Jeg må være ærlig med dere:

Nå skulle jeg egentlig oppdatert bloggen med noe klokt, bra, inspirerende, lærerikt, irriterende eller fint. Jeg har egentlig prøvd det i hele dag. Men vet dere? Akkurat i dag så går det faktisk ikke. Hodet mitt er nemlig helt tomt, jeg er kaputt og jeg er nesten så sliten at jeg bare har lyst til å gråte litt. Eller mye. Jeg er faktisk der at jeg ikke orker å begynne og gråte en gang, for det virker for slitsomt. 

Noen dager er det sånn. Livet skjer, kroppen sier ifra og hodet er tomt, og jeg tenker at det er bedre at jeg er ærlig på det. For jeg syntes det er helt tullete av meg å oppdatere dere med hva jeg har gjort i dag, hva jeg skal, noe superspennende eller et eller annet fjas, som overhode ikke stemmer eller har noe med situasjonen akkurat nå å gjøre. For jeg er faktisk ikke interessert i å skrive hvor sjukt bra jeg har det, når jeg er så sliten at jeg ikke en gang husker hva jeg gjorde i går. Jeg er rett og slett skikkelig sliten og akkurat nå har det vært litt mye. 

Og, det for jaggu være greit. Sånn er det faktisk bare, og det er livet. Livet er fint, men av og til er det litt mye, litt for tungt og der hender at det er litt for mye som skjer. Jeg forsøker å minne meg selv på at det da er greit å ikke være det supermennesket jeg aller helst vil være selv. At jeg ikke trenger å stå med tannbleking på tennene om morgenen, med macen i den ene hånden, mailen i den andre og med usmurt foundation i fleisen. Jeg trenger og klarer faktisk ikke alltid å være hun jeg forsøkte å være i dag morges, og stort sett ellers også. Det er bare feil, umulig og falskt. Jeg trenger ikke alltid å prøve og være så fordømt flink. 

Akkurat i kveld er jeg ikke blogg-Martine og jeg er ikke super-Martine, jeg er nå-må-du-puste-og-ta-vare-på-deg-selv-Martine

Jeg håper dagen deres har vært fin, jeg skal logge av når og jeg satser på litt nytt krutt i morgen 💛 Stor klem fra meg. 

// Marty 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg