Titter innom for å dele verdens beste sunne vaffeloppskrift – Med øyemål. Jeg deler kun bilde av det endelige resultatet, da benken min overhode ikke er melfri, sølefri eller grisete når jeg kokkelerer….
♥
Ca. 1 spiseskje vaniljekesam
Ca. 1 spiseskje cottage cheese
En dæsj melk
En dæsj grovt mel
2 egg
Håndfull mandler
♥
NYT.
Marty.
Jeg er i utgangspunktet ingen stor fan av å bruke jeans, men den siste tiden har jeg brukt det bare mer og mer! Jeg digger hvilket utrykk det gir sammen med røde lepper, en oversized blazer og high heels. Det gir en feminin/maskulin look, og passer perfekt hvilken som helst dag i uken – samtidig som det er behagelig. Det tar seg godt ut til møter, til kontoret og på date! Jeans passer til absolutt alt, og kan styles opp og ned.
Blazer: Lånt
Bukse: Gina Tricot
Sko: DinSko – mitt favorittpar
Skjorte: Line of Oslo
Singlet: H&M
Veske: Chanel
Marty.
Rødt og lilla? Kult, eller hva? Det bogner jo av rosa over alt i butikkene nå, da rosa er høstens farge. Jeg digger rosa, men syntes også at det er kult å gå i to forskjellige ender av skalaen og kombinere det. I utgangspunktet totalt kræsj, men jeg syntes det er så kult! Jeg er generelt litt feig på fargebruk, og velger helst et ganske simpelt antrekk i nøytrale farger men en fargerik veske til. Men hettegenser, skinnskjørt og digge sneakers funker utmerket – alle dager i uken!
Jeg har i det siste kombinert hettegenseren både til hverdag og fest. Hvis du har fulgt med på fashion week har du nok sett at de store ikonene drar på seg både kjente og ukjente merker, og hettegensere! Jeg har falt pladask, og syntes det er kult å kombinere det med noe som i utgangspunktet er så elegant som ett skinnskjørt. Hettegenseren gir ett avslappet og kult utrykk, og det er faktisk fullt mulig å bære hettegenser med selvtillit!
Jeg gir ikke helt slipp på skjørt enda, men kjenner at temperaturene som nærmer seg betyr strikk og kule jakker!
Hvem sier vel nei til hettegenser?
Hettegenser: Weekday
Skjørt: VILA
Veske: Fretex
Sko: Nelly
Marty.
____________________________________________________________
Du kan si hva du vil,
men du vil jo ikke hva du sier
@Lyrikkemeg
___________________________________
Marty.
Ok, det er fullt mulig at det er rart å digge noe så enkelt og rart som lamper, men det er altså et faktum! Jeg syntes lamper gjør så mye, og at det er både fornuftig og fint. Det er klart det er lurt å pynte opp med en lampe som kan tilføye enda litt mer lys! Jeg kjøpte denne lampen for en tid tilbake og jeg digger den. Jeg bestilte den på nett da butikken ikke hadde fler, men jeg husker ikke hvilken leverandør det var, hmm. Pæren er så vanvittig kul og den gjør så mye ut av seg, samtidig som den er så delikat. Jeg har byttet pære på denne en gang allerede, rett og slett fordi jeg ville ha enda mer liv i den.
Er den ikke kul?
Jeg har foreløpig plassert den her, men har hatt den både på kjøkkenet, i stuen og på soverommet. Vil helst ha ti stykker til! Jeg flyttet inn i ny leilighet i mai, men rakk såvidt å flytte inn før jeg kastet meg på flyet til Portugal på innspilling. Etter innspillingen reiste jeg jo i nesten en måned, så var det plutselig fullt kjør, men nå skal dere se at ting har begynt å bli veldig fint her.
Fordelen med at det begynner å bli mørkt og grått vær ute er jo faktisk at jeg husker å slå på denne lampen og tenne masse fine lys rundt. Det er liksom ikke like naturlig å gjøre det når solen titter inn døgnet rundt, selvom det er det aller beste lyset jeg kan få…
Jeg håper dere har en fin mandag så langt, jeg bruker dagen i dag på jobb og til å leseeeee.
Marty.
Det å elske noen som ikke spiser er vondt, det er rart og det er trist. Det er en følelse av tomhet, selvhat og forakt. Det å føle at noen du elsker ikke vokser, men bare blir mindre og mindre for hver eneste dag som går er fjernt, og du blir livredd for at de på et tidspunkt skal bli usynlig. Jeg har elsket en person som ikke spiste, og det føltes sånn, det føltes vondt.
Man trenger ikke ha spiseproblemer for å kjenne på dårlig samvittighet rundt ett middagsbord, i en bursdag eller på julaften, et stikk som sier at det var nok for lenge siden og et stikk som gir en rar følelse av uro. Forskjellen er vel at de fleste av oss aksepterer det stikket, og lar være å føre statestikker, diagrammer og regnskap. De fleste av oss kaster det ikke opp, de fleste av oss løper ikke akkurat 152 runder rundt huset etterpå og de fleste av oss spiser ikke det samme igjen, for å kaste opp samme mengden, igjen. Men det er noen av oss, dessverre alt for mange, og det er vondt å elske en som ikke spiser.
Stillheten rundt matbordet etter et slikt måltid minner meg om stillheten når kirkeklokkene slår, og stillheten er tom, og samtidig fylt med smerte. For kan man egentlig elske en som ikke spiser?
I mitt tilfelle, så ble personen borte, hun forsvant. Jeg verken så eller hørte henne. Stillheten rundt matbordet kan ikke sammenliknes med stillheten uten henne. Stillheten når hun var alene, med maten, ett eller annet sted. Når hun ikke svarte på meldinger, husket bursdagen min eller husket å sende gratulerer med dagen. Ikke det at jeg turte å forvente det, men jeg håpte. Eller er det for mye å forlange av en man elsker, som ikke er tilstede? For selvom hun var tilstede, så fantes hun ikke. Ingenting betydde noe, og hun innrømmet det aldri. Hun var helt stille, og hadde man ikke sett det, hadde man ikke trodd det. For hun var en pasient som legene kategoriserte ut fra hvordan framsto, og hun framsto jo bra, hun løy jo så bra. Helt til hun en dag måtte slutte å spise for å leve, og måtte begynne å spise for å overleve.
Som pårørende er det tøft, og jeg kvier meg hver eneste gang jeg ser et bilde av en porsjon som er mindre enn den siste biten jeg tar til middag. Det som gjør meg enda mer frustrert er at det knipses og postes, og vises frem med stolthet. Jeg vet ikke om det er en form for å vise frem hvor dyktig man er, hvor dedikert man er eller hvor jævlig flink man vil at folk skal oppfatte en. Men jeg oppfatter det verken som dyktig, dedikert eller flink, for jeg har en der ute som tidligere ikke hadde tålt den form for selvskryt. Når jeg tenker meg om, så tåler egentlig ikke jeg det heller.
Jeg er en av de som har kjent det på kroppen, ikke i den forstand at jeg har slitt selv, selvom jeg egentlig tror alle vi går noen runder med seg selv i løpet av livet. Jeg er en av de som har sett en jeg elsker nesten tape, og jeg vil så gjerne rope ut, holde igjen og jobbe for at aksepten til kropp snart kommer. Jeg holdt på å miste en fordi det er dannet et bilde av perfeksjon, som vi alle er enige i at ikke eksisterer, men som det allikevel bogner av. Jeg holdt på å miste en fordi vi kritiserer banan, yoghurt og poteter, og jeg holdt på å miste en fordi vi ikke prater nok om det, og fordi vi heier på de store, og glemmer de små. For vi tror at utseende definerer hvem vi er, og at hvordan vi ser ut og oppfører oss betyr at vi har det bra.
Men hva vi tror og mener redder ikke de som hater maten, kroppsbildene vi legger ut redder ikke de som hater maten og diskusjonene om hvetemel er bra eller ei redder ikke de som hater maten.
Hun jeg elsket ble reddet fordi hun måtte, og fordi hun til syvende og sist måtte velge om hun ville leve eller dø – For hun hatet jo ikke livet, hun hatet maten.
Jeg velger også å tro at det var fordi noen elsket henne, uansett.
Følg meg gjerne på:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
Marty.
♥ Ukens craving: Chicken fajitas! NAAAAM. Jeg spiste det for første gang i sommer, og jeg har fått sikkelig dilla på det nå. Når jeg var yngre påsto jeg at jeg var allergisk mot salat og grønnsaker, men digger det nå. Det er digg, tasty og ikke minst sunt! Jeg skal faktisk innrømme at jeg spiste chicken fajitas tre ganger forrige uke…
♥ Ukens tanke: Forrige uke var rar, lang og jeg følte at det var umulig å ha kontroll. Det skjedde små ting hele tiden, og jeg føler at jeg har hengt veldig på etterskudd. Irriterende, men sånn er det vel! I går prøvde jeg å bruke store deler av dagen til å gjøre helt andre ting enn å være online, og det var deilig. Jeg trente, så C spille kamp og spiste god mat, og prøvde å nyte en “fri søndag”, selvom det ble litt skriving og litt lesing.
♥ Ukens sang: “FourFiveSeconds – (live from studio) Astrid S”. Jeg digger original versjonen, og det er lenge siden jeg har hørt den – men denne versjonen dukket opp på en gammel spilleliste og den er så klar og behagelig.
♥ Ukens øyeblikk: Hvor skal jeg begynne? Jeg føler hver eneste dag byr på små ting som jeg kunne fortalt masse om. Som sagt følte jeg at forrige uke var så ventende og treg, og rar, men det morsomste må ha vært å få være med på innspilling til “Helt Perfekt” med Thomas Giertsen.
♥ Ukens instagrambilde:
Jeg var dårlig til å oppdatere Instagram forrige uke, hvert fall i forhold til hva jeg vanligvis gjør. Jeg elsker Instagram, men forrige uke følte jeg at jeg ikke hadde noe å inspirere med, dele og noe som var verdt å legge ut. Men, noe ble det selvfølgelig!
Dette er forøvrig uken kuleste antrekk også!
♥ Ukens sitat: “Hun surfet gjennom livet, med et hav av problemer”
Dette passer perfekt. Akkurat nå.
_________________________________________
Denne uken skjer det mye forskjellig, og jeg gleder meg! Jeg skal virkelig strukturere denne uken bedre enn forrige uke, og det bli sikkelig bra. Jeg skal komme med ett innlegg om hvordan jeg vanligvis planlegger og strukturerer, og det passer vel fint denne uken her, nå som det virkelig trengs:)
Jeg håper dere får en kanon bra uke!
Marty.
God lørdag! Jeg merker at høstværet begynner å melde seg og at tempraturene synker sakte men sikkert. Jeg skal overhode ikke klage, for vi fikk noen ekstra sommerdager i bonus på tampen her… Jeg elsker å kombinere, jeg elsker å matche og jeg elsker å bryte farger og mønster med hverandre. I går var det kombinasjon som sto på agendaen og matchende antrekk er litt som matchende undertøy, man føler seg rett og slett smashing. Disse kule buksene er litt vågale, men allikevel dødskule. Jeg bruker de kombinert med høye pumps, sneakers, slippers og støvletter, stilig eller hva?
Jakke: Gammel skatt
T-Shirt: Selected Femme
Bukse: Weekday
Sko: Din Sko
Vekse: Beck Søndergaard
Jeg er som kjent stor fan av gjenbruk, og jeg er veldig opptatt av at man skal bruke det man har, og ikke la ting bli hengende i skapet. Jeg har selvfølgelig noen plagg som ikke blir brukt hver måned, men jeg prøver å redusere de mest mulig og invistere i ting jeg faktisk bruker. Jeg er også veldig opptatt av å selge/gi bort det som ikke blir brukt. Men! Hvem har vel ikke ryddet i klesskapet og følt at man egentlig har funnet en haug av skatter som man plutselig har begynt å bruke igjen? Det har hvert fall jeg. Det finnes så mange deilige, kule og unike plagg som passer til SÅ mye forskjellig! Så, dette er grunnen til at jeg har på meg den kule jakken på bildene. Den er mamma sin, og hun har hatt den i mange år. Jeg syntes den er altfor kul til å bare henge der, og vil mye heller bruke den, gi den litt nytt liv og nyte at jeg ikke møter noen andre på gaten med samme plagg!
Kanskje dagen idag skal brukes til å lete i klesskapet, bli litt kjent meg hva vi faktisk har og hvor kult det egentlig er?
Ønsker dere en deilig lørdag, men både gammelt og nytt!
Marty.
Det er en helt vanlig torsdag, og jeg syntes torsdager er en fin dag til å prate om alkohol på. Jeg syntes egentlig hver dag er en fin dag å prate om alkohol. Jeg syntes det er fint fordi det å prate om alkohol hører hjemme både på torsdager, og alle andre hverdager også, og hvert fall helger. Jeg syntes det er fint å prate om, fordi på en helt vanlig torsdag som i dag, er det noen som har bursdag, noen som har vært i begravelse, noen som skal på foreldremøte, noen som er på første date, noen som mister noen de er glad i og noen som er dritings. Akkurat derfor syntes jeg vi skal prate om det. Fordi noen betyr at ca. 90.000 barn lever med foreldre som har misbrukt alkohol det siste året.
Jeg kjenner en alkoholiker som er flott, hun er kul, hun er raus og hun er vanvittig morsom. Alkoholikeren jeg kjenner skal snart gi ut en bok om det å være alkoholiker. Eller, hun skal nok ikke bare skrive om hvor deilig det er når rusen slår henne, og hvor lyst hun til tider har hatt lyst på en flaske rødvin klokken åtte om morgenen, rett etter at barna har dratt på skolen eller om alle barene hun har vært på – flere ganger i uka. Hun har nok skrevet litt om hvordan det er når følelsen av at alkoholen betyr hvert fall minst like mye, hvis ikke mer enn det gjør at barna er mette når de legger seg, og at hun selv får drikke enn at barna husker å stå opp.
Alkoholen er ingen fiende, kanskje mer som en venn, problemet er vel bare det at ikke alle venner er like ålreite, og at noen venner gjør at man glemmer disse foreldremøtene, at første date går skeis, at begravelsen går lett og at en helt vanlig torsdag blir noe litt mer.
Noe som undrer meg er blant annet når de andre foreldrene vet hvorfor moren til hun som aldri kommer på fotballtrening heller, ikke dukker opp på foreldremøtene, og kun himler med øynene og syntes synd på datteren. Selvom unnskyldning til denne moren er at lappen forsvant blant alle de andre på kjøleskapet når de møtes rett før 20.00 på butikken.
Vi prater for lite om påvirkningen, vi prater for lite om dagen der på og vi prater for lite om hva man gjør, når moren til hun i klassen til datteren din er dritings når du henter, når faren til nabogutten aldri er hjemme på kveldstid, selvom du ofte ser han nede på brygga, faktisk hver gang du går forbi. Jeg tror grunnen til at vi ikke prater er fordi vi syntes det er skamfullt. Jeg mener derimot at det er mer skamfullt og ikke ta tak, og bli stående å se og riste oppgitt på hodet fordi barna til en alkoholiker glemte bursdagen igjen. For jeg tror, og jeg vet vel egentlig at barna ikke syntes det er så kult når dere foreldrene snakker om de, i stedet for med de.
Jeg mener oppriktig at ingen av oss har grunn til å dømme noen andre, fordi alkoholen kan både bli venn med deg, meg og han som sitter i kassa på butikken, dine egne barn og sjefen din – og det gir oss ingen grunn til å himle med øynene. Det gir oss heller mye større grunn til å åpne armene, være rause og stille spørsmål, det gir oss større grunn til å hjelpe og faktisk ta tak. En av de vanskeligste tingene å gjøre er å be om hjelp, heldigvis er det kanskje ikke like vanskelig å ta i mot.
Følg meg gjerne på:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
Marty.
Rosa dager = Deilige dager.
Jeg som alltid har elsket rosa elsker at det bogner av deilig rosa strikk, fine skjørt, kule t-shirts og annen tekstil i disse dager. Jeg må faktisk innrømme at jeg har en egen “kategori” i klesskapet mitt med kun rosa. Jeg går ofte for den litt mildere rosa, også kalt babyrosa da jeg kler kalde farger best! Jeg har lagt ved noen bilder av mine favoritter akkurat nå;
Jeg hadde utrolig nok noen timer i går der jeg fikk tid til å surre rundt i Bogstadveien helt alene, titte og ble super inspirert! Jeg var også innom den nye Weekdaybutikken, og jeg digget den.
Pink baby, pink
Alle disse plaggene er fra H&M og BikBok! Bildene er også lånt fra de. Anbefaler å sjekke det ut hvis dere er like glad i rosa som det jeg er. Jeg var jo på kundekvelden til Fretex for noen uker siden, og jeg angrer enda på at jeg ikke tok med meg en rosa strikk de solgte der….. Søren!
Nå skal jeg dure avgårde på trening, før det er maaaaasse jobb som står for tur.
Xoxo
Marty.
