På bildet ser du en jente. På bildet ser du en jente som fra 9.klasse til andre året på videregående hadde et sykehusopphold i året, på grunn av stress.
På bildet ser du en jente som er mer opptatt av å være flink enn glad.
På bildet ser du en jente som har det vondt, og ikke fordi hun ligger der, men fordi hun føler seg mislykket. Fordi hun ikke klarte alt hun selv ville.
På bildet ser du en jente med store blå ringer under øynene. De er der fordi hun ikke har pustet, sovet og spist som hun burde og fordi hodepinen nesten er uutholdelig.
På bildet ser du en jente med en kropp som er så sliten at den ikke orker mer.
På bildet ser du en jente som alltid er blid og glad og en jente som ingen kunne skjønne at ikke fikk til alt.
På bildet ser du en jente som alltid er opptatt av å være godt likt, pen og perfekt, sånn at alle snakker godt om henne.
På bildet ser du en jente som får vondt i magen av en 4-er på prøver, som ikke skjønner hvordan hun kan være så dårlig.
På bildet ser du en jente som forsøker å være perfekt.
På bildet ser du en jente som har møtt veggen, og den jenta er meg. Og det gjorde jævlig vondt.
Jeg ligger der, blå under øynene, samtidig som jeg mister hår og har så vondt i hodet at jeg kaster opp fordi jeg tror at min verdi måles i karakterer. Jeg ligger der fordi jeg tror at jeg ikke er flink nok, bra nok eller god nok om jeg ikke får enda en toppkarakter. Jeg ligger der fordi jeg har kjørt meg selv rett i grøfta.
Se på bildet under:
På dette bildet har jeg det bra. Jeg har begynner nemlig å forstå at livet er mye mer enn karakterer og at jeg er mer enn mine prestasjoner. At jeg ikke får gjort noe av det jeg har lyst til om jeg ender opp syk i en sykehusseng fordi jeg tror at jeg ikke er flink nok.
I disse dager postes det karakterkort i hytt og pine på sosiale medier, det lages artikler om elever som kun har 6’ere på karakterkortet sitt og snart kommer artiklene om elever som har kommet inn på fantastiske studier.
Det er skikkelig bra av de som har klart dette, men la oss også huske på alle som jubler for en 3’er, de som gjør sitt beste, de som akkurat klarer å stå og de som gjør det bra på andre måter.
Jeg vet at det er mange som henger med hodet i disse dager fordi de føler at de ikke har gjort det bra nok, at karakterene ikke var så bra som de trodde og at det er mange som er skikkelig skuffa over seg selv.
Men hey! Antakeligvis så har du gjort ditt beste det siste året. Antakeligvis så har du lest, pugga og kjempet, men viktigst av alt – Gjort ditt beste.
Din verdi måles ikke i karakterer. Om du er snill mot andre måles ikke i karakterer. Om du hjelper andre måles ikke i karakterer. Om du gjør en god handling måles ikke i karakterer.
Kanskje du ikke er så god i matte, men kanskje du er skikkelig flink til å skru på biler? Kanskje du ikke er så god i språk, men kanskje du er skikkelig flink til å regne? Kanskje du ikke er så flink i gym, men kanskje du er skikkelig god til å skrive?
Det er så mye viktigere å være glad og frisk, å smile til livet, enn å være trist og syk og gå i kjelleren av et hersens karakterkort.
Vi må slutte å tro at prestasjonene våre er alt her i livet og vi må puste, nyte og gjør det vi kan. Vi er ikke dårlige mennesker hvis det ikke går helt vår vei, vi er ikke mislykket fordi det virker som at alle andre klarer det så mye bedre enn oss og livet er faktisk for kort til å ha blå ringer under øynene.
Vi er unge for søren! Det er klart at vi skal studere, jobbe og lære. Det er klart vi skal bygge oss en fremtid og finne ut av hvem vi er, men vi har faktisk lov til å ha det litt gøy på veien. Vi har lov til å danse når vi vil, vi har lov til å kjenne at sola varmer i fjeset, vi har lov til å stoppe opp og se hvor vakkert det er når årets første snø har kommet, vi har lov til å elske med den vi vil og vi har lov til å bare være. Og, det er faktisk nok å gjøre vårt beste. Noe bedre kan vi jo faktisk ikke.
Tenk om vi skal bruke hele livet på å henge med hodet for alt vi ikke klarer! Kan vi ikke heller juble for alt vi faktisk får til? Ingen kan være best i alt, men alle kan noe. Om det er så er å skru, mekke, hjelpe, kokkelere, danse eller regne!
Det er sommer! Du skal danse til kul musikk, du skal spise is med begge hendene, du skal leve og du skal forberede deg til et nytt år der du skal lære masse nytt og utvikle deg enda mer. Det er nemlig det som er det viktigste.
Så til alle dere som henger litt med hodet: Du er så mye mer enn karakterene dine, så god sommer og high five. BRA JOBBA!
Skikkelig fint innlegg! Jeg har tatt videregående på utvidet tid pga min psykiske helse, og har brukt 5 år på VGS i stedet for 3 år slik som de andre i klassene mine. Jeg har vært nødt til å godta at karakterene mine er mye «dårligere» enn det jeg presterer når jeg er på et godt sted i livet og har full kapasitet. Det er en øvelse i både tolmodighet og prioritering – og jeg prioriterte til slutt å ha «dårligere» karakterer men god psykisk helse. Målet mitt ble å få vitnemål – og det fikk jeg endelig nå i juni! Nå har jeg fått mestringsfølelse og tro på at jeg er mer enn karakterene mine – og det kan jeg være fornøyd med 🙁
Skulle være et glad-smilefjes Hahah!
Wooooow🤩🤩 finnes det noen blogger som kan skrive og treffe hjertet til andre like mye som marty kan????🤔☺️ Neeeeiiiii det gjør det iikkkeeee😍😍 du er så fliiiiink med ord❤️❤️
Det er så fint sagt<3 Har selv en god venn som jobber hardt for 3 og hun er en av de flinkeste mest hardtarbeidende jeg kjenner. Jeg synes også at de som jobber like hardt, om ikke hardere fortjener creds!
Tusen takk!
hei.. jeg har fulgt deg en stund nå. synes du er sykt kul.. liker deg veldig godt.. du er så snill.. ekte..
jeg har det ikke så bra. jeg er ikke mye verdt. og jeg sliter. jeg sliter mer og mer for hver dag som går. og jeg orker snart ikke mer. alt jeg vill er å flykte. men problemene følger etter meg.. for det er ikke bare stedet det er noe galt med.
det er meg..
jeg er redd hele tiden, nervøs, ensom, trist.. og sint.
jeg har ingen venner, og en veldig liten familie.
jeg er en tyngde for de få stakkars menneskene rundt meg.
og jeg orker ikke trekke de ned med meg stort lengre.. jeg poster aldri noe på nett.. men jeg tenkte, du virker så grei.. snill og omtenksom.. så kanskje det kunne vært noe om kanskje jeg bare kunne fortelle deg..
jeg har prøvd og få hjelp, men ser ikke ut som om noe forandrer seg.. og jeg ser ingen vei ut..ingen lys i tunnelen.. ingen fremtid.. jeg har så og si veldig lite å stå opp av sengen for.. jeg er så sliten.. alt er et ork.. en kamp.. bare å reise seg…
det ser ut som om du har hatt det litt tøft før.. at du har klart deg.. du har inspirert meg lenge. til å holde ut.
du er en veldig bra person. og C er veldig heldig for at han har deg.
Hei! Tusen takk for så fine ord. Det er veldig trist å lese hvordan du har det, det høres ikke noe ålreit ut. Jeg vet det kanskje sitter litt langt inne, men kan du være så snill å prøve og ringe mental helse på 116 123 og snakke med de? Jeg sender deg masse kjærlighet og en stor klem. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte <3 <3 <3