hits

desember 2017

Kjære meg sjæl

Kjære meg sjæl. 

Takk for at du er du. Takk for at du bærer deg selv på deg måten du gjør. Takk for at du står opp om morgningen og gjør det du liker best. Takk for at du kjemper, samme hva. Takk for at du aldri gir deg, uansett hvilken motstand du står i. Takk for at du forsøker å se løsninger i stedet for problemer. Takk for at du smiler.

Takk. 

Fremover skal du minne deg selv på hva du har verdt. Du skal minne deg selv på målene du har satt deg og du skal minne deg selv på hva som gjør deg, til deg.

Du skal synge når du har lyst til det. Du skal danse når du har lyst til det. Du skal sove når du har lyst til det. Du skal spise når du har lyst til det. Du skal løpe når du har lyst til det. Du skal leve, på den måten du ønsker - Fordi det er ditt liv.

Du skal ikke slutte å ta hensyn til andre, men du skal forsøke å tenke litt på deg selv først.

Du skal ikke slutte å inkludere andre, men du skal forsøke å inkludere deg selv først. 

Du skal ikke slutte å passe på andre, men du skal huske å passe på deg selv først. 

Du skal ikke slutte å gråte, men du skal vurdere om det er verdt å henge med hodet. 

Du skal ikke slutte å bry deg om andre, men du skal ikke bry deg om hva de syntes om deg. 

Du skal ta vare på deg selv og gjøre de tingene du liker. 

Men mest av alt, så skal du ha det bra. 

Og kjøre på, som faen. 

Godt nytt år - Det fortjener du. 

// Marty

 

Nå takker jeg for meg ♥

2017 har vært litt av et år. Jeg har satt meg mål, nådd de målene, for også finne meg nye. Bloggen min har gått fra å være en hobby til å bli en jobb, et firma og et levebrød. Den har gitt meg mye, og da snakker jeg også om nedturer, motgang og mye frustrasjon. Men den har også gitt med nye bekjentskaper, opplevelser og minner jeg aldri ville vært foruten. 

Bloggen har vært en stor del av meg dette året, og det er rart hvordan jeg har snudd det å være "Fotball-Martine" til å bli "Blogg-Martine". Herregud, hvem hadde egentlig trodd det? Det hadde hvert fall ikke jeg. Men, jeg er faktisk ufattelig stolt av meg selv og hva jeg har fått til. Jeg er stolt av stormene jeg står i og for at jeg fortsatt klarer å rette blikket fremover og jobbe på. 

Jeg er ufattelig stolt over at jeg ikke gir meg - Samme hva. 

Egentlig ville jeg stikke innom for å si takk og for å samtidig si at nå takker jeg for meg dette året og si at gleder meg til det neste.

Planen min nå er å logge av for første gang i hele år, feire nyttårsaften uten sosiale medier og minne meg selv på at jeg er bra nok. For i år skal nyttårsaften bli bra nok, uten å ta hensyn til hvor kult alle andre har det. 

Og til du som er ensom eller ikke føler deg bra nok i kveld: Les en bok, se en film, dans til favorittsangen din og forsøk å gi litt faen. Nyttårsaften er ikke livet og igjen, til syvende og sist så er det bare en dag. 

Takk til alle og takk for meg 2017 ♥

// Marty

Er han homo? Kjendisligging? 100 000 i måneden? Andre bloggere?

Hey og hå! Årets siste spørsmålsrunde er på G, jeg spiser restetaco og skal snart hoppe i dusjen. C og jeg har vært og spilt badminton med en gjeng andre, og det var SÅÅÅ himla gøy. Jeg tror nesten jeg kunne spilt til i morgen, haha! 

By the way: Jeg hater sånne titler som det her. 

Spørsmål & svar: 

- Hva var grunnen til at du ble lagt inn på sykehuset i januar?

Jeg var vel rett og slett så sliten og kjørt at jeg svimte av og måtte ta konsekvensene av det.

- Hvorfor henger du aldri med Grunde lenger? Er det ikke kjipt at du og Grunde ikke er venner lengre?

Jeg snakker med Grunde omtrent hver eneste dag, og grunnen til at vi ikke ses så ofte er jo fordi jeg bor i Sverige. I høst har han vært opptatt med Skal Vi Danse og livet hans har omtrent kun handlet om det, så det er egentlig grunnen. Grunde er og kommer fortsatt til å være min bestekompis:)

- Hvem er høyest av deg og C?

Hahaha. Jeg. Et centimeter. 

- Stemmer det at du har ligget med Jan Fredrik Karlsen for å få kjendisstatus?

HAHAHAHAHAHHAHAHAHA. Seriøst? Neineineinei. Jeg har aldri hilst på han en gang. 

- Hva gjør deg aller mest glad?

Det er mye som gjør meg glad. Men jeg er glad når jeg og mine er mette i magen, når jeg har god tid og når jeg kan tilbringe tid og skape minner med de jeg er glad i. Og is, det gjør meg nesten alltid glad, hehe.

Idun eller Heinz ketchup?

Heinz uten tvil. Spiser kun Idun ved nødstilfelle. 

- Tjente du over 100 000 forrige måned? Hørte noen rykter om det... Og hva syntes du om at bloggere tjener så mye?

Jeg har ingen planer om å snakke om hva jeg tjener for det finner jeg ikke interessant. 

- Hvor lenge skal du ha åpen snap?

Akkurat nå fungerer det kjempe fint, så jeg har hvert fall ingen planer om å stenge den med det første.

- Har du ikke kontakt med broren din? 

Jojo, det har jeg :-) Han er kanon. Han er bare ikke så ofte å se på mine sosiale medier! Heller ikke sine egne heller for så vidt. HAHA.

- Hvem er den morsomste du følger på Instagram?

@Espenpalervaag. Han er faktisk sjukt lættis! 

- Når forelsket du deg første gang? 

Jeg har aldri vært ordentlig forelska før jeg møtte C. 

- Er Grunde homo? 

Dette spørsmålet hadde jeg faktisk ikke tenkt til å ta med fordi Grunde liksom egentlig burde slippe det. Men så tok jeg det med allikevel (fordi han er så sikker på seg selv) for å si dette: Jeg gleder meg til den dagen legning ikke har noen ting å si for hvem du er eller hva du gjør. Og nei, det er han ikke og hva er egentlig bakgrunnen til dette spørsmålet, haha? 

- Hvilken blogger snakker du mest med?

Hmm... Det må bli Anne Brith tror jeg.

- Når vil du ha barn?

Når jeg og C er klare for det, når jeg har så god økonomi at jeg kan gjøre det beste for barnet og en livssituasjon som er så stabil som overhode mulig. Altså, ikke nå, haha. 

- Har du ditt eget firma?

Ja, det har jeg :-) 

- Kan du legge ut bilder av puppene dine?

Jaja, seff. 

Takk for alle sjuke, fine og spennende spørsmål i 2017 ♥

// Marty

Hvorfor ble han dømt?

Jeg må bare skyte inn fra sofakroken jeg altså.

Jeg fikk akkurat et spørsmål fra en jente på Snapchat. Jenta lurte på hvorfor C var dømt og hva han hadde gjort. Hun hadde lest en artikkel på nettet (på svensk) og kommet over noen rare greier på appen Jodel. Hun lurte også på om han kom til å komme i fengsel fordi han var dømt. 

Men hallo! 😂😂 Hahaha. C er overhode ikke dømt for noen ting, han skal da overhode ikke i noe fengsel og han har vel aldri gjort noe galt noen gang. 

Det er ikke snakk om en dom, fengsel eller noe kriminelt - Det er snakk om en hockeytakling under en kamp tidligere denne uka. Det er altså ikke noen snakkis eller noen dramatikk overhode. Herregud, mannen er da snill som et lam og har vel aldri gjort noe ugreit i hele sitt liv tror jeg. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg satt tacoen i halsen og jeg måtte bare le, for det er helt sinnsykt hvor fort det oppstår misforståelser og spørsmål. 

Lenge leve Jodel, kjas og misforståelser si. 

Nå tror jeg kanskje C skal få spille hockey i fred også kan jeg få blogge og styre som jeg vil - Også kan alle ryktefanter finne seg en hobby eller bruke google translate, haha!  

// Marty 

 

 

Takk for nå!

Takk for nå, si!

Mamma, pappa og lillesøster dro fra Norrköping i dag morges. Det var rart, men helt greit. Det burde sikkert vært litt vemodig, men det var det overhode ikke. Jeg ser dem jo snart igjen og vi har et veldig avslappet forhold til akkurat det å ikke være sammen. Hvis det ga mening? 

Uansett. Etter at de hadde dratt dro jeg på trening med Sara, en av de andre jentene her nede. Planen var egentlig å dra hjem etter det, men plutselig så hadde vi omtrent brukt hele dagen på å kikke rundt, ordne litt greier og handle. 

I det jeg kom inn døren her hjemme så kastet det seg en eller annen "nå er jeg drittlei jul"-følelse over meg, så jeg og C har rydda bort jula på 1-2-3. 

Så, takk for nå jula og takk for nå fæmmen. Det var faktisk veldig deilig, og jeg har egentlig sagt at jeg vil kvitte meg med jula i flere dager nå. Det har samtidig føltes litt rart å rydde den bort mens vi fremdeles har hatt julebesøk. Men nå er det altså borte og mine grønne planter er dratt frem fra kottet igjen. 

Og det er SJUKT digg. 

Det er egentlig ganske festlig. For tenk hvor mye vi styrer med den jula a dere. Altså, selv har jeg styra så ufattelig mye (og mye unødvendig) som om den skal vare for alltid. Jeg bestemte meg i starten av desember for at jeg skulle nyte jula til det fulle, og på mange måter så har jeg gjort det. Men allikevel så føler jeg at jeg ikke har hengt med i svingene. 

For hvor ble den egentlig av? 

På en måte skulle jeg gjerne spilt den av i reprise, men på en annen måte så er det helt fint at den er over.

Nå står C på kjøkkenet og lager taco, og vi skal se på film, kjase og spise alt annet enn julemat. HAHA!

Nyt ♥

// Marty

Han som drapstrua meg

En liten oppdatering.

For noen uker siden fikk jo jeg beskjed fra politiet om at de har henlagt saken min der jeg har anmeldt han som drapstruet meg tidligere i år. Politiet har henlagt saken fordi de ikke har tilstrekkelig informasjon til å finne denne personen. Personen brukte en falsk Facebook-konto som rett etterpå forsvant fra Facebook. Politiet har søkt til Google om å få ip-adressen, men tydeligvis ikke kommet noen vei med det. 

De fleste har fått med seg at de siste månedene har vært heftige, på godt og vondt. De har vært krevende, tøffe og til tider ganske så brutale. Det at en person går rundt, og ønsker meg og mine så vondt er ikke annet enn skremmende og ganske så vanvittig. Og det har kommet på toppen av alt det andre. Samtidig så er jeg så heldig å ha fantastiske folk rundt meg, som virkelig har gjort ting bra! 

Nylig har jeg forsøkt å sette en person på saken i håp om å finne ut hvem dette kan være. Hvis du kjenner noen eller ønsker å hjelpe kan du sende meg en mail på martinehalvs@gmail.com, men jeg kommer kun til å besvare seriøse henvendelser. 

Noen lurer antakeligvis på hvorfor det er så viktig for meg å finne ut av dette, og grunnen er så enkel at jeg er så drittlei av at folk tror de kan holde på som de vil. Jeg er så lei av at man kan kødde akkurat sånn man vil med folk uten at man blir straffet.

Jeg kan derfor love at jeg kommer til å gjøre mitt ytterste for å finne ut av dette, og jeg har allerede gitt den nye informasjonen til personen og kommer til å anmelde på nytt. 

Takk til alle som heier! 

// Marty

 

Jeg hater nyttårsaften

I år igjen er nyttårsaften en av de dagene i løpet av året som jeg gruer meg mest til. Jeg har egentlig ikke en god forklaring på hvorfor, men det er en av de dagene i løpet av året der jeg føler meg mest mislykka, ensom, teit og ubrukelig. Jeg tror det er fordi forventingene er skyhøye til at det skal bli årets kveld, at man skal kose seg gløgg i hjel og at man skal være både lykkelig og berusa. 

Hvis man i det hele tatt blir invitert et sted. 

Jeg tror en av grunnene til at jeg kan bli kvalm av å tenke på nyttårsaften er fordi jeg egentlig aldri har hatt en kul nyttårsaften. Misforstå meg rett. Jeg har vært mett i magen, en familie å være sammen med og raketter på himmelen. Det har bare aldri vært sånn jeg føler at det burde være eller sånn jeg føler at det forventes at det skal være. Eller sånn det kanskje ser ut på Instagram.

Og det har resultert i mange tårevåte dusjer, sure miner og klumper i magen. 

For jeg er så lei det, og jeg er så lei av å ikke føle meg bra nok. Jeg vil ikke drikke meg dritings for å feire nyttårsaften. Jeg kan ikke legge ut bilder av alle mine ti bestevenninner på Snapchat. Jeg må ikke sende bilder av skålende vinglass. Og jeg må slutte å tro at alt er så perfekt, og kanskje heller fokusere på hva jeg syntes er ålreit. 

Jeg må slutte å tro at jeg ikke er bra nok. 

I fjor, som året før avsluttet jeg nyttårsaften med å gråte. For det som skulle bli livets kveld ble aldri det, og jeg endte opp med å føle meg som verdens mest mislykka menneske. Men det fine med feiringen i fjor var at jeg logget av, og det skal jeg gjøre i år også.

For uansett hva jeg sier og forteller meg selv, så påvirker det meg hva alle andre gjør. Jeg kommer derfor til å logge av, og jeg kommer til å danse på bordet hvis det er det jeg vil, se serier fra sofaen, synge av full hals, subbe i joggebuksa, kapre meg nyttårskysset eller sovne tidlig. På min egne premisser. 

For jeg blir sliten av å føle at nyttårsaften er en dag som skal være perfekt, så jeg skal forsøke å heller ha det bra sjæl, fokusere litt på hva jeg syntes er ålreit og logge av. 

Til syvende og sist så er det jo bare en vanlig dag, og vi velger selv hva vi vil gjøre med den. 

Og, i år skal nyttårsaften være bra nok - På min måte. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty 

Året som har gått og noe jeg ikke har fortalt


Foto: Annie Hyrefeldt 

Wow. Jeg tenkte at jeg skulle oppsummere året som har gått. I utgangspunktet tenkte jeg at det skulle bli en enkel oppgave, men det viser seg at det faktisk er snarere tvert i mot. Dette har jo vært et vanvittig år på godt og vondt, og jeg kunne antakeligvis fylt ut en helt bok hvis jeg skulle få med meg alt. Jeg tenkte uansett at jeg skulle prøve å oppsummere så godt som mulig!

♥ ♥ ♥

Januar: 

Januar kom som et brak og på mange måter startet et nytt liv og en ny hverdag for meg.

Det var først i januar jeg var motivert til å ta grep og finne ut hva jeg ville etter at jeg sluttet på videregående i august. De siste månedene før jul var tøffe, annerledes og spesielle, så januar kom akkurat på et passende tidspunkt. Men til tross for at jeg fikk servert en bunke med blanke ark så ble januar utfordrende. Ting var utfordrende fordi jeg plutselig sto på mine egne ben og fordi jeg hadde ansvar for mitt eget liv. Jeg hadde bursdag i januar, og den dagen ble for det meste brukt til å grine. 

Faktisk svimte jeg av 16.januar og ble innlagt på sykehus, og det har jeg egentlig ikke fortalt noen. Rett og slett fordi jeg var så flau over at jeg kunne kjøre meg selv så i grøfta. 

Jeg jobbet mye for Day Birger Et Mikkelsen, en jobb jeg stortrivdes i, samtidig som jeg bestemte meg for å satse på bloggen min. På det tidspunktet var ikke bloggen noe mer enn at jeg syntes det var gøy og at jeg likte å ha en kanal der jeg hadde mulighet til å dele og mene. 

Februar:

Februar ble en måned der jeg sakte men sikkert forsøkte å finne meg selv.

Jeg gjorde noen småjobber via bloggen og jobbet fortsatt for Day. På mange måter tror jeg at jobben hos Day reddet meg litt, med tanke på rutiner og ansvar. Jeg tok et lite oppgjør med meg selv og mine egne relasjoner. Jeg begynte å skjønne hvilke mennesker som ga meg noe, og hvem som ikke gjorde det. På dette tidspunktet var det enormt mye usikkerhet knyttet til hvor C skulle spille sin neste sesong, så det var mange store spørsmål. 

Mars: 

I mars begynte til å skje. Det ble lysere ute, jeg kom meg på trening og ting begynte sakte men sikkert å løsne med bloggen.

Plutselig dukket det opp flere og flere invitasjoner til eventer, jeg ble booket til en modelljobb og det skjedde ting. Men samtidig som alt dette skjedde fortsatte jeg iherdig å jobbe med tanken om hvem jeg ønsket å være. For på en rar måte så følte jeg meg forbanna utilpass! Jeg signerte også en kontrakt med en agentur som hjelper designere, der jeg skulle hjelpe til å utvikle de sosiale mediene for designerne. Altså. 3 jobber.

April: 

C spilte i starten av måneden nesten kamper hver eneste dag og det var heavy. Bloggen rullet og gikk, og jeg jobbet 24/7 noe som jeg tidlig begynte å merke tæret på forholdet til meg og C, det sosiale og min egen helse. Igjen.

Grunde og jeg tilbragte MYE tid sammen, og jeg begynte sakte men sikkert og trives mer. Jeg fikk meg faktisk også hele to turer til Stavanger noe som var veldig hyggelig. 

Mai:

Mai betyr russetid, og jeg hadde litt hetta for hvordan det kom til å bli. Alle mine jevnalderede skulle feire russetiden mens jeg hadde valgt å stå over. Faktisk gikk det over ALL forventing, og jeg er veldig glad for det valget jeg tok. Mamma og jeg dro en tur til Stockholm og sjekket forholdene i Norrköping på veien ettersom C var få skritt unna å signere med Vita Hästen. Jeg naila også 2 eksamener. YES! Mai var en veldig fin og givende måned :) 

Juni:

Sommer og sol. C hadde fri fra trening, og kjørte kun egentrening og levde virkelig livet mens jeg bare jobbet, jobbet og jobbet. Til tider var det så mye jobb at jeg jobbet godt over 15 timer om dagen. Samtidig så gikk ting litt lettere fordi det sakte men sikkert begynte å bli lysere. Men, all jobbinga fikk fort resultater også. Plutselig løsnet ting litt med bloggen og på veldig kort tid ble det en seriøs arbeidsplass og en jobb jeg faktisk sakte men sikkert kunne leve av. Fett? Du aner ikke hvor fett det var. Haha.

Juli:

Jeg gikk nesten på veggen fordi jeg jobba så mye. C og jeg visste hvor vi skulle flytte i august, og jeg ble derfor nødt til å si opp jobben min hos Day. Det var vemodig, fordi jeg trivdes så godt - Men samtidig så var det nødvendig og riktig valg. Vi dro to uker til Mallorca, og de to ukene var jeg så kaputt at jeg nesten ikke husker at jeg var der. Nesten. Det var hvert fall både deilig og nødvendig. 

Problemet da var egentlig at C hadde masse overskudd og at han hadde hatt fri lenge, og at jeg var så sliten at jeg så dobbelt i det jeg satt meg på flyet nedover. Det gjorde at det ble litt klinsj mellom oss, fordi vi rett og slett hadde så forskjellige behov. 

Bestemor døde når jeg kom hjem fra Mallorca og samtidig så pakket jeg ned alle tingene mine for å flytte. 

August: 

SJUKT motivert for enda en ny start.

Vi flyttet til Norrköping siste dagen i juli og alt falt veldig fort på plass her. Vi møtte fine folk med en gang, leiligheten var fin og jeg fant en ro jeg ikke hadde kjent på lenge. Men august bød også på et sinnsykt rotteres med tanke på jobb. Frem til nå har jeg pendlet så mye at jeg har vært annenhver uke her og der. Samtidig gikk det så fint fordi jeg trivdes så godt! Jeg spilte også Zuccarello Allstar Game som var SJUKT morro og ikke minst stas. (Jeg er så heldig som får oppleve så mye kult) 

September: 

Oh yes. September begynte faktisk fantastisk. Jeg var SÅ motivert på treningsfronten, jeg var glad, bloggen gikk bra og jeg stortrivdes virkelig. 7.september ble jeg overfalt og uken etter ble jeg drapstruet. September ble derfor rar, vond og årets mest krevende måned. Jeg bestemte meg fort for at jeg ikke under noen omstendigheter skulle gi meg, og hadde ikke en eneste dag borte fra bloggen eller annen jobb. 

Oktober: 

Fortsatte like "morsom" som september da noen fant ut at de skulle spre nakenbildet av meg fra garderoben på Elixia. Dette skjedde først i slutten av måneden men jeg bar preg av å være ekstremt preget etter spesielt overfallet. Samtidig så hadde jeg så mange fine mennesker rundt meg, jeg jobbet mye og jeg var kanskje aller mest forbanna - Noe jeg faktisk valgte å bruke til noe positivt. Jeg dro til og med å boksa litt! 

November:

Jobb, jobb og jobb. Siden vi flyttet den til Norrköping hadde jeg reist vanvittig mye frem og tilbake, og det ble ikke akkurat mindre i november. Jeg fikk meg også en tur til Innsbruck for å se C spille landskamper, noe som var veldig deilig og fint. Jeg gjorde flere TV-opptredener enn noen gang, bloggen hadde sin beste måned noen gang og jeg følte at ting virkelig var på G! 

Desember:

Desember har desidert vært årets roligste måned. Det har vært en veldig fin måned og jeg tror faktisk jeg har trengt at det har vært litt rolig. Batteriene begynner sakte men sikkert å bli ladet opp, ting er ikke så kaotiske som det har vært, jeg er glad og jeg nyter mer enn på lenge. Det kuleste er kanskje at jeg er nominert i 3 kategorier i Vixen Influencer Awards (stem HER) og til Årets Influencer i Se og Hør sin kjendisgalla (stem HER) !!! 

Og nå er jeg egentlig bare veldig motivert for et knakanes 2018. 

Tusen takk for et rått, brutalt og fett år ♥

// Marty

Hvorfor gjør folk dette?

Jeg forsøker stort sett å være ganske så positiv og glad. Jeg forsøker å se løsninger fremfor problemer og jeg forsøker å se to sider av enhver sak. Faktisk til tross for at jeg mener mye, om mye.

I går satt jeg og tenkte på hva som irriterer meg, og etter hvert så ble det faktisk en del punkter. Jeg snakker ikke da om de store tingene å irritere seg over, for alle de punktene hadde egentlig fortjent oppmerksomheten i et eget innlegg. Jeg snakker om de små, irriterende hverdagstingene. 

Som for eksempel:

- Folk som reiser seg å går fra kamper/arrangementer de er på før det er ferdig. Ta for eksempel en ishockeykamp eller fotballkamp. Der har folk betalt for å se kampen, også går de liksom fem minutter før den er ferdig kun for å slippe å stå i kø på vei ut. Det har heller ingenting å si om laget man heier på leder eller ligger under, for folk går jo før det hele er ferdig uansett. La oss si det sånn, du er søren ikke en ordentlig supporter når du reiser deg opp og går før det er ferdig altså. Skulle jeg gått fra en konsert for å slippe og stå i kø når jeg skulle ut? 

- Gjerrige folk. AAAH. Haha. Jeg har full forståelse for at folk ikke har god økonomi, at folk kanskje har en trang måned eller at noen ikke kan bli med ut å spise. Det er helt greit. Men, jeg irriterer meg over de som ikke av og til kan spandere en kaffe på en venninne en gang. Altså, når man må begynne å vipse 15,- til hverandre liksom. 

- De som kaster søppel ut av bilvinduet. Nononono. 

- Mennesker som sniker i kø. En gang så sto en relativt kjent kar bak meg i køen på Narvesen og han sa faktisk at han forventet å komme foran meg fordi han var den han var. Tror du jeg lot han? Oh no. En ting er hvis noen har kjempe dårlig tid og spør pent, men de som sniker i køen fordi de tror de har mer rett til det enn andre sliter jeg med å like, haha. 

- De som får sminke på klærne når de prøver. Det er jo et relativt kjent problem i butikker som Zara, og folk må faktisk være forsiktige. Jeg syntes det er respektløst ovenfor butikken og de som faktisk kanskje har lyst på det plagget som er fullt av foundation. 

- Enda et punkt fra klesbutikken... Nå har jeg jobbet i butikk i ganske mange år, og noe av det som er ekstremt irriterende er når folk ikke behandler klærne godt. Folk får en helt annen respekt for klærne når det for eksempel er salg, og slenger klærne rundt seg. Noen skal faktisk ha de klærne, og de klærne har faktisk en verdi! Du forlater heller ikke et prøverom som er helt bomba fordi "det er jo noen sin jobb å rydde opp i det". Det handler om respekt faktisk. 

- Jenter som går to og to på toalettet og ALDRI blir ferdig. 

Hahaha, dagens irritasjonsmoment. Tenk hvor rosa og flott denne verden hadde vært hvis folk bare kunne oppføre seg? ;-) 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Når har jeg vært utro egentlig?

Gjesteinnlegg fra C

Jeg kan ikke blogge, faktisk ikke overhode. Egentlig kan jeg så vidt skrive, hahaha. Men akkurat nå så føler jeg faktisk for å si noe. Mange har fått med seg alle meldingene som har kommet det siste halvåret. Meldinger der folk anklager meg for å være utro, for å lure Martine og for å treffe andre jenter. Jeg kan faktisk ikke gjøre noe annet enn å le, for det er faktisk så håpløst. 

Jeg vet at Martine har stilt spørsmålet, men jeg spør igjen: Har ikke folk noe bedre å finne på?

For kjære Emma, du som sier at jeg har tilbragt flere netter med deg. Hvem er egentlig du? Hva vil du egentlig? Jeg aner jo ikke en gang hvem du er? 

Kjære Amanda, du som sier at vi har matchet på Tinder og møttes på byen flere ganger. Senest forrige helg. Jeg har vært i Sverige alle gangen du har påstått at jeg har vært i Oslo og Tinder har jeg overhode ikke. 

Kjære Karina, du som sier at venninnen din har ligget med meg. Jeg vet verken hvem du er, eller hvem venninna di er. 

Kjære Sofie og Marlene, dere som sier at vi var på nachspiel sammen i sommer. I Kragerø. Når skjedde egentlig det?

Kjære Anne-Sophie, du som sier at jeg har tilbragt mange netter sammen med deg. Hvorfor lyver du? Hvem er du?

Jeg lurer bare på hva dere vil. Hva vil dere frem til og hva vil dere egentlig at skal skje? 

Skjønner dere ikke at dere bare driter dere ut?

Bare så dere veit det så digger jeg dama mi og vi har det sjukt fint - Men bedre lykke neste gang ;-) 

// Kåsa

 

La dyrene få slippe!

Cat
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

I dag må jeg komme med et lite hjertesukk.

Nyttårsaften er rett rundt hjørnet, og til tross for at det for mange er årets høydepunkt så er det dyr landet over som blir livredde av nyttårsaften. I nabolaget mitt har flere allerede begynt å skyte opp raketter og i mine øyne er ikke det annet en respektløst. 

Vi med dyr kan heldigvis ta noen grep som gjør at vi kan passe litt ekstra på dyrene våre, også må vi bare be de som ikke har forståelse for dette og la være å skyte opp raketter når man ikke skal. 

- Vær hjemme med dyret ditt eller reis bort. Hvis du er sammen med dyret og oppfører deg som normalt så gjør det situasjonen mye tryggere. Spesielt katter stikker av på nyttårsaften fordi de blir så redde. Det er en god ide å sørge for at katten er inne under oppskytningen. 

- Lag et trygt gjemmested og trekk for gardinene! La dyret få slippe blinkingen fra rakettene og lag det så lunt og trygt som overhode mulig. Sett på radioen og gjør små tiltak som gjør at dyret merker minst mulig. 

- Gå en lang tur tidligere på dagen! Sørg for at dyrene har luftet seg godt, sånn at de er mest mulig slitne og ikke har masse energi. 

- Pass på de minste dyrene. De minste dyrene kan faktisk dø av sjokk under oppskytningen, og spesielt hvis de for eksempel er plassert i bur ute. Dette gjelder kanskje spesielt kaniner og liknende dyr. 

- Ikke trøst dyrene. Når vi gjør det så bekrefter vi ovenfor de at det er farlig, og det er det jo ikke. Det er også viktig at vi ikke kjefter på dyrene hvis de reagerer, for det er helt naturlig at de blir redde.

- Vi kan faktisk forberede dyrene våre på rakettene ved å gi de lydtrening gjennom for eksempel å sette på CD-er med lyder og normalisere lydene så godt som mulig.  

Så jeg har et lite ønske:

La vær å fyr opp raketter før dere skal. Det har ingenting å si at du har barn som må legge seg tidlig eller at barnet ditt skal feire nyttårsaften hos den andre parten, for det handler faktisk om å ta hensyn og tenke på andre enn seg selv. 

Og på selve dagen: Ikke vær beruset rundt dyrene dine, det er det siste de trenger. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Han har liksom vært utro

"Martine, du tar helt feil. Det ER faktisk sant at han er utro". 

En utblåsing.

Her om dagen skrev jeg at jeg er lei av at folk påstår at kjæresten min er utro, og etter det har det tikket inn meldinger som aldri før. Meldinger fra jenter som påstår at de har vært sammen med kjæresten min, at de har venninner som har hooket med han og sett at han har vært sammen med andre jenter. For ikke å snakke om hvor mange ganger de har matchet med han på Tinder. 

Og alle sier det sammen, nemlig at han har vært utro. 

Altså, er seriøst vi jenter så fæle? Naive? Dumme? Tåpelige? Slemme?

Hvorfor i ALLE dager må vi gå rundt å påstå ting som ikke er sant? Er det fordi vi liker å ødelegge og skape dårlig stemning? Er det fordi vi aller helst ikke unner andre noe godt? Er det fordi vi liker å krangle? 

Jeg vet ikke. Men er det en ting jeg vet så er det at kjæresten min ikke var sammen med en annen jente i Oslo forrige helg, for da lå han i armkroken min i Sverige. Jeg vet at han ikke er på Tinder og matcher jenter i Bergen. Jeg vet at han ikke var ute i helgen, for da forberedte vi julaften sammen. 

Jeg vet at han ikke er en drittsekk og holder på sånn. Jeg vet at vi stoler på hverandre - Og at vi er det veldig fint sammen. 

Kan vi ikke plis unne hverandre litt kjærlighet og unne hverandre å ha det fint? Uten å være interessert i å ødelegge? 
 

Finn på noe bedre å gjøre :-) 

Jeg er evig takknemlig for at kjærligheten er sterkere enn det tullet her hvert fall! Nå skal jeg snart ture av gårde for å se C spille kamp sammen med familien vår, også gleder jeg meg til å være sammen med han etterpå :-) 

// Marty

Disse byttereglene må du kunne!

I romjulen bruker mange tid på å bytte julegaver de fikk dobbelt av, som de ikke vil ha eller ting som er for smått.

Etter mange år i butikk har jeg tatt i mot haugevis av varer som skal byttes, og mange tror faktisk at kunden alltid har rett - Altså, at man som kunde automatisk har enten rett på pengene tilbake eller et nytt produkt. Men sånn er det nødvendigvis ikke. 
 

Bytting av julegaver i butikk

 - Det er dessverre ingen lovfestet bytterett. Det betyr at du ikke kan kreve å få byttet en vare uten at du har byttelapp eller kvittering. Faktisk så er det butikkene selv som bestemmer betingelsene for bytting og retur av varer! 

 - Og, pengene tilbake kan du heller ikke kreve. Det meste kommer an på informasjonen enten på kvitteringen eller byttelappen. Dersom det ikke står på kvitteringen eller at det på forhånd er avtalt et åpent kjøp med selger kan du faktisk ikke kreve pengene tilbake. Er det feil på varen er reglene litt annerledes. Etter forbrukerkjøpsloven har du som kjøper rett til å få en helt ny vare, prisavslag eller reparasjon av varen - Hvis den er ødelagt. 

Men... Jeg har opplevd at kunder selv har ødelagt varen for å få byttet den inn i noe annet, og det er IKKE greit. 

De fleste butikker ønsker å gi best mulig service og de aller fleste butikker lar deg bytte varen så lenge den er ubrukt og som ny, altså at den er i sin originale emballasje eller at lappen er på. 

- Etter jul kommer ofte varer på salg, du risikerer da at varen du har fått har blitt en salgsvare og at du må bytte den inn til en lavere pris enn det gaven opprinnelig ble kjøpt for! Det betyr at du rett og slett kan tape penger på at varen du vil bytte har kommet på salg. Det er kjipt, men det er ikke vits å krangle med dama i kassen på grunn av det. 

- Mange av oss ønsker oss gavekort til jul, fordi vi da selv kan velge hva vi vil kjøpe! Har du fått gavekort må du passe på at du bruker det før det går ut. Det er også en ide og sjekke hva det kan brukes på, i og med at noen gavekort ikke kan brukes på salgsvarer (Sleipt og litt kjipt, ja). Du kan heller ikke bytte gavekortet inn i kontanter... Står det ikke utløpsdato på kortet er det gyldig i tre år! 

- Hvis du har fått undertøy, sminke som ikke er forseglet eller andre intime varer så er det stor sannsynlighet for at du ikke får byttet. Det sier seg vel kanskje selv hva grunnen er? 

Regel nummer én som kunde: Vær raskt ute med å bytte (spesielt uten kvittering og byttelapp), vær hyggelig og ha forståelse for at butikkene også må ha regler. De aller fleste ønsker å gjøre det beste for deg som kunde! 


 

Bytte julegaver på nett? 

Det er kanskje ingen hemmelighet at det er er litt større jobb å skulle bytte julegaver som er kjøpt på nettet. Men når du har fått en vare som er kjøpt over nett, så er det angreretten som gjelder. Det betyr at du har 14 dager fra du har mottatt varen, i og med at det er fristen i Norge.

Det som er digg med å få gaver over nett er at du kan åpne emballasjen, prøve og undersøke produktet nøye, og allikevel levere det tilbake. Men, det betyr ikke at du kan ta på deg kjolen og ta deg en sving, for også bytte den... Er varen tydelig brukt eller ødelagt er det ingen garanti for at du får hele beløpet tilbake eller en ny vare. 

Bare husk at fristen for angrerett er 14 dager fra KJØPEREN mottok gaven, ikke fra da du pakket den opp :-) Sjekk også om nettbutikken tilbyr utvidet angrerett eller bytterett etter jul - For noen vil være ekstra hjelpsomme og gavmilde. 

God bytting! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

... Julegaven fra C

"Hva fikk du av kjæresten din i julegave?"

Jeg tulla litt med hva jeg ønsket meg til jul av C tidligere i år, og i går når jeg åpnet gaven fra han visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte.

Jeg fikk nemlig en veske som jeg har ønsket meg LEEENGE, men som jeg aldri har hatt samvittighet eller lyst til å bruke pengene mine på. Han har visst kjøpt den via en side der de selger vesker som er brukt tidligere, men som er pent og lite brukt.

Faktisk gjorde det nesten enda bedre - Nemlig at det er en veske som kanskje har vært med på dansegulvet, i bryllup eller på storbyferie før den kom til meg. 

🎁  🎁 🎁

Jeg er super takknemlig og gleder meg til å oppleve verden med denne saken på armen. Men jeg gleder meg enda mer til jeg en dag får en datter som kan arve denne, og at hennes datter igjen kan arve den. Hvis ikke den er brukt i hjel på sydenturer, julebord og andre minneverdige stunder. 

Jeg håper dere nyter dagen!

xxx

// Marty

 

Nå har jeg har operert

De fleste anser meg som en person som deler absolutt alt, men i dette tilfelle er det faktisk noe jeg ikke har delt med noen. Faktisk ikke en gang min nærmeste familie. Grunnen er så enkel at jeg ikke ville gjøre noen bekymret eller plage noen rett før jul.

Håpløs? I følge mamma, ja. 

Som jeg har fortalt tidligere så fikk jeg for en liten stund siden vite at jeg hadde godartede cyster på eggstokkene. Når jeg fortalte om det visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre med det, for hos noen går det over av seg selv mens andre må ha hjelp til å bli kvitt det. 

På fredag var jeg på samme sted i Sverige som jeg var når jeg fant ut av det. Der fjernet de cystene, samtidig som de tok er grundig undersøkelse, og det gikk veldig fint. Det var ubehagelig og jeg har vært veldig sliten etter det, men det gikk som sagt helt fint. Faktisk mye bedre enn jeg trodde at det kom til å gjøre. 

Jeg har vært redd for at noe annet skal være i veien med tanke på livmoren min, eggstokkene og alt annet som er der inne, men alt så ut til å være i skjønneste orden - Takk og pris. En av mine største drømmer er jo å en gang kunne få mine egne barn, og jeg er evig takknemlig for at alt ser ut til å være i orden. 

Etter at jeg hadde gjennomført det fikk jeg beskjed om at jeg kunne oppleve at det resterende rusket kunne sprekke/løsne (som en kraftig menstrasjon), noe det gjorde i går ettermiddag. Det var ekstremt smertefullt, men til tross for at jeg kastet opp, blødde og trodde at jeg et lite øyeblikk skulle dø - Så var det helt ufarlig. Egentlig er jeg ganske lettet over at alt antakeligvis er ferdig nå, for det har vært noen heftige runder. 

Jeg subber nå rundt i bokseren til kjæresten min, fordi jeg har slitt litt med blødninger (og har på meg tidenes største bind) og må holde ting litt i sjakk. 

Utover det er alt veldig fint, og jeg håper at alt nå skal være i orden. Som jeg har sagt før så er visstnok dette veldig vanlig, og det er derfor det er viktig for meg å fortelle om det. 

Jeg skjemmet meg over det i starten, rett og slett fordi jeg ikke visste om noen andre som hadde opplevd det og fordi jeg var redd for hva det egentlig var. Men etter at jeg snakket om det viser det seg at veldig mange av de jeg kjenner har opplevd det samme. Det hjelper faktisk å snakke om ting, for det ufarliggjør og skaper mer bevissthet. 

Nå skal jeg se hva dagen bringer og nyte dagen i bokser'n.

Ta vare på dere selv! 

// Marty

 

Når kjæresten min har vært utro

Er kjæresten min utro? 

I går, som flere ganger før fikk jeg et tips om at kjæresten min er utro. Denne gangen fordi han hadde likt et bilde av en annen dame på Instagram. Festlig, hæ?

Jenta som sendte melding var helt fra seg over at han kunne gjøre noe sånt, og jeg visste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte.

Jeg opplevde det samme for noen uker siden når noen hadde observert kjæresten min gi en klem til en annen dame. For ikke å snakke om den gangen han hjalp en dame på byen som ikke klarte å stå på egne ben. Eller hun som sendte melding å sa at han hadde vært utro med henne. 

For nei, kjæresten min er ikke utro fordi han liker bildet til en annen dame på Instagram. Hvordan syk regel er egentlig det? Det er jo ikke sånn at jeg er det eneste kvinnemenneske på jorda, og at han ikke under noen omstendigheter kan ha noe med andre damer å gjøre. Jeg digger ikke at kjæresten min ser på andre damer, men at han liker bildet til en venninne på Instagram betyr ikke at de har et forhold altså. 

For nei, kjæresten min er ikke utro fordi han har gitt en klem til en annen dame. Det er heller ikke sånn at det er ulovlig å være vennlig og hyggelig, eller å i det hele tatt være nær noen andre enn meg. I dette tilfelle ga han en klem til en venninne, og hvis jeg anser det som er problem så er det faktisk jeg selv som har et problem, og ikke han. Det er ikke sånn at kjæresten min ikke har lov til å ha kvinnelige venner, fordi han er sammen med meg. 

For nei, kjæresten min er ikke utro fordi han hjelper en dame på byen som er så full at hun ikke klarer å stå oppreist. Da vil jeg faktisk heller si at han er en skikkelig fin fyr. At han viser omtanke for en annen enn meg er helt i orden, og i en situasjon som det så skal man hjelpe, uansett hvem det er som har problemer. For det er da ikke sånn at kjæresten min ikke kan bidra og hjelpe andre, fordi det er en dame! 

Er man utro, så er man en dritt. Men man er ikke utro fordi man omgås, hjelper eller er venn med andre damer. 

Hvis kjæresten min er utro fordi han har andre venner, hjelper andre eller følger vennene sine på Instagram så veit ikke jeg altså. Men den energien jeg, eller andre eventuelt bruker på å bekymre seg over det, burde kanskje heller brukes på noe viktig. 

Sorry altså, haha. Men kanskje folk kanskje heller burde tenke på seg sjæl? 

// Marty

Takk for alle gratulasjoner ♥

1.juledag og en vel overstått julaften. Jeg håper alle hadde en fin dag i går, uansett hva dere gjorde :-) Akkurat nå subber jeg rundt i pysjen, nyter årets roligste mandag og er egentlig strålende fornøyd! Jeg er faktisk fortsatt mett etter all maten i går, haha. For en luksus a. 

Jeg ville egentlig bare titte innom å si tusen takk. Takk for alle hyggelige meldinger jeg har fått i forbindelse med nominasjonene til både Vixen Influencer Awards og Se og Hør sin kjendisgalla. Det er så sprøtt! Det er både rørende og flott å se hvor mange fine mennesker som heier og støtter. 

DET FINNES SÅÅÅ MANGE FINE FOLK!!! 

Jeg sender en klem til alle som trenger det og vit at jeg er EVIG takknemlig. 

Du kan stemme til Vixen Influencer Awards HER & Se og Hør sin kjendisgalla HER

Jeg stikker innom å oppdaterer litt mer om gårsdagen senere. Jeg håper dere får en finfinfin dag. 

♥♥♥

// Marty

Ensom, også resten av året

De siste dagene så har jeg tenkt mye. Jeg har tenkt på hvilken kjærlighet vi viser, hvor åpne mange av oss er, for ikke å snakke om hvor lykkelige vi ser ut til å være i jula. Det bugner av lykkelige bilder på Facebook, bilder av juletrær og store familier. Det bugner av syv slag, nystekte ribber og vinglass. Av pakker under treet, nystrøkne kjoler og "hjem til jul"-statuser. 

Mange blir invitert forskjellige steder i hytt og pine nå i jula, mange treffer familiemedlemmer man ellers treffer én gang i året og mange skal i to forskjellige familieselskaper. Men, det er også mange av oss som ikke er invitert i hytt og pine - Og ikke bare i jula. 

I går satt jeg og så over til leiligheten til naboen min. Han er helt alene på julaften. Jeg har også en venninne som er helt alene på julaften. Han ene kompisen til kjæresten min er også alene. For meg er det nærmest utenkelig å være alene på julaften. For meg handler nemlig julaften om familie, mat og glede, samtidig så vet jeg at den handler om alt mulig annet for så mange andre. 

Faktisk er jeg evig takknemlig for den lille familien jeg har, for jeg har ingen stor familie å dra i familieselskap med. Jeg har heller ikke flust av tanter å få gaver av eller fire kaffeselskaper jeg må rekke i romjula. 

I julen kan vi lese om de som er ensomme, og jeg er en av de heldige som ikke er ensom på julaften. Men, jeg kan være ensom resten av året. Når det virker som at resten av verden er på sommerferie, når det ikke er noen å tilbringe lørdagskvelden med eller å ringe hvis det skulle være noe. Det er fint at vi er åpne og at vi tenker på andre, men ensomheten hører ikke bare jula til. 

Ensomheten dukker ikke kun opp når man ser at alle andre sitter til bords med familien, når alle andre sitter foran en varm peis på hytta eller når man legger seg for å slippe julefilmene på TV. 

Det er et tabu å være ensom, og det er et tabu å sitte alene på julaften. Det er tabu fordi det er en forventing til at man skal være lykkelig, omgitt av haugevis av mennesker og ha en overflod av pakker under treet.

Ingen vil at noen skal sitte alene på julaften, men man er ikke nødvendigvis bare alene i jula. Man kan være alene, også resten av året. 

Jeg har bestemt meg for å logge av i kveld, og ikke bare for min egen del - Men fordi min feiring i kveld ikke trenger å deles med resten av verden. 

God jul & god søndag ♥

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Når kjærligheten ikke varer evig

♥ ♥ ♥

Noen ganger kan jeg begynne å gråte fordi jeg føler litt for mye. Jeg kan felle en tåre fordi jeg blir rørt, fordi jeg er stolt, fordi jeg er trist eller fordi jeg rett og slett er sliten. Jeg kan begynne å gråte fordi noen er flinke til å synge på TV, jeg kan begynne å gråte når C scorer mål, jeg kan begynne å gråte når jeg knuser en tallerken og jeg kan begynne å gråte fordi jeg har latterkrampe. 

Det er få mennesker som får meg til å føle på samme måte som C gjør. Han bare gjør meg varm, glad og trygg på en rar måte. Her om dagen så spurte jeg han om han var komfortabel med oss to, for til tider så kan det nesten kjennes ut som at vi bare er uten at vi lever. At vi glemmer å si god morgen, jeg elsker deg og hadet - Fordi det er en selvfølge at vi har hverandre. 

Men sånn er det jo faktisk ikke. 

For det er ingen selvfølge, og av og til stiller jeg meg selv spørsmål om kjærligheten kan vare evig. En forelskelse varer jo ikke evig, og på et tidspunkt så tror jeg at kjærligheten man har bygd opp på den tiden man er forelska som avgjør om man har en fremtid sammen eller ikke. 

Her om dagen fikk jeg en kommentar på at jeg og C er definisjonen på det perfekte paret, og jeg kunne ikke annet enn å le. Samtidig som jeg fikk spørsmål om hvordan jeg tør å satse på kjærligheten. For hva er egentlig et perfekt par? At man ser fine ut sammen? At man har et fint hjem? At man smiler på Insta? At man bor sammen? At man reiser sammen? At man skryter av hverandre? 

Altså, jeg har ikke peiling. For stort sett så består også vår hverdag av hverdag. Det består av diskusjoner om husvask, økonomi og annet kjas, samtidig som vi klarer å ha det ganske så ålreit. Og av og til så lurer jeg på om det faktisk er rett å satse. Jeg tror hvert fall at kjærligheten handler om å satse litt, at diskusjoner, uenigheter og kjas er en del av kjærligheten.

For kjærligheten handler først og fremst om å elske, å ta og gi, men det handler også om at man er gode venner, har respekt for hverandre og klarer å gi hverandre plass. 

Men. Til spørsmålet om hvorfor jeg tør å satse på kjærligheten så vet jeg ikke. Jeg kunne jo valgt å gå glipp av det og vært redd for at kjærligheten ikke varer evig, men så kjip tillater jeg rett og slett ikke å være. 

Nå skal jeg logge av litt, henge med familien og nyte en av årets koseligste dager ♥

Juleklem fra meg! 

Kvelden før kvelden

Denne dagen har gått omtrent like fort som resten av desember. Altså, tenk at det er lillejulaften! I morgen er det julaften og jeg kan nesten ikke tro at det er sant. Dagen i dag har jeg brukt sammen med familien til C, vi har handlet inn til i morgen, surra litt rundt og bare kost oss. Gatene og senteret her i Norrköping var stappfullt i dag og det kriblet av mennesker som gjorde siste innsats for at jula skal bli best mulig. 

Nå er planen å sette seg i sofaen, se det som jeg alltid må se på lillejulaften og bare lade opp til i morgen. Jeg ville bare titte innom å si at jeg håper alle får en fin kveld uansett hva dere driver med ♥

xx

GOOOOD JUL!

// Marty

Ja, utseende mitt er annerledes

Yes, det behøves en liten avklaring. Og jeg er egentlig litt lei av disse avklaringene. Jeg postet et bilde på Instagramstory her om dagen, og gjett om meldingene begynte å tikke inn.

Jeg posta nemlig bildet over og konklusjonen til de fleste var at jeg har proppet leppene fulle av restylane. Og jeg kan bare si en ting: SERIØST!

Jeg fikk til og med en melding fra en jente som skrev at hun var veldig skuffa over meg og at jeg var et dårlig menneske som forandret på mitt eget utseende. 

Og:

1. Jeg har ikke fiksa på utseende mitt. Jeg har et munnsår og har derfor hatt litt hovne lepper. 

2. Man er overhode ikke et dårlig menneske hvis man endrer på utseende sitt. For, utseende har ikke en dritt å si om hvem man er som menneske. 

Jeg kjenner faktisk at jeg er litt lei av at vi skal være så opptatt av vårt eget utseende og ikke minst andre sitt. 

For ja, utseende mitt er annerledes om dagen. Det er helt annerledes enn hva det har vært de siste månedene.

Jeg er nemlig glad, jeg smiler, jeg gløder og jeg er fornøyd. Smilerynkene mine har blitt vekt til live og øynene har begynt å leve igjen. Jeg har ikke blå ringer under øyene eller en bekymringsrynke i panna. Og DET er forskjellen. De hovne og sprukne leppene har jeg faktisk ikke orket å bry meg om en gang, fordi det er sånn som skjer. Jeg orker ikke å kjase over at hendene mine er tørre, at håret er fettete eller at øyenbrynene burde vært nappa - Fordi jeg er så mye mer opptatt av å smile, le og sette pris på meg sjæl om dagen. 

Fordi det faktisk er det aller viktigste ♥ 

Så slapp heller av, spis pepperkaker og hør på julemusikk. 

// Marty

En STOR overraskelse!

I går kveld satt jeg i sofaen. Jeg var alene hjemme, hadde favorittserien på skjermen og potetgull i skåla. Jeg lå og skrollet gjennom sosiale medier der det dukket opp en artikkel som lød "Kjemper mot hverandre på ekslusiv liste". Nysgjerrig som jeg er klikket jeg meg inn og så at det gjaldt "Årets influencer" som blir kåret på Se og Hør sin kjendisgalla. Jeg bladde meg nedover, og vet dere hva? 

Jeg dauer...

For jeg sto der! Altså, jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, og jeg må ærlig innrømme at jeg trodde det var tull. For hva i alle dager?! Lille meg?! Forrige helg fikk jeg nyheten om at jeg var nominert i hele 3(!!!) kategorier i Vixen Influencer Awards og i går fikk jeg jaggu enda en fantastisk julegave.

Jeg er så stolt, ydmyk og ikke minst rørt. Jeg hadde ALDRI trodd det og jeg tror nesten ikke jeg forstår det. TUSEN TAKK! 

Fy søren så rått. 

Stem gjerne på meg HER

Også må jeg bare si tusen takk for at jeg får holde på med det jeg digger mest her i verden. Og, til alle som leser og engasjerer seg!!!! 

// Marty ♥

 

Ha litt baller a Arbeiderpartiet!

Ærlig talt. Hvis det stemmer det som har blitt fortalt om Trond Giske den siste tiden, da må sannelig Arbeiderpartiet få seg et par baller å rydde opp. Og den opprydningen skjer ikke ved å ta en prat på kottet med Giske, den opprydningen skjer ved at han er tøff nok til å si sorry og takker for seg. For godt. 

For dette handler ikke om at folk ikke kan bomme, gjøre feil eller misforstå situasjoner - Det handler om at seksuell trakassering ikke er greit og at dette faktisk må slås ned på. Og til Giske sin frustrasjon så blir han den det går utover denne gangen. Jeg må forresten takke til de som faktisk har sagt ifra! 

Dagens Næringsliv fortalte nylig en ni år gammel historie om en da 25 år gammel teologistudent, som opplevde at Trond Giske var pågående i eposter for å få kontakt, til tross for at hun selv om var avvisende. Idag er kvinnen prest, og sier i et anonymt intervju at hun opplevde pågåenheten som ekkel og ubehagelig, men at ingenting skjedde. Hun forteller også at hun ikke føler seg som et offer. 

Nordlys fortalte også nylig en annen historie. Nemlig historien til en tidligere AUF-er som har varslet Arbeiderpartiet om to episoder med daværende statsråd Trond Giske. - Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens, har denne personen fortalt. 

Flere eksempler har også kommet frem. 

Jenta som forteller om den gangen Giske skal ha lagt armene rundt henne og begynt å kysse sitter og følte et ansvar for at oppførselen hans ikke skulle bli avdekket. Noe sier med at det også er mange andre som har dekket for Giske sin oppførsel de siste årene og jeg forventer at disse også tar ansvar. 

Kvinnen forteller at hun varslet Arbeiderpartiet denne uka og at hun ble kontaktet av sentrale medlemmer i partiet, også av partileder Jonas Gahr Støre. Der fikk hun tilbud om å få en direkte unnskyldning fra Trond Giske. Men, vil vi virkelig ha det sånn at en unnskyldning er nok? Uten konsekvenser? Jeg sier ikke at jeg syntes at Giske skal gå i veggen eller verre, men jeg ønsker meg at han tar ansvar på en annen måte enn å unnskylde seg og si at han syntes det er beklagelig at personene bak historiene har følt det sånn. 

Hvis ikke Arbeiderpartiet tar tak i dette, sier de indirekte at at det ikke er noe poeng å si ifra. For da får man kun en ripe i lakken og en klask på lanken - Så kan man fortsette akkurat som før. Det holder nemlig ikke med en kort "utestengelse" hvis påstandene stemmer. 

Hvis Arbeiderpartiet ønsker tillit til at de er det rette partiet til å styre Norge er de nødt til å ta tak, og det forventer jeg også at de gjør. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

 

Jeg har blitt avhengig


Jeg skulle gjerne smilt, men denne maska er så stiv at det går ikke, haha! 

Vet dere hva jeg gjør nå? Jeg har akkurat åpna en potetgullpose tatt med fra Norge, slengt en ansiktsmaske i fjeset og satt på favorittserien min. Kan det blir noe mer perfekt akkurat nå? Jeg tror faktisk ikke det.

C er i Västervik for å spille kamp og familien hans stoppet der før de kommer til Norrköping senere i kveld. Jeg hadde egentlig tenkt til å dra dit jeg også, men litt alenetid fristet mer enn en svett hockeyhall i dag. Faktisk har jeg blitt ganske så flink til å være alene den siste tiden, og jeg er ikke så redd lengre. Jeg tror rett og slett jeg er litt lei av å være redd kanskje? 

Uansett! C ser kanskje fire ganger så mye på TV som meg, og her om dagen gikk jeg forbi TV-en når han så på en serie. Jeg ble seriøst fanget etter kun ett minutt og bestemte meg for å se den. Jeg kan ikke huske sist jeg begynte på en serie alene! Den heter Glitch og er så sjukt spennende. Jeg liker egentlig ikke serier som den og serier der det skjer litt usannsynlige ting, men det er et eller annet som bare er så fengende. Jeg vurderte faktisk å stå opp i natt for å se på. Skjønner dere eller? Det er faktisk ikke bra. Jeg er rett og slett avhengig og så spent på å komme til bunns i alt, hehe. Den ligger forresten på Netflix hvis noen vil utsette seg selv for en slik avhengighet. 

Så, sannheten er at jeg egentlig er hjemme for å ha tid til å se ferdig serien før det blir fullt hus her i en ukes tid. HAHA!

Jeg håper dere nyter kvelden og gooood juleferie til de som har det ♥

// Marty 

Har du katt i vinter? Da må du være OBS på dette!

Cute cats
Licensed from: yoyoshot / yayimages.com

Jeg er et skikkelig kattemenneske. Jeg elsker å kose kattene mine og lykken er å komme hjem til foreldrene mine å dele seng med kattene igjen (Selv om jeg egentlig ikke får lov). Jeg har en kompis som har en katt, og denne katten har nylig forsvunnet. Det ser heller ikke ut til at den vil dukke opp. Jeg har også opplevd det samme før, og det er så trist! 

Jeg var hos dyrlegen med kattene mine for noen uker siden og dyrlegen ba meg huske på et par ting i vinter, og jeg tenkte derfor jeg skulle minne andre katteeiere på det samme! 

1. Pass på å ha et varmt, trygt og godt sted til katten! Kattene er ikke glad i kulde. 

2. Husk at drikkevannet til katten kan fryse, spesielt hvis den har tilgang til vann ute. Pass på at den alltid vet og har tilgang til hvor vannet er. 

3. Ikke en metallskål stående med vann ute. Katter kan på lik linje som oss mennesker sette fast tunga si! 

4. Pass på at katten har tilgang på nok og riktig mat når det er kaldt. De bruker også mye energi på å holde varmen. 

5. Ikke slipp ut katten din uten at den har mulighet til å komme inn igjen når de vil. Katter kan også få frostskader, og de må venne seg til kulda sakte men sikkert. 

6. Helse og alder har mye å si, og alle katter tåler ikke like mye kulde. 

7. Pass ekstra godt på om katten din er gammel eller syk. 

8. Pass godt på utsatte kroppsdeler! Det er lett for potet, ører, halen og kjønnsorganer å bli skadet ute i kulda. Sjekk godt på disse stedene, og spesielt etter for eksempel veisalt. Vask det bort hvis du finner det! 

9. Pass på at du oppholder spyleveske borte fra katten. Dette smaker søtt og er farlig for kattene! 

10. Merk katten din, det er så mye lettere å finne den igjen. 

xx

// Marty

 

Kan svigermor vennligst holde kjeft?

I år er det første gang jeg skal feire jul med svigermor. Og om jeg gleder meg til god julemat, julefilmer, gavene under treet og hyggelige samtaler? JA. Om jeg gleder meg til å støte på svigermor trøtt i gangen om morgenen, dele bad med svigermor og gjøre resten av slekta til kjæresten fornøyde? NEI. 

Faktisk så er hun jo ikke ordentlig svigemor. Jeg og kjæresten min er jo verken forlovet eller gift, men vi har allikevel bestemt at vi skal feire jul sammen.

De to forrige årene har jeg vunnet kampen om hvor vi skal være og holdt det innenfor trygge rammer hjemme hos mine foreldre (til min kjæreste sin frustrasjon). I år har jeg derimot måtte overgi meg, noe jeg faktisk har forståelse for. 

Det er luksus, for jeg vet at så fort hun kommer inn døren så har hun med seg poser, på poser og enda flere poser med mat, drikke og annet stæsj hun mener vi trenger. Antakeligvis har hun også med røde servietter og lys, til tross for at hun vet at jeg har en HVIT jul innen for mine fire vegger. Jeg kommer da til å smile og si takk, og håpe at jeg kan glemme hvor jeg legger det. 

Jeg vet at kjøleskapet fylles opp og varmen kommer til å stige ett par hakk i leiligheten vår. Men det er ikke bare kjøleskapet som fylles opp. Gangen fylles opp av sko, jakker flyter over, badet blir fullt av toalettmapper og sofaen blir så full at jeg ofrer meg og havner på gulvet. For ikke å snakke om alt som blir tomt! Tannkremen blir tom. Såpene i dusjen blir tomme - Til og med favorittbalsamen min risikerer å bli tom. 

Neida, svigermor er ålreit, faktisk er a ganske så kul. Men, jeg sier i fra meg sjefsrollen de neste dagene og får vel være fornøyd med at jeg slipper å vaske mitt eget bad. Også får jeg sutre litt for at jeg ikke kommer til å ha samvittighet til å ta det årlige julebadet mitt tilfelle svigermor må tisse. 

La oss si det sånn a folkens. God jul. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Hvem er egentlig kjæresten min?

15.mars 2015 ble jeg og C offisielt kjærester. På det tidspunktet eksisterte ikke bloggen min og jeg hadde heller ingen planer om å starte en blogg. 9 måneder senere hadde jeg plutselig en blogg og jeg visste egentlig ikke hva jeg holdt på med.

Jeg bestemte meg egentlig ganske så fort for at C ikke under noen omstendigheter skulle trekkes inn i bloggen min, men det var lenge før jeg visste hvordan ting kom til å bli. Jeg har og er opptatt av at bloggen handler om meg og at ingen av de nærmeste menneskene rundt med skal trekkes inn uten at de vet det eller vil det selv. Samtidig så er C en så stor del av livet mitt og det blir bare rart å fortelle om livet og hverdagen min uten å nevne han. 

Jeg står fortsatt på valget mitt om å ikke trekke han inn mer enn jeg (og ikke minst han) føler er greit, og jeg skriver aldri noe om han som person eller om hans privatliv. Jeg velger å brette ut om mitt, men han skal faktisk få slippe! 

Stadig vekk så får jeg spørsmål om hvem kjæresten min er. De fleste kjenner han som C, vet at han spiller hockey og that's it. Men, han er jo ganske så mye mer enn det! 

C, heter Christian (Kåsastul). Han spiller ishockey og har vel egentlig gjort det hele livet. Det er det han lever av og det han har lyst til å drive med resten av livet sitt. Han er så heldig (og dyktig) at han nå lever av å spille hockey. Det er jo også grunnen til at vi har valgt å bo i Norrköping i Sverige, ettersom han fikk tilbud om det i fjor. Hvor vi bor neste år er enda ikke klart.

Christian er født i 1997, så han er et år eldre enn meg og på mange måter så er han den totale motsetningen av meg. Jeg er høyt og lavt, og overalt - Mens han er rimelig lavt og ikke mer enn han må. Han er rolig, festlig og er dødsflink til å spille dum - Og knuser meg irriterende nok alltid når vi har quiz. (Som vi har ganske ofte da jeg påstår at jeg er smartest). Han er kjærlig og snill, og han hater å rydde. Jeg elsker å prate, mens han egentlig liker best å lytte. Jeg elsker å gå, mens han da enten vil sitte eller løpe av gårde. Jeg elsker å ligge timesvis på stranda, mens han får mark i rumpa etter fem minutter. Jeg bryr meg om alt, mens han bryr seg om minst mulig. 

Festlig, hæ? 

Det beste med han er at han er den fine fyren han er, at han forsøker å forstå og alltid har en kos på lager ♥

// Marty

Babyboom

Herregud for en fantastisk dag med nyheter. Altså, nå har både Khloe Kardashian og Pilotfrue sluppet nyheten om at de skal bli mammaer!!! Jeg er så begeistret at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Endelig kom det liksom. 

Jeg er jo en av de som blir lykkelig på andre sine vegne og hopper i taket. Samtidig så lar jeg meg fascinere av de som dukker opp i landets kommentarfelt og skriver ting som:

"Oi, takk for beskjeden"

"Naboen skal også ha barn, vil dere skrive om det også?"

Eller...

"Hvorfor skulle dette bry meg?"

Hallo, 2017 (glad vi snart er i 2018) - La oss overhode IKKE heie på folk som oppnår det største i livet sitt, la oss kommentere totalt unødvendige ting og la oss være sure, gjerrige og gretne i kommentarfeltene. Da blir nok dagen vår bedre :-):-) 

Nei, men uansett. Litt festlig. For jeg har jo forelsket meg i disse såkalte "gravidbuksene", og jeg fikk spørsmål fra dama på butikken om jeg hadde en liten nyhet på vei her om dagen. Dama på butikken og jeg har alltid en veldig hyggelig tone, og hun var tydelig på at hun kun siktet til gravidbuksene - Men jeg veit ikke. 

Jeg hadde ikke noe annet å by på enn en foodbaby hvert fall. 

C og jeg pratet om dette med barn her om dagen. Noen av de vi omgås med har begynt å prate om at de er klare for å få barn, og at de fint hadde fikset å få barn nå. Jeg er ikke i tvil om at jeg og C hadde fiksa det vi heller, men sånn ting er nå så har jeg faktisk nok med meg sjæl og jeg er keen på å leve litt før jeg får barn. Ikke det at man ikke lever fint med barn altså, men jeg er keen på å være i en livssituasjon som er ganske så mye mer stabil enn sånn ting er nå. Og, C er jo fortsatt et barn! Haha. Uansett, det er jo lov til å glede seg (og også på andre sine vegne). 

Forresten så lurer jeg på hvorfor det er en forventing til at absolutt alle mennesker har lyst til å få barn. 

Jeg er hvert fall sikker på at de to kommende kidsa får det helt amazing. 

Nå skal jeg spise en banan og feire denne mini-babyboomen ♥

// Marty

 

Kjære mamma, ikke drikk


Denne kroppen, og andre barnekropper tåler ikke like mange glass som oss voksne.

Jeg husker så godt når jeg var barn. Når jeg aller helst ville pakke opp gavene under treet så fort de kom under der. Når jeg var mett av julematen etter første bit. Når jeg lå våken flere netter på rad fordi det kriblet i magen. Når jeg sang julesanger allerede i midten av november. Når jeg klemte på alle julegavene og smugtittet i alle skap for å se om det var noe jeg kunne finne. Når jeg fikk lov til å være lenge oppe å se på film. For ikke å snakke om når bestemor sine medisterkaker ble servert. 

Men mest av alt husker jeg første gangen jeg forsto at ikke alle var like heldige som meg. Første gangen jeg forsto at jeg var heldig fordi mamma og pappa ikke drakk alkohol i jula. Første gangen jeg forsto at jeg hadde en i klassen som ikke bodde hjemme hos familien sin i jula. Første gangen jeg forsto hvorfor jeg ikke fikk overnatte hos vennen min natt til nyttårsaften. Første gangen jeg forsto hvorfor vennen min sa at hun hata jula. 

Jeg som hadde trodd at hun bare tøffa seg. 

Jula er allerede i gang for mange, og for oss andre nærmer den seg med stormskritt. Mange av oss gleder oss, mens mange av oss gjør det motsatte. Det sitter haugevis av barn landet over som gruer seg til ferien, til læreren ønsker god jul, til kirkeklokkene skal slå og til ribba skal tas ut av ovnen. Fordi det for ekstremt mange voksne betyr at det er lov til å drikke store mengder med alkohol. Fordi i julen skal vi virkelig kose oss! Vi skal slå ut håret og vi skal nyte, uten å tenke på at det går på bekostning av barna. 

For jeg tror mange av oss glemmer at julen ikke er et synonym for alkohol.

Det handler ikke om at vi voksne, selv om jeg selv ikke har barn selv skal få kose oss. Det handler ikke om at vi ikke skal få slappe av, nyte og feire jul, det handler om at det faktisk er noe som er viktigere enn alkoholen, den årlige akevitten eller det å drikke opp alle vinflaskene vi har fått i julegaver.

Det handler om at barna merker det minste forskjellen og at for hvert glass vi tar så føler barna seg litt mindre trygge. Om vi er en mamma, en tante, en storebror eller en fetter. Uansett hvilken voksen vi er og hvilken rolle vi har så påvirker alkoholen fler enn bare oss. For til tross for at vi kanskje kun blir glade, for at vi kanskje begynner å synge, gråte, prate høyere og tøyse - Så er det et steg unna trygghet. Den tryggheten alle barn fortjener. 

Det handler om at vi voksne burde være så voksne at vi klarer å droppe den kosen så barna slipper å merke forandringen. Det handler om at vi voksne skal være tilstede.

Det handler om at når sønnen, lillebroren, barnebarnet eller nevøen vår kommer krypende opp i fanget for å si natta, for å få en klem eller for å fortelle noe gøy, så slipper han å lukte at vi stinker alkohol.

♥ ♥ ♥

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Hvordan har jeg det?

Akkurat nå sitter jeg og kaster innpå med pasta og dolmiosaus. La oss si det sånn, det er fjerde dagen på rad. Jeg fikk et digg lite avbrekk med kjøttkaker og brun saus i går, men i dag var det tilbake til pastaen. Haha, glamorøst og være blogger si! Neida. Grunnen er egentlig så enkel at jeg lagde en stor gryte på søndag, sånn at vi (les C) hadde mat noen dager fremover. Han spiser jo hvert fall to måltider mer enn meg om dagen, så den var egentlig tenkt til han for det meste. Men, nå sitter jeg jaggu og gauler innpå sjæl. For fjerde dagen på rad, hurra! 

Han skal spille kamp, så vi tenkte heller å spise noe sammen senere i kveld, altså etter kampen. Jeg skal dra avgårde om en liten stund og heie. De trenger en seier i dag, så jeg håper jeg bringer med meg litt vinnerflaks. 

Uansett! Jeg fikk et spørsmål om hvordan jeg hadde det tidligere i dag og tenkte jeg skulle svare her. For jeg har det egentlig veldig fint om dagen. Som jeg har nevnt tidligere har desember vært den roligste måneden i hele år og jeg kjenner at kroppen jobber med å gire ned noen hakk. Humøret er på topp, hjertet dunker ikke like fort (haha) som det pleier og ting går fint. Jeg gleder meg veldig til fredag når C sin familie kommer, for jeg tror egentlig først at den ordentlige julestemninga kommer da. 

Jeg håper alle andre også har det fint!!!

Vi snakkes, xx

// Marty

Nei, jeg ville ikke ha sex

Akkurat nå har jeg lyst til å skrive noe jeg har hatt ville skrive lenge. Det er skummelt, rart og på en rar måte litt flaut. Jeg har tenkt mye på det den siste tiden og hver gang jeg leser om saker, hører historier og fortellinger om noe av det samme så knyter klumpen i magen seg - Og jeg får lyst til å si ifra. 

For en stund siden fikk jeg spørsmål om jeg noen gang har blitt voldtatt. Spørsmålet dukket opp i mitt eget kommentarfelt og jeg fjernet den med en eneste gang.

For nei, jeg har ikke blitt voldtatt - Men jeg har hatt sex uten å ville det. 

Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall tråkket over den kvelden, uten at jeg føler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si å føle seg voldtatt. Fordi jeg var med på leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke å si i mot, til tross for at jeg de neste dagene følte meg helt naken, tråkka på og flau. 

For denne fyren har forhåpentligvis ikke peiling på at jeg føler det sånn som jeg gjør, til tross for at han i ettertid oppførte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekk. 

Jeg ønsker å skrive om det etter at jeg tilfeldig kom over et anonymt spørsmål i en Facebook-gruppe. Personen lurte på hvor grensa gikk i forhold til voldtekt og lurte på om kjæresten hennes hadde voldtatt henne fordi hun ikke hadde sagt ja før de hadde sex. Jeg velger å skrive om det fordi jeg selv ikke vet. Fordi voldtekt i mine øyne er så stort, så vondt og så omfattende, og ikke må misforstås. 

Jeg er en av de som mener at alt annet enn et ja, betyr nei. Samtidig så tror jeg det er viktig å skille mellom voldtekt og en dårlig følelse. 

Journalist og teaterkritiker Anki Gerhardsen sa en gang "Voldtekt er ikke sex du ikke egentlig vil ha. Voldtekt er overgrep du ikke kan eller tør å verge deg mot". Og jeg er enig. 

Og mest av alt så ønsker jeg å komme med en oppfordring til at vi må si ifra. Jeg vil komme med en oppfordring til alle jenter og kvinner om at vi må være tydelige. Vi må si ifra hvor grensene våre går. Vi må være tøffe nok til å si nei. Vi må få kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi må forstå at vi må stå opp for oss selv. 

Ingen skal gjøre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig å sette grenser når det står på. Voldtekt er aldri greit, men vi må skille mellom voldtekt og sex vi egentlig ikke ville være med på. 

Og først og fremst så tror jeg at vi, kjære jenter, vi må tørre å si ifra. At vi må være tøffe nok til å stå opp for oss selv. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

50 000,- på julegaver

Eller en varm klem, en edru pappa og en julefilm? 

Hvor enn jeg går så dukker det opp reklame for julegaver. Det dukker opp tips til hva jeg burde kjøpe, hvor mye penger jeg sparer ved å kjøpe ting hos akkurat den forhandleren og hvor lurt det er å kjøpe akkurat den tannbørsten, den TV-en eller den sofaen. Samtidig så ser jeg daglig statuser og innlegg med folk som har det tøft i julen, mennesker som bruker for mye penger og folk som stresser seg ihjel for å få alt på plass til jula. 

Folk har til og med begynt å skrive budsjettet sitt på julegaver, og det er til å spy av. 

For hva er egentlig viktigst?

Jeg er nemlig så himla lei av foreldre som tror at ungen sin behøver fjorten nye dukker under juletreet.

Jeg er så himla lei av foreldre som tror at ungen sin behøver enda et nytt par fotballsko.

Jeg er så himla lei av foreldre som tror at ungen sin behøver en to ukers sommerferie i Bamseklubben på Mallorca så mamma og pappa kan slappe av litt. 

For det er faktisk ikke det som betyr noe. 

Det er nemlig de voksne som styrer, jager etter en perfekt jul og er opptatt av at alt skal være på stell. Barna driter nemlig i om det er vasket i krokene bak sofaen, om veggene er skrubba, om gardinene er strøket og om akevitten er handlet inn. 

For jula handler faktisk om å være sammen, glede andre og vise kjærlighet. Hvor presset om å bruke mest mulig på gaver kom fra, presset om å ha det fineste juletreet på Instagram kom fra og hvor presset om å ha en perfekt jul kom fra aner jeg ikke, men jeg kjenner at jeg er så lei. 

Og ungene dine behøver ikke julegaver så det tyter ut av øra på dem. 

Hvis jula kun skal handle om penger, flest mulig gaver, nyvaska vegger og skrytestatuser så kan vi godt drite i hele jula for min del. 

For det blir nemlig jul til tross for at ikke alt er på stell, selvom svoren på ribba ikke blir sprø, selvom det blir klumper i riskremen og selvom du har glemt å kjøpe inn juleservietter. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Hvor blir den av?

Det er kanskje tidenes kjipeste desembervær her i Norrköping. Det er grått, surt, glatt og total mangel på snø. Jeg er ikke så fan av snø, men akkurat i desember så syntes jeg det hjelper veldig på julestemningen med litt snø, frost og minusgrader.

Det er spådd 3 grader på julaften, så hvis ikke det skjer noe drastisk så ser det ikke ut til at jeg får en hvit jul i år... Heller. Jeg tror ikke det har vært snø på Nesodden de siste årene heller, så det er litt kjipt. Men, sånn er det jo bare. 

I dag skal faktisk C og jeg lage kjøttkaker, poteter og brun saus til middag. Har du hørt på makan? Det er jo egentlig ganske lett, det bare høres så komplisert ut. Jeg føler at jeg tidligere i år har kunne skylde på jobb, planer og annet surr når det kommer til maten, men akkurat nå så er det litt roligere enn vanlig så da får vi glimte til når vi kan. 

I kveld er planen å se kamp i Linköping sammen med en liten gjeng. Det er noen nordmenn som spiller der, pluss at det skal være noen opptreden eller noe sånt. Jeg har egentlig bare slengt meg med uten helt å vite hva vi skal! Hyggelig blir det nok uansett:):) 

By the way. Som noen kanskje har merket så har selfiekråka våket til live, og det er rett og slett fordi jeg er fornøyd med håret mitt og fordi jeg ikke kan tillate meg og ta bilder aka selfies en gang i halvåret slik som jeg har en tendens til. Er man blogger så er man vel blogger. 

Nyt resten av dagen. 

xx

// Marty

Verdens beste smoothie

Hei og goood tirsdag! Det er veldig sjeldent jeg deler matoppskrifter her inne. Eller, jeg deler egentlig aldri matoppskrifter noe sted. Jeg er derimot en mester til å google oppskrifter, og grunnen er så enkel som at jeg ikke er så rå på kjøkkenet. Uansett! 

Jeg elsker smoothie som kanskje mange vet. Jeg blir faktisk sur hvis ikke jeg får smoothie om morgningen. Det går fint et par dager, men så begynner abstinensene å komme. Haha! Det er bare så friskt, enkelt og godt å kickstarte dagen med smoothie ♥

Det hender at jeg poster bilde av at jeg slurper i meg min favoritt-frokost, så jeg har fått noen spørsmål om hvordan jeg lager den. Jeg tenkte derfor jeg skulle dele det, til tross for at det er super enkelt. 

 

Min favorittsmoothie

♥ 1 banan

♥ Jordbær (Så mye du ønsker) 

♥ 2 egg

♥ 2 ss youghurt, naturell eller vanilje

♥ 1 dæsj cottage cheese (kun hvis du har)

♥ Litt havregryn

♥ Bland inn litt kokos i mixeren eller strø på toppen av smoothien

Enjoyyyy!

// Marty

Spørsmål & svar

↠ Hvem syntes du ikke fortjener nominasjon til Vixen?

Det har jeg ikke ofret en eneste tanke faktisk! Jeg syntes derimot at det var veldig mange kule og riktige folk som er semifinalister. Jeg syntes derimot at det var synd at ikke Anne Brith sto noe sted og at ikke Pia Seeberg sto noe sted, rett og slett fordi jeg syntes de er veldig dyktige. 

↠ Hvilken kategori på Vixen vil du helst vinne?

Hmm... Jeg har ikke peiling. Jeg står sammen med haugevis av andre dyktige folk, og har ingen forventinger om å vinne!

Hvem andre enn deg selv har du stemt på til Vixen?

Jeg har stemt i alle de andre kategoriene på de jeg syntes fortjener det mest :-) Husk at du kan stemme hver dag frem til 15.januar.

↠ Hva spiser du på julaften?

Ribbeee! Jeg er så glad for at C sin familie også gjør det, haha. Jeg er veldig glad i pinnekjøtt også, så det hadde egentlig ikke vært noen krise hvis jeg måtte spise det på julaften! Familien min spiser alltid riskrem på julaften, men jeg spiser is ass haha.

↠ Bruker du ekte pels?

Jeg forsøker å være så bevisst som mulig. Jeg bruker heller ingen av pelsjakkene mine (altså, parkaser og jakker som Canada Goose) lenger. Disse kjøpte jeg lenge før jeg i det hele tatt var klar over hvordan ting fungerer. Jeg ville heller aldri gått å kjøpt meg en pels jakke i butikken nå! Jeg vil gjerne bidra og industrien er grusom, så det finnes egentlig ingen unnskyldninger til å la være. Samtidig så føler jeg at hver gang jeg uttaler meg om ting som dette så finnes det noe annet som jeg også må kutte ut. Jeg har en skinnbukse, jeg har en skinnveske og jeg har et par uggs, men jeg forsøker å bidra så godt jeg kan! Og plis, ikke kjeft - Men kom gjerne med råd og innspill til hva jeg/andre kan gjøre bedre eller mer av :-)

↠ Hva ønsker du deg til jul?

AAAH. Dette spørsmålet ass. Jeg behøver egentlig ingenting, og hver gang jeg behøver/vil ha noe så kjøper jeg meg det. Men, jeg har ønsket meg en ny morgenkåpe, en veske, et par sko, tøfler og litt stæsj. Det er ting jeg bruker og som jeg blir veldig glad for!

↠ Hvorfor har du brutt kontrakten med Nettavisen og Side2?

Det har jeg ikke gjort. Det har heller ikke vært et tema, da jeg er veldig fornøyd! Men, Egmont har jo kjøpt opp S2 og blogg.no så jeg og de andre bloggerne skal over dit fra 1.januar :-) Jeg er veldig spent! 

↠ Hva syntes du om de som fortsatt bruker Paradise til å få klikk?

Hva andre gjør og skriver om er egentlig ikke min business. Paradise er jo ferdig for lengst, så i mine øyne er det kanskje greit å finne noe annet å skrive om - Men hvis leserne interesserer seg for det så er det jo helt greit! Jeg er mer lei av de som legger seg opp i alt man skriver og sier at det er for å få klikk, for igjen: Tror folk at man skriver en blogg for at folk ikke skal klikke seg inn haha?

↠ Hvor gammel var du første gang du hadde sex?

Det er et spørsmål jeg ikke har noe behov for å svare på. Det finnes nok av de som vil det, men jeg velger å la være :-)

↠ Stemmer det at du og Christian hadde en pause i sommer?

Nei, vi har aldri hatt en pause. C er egentlig veldig på at vi like gjerne kunne gjort det slutt i stedet for å ha "pause", fordi han syntes det er veldig teit haha. Det funker sikkert for noen, men jeg tror ikke vi kunne hatt en pause. Vi har hatt og kan ha tid fra hverandre, men vi er litt enige om at enten er man sammen og vil at det skal funke eller så kan man gi faen.

↠ Hva har du på deg på julaften?

Jeg pleier å ha på meg en kjole, men i år tror jeg kanskje at vi har blitt enige om å være HELT laidback. Vi feirer jo jul hjemme hos meg og C, så det er helt greit for meg :):):)

xx

// Marty

 

 

Uken som gikk

Dagene og ukene frem til julaften har i år, som i fjor gått ALTFOR fort. Hva skjer egentlig? Heldigvis har jeg rukket å gjøre en del ting som jeg hadde planer om å gjøre før jul, men føler allikevel at det blir et jag frem mot julaften. Jeg forsøker hvert fall så godt jeg kan å nyte inne mellom, senke skuldrene og sette på litt julemusikk. 

Og hva stresser jeg egentlig så himla mye med?

Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere uken som gikk!

♥ Ukens måltid: Jeg spiste faktisk det samme til lunsj tre dager på rad når jeg var på Hamar. Jeg var på en restaurant og spiste quesadilla og det var helt nydelig! Jeg må også le litt, for jeg sov jo på hotell en del netter og hadde hotellfrokost tre dager på rad. Jeg falt pladask for yoghurten der, blandet med kokos og musli, så jeg sto over alt det andre. Haha, er det mulig? 

Ukens opplevelse: Jeg oppdaget ørepropper forrige uke og jeg tror nesten aldri jeg har vært så lykkelig før. Det er så ille å dele rom med noen som snorker og durer, men nå har jeg funnet lykken her i livet - Så nå er ingenting noe problem. Jeg puttet i ørepropper og sov som en drøm! Heldigvis snorker ikke C (enda), men det er digg å ha funnet løsningen når jeg skal dele rom med folk som gjør det, haha. 

♥ Ukens høydepunkt: ÅÅÅH! Når C spilte kamp mot Frankrike på fredag. Han scorte, spilte dødsbra og det var bare fryd og gammen. Det var rett og slett skikkelig stas! Jeg må jo også nevne det at jeg er semifinalist i hele 3!!! kategorier til Vixen Influencer Awards. Det er jo helt vanvittig... Du kan stemme på meg HER, hvis du vil. 

♥ Ukens serie: Jeg tror egentlig ikke at jeg så en eneste serie forrige uke! Det jeg derimot så var noen av kortfilmene som Aftenposten av og til publiserer, og de anbefales på det sterkeste.

♥ Ukens film: Bridget Jones's baby! For en fin, morsom og bra film. 

♥ Ukens tanke: At det er viktigere å ha noen få gode venner, enn mange! Jeg er så heldig å kjenne haugevis av mennesker, og det er vanvittig hyggelig. Samtidig så klarer man ikke, eller hvert fall ikke jeg å ta vare på så mange som jeg egentlig kunne ønske. 

♥ Ukens sang: Det går jo stortsett i julemusikk om dagen, men jeg må ærlig innrømme at jeg for eksempel ikke klarer å trene med julemusikk. Det blir liksom litt feil. Uansett. "Santa's Coming For Us", med Sia er digg altså. Helt annerledes, men veldig kul. 

♥ Ukens sitat: "Jeg blir mer og mer opptatt av livet som det faktisk er, ikke som det skulle ha vært" - Kari Bremnes. 

Nå skal jeg hive på meg klær til å gå tur i, for andre gang i dag. Må trimme når man har tid si! 

Nyt mandagen:):) 

// Marty

 

Ja takk til penisbilder

Men kun hvis jeg har sagt ja først! 

Jeg har alltid latt meg fascinere av penisbilder. Altså, de som faktisk setter seg ned (eller står) og tar bilde av tissen sin. Og de gjør ikke bare det, de sender den til noen, og ofte noen som overhode ikke vil ha det. Jeg har nemlig aldri klart å forstå greia. Er det fordi det er pirrende? Morsomt? Ekkelt? Tiltrekkende? 

Ikke det at det kan være så himla tiltrekkende eller pirrende, for når jeg får penisbilder så lager jeg som oftest den kleineste grimasen jeg klarer - Rett og slett fordi det er SKIKKELIG kleint. For det er kleint når noen slenger tissen sin inn på Snapchatten din, innboksen på Facebook eller for så vidt dultende borti deg på dansegulvet en lørdagskveld. Og det er kleint fordi det overhode ikke er ønsket. 

Jeg gjentar: OVERHODE IKKE ØNSKET. 

Men til tross for at de færreste setter stor pris på penisbilder er det er ingen hemmelighet at noen menn har et behov for å sende det.

Jeg har jo tidligere stilt spørsmål ved om det er et behov for makt som ligger bak, eller om det rett og slett er et forsøk på å få noe gjengjeldt. For sannheten er jo at en erigert penis ikke er det vakreste en kvinne, eller forøvrig en mann kan få i innboksen. 

Uansett! Som en rutinert penismottaker så har jeg noen tips til deg som vil sende penisbilder: 

1. Spør først! Et godt tips er å spørre om du får lov til å sende et penisbilde. (Gårsdagens gentleman)

2. Får du ikke svar på om at det er greit at du sender bilde av penisen din, så er det et nøytralt svar. Det betyr at du ikke har fått et ja, og at du dermed skal la vær å sende.

3. Ikke spør om å få noe i gjengjeld. Hvis du mot formodning har glemt punkt 1, så for all del... IKKE mas om å få et bilde av seksuell karakter igjen. Spør hvert fall ikke om du kan betale for å få et bilde. 

4. Ikke send bilder til mindreårige. Uansett. Jeg fikk mitt første penisbilde når jeg var 14 år gammel, og det endte opp med at telefonen min nesten knuste. Det er aldri greit. Aldri. 

5. Hvis du har et behov for å sende et penisbilde, så har du dessverre ingen garanti for at det ikke blir tatt screenshot i den andre enden. Det er ikke innafor at noen tar screenshot, men det er en risiko man tar. Derfor er det en god ide å ha en dialog med mottakeren før du gjør det. 

6. Det samme gjelder tilbake. Hvis du mottar et bilde av seksuell karakter tilbake, så tar du aldri screenshot.

7. Hvis du sender penis, og aldri får svar er det et tydelig tegn på at du aldri skal sende det igjen. 

8. Det er ikke særlig stas å få en penis i innboks når du sitter på bussen, trikken eller på jobb. Sjekk forholdene først.

9. Ikke tving noen til å se på din penis, eller tving noen til å sende noe de ikke ønsker. Da er du ikke noe annet enn en dritt, og det kan til tider være ulovlig å være en dritt. Sex skal aldri presses. 

10. Hvis du har et fnugg av verdighet i kroppen så viser du ikke bilder du har fått i retur videre. (Heller ikke hvis du mot formodning har fått en penis i innboksen). Det er ikke status å sende bilder av to pupper i gruppechatten med kompisene! Tenk hvis det hadde vært deg selv, hadde du likt at penisen din ble sendt rundt til alle venninnene til mottakeren? 

 

Jeg vil tro nei. 

Have fun. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs (sender du penisbilde blir du blokka)
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Endelig er vi der!

Julaften for 2 år siden

Søndag.

Akkurat nå har jeg og C satt oss i bilen på vei til Norrköping igjen. Vi har hatt en amazing uke hjemme i Norge, og nå skal det egentlig bli godt å komme tilbake til Sverige. På en måte tror jeg at vi begge to gjerne skulle blitt igjen i Norge, og mest av alt fordi det er jo her vi hører til. Samtidig så er det bare sånn det er at vi må tilbake nå, og det går helt fint. Det er jo en del av pakka! 

Jeg har gledet meg mye til jula i år, og når vi kommer ned nå så er det egentlig jul for vår del! Desember har gått mye fortere enn ønsket, men nå sitter jeg egentlig med en følelse av at det endelig er jul, endelig er vi sammen igjen og endelig skal det bli litt ro. På en måte, hvert fall! C har treninger og kamper frem til lillejulaften og jeg jobber jo hver dag, men allikevel. Han er vel på igjen allerede 2.juledag, men det blir fortsatt jul, ribbe og julefilmer. Familien hans kommer ned allerede på fredag igjen, og min familie kommer 2.juledag - Så vi er veldig heldige ♥

xx

// Marty

Vi kvinner behøver ikke nakne menn

Vi kvinner behøver ikke halvnakne menn for å prestere, så hvorfor i alle dager fungerer vi kvinner som utstillingsvinduer og "øyegodis" for mannfolka når de presterer?

For ikke å snakke om hvorfor vi jenter skal ha rosa globuser, fremfor blå. Er det fordi vår verden er rosa? Eller er det bare fordi vi er jenter? Fordi jenter liker sånt? 

Eller som at en butikk på Hamar selger bukser med å sette to toppløse, damer inntil hverandre som sender et sexy blikk. Fordi det er vel HELT normalt at damer går rundt toppløs, men med bukser? 

Eller jentene som får en skoledag til å sminke seg, mens gutta får en dag til å spille playstation. Fordi de "typiske" jente-gruppene og gutte-gruppene skal sveises bedre sammen. Fordi jenter overhode ikke kan spille playstation? Eller fordi gutter overhode ikke kan interesse seg for sminke? Eller fordi jentene skal være pene, søte og stelt, mens gutta kan leke, herje og ha det kult? 

Jeg må heller ikke glemme å nevne dette, der det blir satt kjønn på kakestrøssel. For det er vel nødvendig, eller? Rosa og blått er greit, men superhelt og prinsesse? Hmm... 

Hvorfor må vi kvinner objektiviserer og seksualiseres som dette? 

Jeg er så lei av at gutter leker, mens jenter er pene. Jeg er så lei av at menn jobber, mens damer er sexy. Jeg er så lei av at gutter er tøffe, mens jenter er yndige. 

Ekstremt mange kjemper hardt for å bekjempe kjønnsrollene, og det er derfor synd at noen gang på gang må komme og sette de forskjellige kjønnene i bås. For det er overhode ikke nødvendig å dele gutter og jenter inn i enten rosa eller blått eller å skape forventinger til at "sånn er jenter" og "sånn er gutter". 

For min verden er ikke rosa. Min verden består av lek, kjoler, sminke, playstation, fotball, kortspill, hettegensere og blå tannbørster. 
 


Kilde: abcnyheter.no

Jeg får stadig spørsmål om jeg er feminist. Og ja, det er jeg. Og hvis ikke du er feminist, så syntes jeg kanskje alle disse bildene viser grunner til å bli det.
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

 

Meg i gamle dager

HAHA! Ingenting er som å bla gjennom gamle bilder på Facebook. Altså, det er så mye rart å finne der. La oss si det sånn: Modellkarrieren startet tidlig...

Visste dere at jeg red foran i 17.mai-toget i maaaaange år?

Skitt så flaut. 

Dette bildet var jeg så fornøyd med, og det kuleste var at han ene jeg syntes var ganske så kjekk kommenterte det... Hurra!

Fra 2006! HAHAHA, for en tøffing. 

Litt mimring slår aldri feil. Er det egentlig innafor å ta en opprydning i gamle Facebook-bilder? 

// Marty

Jeg vet ikke hvordan jeg kan si dette!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for akkurat nå er det så mye som kjennes helt uvirkelig. Det er så mye som virker så fjernt! 

For cirka en måned siden oppfordret jeg folk til å nominere meg til Vixen Influencer Awards, og jeg var helt ærlig på at jeg satset høyt. Faktisk mye høyere enn jeg egentlig noen gang har turt tidligere! Jeg var også ganske tydelig på at jeg ikke hadde noen forventinger, for det har jeg overhode ikke hatt. Kanskje mest av alt fordi jeg ikke en gang ble invitert til forrige Vixen Awards og fordi det faktisk er ganske så stort. 

I går ble semifinalistene sluppet og jeg er jaggu nominert i hele 3(!!!!) kategorier.

Altså, jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig. For noen virker det kanskje ikke stort i det hele tatt, men for meg er det en bekreftelse på at jeg hvert fall har gjort noe riktig dette året, at jeg har truffet noen og at det faktisk er verdt all den jobben jeg legger ned.

... Og det er så ufattelig stort fordi jeg er nominert med mennesker jeg anser som mine egne forbilder, som jeg har sett opp til og mennesker som er så ufattelig dyktige. 

Jeg er nominert i kategoriene:

Årets stjerneskudd - Dette er jo helt rått. Sannheten er at det å blogge for meg plutselig har blitt en ganske så stort business og noe jeg kan leve av. Og jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å satse på noe jeg syntes er så morro og noe jeg digger å drive med. For et år siden var bloggen min er hobby, og nå er det en jobb. Med andre ord så har egentlig ting skutt til værs, på veldig kort tid. Jeg har lært ufattelig mye og jeg er opplevd ufattelig mye - På både godt og vondt. 

Årets sterke mening - Det er ingen hemmelighet at bloggen min i seg selv er en "sterk mening", haha. Jeg mener mye og alt og det er sånn jeg vil at det skal være. Jeg er fullstendig klar over at det gjør at man stikker seg frem, blir lagt merke til og at det gjør at folk gjør seg opp en mening om det meste. Samtidig er det faktisk SÅ verdt det! Det er verdt det i den form av at lille meg faktisk kan være med på å påvirke og mene, og ikke minst skape forandring. Noe jeg har klart flere ganger i år! Det er så sinnsykt rått og si noe, og se at jeg blir hørt og at jeg kan være med å påvirke. 

Årets influencer - Denne var HELT uventet! Er dere klar over hvor mange bloggere og influencere det finnes i Norge? Det at jeg står på listen med 10 navn er ikke annet enn rørende og STORT. Det står kun bra navn på den lista, og jeg er så ydmyk og stolt av at mitt navn får lov til å menge meg med de andre navnene på lista. 

Hvis du vil og har lyst blir jeg superhappy om du vil stemme meg videre HER. Du kan stemme en gang hver 12 time (i alle kategoriene som betyr at du kan stemme i alle tre på en gang) frem til 15.januar. 

Tusen, tusen takk ♥

// Marty

Jeg skal slutte

2017 har vært litt av et år. Jeg har opplevd mer enn jeg kunne drømme om, jeg har møtt motstand, jeg har lært mye og jeg har bygd opp en takknemlighet knyttet til det å få drive med det jeg gjør. For ikke å snakke om en takknemlighet oven for meg selv.  

I fjor bomma jeg på alle nyttårsforsettene mine, men i år har jeg lyst til å forsøke å klare noen av dem. 

Jeg har lagt alt som har med trening og kosthold på hylla, og heller tatt for meg en helt annen ende av skalaen. Jeg vet at jeg har en lang vei å gå, men allikevel så er jeg villig til å gjøre et forsøk. Alle punktene dreier seg egentlig om å bli fornøyd, så jeg vet at det vil bli tøft. Klarer jeg et av punktene skal jeg være fornøyd, klarer jeg flere er det supert - Jeg vet at jeg i løpet av neste år ikke vil klare alle, for jeg tror de fleste av de er ganske menneskelige ting - Men jeg lover å forsøke å være bevisst. 

 

1. Jeg skal kvitte meg med trangen til å alltid ha rett

2. Jeg skal kvitte meg med folk som ikke er bra for meg

3. Jeg skal kvitte meg med alt av anger på ting jeg har gjort tidligere

4. Jeg skal slutte å snakke nedlatende til meg selv

5. Jeg skal begynne å imponere meg selv, fremfor andre

6. Jeg skal slutte å forsøke og gjøre alle fornøyde 

7. Jeg skal slutte og syntes synd på meg selv

8. Jeg skal kvitte meg med tanker som begrenser meg selv

9. Jeg skal slutte med baksnakking, både om meg selv og andre - og jeg skal slutte å klage

10. Jeg skal slutte å bekymre meg for fremtiden

 

// Marty

Jeg skal ikke feire jul hjemme

For første gang noen gang skal jeg ikke feire jul sammen med familien min! C har nesten ikke fri i jula og vi har derfor bestemt at vi skal feire jul i Norrköping. De to forrige årene har vi feiret med familien min, så i år kommer familien hans ned for å feire med oss. Familien min er ikke langt unna, for de kommer ned i romjula, men allikevel så er det litt rart. Det er rart fordi jeg egentlig ikke vet om noe annet enn å være sammen med de, men samtidig så stresser jeg egentlig ikke så mye med det. 

For jul blir det vel uansett?

Det blir rart å feire i Sverige, oppleve noe annet og kanskje skape litt egne tradisjoner og rutiner. Jeg har aldri arrangert noen julaften før, men en gang får vel bli den første. C og jeg har smisket oss ut av matlagingen, men resten av showet får vel kanskje vi stå for. Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli julaften i leiligheten når vi fikk den i august, men den duger heldigvis helt supert til det! 

Jeg har fortalt til noen hvordan jeg skal feire i år og de fleste har spurt om det kommer til å bli trist, og den tanken har jeg jo egentlig ikke tenkt en gang. Altså, sånn er det jo bare! På en måte er jeg egentlig mest takknemlighet for at vi får være sammen med de vi er glad i, tilbringe tid sammen og nyte! Og familien min har det jo toppen selv om vi ikke er sammen. 

Og, det blir norsk julemat - Så sånn veldig annerledes blir det vel ikke. 

xx

// Marty

 

Jeg er med i et nytt TV-program!

En liten (småskummel) nyhet i ermet si! 

Dette har jeg ventet en liten stund med å fortelle, men jeg er med i et nytt TV-program! Jeg får ikke lov til å fortelle hvilket program det er snakk om helt enda, men jeg kan si så mye som at det er Novemberfilm som har det og at det er et program som har gått på TV før. 

Jeg fikk en telefon for noen uker siden fra en av de ansvarlige som lurte på om jeg ville være med. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan programmet enda blir lagt opp og jeg er heller ikke sikker på om jeg er med i én eller flere episoder. Men, uansett så tror jeg at det kommer til å bli veldig bra og forhåpentligvis veldig viktig. 

Grunnen til at jeg er med i dette programmet er at de skal ta tak i hevnporno og spredning av nakenbilder på nett. De har derfor blant annet vært med under anmeldelsen av bildet som ble tatt av meg i garderoben på Elixia. De vil også følge meg i prosessen og hvordan saken blir fulgt opp. 

Jeg er veldig takknemlig for at noen tar tak i tematikken og ønsker å sette fokus på noe jeg selv syntes er så viktig og bra. Forhåpentligvis gjør mer fokus på denne tematikken at det blir mindre av det.

Jeg har lovet og sagt at jeg skal gjøre det jeg kan for å snakke dette i hjel, trampe på det og minske omfanget av det - Og håper og tror at dette kan bli veldig bra. 

Det er litt skummelt også, fordi dette både er sårt og vanskelig. Men jeg håper at det hjelper å ta del og vise hvordan jeg har det og hvordan saker som min blir håndtert hos politiet. 

// Marty

 

Det er lov å føle seg fin

... På lik linje som det er lov til å føle seg glad, blid, fin, rar, tullete, pen eller dritt! Og i dag føler jeg meg SKIKKELIG fin, og det er så digg til tross for at formen ikke er helt på topp.

Det slo meg i dag hvor sjeldent jeg faktisk tillater å innrømme ovenfor meg selv at jeg føler meg fin, og hvor ofte jeg selv klarer å finne ting som er feil. Du kjenner kanskje til det? Hvis noen kommenterer at jeg er fin på håret, er fint sminket, ser bra ut eller har en fin bukse så klarer jeg alltid å nekte for det, i stedet for å være så kul at jeg kun takker og sier meg enig! 

For i dag føler jeg meg fin, og det er faktisk ganske digg å innrømme det. Jeg er så lei av at vi tråkker oss selv og andre ned, at vi kommenterer utseende til hverandre både til hverandre og bak ryggen til hverandre. Som at det på en måte betyr mest av alt. Vi snakker om nesa til folk bak ryggen deres, om de smale leppene, vi kommenterer at noen har lagt på seg eller at noen prøver for hardt å være fine. Som at det er dumt å ville være fin! 

Her om dagen hørte jeg at jeg aldri ville bli pen fordi jeg hadde for stor nese, og jeg har bare en ting å si, nemlig: HAHA. 

Så hey, i dag føler jeg meg fin og jeg har til og med på meg sexy undertøy - Og jeg rocker det. 

// Marty 

 

Er det ikke bare sjukt kleint å være utro på julebordet?

Jeg husker en venninne fortalte meg om et julebord hun var på for noen år siden. Hun var ganske så fersk på jobben, og hun hadde jobbet både lenge og hardt for å få den. På julebordet samme året startet det hyggelig, men det tok ikke mange timer før sjefen, altså. SJEFEN, begynte å sjekke henne opp. Det må nevnes at sjefen er over 20 år eldre enn min venninne, som da akkurat hadde fylt 22 år. For ikke å snakke om at han aldri tidligere hadde ofret henne et blikk, og at hun denne julebordkvelden var hun både livets kvinne og det vakreste han hadde sett. 

Utover kvelden ble han mer og mer intens, og han ga rett og slett ikke opp. Når hun gikk på do ville han være med, når hun gikk for å danse ville han være med. Når hun skulle hjem ville han være med. På et tidspunkt ga venninnen min etter. Lurt, det vet jeg ikke. Men hun gjorde det hvert fall. 

Neste dag på jobb kom en av de andre unge jentene på jobben bort og sa: "Oja, i år var det deg. Det var meg i fjor. Lurer på hva kona han egentlig syntes". 

For en liten stund siden snakket jeg med en annen som kjente en der sjefen dagen etter julebordet hadde sendt ut en felles mail om at kvelden før (der han hadde vært utro) aldri skulle snakkes om igjen. 

Og jeg må bare spørre: Er det ikke bare sjukt kleint å være utro på julebordet? Alle på jobben er klar over sivilstatusen din, alle kjenner deg og det kommer en dag i morgen. Man møter jo kollegaene man kvelden før han slengt seg i lianene med, i sengehalmen eller på doskåla med? Og er det sånn at man plutselig etter et år som kollegaer, kanskje uten å ha utvekslet et ord, plutselig finner ut av at det er verdt å ofre både unger, hus og ekteskap, for et småkleint one night-stand? Med en KOLLEGA? 

Jeg vet ikke, men jeg kjenner at jeg kvier meg med å bare tenke på det. 

Jeg lurer også på når det ble en greie. For det første at julebordet for veldig mange skulle bli en arena der man rølper så mye man vil, men også en arena der det var fritt vilt på liggefronten. 

Etter å hatt en liten research er de proffe sitt svar på hvorfor man er utro på julebordet følgende: 

- Mange forteller at de er ikke fornøyd med eget parforhold. Og en del går med misnøyen inni seg uten å dele det med partneren. Så kommer julebordet. Det kan være en kollega som en har ekstra god kjemi med og intensjonen er å bare ha det gøy. Dersom man ikke har klare grenser for hva er uskyldig flørt og hva er direkte utroskap øker faren.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg velger hvert fall, og det er heller én mindre drink enn en brutt samboerkontrakt. Og ny jobb. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg har blitt syk

Og dette bildet er OVERHODE ikke fra nå.... For nå sitter jeg i joggisen, med en dott på hodet og syntes synd på meg sjæl. 

Jeg elsker å sove med vinduet oppe om natten. Jeg elsker når det nærmest er kuldegrader på soverommet og at jeg kan ligge godt under dyna, selvfølgelig med ullsokker på. Jeg elsker også å ligge under den varme dyna og kjenne at resten av rommet er iskaldt. Rar? Tja. C syntes hvert fall det, og det vi kanskje krangler mest om er hvor kaldt det skal være på soverommet. HAHA! 

Uansett, det virker som at det har straffet seg nå. Eller, jeg vet egentlig ikke om det er grunnen heller! Kanskje grunnen er så enkel at kroppen for en gang skyld begynner å lande litt, puste litt og at jeg kanskje nå har tid til å bli syk? Jeg vet ikke. Kjipt er det hvert fall uansett! Jeg merket det egentlig i går, for jeg var jo helt kjørt etter noe som egentlig var en helt vanlig dag og i dag har jeg hatt feber. Kroppen er kald, varm, kald, varm, jeg snufser og er bare slapp.

Men, men, sånn er det. Jeg er jo på Hamar nå, og det skjer jo ikke akkurat så mye action her de neste dagene så det går nok fint! 

Det er lenge siden jeg har vært i dårlig form på den måten jeg er nå, og jeg hadde helt glemt hvor kjedelig det faktisk er å være syk. Jeg trøster meg hvert fall med at det kunne vært ganske så mye verre...

God bedring til meg selv. 

// Marty

 

Tid til en du er glad i

Annonse: I samarbeid med Daniel Wellington

H O L I D A Y 2017

Daniel Wellington sine nye gaveesker er så fine! Den lille sorte esken med den røde sløyfen gjør gaven (til deg selv eller en du er glad i) ekstra eksklusiv og ikke minst morsom å gi! 

I dag vil jeg anbefale klokkene fra Daniel Wellington! De er stilrene, enkle og ikke minst passende til et hvert antrekk! Klokkene har uten tvil blitt ikoniske og det postes bilder verden over av disse klokkene. Daniel Wellington er et svensk merke, og ettersom jeg bor i Sverige syntes jeg det er litt ekstra stas. Det er helt rått at de har klart å bli så store og dyktige som de faktisk har! 

Det jeg liker så godt er at de som nevnt er enkle, brukervennlige og ikke minst at du kan bytte reim på klokken selv. Det at man kan bytte reim på klokkene gjør at klokken nærmest aldri går ut på dato, og at man aldri blir lei.

Det å ha en klokke på armen passer til alle og enhver, og jeg vil påstå at klokkene fra Daniel Wellington passer absolutt alle. Så hva med å overraske en venninne med en gave derfra, eller kanskje storesøster, kjæresten eller en annen du er glad i? 
 

For meg symboliserer klokker tid, og julen handler om å gi glede, omsorg, kjærlighet og varme til de du er glad i. Og hvem vil vel ikke gi bort tid til de man er glad i? Det vil hvert fall jeg. 


Nå har de også laget tilbehør som passer til de minimalistiske klokkene og som jeg mener utgjør prikken over i-en. 

"Våre tilbehør er designet for å reflektere den fengslende skjønnheten vil våre minimalistiske klokker. Med sin avslappede, men likevel smakfulle sjarm, er estetikken til våre tilbehør en ekte feiring av det plettfrie håndverket bak alle av Daniel Wellingtons tidløse designer."

HER kan du faktisk designe ditt helt eget gavesett der du kan velge en valgfri klokke og legge ved en ekstra reim eller et av de fine armbåndene. Du kan også velge farge på reim, selve klokken og størrelse! 

Nå før jul har også Daniel Wellington et tilbud som gjør at hvis dere kjøper to valgfrie produkter får dere 10 % rabatt(!) + at dere får denne fine gavesken. Det som er ekstra fint er at dere i tillegg kan få 15 % over den andre rabatten med koden min HALVORSEN. De tilbyr fri shipping og returer verden over og du betaler ikke for frakt. Men husk at tollavgift må beregnes for alt som sendes til Norge som koster over 350 ,- ♥ 

Og du, husk å bestille innen 19.desember for å få gaven din i tide! 

#DWforeveryone

Happy shopping!

// Marty

 

Nå reiser jeg!

Jeg er på farta, som vanlig!

Nå har jeg og pappa akkurat satt oss i bilen for å dra til Hamar. C er på landslagssamling der oppe og vi tenkte å få med oss kampene hans de neste dagene! Flere fra C sin familie kommer også, så det blir veldig hyggelig.

Jeg har jo også noen venninner som også skal, så det blir veldig stas. Jeg har faktisk ikke vært på Hamar sånn ordentlig tidligere så det skal bli kult å henge litt rundt der. Det er vel ikke akkurat verdens navle, men uansett! Jeg har egentlig syntes at det er litt dumt at samlinga ikke er på Lillehammer, for Lillehammer er jo helt fantastisk nå før jul! Jeg skal uansett ikke klage, for deilig, fint og bra blir det antakeligvis uansett.

Egentlig passer det veldig fint at jeg skal avgårde noen dager, for jeg jobber med et prosjekt som krever tid, tålmodighet og ikke minst ro akkurat nå. Forhåpentligvis så får jeg det der oppe, til tross for at flere av favorittmenneskene mine skal henge rundt der. 

Nå skal jeg høre på julemusikk, få pappa til å stoppe på Espa (og kjøpe boller) og jobbe litt herfra.

xoxo

// Marty

 

 

Det heter Lucia, ikke lysfest

For noen uker siden skrev jeg at jeg er lei av at vi ødelegger jula, og i dag skriver jeg fordi det flere steder i landet inviteres til lysfest i stedet for Lucia. På lik linje som at skoleballene nå flere steder kalles vinterball i steder for juleball. Fordi det kan støte noen og fordi det muligens ikke inkluderer alle. 

For hva skjedde egentlig? 

Funker demokratiet litt for godt? Tilpasser vi oss til for godt? Er vi litt for redd for å ikke føye oss? Er vi litt for gavmilde? Er vi redd for å ikke være inkluderende nok?

Jeg har aldri vært Lucia, og jeg kan love deg at jeg har felt mange tårer for det. Det var faktisk så trist at jeg et år at fikk med meg barna i nabolaget til å lage et Luciatog sammen med meg, og i det toget fikk alle som ville fikk lov til å være Lucia.

I dag er det noe jeg ler av, men den gangen var det blodig alvor. Men samtidig så var det alltid gøy med Lucia, vi fikk gå i tog, pynte oss, synge sanger, spise lussekatter og drikke saft. På mange måter var det et av høydepunktene før jul. 

Lucia er en tradisjon jeg alltid kan huske vi har hatt, og at flere og flere velger å kalle Lucia-tradisjonen for lysfest i frykt for å støte noen gjør meg ikke annet enn trist. 

På lik linje som at juleballene kalles vinterball, fordi noen ikke feirer jul. Eller på lik linje som at noen barn ikke får bruke nisseluer i barnehagen før jul. 

Fordi det heter Lucia, ikke lysfest. 

Faktisk står det i læreplanen i skolen at man kan få fritak fra religionsundervisning (noe som overhode ikke er nytt). Men det er noe jeg faktisk sliter med å syntes er riktig. For undervisningen som foregår på skolen skal i utgangspunktet være nøytral, og hvorfor skal man ikke få kunnskap om alle slags forskjellige religioner? 

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å feire jul. Men man skal heller ikke slutte å feire jul fordi noen ikke vil. 

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å gå i Luciatog. Men man skal heller ikke slutte å gjøre det fordi noen syntes det er tull.

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å bruke nisseluer. Men man skal heller ikke slutte å tro på nissen fordi noen ikke gjør det.

Jeg mener bare at man må få lov til å holde på tradisjoner, uten å være redde for å krenke noen. For det er helt lov å stå over Lucia-toget, juletrefesten og julaften, men det betyr ikke at alle andre må det. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Surr og atter surr

Fra gårsdagens lunsj med Charlotte! Visste du at hun har laget en snapchatkonto der hun vlogger om alt mulig rart? Hun heter hvert fall Charlos_vlog. 

Hehe. Jeg spiser ALLTID dette på Olivia, og la oss si det sånn... Det er den restauranten jeg er mest på og jeg har aldri spist noe annet. 

Woho. I går gikk jeg og tenkte at livet egentlig er ganske avslappende om dagen, og nå sitter jeg med roser i kinna, et hode som burde sovet for lengst og mailer som absolutt burde vært svart på. Men hey! Jeg klager ikke. 

Dagen i dag har gått i et kjør, og det er sånn jeg egentlig liker det. Dagen startet hos Neglhuset der jeg satt på nye vipper (litt luksus si), før jeg dro videre til Nettavisen for litt skravling og noen juleklemmer. Etter det gjorde jeg unna noen ærender og dro i et møte som jeg gleder meg SYKT til å fortelle om. Møtet tok mye lengre tid enn planlagt, men vi fikk gjort mye så det gjør ingen verdens ting. Etter møtet gjorde jeg unna dagens siste gjøremål før jeg landet hjemme rundt kjøkkenbordet på Nesodden i syvtiden. 

Nå er egentlig planen å blogge litt, ta en dusj og lage lussekatter. Jeg er som dere kanskje vet talentløs på kjøkkenet, men lillesøster er faktisk ganske så god så jeg får se og lære litt! Men, hvis det blir bra så deler jeg faktisk oppskriften. 

C dro på samling i dag, og skal være på det til lørdag. Pappsen og jeg skal reise dit i morgen for å chille, jobbe og se på, så det gleder jeg meg til! Hockeyfru si.  En gammel fotballvenninne skal også dit så jeg gleder meg til å se hun igjen:):) 

Uansett, jeg håper tirsdagen deres har vært fæb. 

// Marty

Når kjæresten ser på porno

For et par dager siden hadde jeg en frustrert venninne på telefonen. Hun hadde ferska kjæresten sin i å se på porno, og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Eller, hun hadde gått inn på telefonen hans mens han sov og sett at han hadde sett på porno noen dager i forveien.

Venninnen min hadde tre tanker, og det var at kjæresten hennes nå var utro, at han ikke ville ha henne og at hun ble nødt til å gjøre det slutt. 

Fordi? Lurte jeg.

Jeg vet at det er mange som har de samme tankene, og personlig så har jeg egentlig aldri reflektert over det. Men, jeg sitter på en tanke om at det ikke trenger å være så ille. Og nei, jeg mener overhode ikke at kjæresten er utro fordi han ser på porno. Faktisk så kjenner jeg at jeg for min egen del at jeg egentlig ikke orker å bry meg en gang. 

For hvor mange voksne mannfolk har egentlig tid til å sette seg ned å se på porno så ofte at det kan gjøre noe skade? Sånn mellom henting av barn i barnehagen, trening til Birken og pynting til jul. Eller mellom eksamenslesing, jobb og sommerkroppen? 

Etter at venninnen min hadde rast godt fra seg stilte jeg henne spørsmålet om hun hadde sett på porno etter at de ble sammen, og hun svarte at hun hadde gjort det et par ganger - Men at det ikke betydde noen ting. Og hva er egentlig forskjellen på henne og kjæresten? Hvorfor er det liksom greit at hun gjør det, men ikke han? 

Jeg syntes vi damer er altfor strenge, sære og gjerrige. For hva er egentlig problemet? Hvis hovedproblemet er at vi da tror at mannen har lyst på andre enn oss, så burde man vel heller sette seg ned og ta en prat, finne ut av hva som er greit og hvorfor man føler det som man gjør. Hvert fall i stedet for å furte, diskutere det på Facebook med andre damer eller tro at det er oss det er noe feil med! 

Forhåpentligvis er mannen, kjæresten, sukkerklumpen eller gubben (alt ettersom) så voksen at han klarer å velge sjæl, og ikke minst respektere partneren sin. Men det er antakeligvis svært vanskelig å respektere partneren sin hvis partneren ikke har sagt i fra om at det ikke føles noe bra. Og, jeg mener at det burde være helt innafor å være uenige om pornotitting! 

Min konklusjon er hvert fall: La da gubben se på porno, være glad og ha det fint med deg, fremfor å være hysterisk. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Jeg blir anmeldt

For noen uker siden publiserte jeg en liste med navn. På denne lista med navn sto det navnene på mennesker som har vært med på å dele nakenbildet av meg videre. Det sto ingen etternavn, men det sto fornavn, alder og yrker. For meg var det viktig å poste denne listen, mest for at folk faktisk skulle få se at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som poster disse bildene, men også fordi at de som har gjort det skal vite at jeg vet. 

Det skapte store reaksjoner, og faktisk har jeg blitt truet med å bli anmeldt etter at jeg postet listen. 

For krenkelser. 

Er ikke det ironisk? 

Jeg visste at det selvfølgelig ville komme reaksjoner på dette, men at noen skulle ta seg så ekstremt nær av det hadde jeg faktisk ikke trodd. For hvis man reagerer og tar seg nær av det, betyr ikke det egentlig at man har noe å forsvare? Jeg fikk et par spørsmål fra personer om det var de det gjaldt, men man vet jo selv om man har delt det eller ikke. 

Jeg svarte hvert fall at personen gjerne må gjøre det, men hvordan skal denne personen da forsvare det å ha publisert et nakenbilde?

Jeg har sagt det før, og sier sier det igjen. Hvis man er tøff nok til å poste et slikt bilde, skrive noe krenkende eller oppføre seg som en drittsekk mot andre på nett - Da må man faktisk ha baller nok til å stå i det og stå for det man har gjort. 

Jeg valgte å publisere listen, og det står jeg 110 % inne for. 

Også kan vi jo ta praten om hvem som i utgangspunktet har krenka hvem. 

// Marty

Uken som gikk

Mandag, snø, ro i sjela og varme klemmer. Og litt pjatt! 

Akkurat nå sitter jeg på Olivia på Aker Brygge. Jeg har snakket en god stund med mamma på telefonen mens jeg har gjort unna noen ærender i området her. C og jeg kjørte fra Skien i dag morges. Han har nå tura tilbake til Asker for å trene med det gamle laget sitt, og gleda seg som en liten unge. Jeg sitter og venter på Charlotte, som jeg var med i Top Model med. Jeg har ikke sett hun på veldig lenge, så det skal bli hyggelig å catche opp litt!

I kveld er det duket for middag hjemme hos mamma og pappa, og hjemmelagde krumkaker. Altså, jeg gleder meg så SJUUUKT. Noe av det jeg hadde på ønskelista mi før jul var jo å spise hjemmelagde krumkaker så det blir jaggu bra. 

Det hørtes forresten veldig ekslusivt ut at det var duket for middag hjemme hos mamma og pappa, men det er veldig lite eksklusivt altså. Forhåpentligvis blir det joggebukse, god mat, drikke og kos! Det er hvert fall sånn jeg liker det best. 

Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere uken som gikk. Spennende, hæ?


Denne fargeklatten har fjerna hele håret, så jeg gleder meg sjukt til å se hun!

♥ Ukens måltid: Åhh. Middagen hos mommoen til C i går kveld. Det var faktisk helt supert. Jeg har spist julemat to dager på rad (og hører rykter om at jeg skal det i kveld også), men det er sååå digg. Jeg spiste faktisk en veldig digg bufeet på båten fra Strømstad til Sandefjord også, det var bare litt synd at jeg presterte å bli rimelig båtsyk....

♥ Ukens sang: "Christmas Lights - Coldplay". Den sangen er så fiiiin! 

♥ Ukens høydepunkt: Det å overraske familien til C med et overraskelsesbesøk, uten at de hadde peiling var helt rått! Jeg digger å overraske folk, hahaha. Det var absolutt ukens høydepunkt. Vi gikk å gledet oss hele uken, og det ble helt supert. 

♥ Ukens film: "Et helt halvt år". Jeg hadde migrene halve søndagen fordi jeg gråt så mye når jeg så den lørdag kveld. For en FANTASTISK film. På en eller annen rar måte er jeg faktisk nesten litt sint for at den rørte meg så mye som den gjorde. Hvis ikke du har sett den så anbefaler jeg det på det sterkeste. Jeg tror faktisk det er den fineste filmen jeg har sett, til tross for at den rev i hjertet. 

♥ Ukens tanke: Hvor heldig jeg faktisk er. Jeg så som sagt "et helt halvt år" på lørdag og den fikk meg faktisk til å tenke over hvor heldig jeg er! Jeg har opplevd mye det siste halvåret, men allikevel så er jeg så heldig. Jeg er takknemlig for så mye! Jeg tror egentlig aldri at jeg har kjent på den følelsen på den måten jeg gjør nå tidligere. Det er helt greit å være lei seg eller å ha det kjipt, men det finnes alltid noe som er fint allikevel. Om det er at man har en god venn, at det finnes god mat, at det er deilig å ta et varmt bad eller at man gjør det bra på jobb, så finnes det alltid noe som er motiverende og fint. 

Ja, jøss. Det ble veldig dypt gitt. MEN! Jeg mener hvert eneste ord. Skal prøve å huske på det neste gang jeg vrir meg i mensensmerter og hater den som har gjort så jeg har mensen. Yez. 

♥ Ukens nedtur: Hmm... Akkurat nå er jeg i en rar lykkerus av takknemlighet så jeg kan faktisk ikke komme på noe. 

♥ Ukens sitat: "Det fine med å glede seg til noe er at man kan gjøre det med en gang."

Nå skal jeg bestille meg en pasta, skravle og lade opp til å gå gjennom mailboksen senere idag. Jeg håper dere har en fin mandag! 

 

// Marty

Vinneren av Farmen

Nå sitter jeg benka foran TV-skjermen og jeg har akkurat spist litt for mye riskrem. I går klarte Nettavisen å røpe vinneren av Farmen med et uhell, og det ble jo florere som det alltid blir når vinnerne i slike konkurranser blir røpet før det egentlig skal. Jeg fikk dessverre med meg hvem som vinner, men ikke resten av familien. Vi har derfor sittet nå og diskutert hvem som faktisk fortjener å vinne årets sesong av Farmen. 

Jeg har sett langt i fra alt i år, og har vel egentlig bare sett bruddstykker. Allikevel gjør man seg vel fort opp en mening om hvem som fortjener å vinne! Faktisk er dette første gangen jeg har fulgt så godt som mulig med på en sesong av Farmen. 

Tidligere har jo jeg sagt at jeg syntes det er synd hvor mye drama det ser ut til å være inne på Farmen og hvor negativt noen av de forskjellige avisene fremstiller det. Det er alltid noen som krangler, noen som kommer med drittslenging eller noe som er negativt, og det syntes jeg er så synd. For mest av alt så ser jo Farmen ut til å være et skikkelig eventyr! 

Jeg syntes alltid det er ironisk hvordan man lager seg en mening ut i fra de som er på TV, hvordan man dømmer de, vurderer de og lager seg en mening om hvordan de er som personer. Man føler jo rett og slett at man kjenner de ut og inn, til tross for at man egentlig ikke gjør det i det hele tatt. 

Men uansett. I spørsmålet om hvem som fortjener å vinne årets sesong av Farmen så holder jeg en knapp på Eunike, mest av alt fordi jeg syntes at dama er skikkelig kul - Men, vi får jo se. Hehehe. Også får du tolke dette akkurat slik du vil, eller sende meg en snapp (Martinehalvs) ;-) 

Uansett, underholdende er det! Og TV 2 er geniale som har laget et program som Farmen. 

NYT kvelden ♥

// Marty 

Gravid, eller?

Jeg har en liten stund gått rundt å følt at noe har vært rart. Jeg har tatt flere graviditetstester, søkt overalt på nettet og vært bekymret for hva som kan ha vært galt med meg. 

For et par uker siden oppsøkte jeg en lege, etter at jeg hadde en del smerter i underlivet. Jeg hadde også mensen helt ukontrollert, og har ikke klart å forstå hva som har vært problemet. 

Etter et besøk hos legen viste seg seg at jeg har noen godartede svulster på eggstokkene, som også blir kalt cyster. For noen kan dette gi symptomer i form av smerter, mens andre visstnok nesten ikke merker det i det hele tatt. 

Cyster på eggstokkene er visst veldig vanlig hos oss kvinner, og de er sjelden tegn på noe alvorlig. De fleste cyster blir observert uten behandling da det er stor sannsynlighet for at de forsvinner av seg selv. Viser cysten tegn på å vokse eller hvis det er mistanke om at den kan være ondartet, vil den bli fjernet.

I mange tilfeller vil man ikke behandle, men bare observere cyster på eggstokkene og ofte forsvinner de av seg selv uten behandling. Det finnes oppsatte regler for når man bør operere og når man kan tillate seg å observere, i følge helseleksikonet

Prevensjon som bare inneholder hormonet gestagen kan være en risikofaktor for godartede cyster, men ellers finner man som regel ingen årsak.

Etter hva jeg har skjønt så vet man ikke årsaken til at det utvikles cyster i eggstokkene i de fleste tilfeller. Det er dog observert økt forekomst av godartede cyster hos kvinner som bruker gestagen prevensjon (prevensjons-stav, minipiller eller hormonspiral), som antakeligvis er grunnen til at jeg har fått det. 

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg har snakket med legen og lest mye. Jeg har forstått at veldig mange kvinner opplever dette i løpet av livet. Jeg har også forstått at det ikke er så unormalt å innbille seg er graviditet i dette tilfellet, mye også fordi man tydeligvis kan få liknende symptomer, noe jeg selv har hatt. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv fikk panikk når jeg fikk vite om det, rett og slett fordi jeg egentlig aldri tidligere har hørt om noen som har hatt det. 

Men, som nevnt så er det visst veldig normalt og i de fleste tilfeller så er det helt ufarlig. Samtidig så er det viktig å sjekke det opp og finne ut hva man kan gjøre med det. I mitt tilfelle så vet jeg enda ikke hva jeg skal gjøre, men jeg skal på en ny sjekk om ikke så lenge. 

Jeg har visst dette i et par uker nå, og jeg tenkte at det var greit å fortelle om det - Rett og slett fordi det er så mange andre som også har det og vil oppleve det.

Som nevnt så er det stort sett helt ufarlig, men uansett så er det alltid viktig at vi damer tar vare på underlivet vårt, både utvendig og innvendig 💪🏻 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Vi har en overraskelse!

Til Ulrik: "Vi har en overraskelse til deg"

Er det noe jeg elsker så er det overraskelser. Jeg elsker å gjøre stas på de jeg er glad i, skjemme de bort og ikke minst overraske de når det er mulig. Jeg har vært i Norrköping i et par uker og det tror jeg at er det lengste jeg har vært der sammenhengende på veldig lenge. C har fri i helgen og i utgangspunktet har han trening på mandag, men i og med at han skal på landslagssamling på tirsdag så fikk han fri på mandag også.

Det betydde dermed for oss at vi for første gangen på et halvt år fikk dratt hjem til Skien og til C sin familie. Faktisk så hadde ingen av oss trodd at vi skulle rekke noen dager der før jul, og nå får vi vært helt til mandag før han skal til Asker å trene med det gamle laget sitt før samlinga. Vi hadde derfor på alarmen 05.30 i dag morges (etter å ha sovet tre timer, for han kom hjem i halv ett tiden fra kamp i natt), pakket tingene våre og dro avgårde. Vi var i Skien i 16-tiden i ettermiddag og overrasket familien hans...

Og gjett om de ble glade!! 

Vi har visst det hele uken, men jeg har ikke turt å skrive noen ting på bloggen i tilfelle de skulle finne ut av det. Det festlige var egentlig at jeg sendte en melding til lillebroren til C og skrev at vi hadde en overraskelse til han, og i sekundet han åpnet meldingen så kjørte han og moren til C forbi oss på veien og kjente igjen bilen vår. Haha, er det mulig?

Det ble hvert fall hæla i taket her, og siden vi kom hit så har vi egentlig sittet i sofaen, småsovet, skravla og ledd. Nå skal vi snart hive i oss litt taco, se på finalen i The Voice og forsøke å holde øynene oppe bittelitt til. 

Herreguuuud, det er så gøy å overraske folk, haha! 

Håper dere har en fin, digg og morsom lørdag uansett hva dere gjør ♥

// Marty

 

Denne jævla bloggkrigen

Hmm... Hvordan skal man egentlig starte et innlegg der man aller helst har lyst til å skrive at man ønsker kjærlighet og fred i verden? Haha. 

Dette er antakeligvis urelevant for veldig mange, men for meg som blogger så kjenner jeg at det faktisk er ganske så viktig å si noe. 

De siste dagene har det stormet mye rundt reklame/annonser hos bloggere og hvor uetiske mange av oss er. Mye av det handler om at vi deler ut rabattkoder, og at varene som bestilles kommer med toll/moms, noe som kjøperen ikke er klar over fordi vi som bloggere ikke opplyser om det. Det er i mine øyne helt greit å diskutere og snakke om, men det er faktisk ikke greit når det blir til et rent personangrep. 

