Hurra, du fikk en 3’er!

Lillesøster ringte meg akkurat. Hun har hatt sin siste skoledag i 9.klasse og hun burde jublet, hoppet, sunget og danset. I stedet så gråt hun. På grunn av karakterene hennes. 

Ikke fordi karakterene hennes ikke var supre, men fordi hun trodde det skulle være bedre og fordi hun følte at de skulle være bedre. Fordi hun tror at hennes verdi måles i karakterer. 

Men kjære lillesøster. 

La meg minne deg om bildet av meg: 

På bildet er syk. På bildet tror jeg at karakterer er alt og at livet mitt er ødelagt hvis ikke jeg får enda en 6’er. 

Se på bildet under:

På dette bildet har jeg det bra. Jeg begynner nemlig å forstå at livet er mer enn karakterer og mer enn mine prestasjoner. 

Jeg har sett hvordan du har jobbet det siste året. Jeg har sett hvordan du lest, pugget og kjempet, men viktigst av alt – Gjort ditt aller beste. Og vet du hva? Jeg er ORDENTLIG stolt av deg. Jeg blåser i om du får en 6’er eller en 3’er, det viktigste for meg er nemlig hvem du er som menneske, at du er snill mot andre og at du er snill mot deg selv. 

Jeg vil mye heller ha en glad og frisk lillesøster som smiler til livet, enn en trist og syk lillesøster som går i kjelleren av en hersens karakterkort. 

Det er sommer! Du skal danse til kul musikk, du skal spise is med begge hendene, du skal leve og du skal forberede deg til et nytt skoleår der du skal lære masse nytt og utvikle deg enda mer. Det er nemlig det som er det viktigste. 

I disse dager postes det karakterkort i hytt og pine på sosiale medier, det lages artikler om elever som kun har 6’ere på karakterkortet sitt og elever som har kommet inn på fantastiske studier. Det er bra av de som har klart dette, men la oss huske på alle disse som jubler for en 3’er, de som gjør sitt beste og akkurat klarer å stå og de som gjør det bra på andre måter. 

Kjære lillesøster og til alle andre som henger litt med hodet – Du er mye mer enn karakterene dine, så god sommer og high five ✋🏻 BRA JOBBA!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

14 kommentarer
    1. Helt enig! Selv har jeg alltid jobbet hardt med skole, og jeg har fått gode resultater, men ikke alle har like stor flaks eller like store muligheter. Karakterpresset har blitt helt ekstremt i det siste, og jeg har vært midt oppi det selv, og vet at mange andre også opplever det som stort. Dessverre er det slik det har blitt 🙁

    2. Veldig bra psykologisk analyse av søsteren din. Du tror ikke hun bare er lei seg fordi hun har jobbet bra og at ting ikke har gått som forventet? Jobber man hardt for noe så forventer man at det skal gå din vei, om ikke fører det til skuffelse. Det er ikke snakk om karakterpress, men skuffelse. Vil neppe tro at livet hennes baserer seg rundt karakterene hun får, så for all del. Ikke bruk henne til å få lesere på bloggen din. Det er mulig å bruke andre midler:-) Ellers et godt innlegg.

    3. ???: Hei! Du har veldig rett i det du skriver med skuffelse, for hun har jobbet superbra. Livet hennes baserer seg på ingen måte rundt karakterene hun får. Dette innlegget ble faktisk skrevet etter lillesøster sitt ønske, ikke etter forslag fra Martine. Dette er en blogg og der skrives det ting, for at folk skal ønske å lese – Også ting som dette. Hilsen mammaen til Martine som er veldig stolt av begge jentene mine 🙂

    4. Dette er så riktig så riktig! Jeg er hodejeger av yrke, og en mor med et barn som sliter med karakterene. Det jeg kan fortelle han er at det som teller i arbeidslivet er dine prestasjoner. Hvordan du utfører jobben din! Hvordan du behandler menneskene rundt deg! Alt for mange er opptatt av mastergrader og toppkarakterer, og vet dere hva? Mange av masterstudentene jobber i resepsjoner, på butikker, fordi utdanningen er ikke lengre relevant og det er mange om beinet! Hva betyr en A eller B da? De som lettest får seg jobb er riktignok de med de beste karakterene innen etterspurte fagområder. Men også de med arbeidserfaring ved siden av studiene får seg lettere jobb. Arbeidsgiver tilgir deg en C om han/hun ser at du kan å jobbe! Til syvende og sist er det dine prestasjoner som bestemmer din videre karrière og ikke dine karakterer! Bare vært et godt menneske, vis dine gode egenskaper og du kommer der frem i livet. Kanskje ikke dit du først trodde, men det er jo det som gjør livet så spennende å leve!

    5. Jeg har selv vært borti dette flere vært år siden 8. Klasse, når jeg selv gikk i 9. Husker jeg at jeg fikk 4.6 i snitt noe jeg nå ville vært veldig stolt over men jeg var ikke fornøyd fordi bestevenninna lå på 5,2 og siden jeg lå såpass langt bak henne i snitt så var d ikke bra nok! Jeg kom hjem og foreldre var skikkelig stolte men jeg klarte ikke å syntes det var bra nok uansett hvor hardt jeg hadde jobbet det året, det hjalp jo heller ikke å ha brødre med 5.9 i snitt (med ekstrapoeng) og siden jeg ikke var på deres nivå så var det ikke bra nok

    6. Hei, gikk nettop ut 8.klasse å hadde det AKKURAT det samme som lillesøstren din, alle i klassen min sier til meg “Bra jobba, det var jo kkempebra” mens jeg tenker ” åå, hvorfor fikk ikke jeg en 6’er eller 5’er mens de fikk mindre enn meg og jeg kommer hjem og gråter pga en karakter😐 vi burde ikke ha karakterer på alt her i verden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg