe skjedde på veien.jeg og min nærmeste venninne fikk begge forskjellige diagnoser,vi slet med vårt.kontakten med 3 personen ble aldri helt den samme.så etter 20 år tok vennskapet slutt.livet skjer rett og slett.klem❤.
Har ei venninne som jeg har kjent siden ungdomskolen. Den tiden vi har hatt kontakt har jeg følt det at det er bare jeg som tar initativ. Så lenge jeg ikke tar kontakt så hører jeg ingenting fra henne, så veit ikke helt om jeg skal si noe til henne 🤔redd for å skape dårlig stemning 😦
Prat med henne! Om det er en venninne du bryr deg om og som du virkelig vil ha i livet ditt, så må du jo kunne prate med henne. Kanskje det bare er sånn hun er? Kanskje vennskapet deres blir enda bedre? <3
Lurt trekk. Du bestemmer selv hvem du ønsker å investere din tid i, at du skal ha skyldfølelse pga at en venn som er toxic/narcissistisk eller hvor dere på naturligvis har vokst fra hverandre er helt tullete. Samtidig kan det være lurt å håndtere dette smart. F.eks ikke lage masse drama men enkelt å greit bare si ” nei” uten å komme med masse forklaringer ( løgner/bortforklaringer). Du trenger heller ikke ha avtaler med andre, en avtale med deg selv om hva du ønsker å gjøre alene er mer enn bra nok. ” fear of missing out” og ” fear of jugdement”= folkesykdommer. Venner kommer å går, slik er det bare. Og enkelte ganger i livet når hen er i en vekstfase så er det lurt å trekke seg tilbake å være for seg selv, dette burde/akspeterer gode venner som faktisk lytter til deg. Det kan også holde fint med å si ” jeg trenger litt tid for meg selv”, personen som hører dette burde da respektere dette. Om de tolker dette som et angrep på dem sier mye om dem og nada om deg. Tips her er også å se etter reaksjonen folk kommer med. Om de blir sinna eller lager masse drama eller kommer med personangrep så er dette kanskje en ” venn” du strengt tatt har vokst fra. Er folk ekstreme så er det like greit å ” ghoste” dem, disse lytter uansett ikke til hva du sier og da sier ” stillheten” mer enn nok.