Jeg har selv bomma et par ganger, rett og slett fordi jeg har vært så uenig i noe som har blitt skrevet - Men jeg har selv skjønt hvor dumt det er å ta en person for å få frem noe viktig, og har egentlig bestemt meg for at det aldri skal skje igjen. 

Denne gangen så er det Annijor som har fått hat for at hun har reklamert for klokkene til Daniel Wellington (noe også VELDIG mange andre har), og det må sies at personen som har tatt opp dette ikke har hatt en intensjon med å ta Anniken, men allikevel så er det henne det har gått hardest utover og kanskje spesielt i kommentarfeltene - Noe som overhode ikke er greit. Anniken valgte også å forsvare seg, og da var det i gang. 

Jeg har ikke et behov for å forsvare meg eller for så vidt noen andre, ei heller hva vi reklamerer for eller skriver om fordi det er faktisk noe vi velger helt selv og utover det kan andre syntes akkurat hva de vil. 

Poenget mitt er bare at jeg kjenner at jeg er så lei av at man ikke kan heie litt mer på hverandre og slutte å tråkke ned bloggere. For vi bloggere er faktisk ikke bare dumme, teite og ubrukelige. Og alt vi gjør er faktisk ikke feil. Jo, man kan godt være uenig, men forsøk for all del å være seriøs. 

Jeg forstår at man som blogger må tåle mye, men jeg syntes ikke det blir annet enn ekstremt useriøst når man forsøker å skape oppmerksomhet som går utover noen andre (Og ja, jeg har prøvd og det straffer seg). 

Det er HELT lov å være uenige, diskutere og ta opp ting man selv syntes er viktig, det er bare så synd at det skal gå utover folk. 

Kjærlighet til alle ♥

// Marty

En stor forandring

Ser dere hva jeg har gjort? 

God lørdag! Flere har lurt på hvorfor jeg ikke har postet bilde av meg selv denne uka, og grunnen er egentlig så teit at jeg har gjort en stor forandring (for meg) og ville vente med å vise det frem til jeg følte det passa seg.

Tidligere denne uka bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å gjøre noe som ville få meg til å føle meg skikkelig fin. Med andre ord så behøvde jeg egentlig en skikkelig selvtillit-boost. Jeg bestemte meg rett og slett for å dra til frisøren og gjøre noe jeg aldri har gjort før, for jeg farget nemlig håret! For mange så er det kanskje verdens minste sak å farge håret, men for min del var det faktisk første gang - Og jeg ble SÅ fornøyd. Faktisk så har jeg egentlig gått rundt og sagt at jeg aldri kommer til å gjøre noe med håret mitt, men så feil kan man ta! 

Jeg er jo naturlig blond, men de siste årene har håret mitt bare blitt mørkere og mørkere. Samtidig så har jeg savna det å være blond, og syntes det er veldig fint. Hvert fall sammenliknet med den kommune-grå fargen jeg har hatt nå en god stund. Jeg var ganske spent på om jeg i det hele tatt ville kle det å bli ordentlig blond igjen, men det gikk heldigvis veldig fint. 

Det er nesten komisk hvor mye det hjelper med noen små forandringer for nå føler jeg meg så mye freshere, gladere og ikke minst selvsikker - Og det er veldig digg å føle seg fin. 

Jeg håper dere har en diiigg lørdag, jeg skal ut å rocke håret mitt ♥ HAHA! 

// Marty

Jeg vil gi til noen som trenger

Hei! Jeg og familien min har en garasje full av utsyr, klær og andre ubrukte - Men veldig fine ting. Julen er rett rundt hjørnet og jeg vet og ser at det er mange som kanskje kunne dratt mer nytte av disse tingene enn oss. Jeg skulle gjerne hjulpet alle, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Allikevel så vil jeg gjerne hjelpe så mange som mulig. Send meg gjerne en mail med hva du kunne tenke deg eller behøver, så skal jeg se hva vi finner i garasjen vår.

God jul <3

Mail: Martinehalvs@gmail.com

DEL GJERNE.

// Marty

 

Svar på spørsmål →

Hey rockstars! Jeg tenkte jeg skulle svare på litt spørsmål som har kommet i innboksen her på bloggen, på Snapchat og ellers. 

→ Har du fått deg mange venner i Sverige?

- Jeg har vært veldig heldig. Jeg har kanskje ikke fått så mange, men jeg har fått noen skikkelig gode. Jeg har vært heldig i den form av at jeg har kommet rett inn i et miljø, og at alle jentene som er sammen med en på laget til C er i samme situasjon som meg. På mange måter har vi blitt en liten familie, og det er jeg SÅ takknemlig for. Det er både dumt og bra at vi har knyttet bånd på den måten vi har gjort. Det er bra fordi det har gjort den tiden vi har vært her fantastisk og det er dumt fordi mange av oss skiller lag om noen måneder når gutta skal spille andre steder.

→ Bruker du sminke hver dag?

- Helst ikke. Jeg bruker stort sett sminke hver dag når jeg er i Oslo for da er jeg som oftest i møter eller på farta. Når jeg er i Norrköping er det vel ganske så mange flere dager uten sminke enn med. Jeg liker å sminke meg, men liker også å kunne gå helt uten:)

→ Paradise Petter og hun Amalie som driver med Youtube holdt jo liksom på for en stund siden. Vet du kjenner de litt, så lurer på om det bare var et PR-stunt, for har hørt rykter om det!

- Haha. Det er vel ganske så lenge siden nå ja. Det er liksom sånne spørsmål jeg egentlig gjerne skulle svart på, men så er det ikke min business, hvis du skjønner? Og jeg vet jo faktisk ikke om alle rykter og sånt er sanne jeg heller. Ofte så er jo bare rykter, rykter... Men, det ble hvert fall ikke noe av ;) 

→ Hva bruker du mest penger på?

- MAAAAT. Uten tvil. 

→ Hvorfor liker ikke du Andrea og Sofie fra PH?

- Det lurer jeg litt på også? Haha. Jeg liker de faktisk veldig godt :-) 

→ Postet du nakenbildet selv?

- Jeg er ganske lei av dette spørsmålet. Jeg har anmeldt saken, og jeg hadde vel ikke gjort det hvis jeg sto bak det selv eller? Det er fullt mulig at noen har gjort det før meg, men nei. Det har vært vanvittig tøft, og jeg blir egentlig bare lei meg av de spørsmålene der. 

→ Hvem ville du tatt med deg på en øde øy av Grunde og Christian?

- HAHAHA. Jeg tror jeg hadde sendt de jeg. Neida, jeg hadde nok valgt Christian, men det er fordi jeg antakeligvis hadde kvalt Grunde. Samtidig så er Grunde flink til å svømme... Hmmm...

→ Hva syntes du om at SE har operert rumpa?

- Det syntes jeg ca. SÅ lite om. I den form av at det heller ikke er min business. 

→ Hvordan finner du alltid inspirasjon til blogginnlegg?

- Jeg finner ikke alltid inspirasjon til blogginnlegg. Men, jeg har en ganske oppdatert og dagsaktuell blogg, og det skjer stort sett noe i verden som man kan skrive om. Hvis ikke så har jeg en laaaaang liste på telefonen med ting jeg bare venter med å få skrevet ned. Noen dager har man hundrevis av ideer, mens man andre dager ikke har en eneste en.

Jeg ser at du blir omtalt som en toppblogger nå, er det viktig for deg?

- Jeg har tenkt litt på dette spørsmålet faktisk, for svaret er både og. For bloggen min sin del er det selvfølgelig veldig fint, men for MEG, altså, Martineprivat, så er det uviktig. Bloggen min er jo jobben min, og jeg digger det. Derfor er det selvfølgelig gøy at den går best mulig, men det er overhode ikke viktig for meg å være på topp hele tiden. Det tror jeg faktisk ikke er mulig, og jeg tror man må finne seg i det - Hvis ikke blir man gæren. Og, jeg blogger faktisk i hovedsak fordi jeg brenner for det og fordi jeg liker det jeg gjør:) 

Håper dagen deres er kul, inspirerende og fin!! Nå skal jeg snart ta kvelden, drikke PM og se C sin kamp på TV ♥
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Om jeg er naken, påkledd, smart eller dum

Akkurat nå er det haugevis av tanker og følelser i kroppen min. Jeg er sint, forvirra, fortvila, lei, skuffa, men samtidig så kjenner jeg på en følelse av styrke. Det er vanskelig å beskrive eller forklare, men jeg føler meg så forbanna at akkurat nå kjennes det ut som at jeg kunne håndtert absolutt alt. 

I går ble den første av mine tre saker hos politiet henlagt. Grunnen er at politiet ikke har tilstrekkelig informasjon om personen som har drapstruet meg. Ironisk nok så hadde kanskje denne saken vært ut av verden hvis jeg hadde hatt informasjon om hvem denne personen er. 

Reaksjonene har selvfølgelig vært mange, og de fleste heier, backer og støtter - Noe jeg er ekstremt takknemlig for. Men, av en eller annen grunn er det alltid noen som mener at man fortjener det, at det er fordi jeg er den jeg er eller fordi jeg selv ber om det. 

Jeg er sint fordi saken min er henlagt, men jeg tror faktisk jeg er enda mer sint fordi noen klandrer meg. Eller for så vidt alle andre ofre i verden. 

Men kan vi ikke vær så snill å bare slutte å klandre andre enn personen som står bak? 

For man blir ikke drapstruet fordi du sier noe som andre er uenig i. Man blir drapstruet fordi noen er ondskapsfulle.

For man blir ikke voldtatt fordi man går i feil klær. Man blir voldtatt fordi noen velger å voldta.

For man blir ikke slått ned fordi man er på feil sted, til feil tid. Man blir slått ned fordi noen syntes det er greit å slå.

For man blir ikke seksuelt trakassert fordi man er lettkledd. Man blir seksuelt trakassert fordi noen syntes det er greit å tråkke på noen andre sin seksualitet og kropp. 

For man blir ikke mobba fordi man er rar. Man blir mobba fordi noen ikke ønsker å akseptere at det finnes ulikheter. 

Man blir ikke et offer fordi man velger å bli et offer. Man blir et offer fordi noen gjør deg til det. 

Så bare slutt. 
 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Saken min er henlagt

Jeg vet ikke hva som vil skje hvis jeg møter personen som drapstruet meg i september. Forhåpentligvis vil det gå bra, men hvis ikke - Hvem tar ansvar da?

I dag har jeg fått beskjed om at én av de tre sakene jeg har anmeldt denne høsten har blitt henlagt. En sak der både jeg og pappa ble drapstruet, der det var en person som oppsøkte hjemmet mitt og der det var en person som var så sint at vi ikke kunne bo hjemme. Personen truet meg fordi den mente at overfallet jeg ble utsatt for i Sverige aldri fant sted.

Jeg har gått en stund og ventet på å få vite noe, og hver morgen har jeg våknet opp med en klump i magen. For når man utsettes for en trussel der noen sier at de har lyst til å ta livet av deg og at du ikke fortjener å leve, så blir man automatisk redd. Man tar automatisk forhåndsregler. Man blir sint. Man blir stressa. Man blir så ufattelig sliten. 

Jeg føler meg hjelpesløs, fortvila og sint, og det skremmer meg at politiet ikke har kunnskap og kapasitet nok til å finne ut av saker som dette. I mitt tilfelle var det en person som sto bak en falsk profil, og politiet har ikke klart å finne ut av hvem dette er. Nå får jeg bare krysse fingrene og be politiet finne ut av de to andre sakene, selv om jeg ærlig må innrømme at det føles rimelig håpløst ut nå. 

I mine øyne betyr egentlig dette at man kan gjøre akkurat hva man vil på nettet, og sånn skal det faen ikke være. 

Men til deg som med stor sannsynlighet leser dette, du som mente at overfallet aldri skjedde, du som mener at jeg ikke fortjener å leve og du som mener at jeg fortjener alt smerte i verden:

Se på dette bildet, og tenk deg om.

Jeg er en 19 år gammel jente, som ytrer meg, som mener, som drømmer og som vil.

Jeg er sterk, jeg er smart og jeg er dyktig.

Jeg kan, jeg vil og jeg skal.

Du har ingen grunn til å hate meg for at jeg er den jeg er, for at du er uenig eller for at du selv er redd. Du får faktisk ikke lov til å skremme meg, du får ikke lov til å gjøre meg redd og du får ikke meg til å gi meg. 

Uansett hvor hardt du prøver. 

Jeg orker ikke å bruke flere tårer på deg, mer sinne eller mer frustrasjon.

Men tro meg at jeg skal bruke alle disse følelsene til å fortsette, og jeg håper du irriterer deg like mye hver gang - Og jeg håper du forstår at dette har du tapt. Uansett. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

IKKE gi dette til kjæresten din i julegave

Og ja, jeg har prøvd noe av det...

Tidligere i dag snakket jeg og en venninne om hva vi skal gi til kjærestene våres i julegave. Kjæresten hennes har sagt at venninnen min ikke får kjøpe noe dyrt og kjæresten min ønsker seg faktisk ingen verdens ting. Og hva skal man egentlig gi til noen som ikke ønsker seg noen ting og som heller ikke behøver noen ting?

Rundt i magasiner, blogger og på landets nettaviser bugner det av tips til hva du kan kjøpe, fra alt fra hansker til bærbare høyttallere. Men hva er det du egentlig ikke burde kjøpe? 

Jeg har ramset opp noe av det jeg tenker er langt uttafor: 

- Ikke gi han noe som tyder på at han må forandre seg! Det kan være hyggelig å gi et plagg du vet han liker, men ikke gi noe fordi du syntes at han burde bruke det. 

- I mitt forhold er det garantert kjæresten min som trener mest, men hvis det er motsatt i ditt forhold så er det ikke lurt å gi bort timer med en personlig trener (hvis han ikke spesifikt har sagt det), en bok med treningsøvelser eller "hvordan få sixpack-bok" (broren min har opplevd det)... 

- Det er mye mulig dere liker sexleketøy, men dropp det som julegave til kjæresten. Hvert fall hvis det skal ligge under treet og åpnes opp foran hele familien. Det er snart Valentines...

- Sokker og boksere er kanskje en forbruksvare og noe man kan gi. Men, det er kjipt å få, selvom det er nyttig! Du kan for så vidt gi det bort, men kanskje med en liten ting ved siden av? 

- I fjor ga jeg bort et gavekort på tjenester til kjæresten min, og han har nesten ikke fått noe av det (Ja, det er dårlig av meg). Det er en romantisk tanke å gi bort tjenester, men da må det hvert fall gjennomføres... Et av punktene kjæresten min fikk var massasje, og det har han enda ikke fått, hehe. 

- Dette kommer kanskje an på typen din, men hjemmespa-produkter er ikke særlig kult å få hvis han er totalt uinteressert - Og har mye uren hud. 

- Hvis dere har snakket om nytt sengetøy, så betyr ikke det at det er lurt å kjøpe det til kjæresten din i julegave.  

- Sexy undertøy til deg selv. Yes, jeg har en venninne som gjorde det og trodde at kjæresten hennes skulle bli kjempe glad, hahaha! Tanken er jo for så vidt fin, men kanskje ikke i julegave? 

- Det å gi bort "nå får du lov til å dra ut med gutta-kuponger" er heller ikke særlig lurt. Jeg gjorde det en gang, og det ble veldig misforstått. Jeg mente jo ikke sånn at han ikke skulle få dra ut med gutta når han ville...... 

Det er jaggu ikke bare, bare å finne julegave til kjæresten og i mitt hode er vi damer litt enklere - Men jeg vet ikke. Det er vel kanskje uansett tanken som teller? Jeg har hvert fall trøstet meg selv med det et par ganger... 

Uansett, lykke til! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Verdens vakreste barn?

Skjermdump Instagram: anna_knyazeva_official

Nå går det et bilde av russiske Anastasiya Knyazeva rundt om i hele verden der hun blir omtalt som verdens vakreste barn. Anastasiya er det russiske barnemerket Chobi Kids' sitt ansikt utad. I fjor vant hun en kåring og ble også ansiktet til luksusmerket Mischka Aokis barnekolleksjon, i følge britiske Mirror.

Men ærlig talt. 

Jeg blir ikke annet enn trist, fordi hun er et barn. Barn er ikke vakre fordi de har krøllet håret, blitt sminket og sitter i en flatterende posisjon. Barn er lekne, de er søte, de er morsomme, de har bustete hår og de er tullete. De er barn, og barn skal få lov til å være barn.

Barn skal huske, de skal klatre i trærne, de skal leke i sande, de skal ha skrubbsår på knærne, de skal ha skitt i ansiktet, de skal ha snørr under nesa, de skal ha farge i kinnene og de skal glade øyne. Og de skal ha dette fordi de er barn, og fordi nylakkerte negler, nystelt hår, lange øye vipper og kroppspress kommer tidlig nok. 

I mine øyne er ikke foreldrene til denne jenta annet enn uansvarlige som sender barnet sitt som lager et slik symbol ut av deres egen datter. Det er heller ikke greit å eksponere barnet sitt for egen vinning. Med å gjøre dette mener jeg at de gjør sin egen datter til et objekt, fremfor et barn. 

På bildet over følte jeg meg som en prinsesse. Jeg dansa, rappa sminke fra skapet til mamma, sang og lekte. På dette bildet var jeg 6 år. Jeg var glad og jeg var leken. 

Alle verdens barn er vakre, de er unike og de er fine akkurat som de er. De skal hvert fall ikke være idealer i en alder av 6 år. Det er bare trist.

La barn være barn. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Kanskje det er rumpa mi som er problemet?

For noen dager siden reagerte Youtuber Malin Nesvoll Vangsnes, bedre kjent som MakeUpMalin på buksestørrelsene i butikkene, etter at hun selv ble henvist til mammaavdelingen når hun spurte etter større bukser. Jeg har selv reagert på det samme før, men kanskje aller mest fordi jeg selv føler meg normal og at det dermed føles ganske så rart at buksene i butikkene ikke passer. 

Samtidig så har jeg jo selv stilt meg spørsmålet om det faktisk er rumpa mi som er grunnen til at buksene ikke passer. 

Den største størrelsen i buksa på Bik Bok passer ikke meg. Og er det størrelsen eller rumpa mi det er noe feil med? 

Jeg tror de fleste av oss på et eller annet tidspunkt har stått sånn som meg på bildet. Jeg har hvert fall det, og det er like lite kult hver eneste gang. For uansett om du er tjukk eller smal, så er det aldri kult når klær ikke passer. For størrelser er rare, og i mitt eget klesskap finner vi alt fra størrelse S til størrelse XXL, og det vitner kanskje mer om størrelsesrepertoaret enn om  meg.

Kjæresten min er topptrent, men kan heller ikke gå inn i alle butikker han vil å kjøpe seg bukser, rett og slett fordi hans kropp heller ikke passer inn i alle bukser. 

Og nei, han blogger ikke om det, hehe. 

Jeg tror det er viktig å si ifra, og jeg er for at man skal si ifra. Vi skal nemlig ikke finne oss i at ting er helt bak mål. For det at en M, ikke tilsvarer en M i hver eneste butikk man går inn i vil jeg påstå at er en enorm svakhet hos kleskjedene, og det er det som er problemet - Ikke at jeg må gå opp eller ned en størrelse.

Det er heller ingen hemmelighet at det norske folk blir større og større, jevnt over. Kleskjedene er faktisk nødt til å holde følge med det, om det vil eller ei. For det er ikke Bik Bok sin jobb å slanke meg. 

Samtidig så kan vi stille oss selv spørsmålet om hva vi kan gjøre, og jeg mener at vi skal vrenge av disse buksene som ikke passer, gi blanke faen i det og gå videre til neste butikk. 

For jeg er faktisk ganske lei av å sette meg ned å grine hver eneste gang en bukse ikke passer, og jeg har så mye annet jeg syntes er viktigere enn at rumpa mi ikke får plass i ei bukse. Forresten så er jeg ganske så fornøyd med den rumpa jeg har, og det er vel det viktigste, eller? 

Vi blir stadig utsatt for kroppspress, både gjennom sosiale medier, reklamer og generelt i samfunnet. Vi blir fortalt hva vi må gjøre for at kroppen vår skal bli tynnere, smalere, bedre og mer perfekt. Vi blir fortalt om magiske kurer, tåpelige triks og vi blir eksponert for forventinger til hvordan vi skal og burde se ut. Snart blir vi fortalt om hvordan vi kan spise sunt i jula og om hvordan vi kan gå fortest ned i vekt etter jul. Det slår nemlig aldri feil, og vi nordmenn hiver oss alltid på. 

Personlig tror jeg kanskje at grunnen til at det kjennes så kjipt når en bukse eller bluse ikke passer rett og slett er fordi jeg selv da føler at jeg ikke klarer å være en del av den standaren jeg selv ønsker at jeg skal være. At jeg ikke er så dedikert og flink som media legger opp til at jeg burde være! 

Men akkurat nå så kjenner jeg meg litt lei, og jeg har aller helst lyst til å bare ha det bra. Jeg har lyst til å føle meg fin, jeg har lyst til å trene med den kroppen jeg har, jeg har lyst til å være glad med den kroppen jeg har og jeg har lyst til å ha på med de buksene som passer. For den buksa som ikke passer er faktisk ikke verdt min tid. 

Jeg sier ikke at vi aldri skal skrive om kropp igjen, ei eller at jeg aldri kommer til å gjøre det. Men akkurat nå så tror jeg at vi kanskje trenger en pause. 

Jeg klarer fint å danse, leve, spise god mat, trene, synge og være forelska, selv om noen bukser ikke passer. Og hva er egentlig viktigst? 

Størrelser er faktisk uviktig, det viktigste er at vi trives med den kroppen vi har! 

Selv om vi ikke får igjen buksa.

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

 

 

Hva tenkte jeg med, sånn egentlig?

I dag ble det mørkt klokken 15.00, og jeg mimrer sjukt tilbake til lyse tider, feri og sol. 

Hei og hopp fra hu som har skrytt på seg at hun skal lage biff stroganoff-gryte i dag. Hva tenkte jeg med egentlig? Haha. Jeg er veldig glad i god mat, men jeg er dessverre ikke like glad i å stå på kjøkkenet (eller flink). Samtidig så syntes jeg det er hyggelig å servere god mat til de jeg er glad i - Men hvorfor måtte jeg skryte så innmarri av at jeg klarer å lage det jeg skal lage? Jeg vet jo ikke om jeg klarer det en gang, haha. Men, jeg skal jaggu gjøre ett tappert forsøk. 

I dag har vært en skikkelig rar dag. Jeg lå og jobba, så serier og surra til langt på natt i går, og det er skikkelig ulikt meg. Ikke det å jobbe sent, men det å se på serier og bare aldri legge meg for å sove. C var hjemme 08.00 i dag morges etter kamp, og var rimelig kaputt. Det er egentlig derfor jeg har lovet digg middag i dag! Utover det har jeg gått en lang tur, jobba og hatt et intervju med P4 som kommer senere denne uka. 

Jeg sov litt lengre enn vanlig idag, takket være alt surret mitt i natt. Jeg liker egentlig dårlig å sove lenge på hverdager, for jeg føler meg som verdens dårligste menneske når jeg gjør det. Jeg vet jo at jeg styrer mine egne arbeidstider, men jeg får allikevel dårlig samvittighet av å sove lenge. Resten av verden er jo oppe, og da føles det bare rart at jeg skal ligge å sove - Selvom jeg på mange måter kan det. Nei, i morgen er det opp og hoppe til vanlig tid! 

I kveld er planen å egentlig ikke gjøre så mye, og jeg skal snart begi meg ut på mitt middagsprosjekt, drikke Pepsi Max også skal jeg pakke inn julegaver litt senere i kveld. 

Jeg håper dagen deres er finfinfin.

// Marty

Vil du date meg?

I dag fikk jeg denne meldingen, og jeg ble ganske så overrasket. For det første så er jeg jo ikke på Møteplassen og jeg har heller aldri vært det, og for det andre så er jo jeg i et forhold jeg selv anser som ganske så fint. Så nei, jeg søker ingen mann! Men, det sto visst noen festlige punkter der. Så hvis du er på sjekker'n og behøver noen tips til hvordan du skal finne den rette mannen så kan du jo ganske bruke noen av disse. 

Eller ikke... Jeg håper virkelig ikke at det finnes en mann der ute som har gått på dette. Jeg tenkte forresten det var festlig å kommentere disse punktene...: 

- Jeg må få lov til å sjekke telefonen din akkurat nå jeg vil! Har du kode skal jeg vite koden din. (Jeg syntes det er helt i orden å kunne gjøre det, men det er ikke noe jeg har noe nytte av med min egen kjæreste) 

- Du får overhode ikke lov til å se på porno under noen omstendigheter. Det gjelder når vi ikke er sammen også. (Se så mye porno du vil for min del)

- Du får ikke lov til å dra ut på byen uten at jeg er med. (EMH JO! Da får jo jeg fjernkontrollen for meg selv)

- Du får ikke lov til å kjøpe deg noe nytt, uten å ha spurt meg! (Haha, hæ?!)

- Jeg bestemmer når du skal barbere deg eller ikke. (For du er jo ikke voksen nok til å passe på deg sjæl, eller?)

- Du må ha en fin jobb og tjene mye penger. (Driv med noe du trives med du)

- Du må elske å gi meg massasje og aldri si nei hvis jeg spør. (Ja, dette er jeg enig, haha)

- Du får ikke lov til å snakke med noen andre jenter.... (Nei, er du gæren. Det hadde tatt seg ut)

- Eller følge noen på Instagram! Jeg gjør det slutt hvis jeg ser at du har gjort det. (Så venninner kan du drite i å ha...)

- Du må aller helst være jomfru, sånn at jeg slipper og forholde meg til noen andre jenter. (HAHAHAHAH)

- Du må gi meg blomster to ganger i uken. (Jeg elsker å få blomster, men to ganger i uka? Det har jeg ikke plass til en gang.)

- Du får ikke lov til å se på noen andre jenter, uansett hva det gjelder. (Så sjefen din får du ikke prate med). 

- Du får ikke lov til å prioritere kompisene dine over meg. (For nå skal resten av livet handle om MEG, MEG, MEG. NOT. Kos deg med gutta du)

 

Jeg tror du kommer langt hvis du gjør alt annet enn å følge disse rådene her, både som mann og dame. Og du som har laget kontoen, seriøst? Haha. 

Lykke til. HAHA!

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Edit: Litt alvor innimellom spøken her... Profilen ser ut til å være fjernet nå, men er meldt inn til politiet sammen med alt annet. 

// Marty

 

Sverige har blitt en krigssone

Foto: Astrid-Helen Holm / Mediehuset Nettavisen

Nå har jeg snart bodd i Sverige i et halvt år. Jeg har truffet fantastiske mennesker og jeg har lært mye, men jeg har enda ikke prøvd meg på svenske julemust. Heller ikke svenske kjøttboller. Men jeg derimot har sett problemene Sverige har med kriminalitet på nært hold og hvilke problemer de har med integrering. 

I et intervju med Studio Ett sier Lise Tamm som etter nyttår tar over den svenske Riksenheten mot internasjonal og organisert kriminalitet at den svenske byen Rinkeby nesten er som en krigssone. Hun sier også at politiet som arbeider der jobber som forsvaret skulle gjort. 

Jeg har en egen sak gående hos det svenske politiet i Norrköping, en sak der jeg ble utsatt for vold uten for min egen leilighet. Der pågrep de en gjerningsmann samme kveld, men politiet jobber fortsatt med saker fra mai - Og dermed kommer saken min til og vente, mye lenger enn den burde. Politiet selv har fortalt meg at den svenske politiet sliter ekstremt med underbemanning, og at det slutter ansatte i politiet raskere enn de klarer å utdanne noen nye. Politiet har også sagt at noe må skje, så det kriminelle ikke vinner over politiet. 

Hjemme i Oslo har jeg fått flere spørsmål om hvordan det er i Sverige, og stort sett så ser jeg Sverige på samme måte som jeg gjør med Norge. For jeg har mine venner, mitt hjem, mitt treningssenter og mine rutiner. Samtidig så har Sverige åpenlyst store problemer med kriminalitet og ikke minst mangel på ressurser. 

Det er og har vært mye diskutert hvordan Sverige har valgt å håndtere innvandring, og det er ingen hemmelighet at det er ekstremt mange fler innvandrere jevnt over i Sverige enn det er i Norge. Det stilles også spørsmål blant den svenske befolkningen om hva som er grunnen til at det stadig vekk begås gjengkriminalitet, påtenning av biler og utføres vold. 

Faktisk har Sverige på mange måter valgt å bygge et eget syrisk samfunn 10 minutter unna her jeg bor med bil, med blant annet skole, barnehage og kirke. 

Sverige har på mange måter mislykkes med innvandring og integrering. På mange måter må jeg ærlig innrømme at jeg syntes at det skummelt å si det, for gutta som driver en pizzarestaurant på hjørnet av leiligheten min er også innvandrere, men disse er ikke problemet. Problemet er holdningene til de man ikke klarer å integrere. De som samler seg i gjenger, de som har et behov for å utføre vold og kriminalitet. De som ikke lærer seg språket og de svenske verdiene. 

Det jeg oppfatter at skremmer befolkningen i Sverige mest er de internasjonale ligaene som kommer til Sverige for å stjele og siden selge varene i utlandet. Det skremmer de også med den økende volden som skjer både på gata og i lukkede miljøer. For ikke å snakke om holdningsproblemene som oppstår. 

Jeg trives i Sverige, og på mange måter så påvirker ikke kriminaliteten meg noe spesielt. Men, jeg lyver hvis jeg sier at man ikke er mer påpasselig, at man ikke sjekker at døren er låst en ekstra gang eller at man kanskje ikke går alene på kveldstid. Sånn burde det vel på mange måter ikke være, men i mine øyne er det sånn det har blitt. Og det er skikkelig skummelt og ikke minst ugreit. 

Noe av det jeg også syntes kanskje er mest ugreit er mangelen på ressurser til politiet, og hvor store problemer de faktisk har. Og om du spør meg om enkelte områder i Sverige har blitt en krigssone så vil jeg svare ja. For det er på mange måter krig mellom de kriminelle og politiet. 

Noen vil antakeligvis spørre meg om hva jeg syntes om svenske tilstander og om jeg er redd for at det vil komme til Norge, og det er jeg må mange måter litt usikker på.

Men jeg tror man er nødt til å være nøye, være dyktige med integrering og slå hardt ned på kriminalitet. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Jeg tissa på meg!

Jeg er av typen som tisser mye. Det vil si at alle som omgås med meg vet at jeg er hun som alltid må tisse kun for å være sikker på at hun ikke må tisse om litt, hun som aldri takker nei til en tur innom toalettet og hun som alltid er den første som må tisse på biltur. Jeg aner ikke om det noe galt med meg, men det tror jeg egentlig ikke. Jeg drikker mye vann, har et rimelig fint liv og alt ser ut til å være på stell. 

For noen dager siden var jeg ute og trente, det var flere minusgrader og jeg måtte tisse. Jeg tenkte at det ikke var noe problem fordi jeg løp, svetta og snart var hjemme. Men, det viste seg kanskje kjapt at jeg tok ganske så feil. 

Jeg var ikke mange meter fra døra til leiligheten min og før jeg visste ordet av det hadde jeg nemlig tissa på meg, og jeg var så flau at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tissa faktisk på meg helt uten å ofre det en tanke, og jeg vet ikke om det var fordi jeg var så sliten at pusten overdøvde musikken i ørene mine, fordi jeg nesten ikke kjente beina mine, fordi hodet kun fokuserte på at jeg måtte kjappe meg hjem eller hva grunnen var. Jeg løp hvert fall opp i leiligheten min, gråt noen tårer og bestemte meg egentlig for å aldri fortelle det til noen, noen gang. Helt til jeg så en tilfeldig dame skrive på Facebook at hun faktisk følte seg alene i å ha opplevd det, og at hun kunne ønske at det var noe folk turte å prate om. 

For det første gjorde hun at jeg ikke følte meg så alene, og for det andre så forsto jeg kanskje at jeg ikke var så dum og ubrukelig som jeg egentlig følte meg. 

For jeg følte meg faktisk så lite verdt, så ubrukelig og så håpløs når det skjedde. Jeg har skammet meg mye tidligere, men den skammen jeg følte på, at jeg i voksen alder faktisk klarte å tisse på meg var så vond. For hvem i alle dager klarer å tisse på seg a? 

Selv kjæresten min fikk faktisk ikke vite om det, for jeg ville faktisk ikke at han skulle vite hvor ubrukelig dama hans er. 

Men jeg har nå sittet i timesvis og skrollet nedover kvinneguiden, googlet meg frem og lest og jeg har funnet ut at jeg ikke er den eneste som har opplevd det, og godt er det. 

Så, til resten av verden: Jeg er prestert å tisse på meg, det skjedde og jeg valgte å ikke grave meg ned (selvom det fristet ganske så mye). Forhåpentligvis kan jeg le av det snart, og har du opplevd det så er du hvert fall ikke alene. Det kan jeg love deg :-) 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Hva syntes jeg om denne bloggen?

GOOD kveld i stuggu! Jeg har fått flere spørsmål av blogglesere og andre om jeg følgere med på bloggen Bloggomtoppbloggere. Jeg er ikke helt sikker på hvordan denne bloggen fungerer, så jeg skal ikke utdype det så veldig. Jeg tror det er noen jenter som styrer den og som skriver om bloggere i Norge. Mye av det er faktisk god underholdning, og det er jo litt festlig hvor mye det selger når de skriver om bloggere, hva vi gjør og hva som er teit (og hva som er bra). 

Samtidig så har jeg lest lite av det som har vært skrevet om meg, rett og slett fordi jeg av og til ikke fikser det så bra som jeg sikkert burde. Det betyr ikke at det alltid er teit eller dumt det som står, det handler egentlig mer om at jeg bare velger å ikke gjøre det.

Jeg har tenkt på om jeg har skulle svare på hva jeg syntes lenge, men jeg har liksom holdt igjen litt fordi jeg ikke vil at det skal oppfattes som teit! For de må gjerne skrive, blogge og holde på, uten at jeg skal legge meg opp i det. Jeg har også vært litt redd for at de som skriver skal syntes at jeg angriper de, og lage et innlegg om hvor hysterisk jeg er, for det er OVERHODE ikke meningen. Faktisk syntes jeg at de virker sjukt oppegående og smarte. 

Men, jeg tenkte uansett jeg skulle svare på noen av de tingene som jeg selv vet at jeg blir konfrontert med der. 

At jeg gjør mye for klikk, som blant annet å poste mensenbildet:

- Jeg har en blogg, og jeg vil selvfølgelig at fleste mulig skal lese den! Det er alltid morsommere når det er mange som leser enn få, samtidig så er det viktigste for meg å faktisk formidle mine meninger og tanker. Jeg syntes faktisk det er litt synd at man ikke skal kunne ta opp viktigere temaer eller gjøre noe spesielt uten at det blir ansett som et PR-stunt. Og, man poster jo ingenting på en blogg fordi man ikke vil ha oppmerksomhet for det! Sier man noe annet så juger man jo :-) 

Jeg har delt innleggene mine i mange Facebook-grupper:

- Det vet jeg at flere har reagert på. Men i en gruppe som omhandler interiør, der det ikke sier noe om at man ikke kan dele innlegg - Hvorfor er det da teit at jeg deler innlegg som omhandler interiør? Eller i en gruppe med trening, hvorfor er det da teit å dele et innlegg som omhandler trening når det er lov? Jeg vet ikke, og jeg skjønner egentlig ikke alltid at det er dumt. For jeg syntes faktisk ikke det er teit å promotere seg selv og faktisk tørre å satse litt høyt. Noen syntes sikkert at det er kjempe teit, men bloggen vokser jo ikke av at man sitter på rævva og forventer at folk skal gå inn uten grunn :-) Selv om det hadde vært veldig deilig! 

Jeg prøver å konkurrere mot de andre toppbloggerne:

Dette er ikke noe jeg har lest der selv, men noe jeg har hørt. Men det kan jeg uansett svare på! Og igjen: Jeg driver jo ikke en blogg fordi jeg vil at kun mamma og pappa skal lese den. Jeg digger å skrive, formidle og mene, og bruker bloggen til det. Skal jeg være helt ærlig så ser jeg heller ikke på noen av de andre bloggerne, der flere er mine kollegaer som konkurrenter. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt GAL hvis jeg hver eneste dag skulle følt at jeg måtte konkurrere mot de andre. 

Jeg syntes det er dødskult å nå ut til folk, at folk vil lese bloggen min og at den blir satt pris på. Samtidig syntes jeg at det er kjempe skummelt, og av og til har jeg lyst til å legge ned hele bloggen fordi jeg er så redd for at folk ikke skal like meg, at folk skal syntes at jeg er teit eller at folk skal snakke stygt om meg. Jeg er faktisk LIVREDD. Det hender jeg skriver innlegg på bloggen der jeg klapper igjen macen etter at jeg har trykket på publiser, for også gå en lang tur i skogen. Kun fordi jeg syntes at det er så skummelt. 

For det er ikke alltid kult å bli målt opp og ned, bli vurdert og snakka om. Jeg vet at det er noe jeg velger sjæl, men jeg syntes faktisk det er skikkelig skummelt. Jeg tenkte faktisk på her om dagen på at jeg aller helst skulle hatt en helt anonym blogg, kun for å slippe og stå i stormene. Men, til syvende og sist så er det verdt det, for det er faktisk skikkelig morro. 

Det eneste jeg egentlig savner er at man av og til kunne fått litt ros, for det kan godt hende at jeg (og andre bloggere) gjør mye dumt - Men av og til sier vi noe vettugt og klokt også. Vi prøver hvert fall. 

Jeg vet ikke, dette var skummelt å skrive hvert fall og det ble kanskje litt mer følelser enn planlagt. Konklusjonen her er vel egentlig at jeg veldig ofte er pissredd, fordi jeg er redd for at folk ikke skal like meg. Samtidig så syntes jeg at dette er så morro, og prøver så godt jeg kan! 

Og av og til bommer jeg. Skikkelig ;-) 

(Egentlig håper jeg at de vil møte meg en dag og ta en kaffe (som jeg ikke drikker)

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Du velger ikke om du vil være et forbilde

Jeg har forsøkt å tenke litt på hvem som er mine forbilder. Hvem som inspirerer meg, hvem som motiverer meg og hvem jeg sammenlikner meg med. Jeg har i mange år sammenliknet med med mannlige fotballspillere, fordi jeg har hatt lyst til å bli like gode som dem. Men nå så vet jeg egentlig ikke.

Det er på mange måter så enkelt å være et forbilde om dagen. I mine øyne er det både bra og dårlig, for det er fint at forbildene er mer tilgjengelig og at det kanskje finnes flere forbilder enn det har gjort tidligere. For forbilder nå trenger nødvendigvis ikke å være en person som har oppnådd noe stort, brutt noen barrierer eller vunnet en pokal. Det kan like godt være en jente på 17 år som syntes det er gøy å legge ut filmer på nett, det kan være gutten som en gang i måneden skriver ett innlegg i Aftenposten og det kan være en realitydeltaker. 

Og jeg lurer av og til om alle passer til å være forbilder. For ingen har vel egentlig noen gang sagt at et forbilde må være et godt et. Eller? 

Vi bloggere har stor påvirkning, på lik linje som artister, skuespillere og storebrødre. Vi har stor påvirkning fordi vi når ut til noen, kanskje få eller kanskje mange, men uansett hvor mange vi når ut til så mener jeg at det er viktig å tenke gjennom hvordan forbilde man ønsker å være. Noe av det dummeste jeg ser er personer som fraskriver seg rollen om å være et forbilde, for det å være et forbilde er ikke noe du velger selv. Hvis man er en idrettsutøver, så velger man ikke selv at mennesker ønsker å sammenlikne seg med deg, bli som deg eller å gjøre som deg. Det samme gjelder når man er skuespiller eller når man blogger. 

Og alle som er forbilder har et ansvar. 

Jeg sier ikke at forbilder alltid må ta rette og gode valg, for det er umulig. Men jeg sier at man som forbilde er nødt til å være bevisst og faktisk tenke gjennom at man kanskje tar valg som omhandler flere enn seg selv. For jeg syntes det vitner om uvitenhet når man sier at man ikke har valgt å være et forbilde, at man må få gjøre som man vil og at man ikke kan noe for at noen ser opp til deg. 

I mine øyne er det å være et forbilde noe man skal bære med stolthet, og man skal faktisk gjøre seg litt fortjent til det. Det betyr ikke at man må ha oppnådd noe stort for å være et forbilde, for den dagen man fungerer som et forbilde for en eller annen så er det nok. 

For som forbilde så bestemmer man hva andre skal ha på seg. Hvilke produkter andre skal bruke. Hvor andre skal dra på ferie. Hvilken serie andre skal se på. Hvilken farge noen skal ha på håret. Hvilken leppestift noen skal ha på leppene. Om man vil eller ei.

Det finnes vanvittig mange gode forbilder, og jeg ønsker meg så inderlig at alle kunne vært litt stolte over det å faktisk være et forbilde. At alle kunne være litt bevisste og vite hvilket ansvar man selv har. Og igjen, jeg sier ikke at man må leve eller være perfekt for å være et forbilde - Men man kan ikke fraskrive seg ansvaret det medfører. Om det er som blogger, artist eller mamma. 

Jeg heier hvert fall på forbilder, og ikke minst på de som ser opp til forbildene. For vi må huske at vi selv er viktigere enn et menneske vi kanskje aldri har møtt. 

Og by the way... Man kan faktisk ikke alltid gjøre som man vil, tenk hvordan verden hadde sett ut da a :) 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Må du stirre så jævelig på trening?

I dag har jeg vært på trening. Jeg trente faktisk både spinning og styrke, og er strålende fornøyd med meg selv. På spinninga gikk det fint, der var lyset slukket og jeg fikk pine meg gjennom minuttene i fred. Utenom den ekstreme pustinga til han bak meg, men hvis det var det som fikk han til å gjennomføre så skal jeg faktisk ikke påpeke det. 

Men. Så fort jeg kom ut av spinningsalen for å trene litt styrke begynte sirkuset. Sirkuset av stirring, bedrevitere, selvopptatte klyser og svette. Og selvfølgelig de som er som meg. Nemlig mosjonister. De som trener fordi de føler at de må, fordi de ønsker å leve noen år lenger eller fordi de vil fungere best mulig i hverdagen. 

1. Det finnes faktisk ikke noe mer irriterende enn at noen stirrer på deg når du er på trening. Og de som er såkalte "stirrere" de slutter ikke å stirre heller. De stirrer, og stirrer, og stirrer. Dette gjelder for så vidt både jenter og gutter. 

2. Jeg lar meg fascinere av de som tar knebøy på knebøy, med de aller tyngste vektene og de som tar benkpress med fler kilo enn jeg klarer å telle, men som IKKE klarer å rydde opp etter seg. Hvor himla vanskelig kan det egentlig være? 

3. Tror de som ikke tørker opp svetta si at jeg har lyst til å fleske meg i deres svette? Det er kun et spørsmål. For det er faktisk ikke annet enn sjukt ekkelt. 

4. Jeg har aldri og tror aldri at jeg kommer til å skryte av hvor mange kilo jeg løfter eller hvor langt jeg har løpt. Hvert fall ikke til han som trener ved siden av meg. Det betyr at jeg heller ikke er interessert (hvis ikke du er veldig ydmyk og oppriktig stolt av resultatene dine) til å høre på hvor mange ganger du klarte å løfte 30 kilos vektene. 

5. Det er kult å være fornøyd med seg selv, men MÅ du flekse deg til i speilene? De fleste treningssenter-mennesker forstår vel hva jeg sier når en fyr (kan også være jente) stiller seg opp foran speilet, strammer alle musklene, drar opp t-skjorta si og så tørker svetta etter å ha studert magemusklene sine. Jeg bare klarer ikke å forstå greia. Jeg ønsker ærlig talt å se minst mulig på meg selv når jeg trener. 

6. Enkelte øvelser krever spennende posisjoner, men det er aldri en invitasjon til sex. Det er ikke kult når du ligger i en av disse spesielle posisjonene (der du for eksempel tøyer lysken) og en fyr kommenter "Oi, dette så jo bra ut", og rusler videre. Det er en ting, men her er ofte stirrerne ekstreme. Tips: Aldri vær en stirrer. 

7. Hvorfor er det alltid sånn at det er jentene som får spørsmål om vi er ferdig med et sett eller en øvelse før gutta? De store gutta kommer hvert fall alltid bort til meg før de går bort til en annen fyr å spør om han er ferdig. Er det fordi jentene (meg) ser så uskyldige og søte ut? Håper det. 

8. Det er veldig hyggelig å få hjelp hvis man er usikker på en øvelse eller hvis man ikke gjør ting helt riktig, men hvis du er en av disse hjelperne er det et lurt tips å spørre før du hjelper. Og være ydmyk. 

9. LA MEG TRENE I FRED UTEN Å HA BLITZ OG KAMERAER RUNDT MEG. Noen er på trening for å snappe og vise seg frem, ferdig snakka. For min del kan du skryte så mye du vil, men jeg vil ikke under noen omstendigheter være med i bildet ditt, selv om jeg "bare" befinner meg i bakgrunnen. Takk. 

10. La barberhøvelen ligger hjemme... Et sted går grensa. 

God trening! 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

For første gang!


Ååååh, jeg fant igjen dette tidligere idag. Jeg tror faktisk jeg skal møte noen av jentene fra Top Model neste uke! 

Akkurat nå ligger jeg på sofaen, jeg har tent alle stearinlysene i stua, har på nyhetene i bakgrunnen og slurper i meg Pepsi Max. Jeg har vært alene hjemme i hele dag, og det er første gang siden overfallet. Jeg skal være alene hjemme helt til onsdag morgen, så jeg må ærlig innrømme at jeg jobber biiiittelitt med meg selv. 

Jeg har lagt meg alene en gang siden overfallet, men da hadde jeg en venninne på besøk frem til jeg skulle legge meg. På en måte er det ganske så deilig å ligge alene hjemme, for jeg nyter mitt eget selskap ganske så godt. Det som er skummelt er lydene, mørket og alt som blir så mye større når man er alene. Men, jeg er tøffere enn mørket, så dette går så greit så. 

I dag sto jeg opp, jobba litt, trente med en venninne, jobba litt til, gjorde noe jeg skal vise dere imorgen (!!!) også jobba liiiitt til. Jeg tenkte faktisk jeg skulle se noe av det "rælet" på TV jeg aldri tar med tid til ellers, kanskje ta meg et bad eller bare nyte juletreet som antakeligvis er Norrköpings fineste juletre, hehe. 

Jeg håper dere har hatt en finfin mandag, hilsen hu som kriger mot alle tanker og følelser (og føler seg skikkelig tøff) ♥

// Marty

Seriøst, alle har en hundrings!

Boy with christmas gift
Licensed from: Liubov Mikhaylova / yayimages.com
 

Tenk deg at du kommer på jobb. På jobb har det blitt dratt i gang en adventskalender der alle skal bidra med en hundrelapp hver. Man kan kjøpe hva man vil, men det skal være noe som passer seg som kalendergave. 

Datteren din spiller håndball senere på dagen, og for å se henne må du og kona betale 110,- for å komme inn i hallen, noe dere føler at dere må fordi dere har lovet og så gjerne vil følge henne opp. 

Du kommer på butikken en lørdagsmorgen og det holdes en innsamling til de som ikke har så mye i jula. De som leder innsamlingen er naboen din og venninnen til moren din. De spør pent om du ikke kan støtte, og du sliter med å ha samvittighet til å si nei. 

Sønnen din har så juleavslutning i barnehagen og har lagd to flotte julenisser på juleverkstedet. Disse skal barnehagen selge til et veldedig formål. Du vet at du egentlig ikke har den hundrelappen til å kjøpe to nisser, et kakestykke og en kopp med saft, men du vet at det ikke kan skje at sønnen din sine nisser blir stående igjen alene. 

Du går og henter posten, og i postkassen ligger det er regning fra kommunen på 3600,-. Denne skal betales 25.desember. 

Kompisgjengen inviterer deg med ut på et lite julebord før jul, og du blir med men sier at du kjører for å slippe og bruke penger på byen. Men når han ene kompisen glemmer kortet sitt ved bordet når han står i baren og spør om du ikke bare kan legge ut, så vet du ikke hva du skal svare. Mens kompisen din sier:

"Det er jo bare en hundrelapp".

150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat det siste året og flere og flere sliter med å få endene til og møtes. I vårt samfunn er det en forventing til at man skal være vellykket og at økonomien skal være på stell. Men det er faktisk ikke sånn at alle har 100,- de kan bruke uten at det går utover noe langt viktigere. Noen har faktisk ikke en hundrelapp overhode. 

Jeg tror ikke at man kan kjenne seg igjen i det å ikke ha penger, hvis man ikke har sittet med en følelse av å bli uvel når resten av de rundt bordet begynner å snakke om "bare" en hundrelapp. Men, man kan jo hvert fall forsøke å sette seg inn i situasjonen og ikke få alt til å handle om penger.

For alle har ikke en hundrings å bruke på avslutningen på skolen eller i barnehagen. Alle har ikke en hundrings å bruke på fotballkamp eller for å bare kjøpe inn litt kaffe til foreldremøtet. Det er så mange arenaer som skal være gratis, men som ikke er det. Og det er så mange arenaer der det kreves at du skal betale, og der det er en forventing. 

Jula er for mange nybakte pepperkaker på Facebook, nisser i vinduene og #verdensfinestejuletre. Mens den for mange andre hander om å bli mett i magen. 

Jeg håper alle uansett situasjon får en fin førjulstid, og at nissene i barnehagen ikke trenger å koste eller at man kan gå forbi innsamlingen på butikken uten at noen tenker at man ikke bryr seg om andre. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Ja, dere så en pupp

Det hender det går litt fort i svingene, og i går gjorde det akkurat det. Jeg skulle oppdatere Snapchat og publisere en mystory innemellom julegaveinnpakning, pepperkakespising og nyhetene. Kort tid etter at jeg hadde postet bildet fikk jeg første meldingen fra en bruker som skriver "Søndagen min er fin, men puppen din er finere". Og sekundet etter var det en som skrev "Ehm, så du ikke puppen? Hahah"

HURRA! 

Gjett hvem som sto og tok bilde av seg selv i speilet i morgenkåpe? Uten å legge merke til at den ene puppen hang og dingla på utsiden? 

Aaaah. 

Jeg ble heldigvis opplyst om det relativt fort, men forsto også at en god del heldige mennesker hadde fått synet av puppen. 

Jeg reagerte først med å bli ganske hysterisk, og ikke minst flau. 

For også tenkte at det faktisk ikke er så nøye, og at det egentlig ikke blir et større nummer enn hva jeg gjør det til selv. For i bunn og grunn så var en pupp, og den var muligens fin, men først og fremst så er det faktisk skikkelig normalt med pupper.

Og sånn egentlig, hvorfor skal jeg bli flau? Jeg forstår at pupp for mange er en pirrende og sexy greie, men først og fremst så er det veldig normalt. 

Puppene mine er faktisk sterke, friske og til tider relativt digge. At de henger og slenger litt utenfor min kontroll skader vel faktisk ingen, og forhåpentligvis var det bare noen som fikk seg en god latter! Det gjorde hvert fall kjæresten min...

Pupp er pupp, og godt er det. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

Mine julegave tips!

Annonse

Jeg har akkurat kommet i gang med julehandelen. Selv syntes jeg ofte at det kan være vanskelig å finne på fine, morsomme og hyggelige gaver å gi bort til de jeg er glad i. For hva gir man egentlig til en som har ABSOLUTT alt? Eller en som ikke vil ha noe? Eller en som alltid får det samme? 

Jeg har ramset opp noen av mine julegavetips, og håper at du får noen tips fra meg!

 

S T O R Y T E L

- Gavekort er alltid lurt! Jeg vet ikke om du har hørt om Storytel? Storytel er en app der du har ubegrenset tilgang til over 60 000 forskjellige lydbøker og e-bøker. Det betyr at du får dette rett til mobilen eller nettbrettet, uansett hvor man befinner seg. I appen finner du både fantastiske romaner, spennende krim, gode dokumentarer og sterke biografier. 

Man kan laste ned så mange bøker man vil offline, så man slipper blant annet og tenke på nettdekning. 

Dette er muligens den perfekte gaven for foreldre, for en som reiser mye, en som tar mye kollektivt eller en som sitter mye i bil. Kanskje kjæresten skal kjøre hjem til deg i julen, kanskje? 

Du kan kjøpe gavekort hos Stortytel HER og velge mellom forskjellige pakker, for hva som passer best for deg og den som skal få gave av deg!

(Personlig digger jeg "Thrillere"-kategorien...) 

 

B A R E F L Y T

Denne gaven tror jeg faktisk at jeg skal ønske meg selv!

Bare Flyt er et floatingsenter der man legger seg i høykonsentrert saltvann som gjør at man rett og slett flyter! Vannet holder kroppstemepratur og etter kort tid kjennes det faktisk ut som at du svever. Floating er en helt spesiell opplevelse, og det er genialt for den som behøver å slappe av! Det er rett og slett en snarvei til dyp avspenning, og ikke minst avkobling i hverdagen (for sånne stressa sjeler som meg). 

Det fine med denne gaven er at den er den er:

✔ Stressreduserende

✔ Bekymringsdempende

✔ Man får økt konsentrasjon

✔ Økt læringsevne

✔ Økt kortidshukommelse

✔ Økt velvære og selvfølelse

✔ Den minsker muskel- og leddsmerter

Etter floatingen vil man ha mindre stress i kroppen, ha bedre søvnkvalitet og bedre fokus! 

Professor i psykologi Anette Kjellgren sier følgende: 

"Floating gir reduserte nivåer av stresshormoner i blodet, som gjør at kroppen finner tilbake til en avslapningsmodus. Mange av oss har mistet denne, og kjenner bare til "stressmodus".

Hvis dette høres ut som en gave som passer på enten din egen ønskeliste eller til en du er glad i kan du bruke rabattkoden "avslappning" så får du 10 % rabatt på floating og massasje for en eller to personer, og på parfloat. Tilbudet varer frem til julaften! Sjekk dem ut på Facebook HER

Y O U W I S H

De fleste av oss er så heldige å skulle kjøpe en gave til "den som har alt". Og jeg vet VELDIG godt selv hvor frustrerende det kan være. Skal man kjøpe sokker i år igjen? Invitere på kino? Eller kjøpe enda en bodylotion? 

Vel, dette er kanskje den perfekte gaven til "den som har alt". Youwish er Norges største på opplevelsesgaver, og de tilbyr gavekort med over 453 opplevelser å velge mellom.

Du går inn på nettsiden, velger kategorier, der du blant annet kan velge mellom (mine favoritter): Motor og adrenalin, Overnatting og Weekend eller sport og fritid. Utover det velger du sted og får opp haugevis av forslag i forskjellige prisklasser. 

Massasje HER

Helikoptertur HER

Hundekjøring HER

Du kan altså velge mellom gavekort på en hyggelig lunsj, å prøvefly et helikopter, hundekjøring eller et skikkelig spaopphold! Altså, perfekt til storebror, kjæresten, mamma eller ja, you name it. 

(Denne er jo for så vidt genial i og med at du kanskje får være med på opplevelsen selv ;)) 

Sjekk ut Youwish på Facebook HER og drøm deg bort. Gjør noen glad. Gi bort en opplevelse! Det er jo faktisk ganske kult å gi bort en gave man aldri glemmer. 

 

C O O L S T U F F

Hvor skal jeg begynne? Jeg har en venninne som har handlet ALT av morsomt tilbehør, gaver og stæsj hos Coolstuff så lenge jeg kan huske. Og hvis du lurer på hva Coolstuff er for noe så klarer jeg nesten ikke å svare deg. For det er... ALT? De har morsomme spill, de har praktiske ting, de har kule kostymer, de har til og med minikjøleskap (Som jeg vet at min kjære ønsker seg......). De har rett og slett haugevis av kule saker og ting. 

Personlig syntes jeg alltid det er hyggelig å gi en gave til en, eller flere av de jeg faktisk feirer julaften sammen med, som faktisk kan brukes der og da. Enten i form av en morsomt spill som kan spilles jula ut eller i form av en "brownie maker" (som de har og som jeg DIGGER). Det er jo for så vidt genialt, for da blir det jo også brownie på deg. Poenget mitt er at Coolstuff har det meste av kule saker og ting, og hvis du overhode ikke vet hva du skal kjøpe i julegave, eller for så vidt andre gaver, er det stedet å sjekke ut. 

Punktum. Altså, de har sånn rørefordeler til når man lager muffins. Og juletretog, aka et tog som kjører rundt, midt på juletreet som på film! Og sjokoladefontene. 

Hvis du skal drømme deg bort i julegave-utvalget anbefaler jeg deg å sjekke ut det HER. De har også en egen HAN og HENNE kategori som er genial! Og, en til under 300,. HER. Drøm, eller rot deg bort i universet av kule duppeditter og ting. 

Jeg fikk selv verdens søteste powerbank tidligere i år, og digger den. 

 

D E T N Y E


(Sjekk Grundis da)

Magasiner rett i fanget? Hvis ikke det er en utmerket gave så veit ikke jeg! (Tips til deg lillesøster...) 

Dette er noe jeg syntes er utmerket til en god venninne, til søsteren eller til mamma! Eller for så vidt en annen du er glad i. En som liker å få inspirasjon til det meste, lese om kule folk, historier og tips. Jeg leter alltid etter et passende tidspunkter å lese magasiner og blader, og jeg elsker å legge med i badekaret, sette meg i sofakroken eller på toget å lese. For ikke å snakke om å fly (!!!) med et godt magasin foran meg. 

Du kan klikke HER  for å enkelt bestille gave til en du er glad i og velge mellom 3 nummer av Det Nye til 99,-, 6 nummere til 189,- eller 8 nummere til 299,-. 

... Noe av det fineste med denne gaven er vel faktisk at man på en måte får gave enten 3, 6 eller 8 ganger, og ikke bare én! 

GOOOD julegavehandling ♥

// Marty

 

 

 

Leiligheten min er klar for jul!

I år har jeg fått mitt første egne juletre. Om det er bittelitt stas? Oh yes. 

Om jeg gruer meg til å ta det ned? Oh yes. 

Neida, jeg bare tuller. Jeg har egentlig ikke tenkt så langt en gang. Men herregud, så stas det har vært å pynte sin egen leilighet for aller første gang! C meldte seg ganske fort ut av pyntingen, men jeg tror han ble ganske så fornøyd selv. Det er noe med den kosen som er i desember, med tente lys, pepperkaker, juletre, julemusikk og bare lukten av jul! Jeg ELSKER det hvert fall. 

Vi fant ut at vi ville ha opp juletreet ganske tidlig, og grunnen er jo at vi skal være borte litt over en uke nå snart. Derfor er det hyggelig å få nyte det mens vi kan! 

Disse luker kanel og er sååå fine. 

Hehe. Denne har jeg vanligvis stående i stua, og den fikk faktisk bli stående i gangen. Jeg har tatt bort de andre plantene, men syntes det var litt festlig å pynte den opp. C måtte bare himle med øynene og lurte på om vi skulle ha tropisk jul! Haha. 

Jeg lekte med tanken om å ha et hvit juletre i stua, men fant fort ut at det holdt med et lite hvitt på soverommet...

Gjett om vi skal kose oss her a. 

// Marty

 

Hvorfor er vi ikke venner lenger?

Goood, søndag! Jeg har noen tanker om dette med vennskap, som jeg bare må skrible litt om:

Det siste året har jeg tenkt mye på dette med vennskap. Jeg har nemlig mistet mange venner, men jeg har også fått mange venner. Jeg har truffet mennesker som beriker livet mitt og jeg har kanskje lært meg hvem som ikke gir meg noen ting. Kanskje handler det litt om at jeg sakte men sikkert begynner å bli voksen? 

Lillesøsteren min spurte meg for en tid tilbake om hvem som er min bestevenn. For meg var det veldig enkelt å svare henne. For lillesøsteren min er jo der alltid, hun får meg til å le, hun er trygg, hun er morsom, hun er dyktig, hun er kul og ikke minst skikkelig bra. Og hva mer kan man egentlig be om? 

Jeg har vært gjennom mange faser, noe jeg sikkert ikke er alene om. Jeg skal antakeligvis gjennom mange flere også. Jeg har holdt på med forskjellige ting, i form av aktiviteter, idrett og interesser, og for min del er det der jeg har truffet venner, sammen med skolen. Men jeg har også lært meg at det er vanskelig å holde kontakten når man ikke omgås i det daglige, og når man kanskje ikke lenger har så mye felles. 

Det er veldig få mennesker jeg har sluttet å være venn med fordi vi har kranglet eller fordi vi ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. De fleste mister man bare kontakten med, men man slutter jo på mange måter aldri å bry seg om dem. Det gjør hvert fall ikke jeg.

Man treffes jo plutselig igjen, om det er på en kafé, på bussen eller i en storby i utlandet. Kanskje får man felles arbeidsplass om noen år? 

Du lurer kanskje på hva jeg vil frem til med disse ordene, og grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg av og til får spørsmål fra bekjente og venner om hvorfor man ikke lenger er venner med den og den personen. Men for min del så handler det jo ikke om det. Og hvis man først har blitt venner, slutter man da plutselig å være det fordi man ikke omgås i det daglige? 

Det handler hvert fall for min del mer om at man går hver sin vei, at man finner på noe annet og at man rett og slett ikke klarer å opprettholde den hverdagslige kontakten. Samtidig så har man det ofte hyggelig hvis man treffes og vi er jo på mange måter heldige som kan følge med på hverandre gjennom sosiale medier. Og de færreste er jo lengre enn en melding unna. 

Jeg syntes faktisk det med venner kan være skikkelig vanskelig. Jeg syntes det er vanskelig fordi jeg selv ofte føler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å være en god nok venn og at jeg ikke klarer å følge opp vennene mine slik jeg ønsker. 

Jeg har også lært at det er viktigere å ha noen gode og trygge venner, fremfor mange som man ikke klarer å ta vare på. Og, at det viktigste kanskje er å være venn med seg sjæl først. 

Det er mye mulig at du ikke forsto noen ting nå, men det er greit. Hehe. 

// Marty

 

Hadde jeg vært mørk i huden eller lesbisk

Foto: Nora Brønseth, NRK P3

Hadde jeg bare vært mørk i huden, lesbisk, religiøs eller hatt nedsatt funksjonsevne hadde truslene og hatet jeg har fått den siste tiden blitt regna som hatkriminalitet. Det betyr at nå som jeg har mottatt en drapstrussel og flere meldinger med trusler om voldtekt, så er det ikke like alvorlig som om jeg ikke hadde vært hvit, heterofil og ikke-troende. 

Det er hvert fall sånn jeg føler det. For jeg forstår at jeg ikke tilhører en gruppe som er mest utsatt for hat, men jeg vil også være en del av det som blir regna som hatkriminalitet. For hva skal jeg egentlig ellers gjøre? 

Det siste halvåret har kommentarfeltet mitt vært heftig. Det har bestått av mye kjærlighet, mye varme og mange gode mennesker, men det har også bestått av hat, ytringer som er ulovlige og diverse krenkelser. 

Det er straffbart å true noen med vold, drap eller annen skade. Å offentlig uttrykke diskriminerende eller hatefulle ytringer. Å videreformidle andres diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig. Å opprette en falsk profil på nett for å oppnå egen vinning eller påføre noen tap / ulempe. Å spre nakenbilder av andre mot deres vilje. (kilde Lovdata

Jeg har opplevd alt sammen. Men allikevel klarer man ikke å finne de som har gjort det, straffe folk for handlingene sine eller å minske hatet.

I mine øyne har ikke politiet verken kunnskap eller kapasitet nok til å ta de som utfører disse handlingene, selv om jeg vet at mange gjør sitt beste. For jeg sitter med en følelse av at man kan gjøre akkurat hva man vil på nettet, fordi det er så vanskelig å ta deg. Du kan drapstrue, du kan true med voldtekt og du kan trakassere noen, og alle er enige i at det er ulovlig. Men hva så? 

I min sak der jeg har anmeldt trusler venter politiet på en ip-adresse fra Google, og de har en ventetid på 180 dager og det er ikke sikkert at man da får ip-adressen. Politiet har også hele tiden fortalt meg at saker som min er ekstremt vanskelige, og at det er vanskelig å finne noen. 

I min sak som går i Sverige der jeg har anmeldt et overfall jobber fortsatt politiet med DNA-saker fra mai. Jeg ble overfalt i september. Politiet forteller at de har store problemer med bemanning, og at det blir vanskelig å finne DNA etter så lang tid. Det betyr at overfallsmannen høyst sannsynlig går fri. 

I min sak der jeg har anmeldt spredning av et nakenbilde tatt i garderoben på Elixia har politiet lovet meg at saken skal bli prioritert, men at de kommer til å bli svært vanskelig å finne ut av. 

Jeg vet at de fleste trusler som regel forblir trusler, men når noen drapstruer deg, så går man automatisk og ser seg en ekstra gang over skulderen. Man blir skeptisk til mennesker. Man trekker seg unna situasjoner. Man blir redd. 

Og det må jeg bare fortsette å være. 

Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli overfalt igjen. Men jeg har blitt redd for mørket. Jeg har blitt redd for å gå alene. Jeg har blitt redd for å være alene hjemme. Jeg har blitt redd for å treffe mennesker ute som jeg ikke kjenner. 

Og gjerningsmannen går fri. 

Jeg vet at jeg antakeligvis aldri kommer til å bli utsatt for spredning av nakenbilder igjen. Men det har allerede skjedd, og den krenkelsen unner jeg ingen. Jeg er skeptisk til å skifte foran andre mennesker. Jeg tviler ekstremt på min egen kropp, mine egne følelser og mitt eget hode. Jeg er ofte sint og fortvila. 

Og skaden har allerede skjedd. 

Men hva nå? Det er jo jeg som offer som har det verst og det er jeg som offer som må ta konsekvensene. 

 

Jeg vil forresten takk Nora i NRK P3 som har satt ord på situasjonen min HER
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

 


 


 

Hva skjer i desember?

Jeg er veldig glad i desember! Jeg liker all varmen, lyset og stemningen som kommer frem og ikke minst all godheten. Jeg føler på en måte at det blir så harmonisk og fint i desember. Jeg har pyntet ferdig leiligheten til meg og C, og skal vise dere snart. Her i Norrköping blir det visst ikke snø på samme måte som hjemme, men i går kveld snødde det faktisk bittelitt. Jeg er ikke veldig fan av snø og slafs, men jeg syntes faktisk det er ganske sjarmerende og fint når det er hvitt ute i desember. Og jula i mine øyne skal jo helst være hvit! 

Jeg tror faktisk på mange måter at desember ser ut til å bli den roligste måneden i år, og det kjennes egentlig helt greit ut. Samtidig så vet jeg aldri hva som skjer, så kanskje jeg tar helt feil! 

♥ Jeg skal være i Norrköping frem til C skal hjem for å dra på landslagssamling. Da skal jeg først ha noen møter i Oslo før jeg drar opp til Hamar der samlingen er for å treffe en gammel venninne som er sammen med en annen på laget, og henge med familien til C. Det gleder jeg meg faktisk skikkelig til!

♥ Jeg skal få ned skuldrene mine et paaaar hakk. Jeg merker på kroppen og hodet at det har vært mye kjas de siste månedene, og jeg vet godt at det er sånn det tidvis er. Samtidig har jeg lyst til å prøve og roe ned litt, kun for mitt eget beste!

♥ Få tak i krumkaker, og helst hjemmelagde! Jeg EEELSKER krumkaker, men her i Sverige så har de det ikke. Jeg kan spise sånne ferdiglagde på boks, men hjemmelagde er desidert det beste. Hvis du har noen tips til hvor jeg kan få tak i det, uten å lage det selv, så er det bare å rope ut! 

♥ Bli ferdig med julegaver i god tid. Det sier seg vel egentlig selv hvorfor, hehe. Dette betyr da altså både mine og C sine gaver, for han har en liten tendens til å gjøre ting i siste liten....

♥ Komme videre i mitt personlige prosjekt! Dette kan jeg som nevnt tidligere ikke si så mye om enda, men jeg har lyst til å bruke tid til å komme noe skritt videre.

♥ Spise ribbe, kalkun og skinkestek!!! 

♥ Forsøke å planlegge de første månedene av 2018 så godt jeg bare klarer. 

♥ Og, invitere på pepperkakebaking, og det har jeg gjort i dag!!! Så i kveld skal det bakes med noen på laget til C, og kjærestene deres. Jeg gleder meg ♥

Men først skal det jobbes litt, ordnes litt og kaaanskje rekker jeg å kjøpe en julegave. 

Jeg håper dere har en finfin lørdag :):):)

// Marty

Når har jeg sagt ja til å være med på Paradise Hotel?

GOOD LØRDAG! Det er 2.desember, lørdag, nesten helt fri og planen er å bake pepperkaker i kveld. Det ble dårlig med oppdateringer på ettermiddag/kvelden i går, og det er rett og slett fordi hodet og kroppen var mer på det å pynte leiligheten enn å oppdatere med noe ræl. Hehe. 

I går ble det offisielt at det i årets sesong av Paradise Hotel skal komme inn gamle deltakere, og at det skal være en skikkelig legende-sesong. Det er sånn at man til og med kan gå inn å stemme på hvilke gamle deltakere man vil at skal være med. Etter hva jeg har skjønt skal det da være en miks av nye og gamle deltakere, og JEG SKAL VÆRE MED. Not. 

Jeg har ikke tall på hvor mange snapper jeg fikk i går med spørsmål om hvorfor jeg skal være med på Paradise Hotel, om det stemmer at jeg skal være med og om hvorfor jeg har takket ja. Men jeg har ingen planer om å være med på Paradise Hotel, og jeg har heller aldri hatt noe kontakt med produksjonen annet enn gjennom Grunde i forrige sesong. 

Paradise Hotel er deilig, humoristisk og festlig surreTV som jeg kaller det, og jeg tror ikke at det er der dere kommer til å få se fjeset mitt noen gang. Så, jeg må nok skuffe dere som sa at dere gledet dere til å se meg i Mexico, omfanget av deilige mennesker, drinker, sol, bading, drama og intriger. Også lurer jeg bittelitt på hvem som fikk denne ideen, for det var et ganske så festlig påfunn, hehe. 

Men! Det kommer en liten oppdatering/nyhet om noe i den samme båten i morgen, som jeg faktisk er veldig spent på å fortelle, så stay tuned. 

xx

// Marty 

Ja, jeg er ensom

Jeg er hun glade, hun som ler og hun som tuller. Jeg er hun som alltid er på, hun som har mange venner og hun som alltid er på farta. Det er hvert fall sånn folk ser meg, og av og til stemmer det. Mens andre ganger er det totalt feil. 

Det er totalt feil når jeg ligger i sofaen, helt alene, og har runnet det som er å se på Netflix. Når jeg ser alle andre som er sammen, mens jeg er alene. Det er totalt feil når jeg sitter og skroller nedover Instagram, og ser julebordet jeg ikke en gang har hørt om. Det er totalt feil når jeg sitter og griner, fordi jeg føler meg mislykka og håpløs. 

For det skjer, vi bare ser det ikke. Fordi vi er så opptatte av å vise hvor lykkelige vi er og hvor fantastisk vi har det, hele tiden. 

Vi har akkurat kastet oss inn i en ny måned. En måned bestående av sosiale settinger og selvpromotering på sosiale medier, der julebord er det som troner høyest. Lykkelige mennesker som skåler over livet, som ser ut til å ikke ha en eneste bekymring og som er omgitt med mennesker. 

Det er selvfølgelig helt greit, samtidig føler jeg med ensom i å ha det helt motsatt. For jeg er ikke invitert i haugevis av julebord, jeg er ikke fullbooket med sosiale settinger hver helg og jeg har ikke allerede laget planer for nyttårsaften. Og nei, det er ikke synd på meg, men, jeg skal ærlig innrømme at det gjør at jeg føler med annerledes og langt i fra bra nok. 

Jeg er nemlig ikke lykkelig hele tiden og jeg har det ikke fantastisk hele tiden. Og ja, i måneder som desember, på lik linje som juli føler jeg meg ensom. Jeg føler meg ikke ensom fordi jeg overhode ikke har noen å være sammen med, men jeg føler meg ensom fordi alle andre ser ut til å ha det så fantastisk, hele tiden. Fordi jeg føler meg alene i å ikke være bra nok. I det å ikke være invitert. 

Jeg vet at det sitter mange som kjenner på ensomhet på samme måte som meg, eller på en helt annen måte. Jeg vet at desember er en måned der mange faktisk er alene, og jeg vil bare dele ut en klem og fortelle de at de ikke er alene. For det handler ikke om vennelista på Facebook eller likes på Instagram, det handler om hvordan man føler det når man sitter i sofaen, helt alene. Når du ikke vet hvem du kan ringe eller når invitasjonen din aldri dukker opp. 

For har du det litt som meg, så kan jeg gi deg en klem og si at du ikke er alene. For alle andre er ikke på haugevis av julebord og sammenkomster, alle andre har ikke nødvendigvis en stor familie og alle andre er ikke sammen med noen hele tiden, selv om det føles sånn ut. 

Jeg syntes det er flaut å si at jeg kjenner meg ensom, samtidig så vet jeg at jeg ikke er alene ♥
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Hæ, får ikke ungen din pakkekalender?


"åååh, nå blir ungen så SKIKKELIG glad <3 #Åretsbestemamma #mammapoeng

I dag er vi i gang. Facebook har i mange dager bugnet over av de som bare måtte pynte litt tidlig i år, de som allerede er ferdig med alle julegavene og de som for lengst har tatt julevaska. Jeg er relativt ung, men jeg har allikevel en del venninner og bekjente med barn, og jeg må ærlig innrømme at etter x-antall pakkekalender-snapper med "se, nå kommer ungen til å bli så glad, mammapoeng til meg"-snapper i går kveld kunne jeg ikke annet enn å le. 

Og spy. Bittelitt. Ikke fordi det er hyggelig og gjøre barna sine glade, eller fornøyde. Men fordi pakkekalender hysteriet har tatt HELT av.

For kjære mamma, med tre unger på armen, som har kjøpt og pakket inn 72 gaver de siste dagene. Gaver bestående av små, relativt uviktige og ubrukelige ting. Joda, det er jo sikkert fint med en neglelakk, en ny kulepenn, et par hansker og en sjokolade. Men, ja. Behøves det? For det er jo ikke nok med de andre pennene i pennalet, og det er vel ikke noe annet man heller kanskje burde bruke pengene sine på i jula? Jeg bare spør... 

Jeg har faktisk aldri fått pakkekalender av mine foreldre. Aldri. Noen syntes antakeligvis kjempe synd på meg, og tror at jeg er veldig bitter - Men poenget mitt er egentlig at det blir jul uansett. For jeg har faktisk hatt noen fantastiske julefeiringer, til tross for at jeg ikke har hatt en gave fra Søstrene Grene å pakke opp hver morgen, eller på kvelden fordi jeg glemte det på morgningen. 

Det er heller ikke sånn at pakkekalenderne og fjåset som følger med har kommet de siste årene. Det var nemlig det når jeg også var yngre, men jeg går ikke akkurat med en følelse av at jeg har hatt en dårlig barndom fordi jeg ikke fikk pakkekalender. Faktisk sa jeg ganske tidlig til mamma og pappa at det overhode ikke er vits. 

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor vi glorifiserer og hauser opp alt som egentlig ikke trengs å bli hauset opp. For hvorfor er vi egentlig så himla opptatt av disse kalenderne? Det er IKKE fordi barna ikke klarer å telle ned til jul på egenhånd, for å si det sånn. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi er så himla opptatt av fordi alle andre er det. Eller? 

For nei, ungen din på 2 år behøver ikke en pakkekalender. Det gjør heller ikke ungdommen din på 17 år. Altså, hvorfor? 

For nei, du behøver ikke å ha en pakkekalender fordi de andre damene på jobben har snakke om papirkuttene fra all innpakninga og hvor hyggelig det er med en morgenstund der de pakker opp en gave. 

For nei, du er ikke en dårlig forelder om du ikke gir ungen din pakkekalender. 

Og ja, det blir jul uansett. Og ja, den blir ganske så fin. 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty