hits

desember 2016

I dag skal det vre bra nok

31.12.15:

Jeg grter. Jeg er sint. Jeg vil aller helst bare sove. Jeg er skuffet, fortvilet og misfornyd. Jeg fler at jeg ikke strekker til, at jeg ikke er bra nok og at det er synd p alle menneskene som tilbringer tid med meg. Jeg fr lyst til kaste opp av bildene som popper opp p telefonen, alle hilsningene og alle festene. sj. Jeg prver intenst fortelle meg selv at de ikke har det s kult der de ligger fulle i vei kanten, havner i fremmede senger og sovner fr fyrverkeriet er skutt opp. Jeg prver late som at jeg ikke bryr meg nr meldingen fra venninnen min tikker inn p telefonen om at de rett og slett glemte invitere meg.

"MARTINE. Skitt!!! Unnskyld, unnskyld. Jeg hadde HELT glemt at du var hjemme p nyttrsaften. Det var ikke meningen ikke invitere deg. Jeg hper du fr en fin kveld for det <3 Tusen takk for dette fine ret med deg. Jeg er kjempe glad i deg."

Jeg kaster telefonen ned i senga. Faen. Hun husket ikke p meg. Ikke denne gangen heller. "Ha en fin kveld".
 

31.12.16

I r har jeg gruet meg like mye som i fjor til nyttrsaften. Mer enn til eksamen. Jeg har ikke ftt invitasjonen jeg ble lovet i fjor i r heller. Faen heller. Jeg orker ikke. Jeg orker ikke grte. Jeg orker ikke vre sint. Jeg vil ikke bare sove. Jeg vil vre, jeg vil nyte og jeg vil oppleve. Jeg vil ikke sitte inne og syntes synd p meg selv. Jeg vil ikke grte i dusjen, motvillig ta p meg kjolen til familiemiddagen og stirre ut i lse lufta, med den konstante flelsen av ikke vre bra nok. Jeg vil ikke.

I dag har jeg lyst til vre fornyd. Jeg har lyst til nyte det jeg er heldig faktisk f vre en del av. Jeg har ikke lyst til se hva alle andre gjr, hvor kult alle andre har det og hvor fint alt ser ut, for uansett hva jeg sier - s pvirker det meg. Det gjr at jeg fler at det jeg gjr ikke er bra nok. S i kveld, skal jeg legge bort mobilen, logge ut av Snapchat og heller fokusere p hva jeg selv fr oppleve. Om det er film i sofaen, dans med venner, middag eller tidlig kvelden, s skal det jeg gjr, vre bra nok. 

Jeg nsker deg et godt nytt r, og jeg hper feiringen din ogs blir mer enn bra nok. 


 

Flg meg gjerne: men lover at det ikke blir noen oppdateringer i kveld. 

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

// Marty. 

Hvis du lurer:

Hvis du lurer p hvordan jeg har det n, s har jeg det snn:

Og snn har jeg hatt det den siste halvtimen. Jeg hper dere syntes det var bra, og at jeg kan trre g ut av dren i morgen. 
Jeg hper ogs at jeg klarer skrive noe konstruktivt i morgen. 
Natta. 

 

// Marty. 

 

Reportasje med TV 2

Reportasje med TV 2

Jeg har akkurat hatt besk av TV 2 som har laget en reportasje som kommer p TV 2 Nyhetene i kveld, s jeg hper s mange som mulig har lyst til skru p og se! Reportasjen omhandler nye underskelser om ensomhet, og jeg er s privilegert f vre med ha en stemme i denne saken. Jeg er stolt, takknemlig og glad for at vi prater om dette, og ikke minst takknemlig for at jeg kan f lov til vre med p trkke ned p de tabuene vi har. 

Bortbortbort med tabu. 

Hper du vil se p!

Hvis du forresten ikke har lest saken jeg var med p lage sammen med VG, kan du gjre det HER og HER

// Marty. 

New leather jacket

__________________________________________

Jakke: Zara
T-shirt: Carlings
Bukse: Floyd
Belte: Gucci
Blazer: H&M
Sko: Fretex
Veske: Lnt
redobber: H&M

_____________________________

Jeg er totalt forelsket i den nye jakka mi. Alts! Den er helt r. 

 

// Marty. 





 

trumpets

________________________________

Genser: Morena  (HER) gave
Bukse: Levis
Jakke: BikBok
Belte: Fretex
Veske: Lnt
Sko: Bianco 

______________________
 


 

Det enkle og tidlse antrekket. Jeg faller mer og mer for helt vanlige jeans og titter stadig inn i kjresten sitt klesskap for rappe buksene hans. Jeans er virkelig en sikker vinner, og med farger som p dette beltet blir antrekket aldri kjedelig. 

Jeg trenger vel ikke si noe om genseren, for den er rett og slett amazing. 

// Marty




 

Nesten gjennkjennelig

- Sponset innlegg - 

Okei, det er muligens en litt sen julehilsen, men! GOD JUL. Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke pnet macen p julaften og 1.juledag - og det var s deilig. Men n er batteriene ladet opp! Dere som flger meg p snapchat fikk med dere at jeg var hos Spraytanhuset i Oslo rett fr jul. Dagene fr jul var veldig hektiske, jeg fikk sovet lite, spist drlig og lp rundt. Nr jeg har disse hektiske periodene fler jeg meg alltid drlig og selvbildet blir nesten ugjenkjennelig. Alt blir feil, og fles feil. Men, s sendte min barndomsvenninne Nathalie meg en melding og lurte p om jeg ville komme til henne og ta spraytan, og det er serist mitt beste tips. Nesten, etter is og film. Jeg flte meg S fresh, og selvbildet ble nesten gjenkjennelig igjen. Jeg har anbefalt dette til alle mine venninner, og jeg skal garantert gjre det igjen. Anbefaler dere g til Nathalie, og sende en venninne som trenger fle seg litt fresh dit! 

Ha en fiiiiin dag.

 

// Marty. 
 

Det mte ensomheten er tft

SAKEN FINNER DU - HER

Tidligere i r skrev jeg at jeg nsket meg en venn, og fikk enorm respons. Jeg delte mine innerste tanker om at jeg savnet en som alltid var der, en jeg kunne ringe og at jeg var lei av ikke fle meg bra nok. Meldingene tikket inn, fra bde kjente og ukjente. Brtt flte jeg meg ikke s alene, og flelsen av vre den eneste i verden som var ensom, forsvant.

Sammen med VG dro jeg for mte noen av de som kontaktet meg. Alle menneskene vi har mtt har en historie, helt ulik min egen. Sindre var den frste vi mtte. En gutt, utdannet og en del r eldre enn meg. Sindre inviterte meg p kaffe, og pnet seg mer og mer for meg. Jeg forsto at vi kanskje ikke var s ulike likevel. Vi nsket oss begge en venn, vi nsket begge prate om ensomheten vr og flelsene vi satt med var faktisk ganske like. ikke vre bra nok, og ikke strekke til. stirre i veggen mens alle andre er ute og har det gy.

Mitt mte med Synne fra Levanger, satte i gang tanker hos meg som ingen andre har gjort. Etter mtet med henne syntes jeg ikke synd p henne, men jeg flte med henne. For jeg klarte ikke forst at Synne kunne vre ensom. I mine yne var hun helt normal, oppegende, hflig, hy og slank, flott, rimelig komplett, egentlig. Jeg klarer fremdeles ikke skjnne hva som gjr at Synne sitter inne alene.

Andrine og Tone har snakket for generasjonen jeg selv er en del av, og det er godt vite at jeg ikke er den eneste som fler meg rar, utilpass og hpls. At jeg ikke er den eneste som str foran speilet og spr hva som er galt med meg. For disse to jentene er unike, ekte og fantastiske slik jeg ser dem.
Da jeg mtte Tone ble jeg overrasket, for hun var en helt vanlig mamma, oppegende, snill og trygg. Det eneste som var annerledes med Tone var at hun var like gammel som meg, og samtidig mamma. Det var ogs derfor hun var mye ensom, i likhet med mange av de andre som har kontaktet meg. Tone har ingen andre mammaer rundt seg, ingen henge med. Og selv om Tone er mamma, er hun fortsatt bare 18 r ? med akkurat de samme flelsene og behovene som meg.

mte mennesker som tr snakke om ensomheten har vrt tft. Men det har vrt godt, og det har gitt meg en rar form for trygghet. Selv om jeg er veldig ulik alle jeg har mtt, har vi likevel dette til felles, og det gjr at jeg tenker at jeg kan ha noe felles med alle mennesker. Det betyr ikke at vi skal snakke om ensomheten hele tiden, slik disse menneskene har gjort til meg, men det betyr at vi har noe snakke om, noe felles.
Det er ogs vanskelig definere hva ensomhet er. Det finnes jo ingen fasit. Vi kan snakke om hvilken pvirkning sosiale medier har og hvor mye samfunnet vrt har endret seg, men jeg er lei av prate om alle om alle rsakene. Vi m snakke om hva vi kan gjre, like mye med hverandre som med oss selv.

For det at vi snakker s lite om noe som er s vanlig, er rart. Vi snakker mye heller om hvem vi ligger med, hvor ofte vi gr p toalettet og hva alle andre gjr, enn vi snakker om flelsene vi har inne i oss selv.

Det er tabu vise for mye flelser, samtidig som vi heier frem de som tr fortelle. Jeg nsker minst mulig tabu, men enda mer nsker jeg meg en venn. Jeg slr ofte av mobilen, fordi jeg ikke orker pminnelser om hvor ensom jeg fler meg, fordi jeg ikke orker ta del og fordi jeg faktisk ikke har noe dele.

Jeg tror mange velger ikke prate om ensomheten av samme grunn. Fordi det oppleves, feil, svakt og srt. Kanskje er det s enkelt som at vi ikke vil tre ut av fasaden vr? Uansett, s br vi det.

For jeg vet at jeg ikke er alene om vre ensom. 

Les gjerne artikkelen med alle de fantastiske menneskene jeg har ftt gleden av mte HER


 

// Marty. 

Kan du ikke spise litt til?

Kjre julemat. Kjre ribbe, kjre juleplser, kjre riskrem, kjre pepperkaker, kjre sauser, kjre julebrus. Jeg hater deg. 

Jeg hater at du forteller meg at jeg fortjener spise deg, at jeg fortjener hive innp fordi jeg snart uansett skal starte p nytt. Jeg hater at du gir meg tillatelse til forsyne meg med en ekstra potet, kun fordi bestemor spr s pent. Jeg hater deg ikke fordi du ikke smaker, fordi du ikke er god eller fordi mamma har stekt ribba litt for godt. For den ekstra porsjonen kun for glede bestemor, mammas litt for godt stekte ribbe og den "sunne" julebrusen er i utgangspunktet fantastisk. Ingenting brer p den samme sjarmen som dette. Det er dette jeg lenge gr og gleder meg til. Allikevel s hater jeg deg. 

Jeg hater deg for alle de ekstra porsjonene, jeg hater deg for konkurransen om frst finne mandelen og jeg hater deg for den "sunne" julebrusen. Som sagt, ikke fordi jeg ikke innerst inne lengter etter deg, forbinder deg med kjrlighet og samhold. Men fordi jeg vet at ikke alle rundt bordet fler det som meg. Fordi jeg vet hvor vanskelig sprsmlet om spise litt til kan vre. Ikke fordi jeg selv er vond be, men fordi lydene fra badrommet gir meg grsninger, fordi det usikre blikket gjr meg uvel, og fordi trene bak den lukkende dra skjrer. 

Fordi :

"Vi har alle gtt i fella og kjpt en sikkelig trang julekjole. Gjerne rd. Det du ikke tenkte p da du stod i prverommet, var at det skal mange kilo ribbe, pinnekjtt, surkl, marsipan og litervis av julebrus og glgg inn i den kjolen. Ikke den beste hold-in-strmpebuksa i verden kan skjule Jesus-food babyen du brer p i jula"

Er tips nummer 1 p listen over problemer jenter har i julen fra et av landets kvinnemagasiner. 

Fordi vi m unng fokus p utseende og kropp, ikke bare i julen - men ogs ellers. Vi m slutte snakke negativt om oss selv fordi vi har overspist ogs dag nummer tre. Vi m slutte snakke om hvor mye vi spiser, hvor mye vi legger p oss, og hvor godt det skal bli g ned noen kilo nr januar kommer. Vi m snakke om annet en maten, for hos noen er maten det aller verste med julen. Trikset er finne en balanse, og det er vanskelig. Det er viktig finne rett fokus, for julen handler om julemiddager og selskaper for veldig mange, og vi m ikke kutte ut dette til tross for at det er vanskelig. Men vi m snakke sammen, og forske la mat vre mat, for det er kun slik man kan bevare den gode stemningen. 

For kjre julemat. Kjre ribbe, kjre juleplser, kjre riskrem, kjre pepperkaker, kjre sauser, kjre julebrus. Jeg hper det er rom for at storesster kan feire jul i r, at det er plass til annet enn fokuset p mat, at det er plass til andre artikler enn hvordan du kan g ned i vekt og at dumme kvinneblader kan slutte skrive om hvordan du kan holde deg slank gjennom julen. For jeg er nemlig takknemlig for hvert r som gr, der hun fr feiret jul.
 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty.

 

 

 

 

 

 

 

Et av rets mest leste

Okei, hvilken dag er det? Desember har jo virkelig bare FLYDD av grde. Jeg gleder meg som en liten unge til julaften, og jeg kjenner at det kribler i magen. Akkurat n sitter jeg og jobber fra ett av mine favorittsteder, nemlig sofaen i Skien hjemme hos C sin familie. Jeg skal ture hjemover i morgen og jobbe helt frem til julaften. Jeg tror jeg er ferdig med alt som m gjres til jul, men jeg er litt stresset i og med at den ene gaven ikke har kommet enda..... Men, men. Jeg har purret opp, men enda ikke ftt noe svar s jeg fr bare ha is i magen litt til. I dag har jeg jobbet en del med saken som kommer i VG om noen dager, og jeg tror det blir s vanvittig bra. Jeg gleder meg nesten mer til det enn til julaften, haha! Jeg har ogs ftt foresprsel om noe annet morsomt idag, som jeg lover dele s fort som mulig. 

N har jeg tatt p meg joggebuksen, skal snart bake pepperkaker og legge vekk mobilen. LANGT bort. Kroppen skriker etter litt fri n, s jeg tror det er lurt ta litt hensyn. Eller, jeg syntes egentlig ikke det - Men C syntes det, og det er vel greit hre p han av og til ogs. 

I dag delte Side2 "kjre pappa, jeg er lei av trke datteren din sitt spy" og skrev at det er ett av rets mest leste innlegg - WOOOOW. Det er jo helt rtt. Tusen takk!


 

// Marty. 

 

LOOK


______________________________________

Jakke: H&M
Skjorte: Daddy cools (godt tips)
Bukse: 2NDDAY
Sko: Nike
Veske: Lnt
Skjerf: Burberry (kjpt hos Fretex)
_______________________________



// Marty. 





 

Aleppo

Kjre Aleppo

Jeg hrer deg

Jeg fler deg

Jeg ser deg

men vet ikke hva jeg skal gjre

grte

har jeg forskt

skrike ogs

hvor kan jeg sende

all freden jeg har til overs

 

- Trygve Skau (min favoritt dikter)

Uken som gikk

Ukens mat: Okei, det er kanskje veldig spesielt. MEN! Is og krumkaker. Yes. Det er s sinnsykt godt, og jeg har allerede bestilt det som dessert p julaften...

♥ Ukens tanke: Jeg har tenkt mye p hvor heldige vi er. Hvor priviligerte vi er som har varme, trygghet og mat rundt oss. For meg er julen veldig nr og det er ofte mange flelser som blir satt i gang. Jeg postet innlegget "Behver du en julegave" i gr, og har ftt enorm respons fra mennesker landet over. Jeg er rrt og faktisk ganske takknemlig for at det er s mange som helt rlig tr si at de syntes ting er litt tft, at det ikke gr helt rundt og at de gruer seg til jul. Jeg er lei av bildet vi har p at julen, og at alt er en klisje. Vi glemmer hva den egentlig handler om. Jeg holder p pakke gaver som en gal n, og det er S hyggelig. 

Ukens yeblikk: Det m ha vrt nr Christian kom hjem fra Tyskland. Det var som om jeg ble mye lettere og at en haug av bekymringer slapp.

Ukens serie: Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke har sett et minutt p TV forrige uke. Jeg fikk sett litt av Fleksnes i gr kveld, s jeg tror sannelig det er Fleksnes som blir ukens serie. Digger det! 

Ukens sang: "Its Beginning To look A Lot Like Christmas" - Michael Bubl fr ALLTID meg i julestemning. 

Ukens hendelser: Forrige uke var kaotisk, hektisk og jeg fly rundt konstant. Men! Jeg digger det. Jeg fler at det er en bra ting at det skjer mye, og jeg fler en slags god flelse rundt det til tross for at kroppen ofte blir veldig sliten. Jeg husker s vidt hva jeg gjorde de forskjellige dagene!

Ukens snapchatbilder: 

Snapchat: Martinehalvs

♥ Ukens sitat: "Det er ikke bare bare komme tilbake nr man har drmt seg bort for alltid" - @Selvforvikling

 

// Marty. 

 

 

Behver du en julegave?

Kjre jenter mellom 15-25 r. 

Jeg har ryddet i klesskapet mitt og i smykkeskrinet mitt. Mye av dette er brukt, men det er brukt pent. Det er brukt med omsorg, det har hengt pent og mye av det er veldig fint. I og med at det nrmer seg jul s finner ikke jeg noen glede i prve og selge det, og jeg har mye heller lyst til gi ut noen gaver. Jeg vet at det kanskje ikke er like kult med noe som er brukt, men jeg velger se p det som noe positivt. Vi sparer miljet, penger og bytter p gleden av eie det. Jeg vil ikke skrive hva det er i pakkene, og det er dessverre ikke nok til alle - Men det er nok til noen som kanskje behver det. Jeg velger ikke skrive hva det er i og med at det jo er en presang, og at det selvflgelig da er mye mer spennende pakke opp denne gaven p julaften. 

Mange av tingene er som sagt lite brukt, og strrelsene varierer, men jeg kan garantere at det er fra lite til smtt, kjoler til skjrt, bluser til gensere. Jeg vet at det sitter altfor mange der ute som ikke skjnner hvordan de skal f det til g opp, oppfylle nsker og som ikke klarer glede seg til jul. Jeg tror vi m huske p hva julen egentlig handler om, for den handler ikke om dyre gaver, det gi mest og det oppfylle flest krav - og jeg oppfordrer alle som har noen poser i garasjen, litt tid til overs og en for liten jakke til gjre det samme. 

Hvis du nsker deg noen av gavene fra meg, s send meg gjerne en melding HER. Du forblir selvflgelig anonym, og er du en mamma, bestemor eller en som nsker gi bort gavene, s kan vi selvflelig snakke om hva du fr gleden av gi! 

Del veldig gjerne s det nr ut til de som behver det. 

God jul. 

// Marty. 

Tilskuere uten handling

Vi er handligslammet, verden er handlingslammet - og vi str ovenfor et delagt Syria. For det er det vi snakker om, et delagt Syria. delagte mennesker, korrupte mennesker, grusomme mennesker. Men mest av alt mennesker som oss, mennesker som deg og meg. Mennesker med hp. Syria har vrt i krig i fem r, og byer etter byer har blitt delagt, mennesker etter mennesker. Jeg vet ikke om vi vet hva vi str ovenfor, men vi str ovenfor en svekket regjeringshr, iranske revolusjonsgardister og sjiamuslimsk milits fra Irak og Libanon, russiske rdgivere og med sttte fra russisk flyvpen. Jeg vet ikke hvor mye disse har til felles, men det spiller egentlig ingen rolle - for den viktigste likheten disse har er at de har null respekt for det sivile liv. 

Jeg vet vi egentlig ikke vil se det. Jeg vet vi egentlig vil lukke ynene, glemme, slippe og se bort. Men vi kan ikke. Vi kan ikke fordi vi har makt, fordi vi har varme og kapasitet. Idag er jeg sint, jeg er fortvilet og forvirret, jeg har egentlig vrt det lenge. Men det er frst idag jeg tr skrive om det. Jeg velger det fordi jeg ikke klarer sitte og se p reklamer for sminkeprodukter, hvordan du kan holde vekten i desember og hvordan kjendisene trener. Det er nemlig uviktig. I dag er det uviktig. For vi m slutte stikke hodet inn i en verden som forer oss med rosa skyer og julebordkjoler. 
Jeg er sint p politkerne som driver en debatt om hvilken menneskegruppe som er svakest, hvem som fortjener mest. Vi m slutte sette menneskegrupper opp mot hverandre, for det handler ikke om de - men om oss.

Vi m legge hplse debatter om julegudstjenester og juletrefester p hylla, for det betyr ingenting. Det betyr ingenting fordi de menneskene som blir bombet, drept og mishandlet overhode ikke bryr seg om vi krangler om vi skal g rundt juletrr eller ei. Vi m se opp fra fredagstacoen vr, gullrekka og Nytt p Nytt og den fordmte komfortsonen vr. Vi m se utenfor boblen med julebordsfyll, ribbe og julegavepress. Vi m se opp fra mrketiden, pepperkakebaking og halv skatt. Vi m pne ynene for det som er s vanvittig mye strre, viktigere og verre. Uansett hvor ubehagelig det er. 

Dette er snakk om mennesker, ikke andre, ikke de, ikke noe annet enn oss. Vi kan ikke tillate oss bure oss inne i vrt trange glasshus, og dukke unna hver eneste gang det blir kastet smstein mot oss. 

Vi m se Aleppo, ikke lukke ynene. Vi m be for Aleppo, ikke diskutere hvem som fortjener pengene mest av de og de kristne. Vi m lytte til Aleppo, ikke holde oss for rene. For det er grusomt, og av og til s m vi innse det. Ikke se bort.  Vi er handligslammet, verden er handlingslammet - og vi str ovenfor et knust land. 

Men for oss s nrmer det seg jul, det nrmer seg et nytt r, et nytt r med nye muligheter. 
 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

 

stlandssendingen!



 

Tune in NRK stlandssendingen og Panelet i dag 14.00! Jeg er p og snakker litt om ukens hendelser, temaer og spetakkel sammen med noen andre kule damer. Jeg gleder meg masse, og jeg ELSKER jo debattere og snakke i vei om alt som skjer rundt oss, s jeg tror det blir kanon bra. Slenger selvflgelig ut en link etter sending s du kan f hrt det hvis du gr glipp av det. 

nsker alle en finfin fredag! 

Og har du muligheten - Gjr noe for Aleppo idag, doner hvis du kan, les deg opp p situasjonen og send masse kjrlighet. 

 

// Marty. 

Nytt prosjekt

Jeg har de siste ukene jobbet med noe veldig spennende, og ikke minst givende. Det er ingen hemmelighet at jeg nsker rive opp hvert eneste tabu som er, trkke p sre punkter og rope s hyt at ingen fler seg alene, verken med seg selv, andre eller egne flelser. Det er bein tft og ofte s stiller jeg meg sprsmlet om det i det hele tatt er verdt det. For er det egentlig det? Jeg vet ikke. Etter at jeg skrev om ensomhet gikk jeg sammen med VG for lage en sak om temaet med forskjellige mennesker. Dette har vrt givende og ikke minst flott. Sammen med de har jeg dratt til forskjellige steder, beskt forskjellige mennesker og gjort ett tappert forsk p belyse temaet ensomhet. For hva er ensomhet? Hvorfor fler vi p ensomheten? 

Saken kommer som en spesial p nett og i papirutgaven rundt julaften og jeg gleder meg s mye til dele disse tankene, menneskene og ikke minst - rive litt i de sre flelsene om det faktisk vre ensom. Jeg er takknemlig for muligheten og hper du vil lese nr saken kommer p trykk. 

YES!

// Marty. 

Hva nr jeg treffer?

Du ser meg. Men jeg ser ikke deg. Du hrer meg. Men jeg hrer ikke deg. Du kjenner meg. Jeg kjenner ikke deg. 

Jeg nsker s gjerne se deg, men det er s vanskelig nr du gjemmer deg for meg. For du gjemmer deg nr jeg ikke ser deg. Nr du gr i ett med mrket, s ser ikke jeg ditt blonde lange hr, den rosa jakken din og dine sm vinterstvler.

Jeg nsker s gjerne hre deg, men inne hos meg s hrer jeg ingenting annet en trafikkmeldinger og julesanger. Mine lys lyser opp for deg, men det betyr ikke at du lyser opp for meg.

Jeg nsker s veldig gjerne ikke kjenne deg, for mitt verste mareritt er treffe deg.  Jeg vil tro at ditt mareritt egentlig er treffe meg ogs, men da m du srge for at jeg ser deg.

Jeg forsker ta s mye hensyn som mulig, men det hender det er vanskelig. Det hender det er vanskelig fordi du ikke gjr din del av jobben. For det er ikke bare mitt ansvar at jeg ikke ser deg - til tross for at det er min skyld. Jeg vet hvordan det er miste noen man bryr seg om i trafikken, og det gjr vondt, det er smertefullt og det slutter aldri gjre vondt. Det er en hjelpelshet som alltid vil sitte i deg, en klump som alltid vil trykke litt hardt og et savn som ikke kan beskrives. Det fles s undvendig.

Jeg bruker alltid refleks, fordi det ker sjansen for bli sett med ca. 85 %. Det er ca. 85 % strre sannsynlighet for komme hjem til middag, f feire jul og  n ditt neste ml.

Det er mye.

Det er deres foreldes ansvar at jeg ser deres barn, og det er dere voksne sitt ansvar at jeg ser dere. For dere ser meg, men jeg ser ikke dere. Av og til kan det kanskje vre like vondt ikke bli sett, som ikke se.

Og vi har ikke rd til at noen vi er glade i ikke kommer hjem til middag, rekker feire jul eller score ett nytt ml p fotballbanen.

Bare fordi vi ikke gadd, fordi det var flaut eller fordi det ikke var vits. Fordi det er vits den dagen det skjer oss - og derfor bruker jeg alltid refleks.

Det handler om en billig livsforsikring.



Foto: Heidi Kristine Jrgensen Goodreid (Krigsropet)

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty. 

 

--->

God morgen! 

Grsdagen tok litt overhnd over bloggen og jeg hadde rett og slett ikke kapasitet til lukke opp macen en gang. Jeg vurderte ta meg et bad, poste et bilde av badekaret og skrive at vi snakkes i morgen, men sovnet fr jeg i det hele tatt kom meg inn p badet. Haha! Alarmen ringte 04.40 i gr, og for meg er det ALT for tidlig. Jeg fly frem og tilbake til Trondheim og jobbet med et av prosjektene jeg holder p med i disse dager. Jeg tenkte jeg skulle dele hva det i alle dager er jeg driver med senere i dag, s stay tuned! Jeg tror hvert fall at det blir kanon bra og gleder meg masse til vise dere det endelige resultatet. Dagen i dag startet med at jeg gikk rett p rumpa i det jeg sm lp til bussen og at jeg glemte tyggis (krise). N er jeg p vei inn til Oslo for s reise til Skien! 

Stay tuned. 

Og flg meg p snapchat gjennom dagen: Martinehalvs

// Marty. 

Status



________________________________________

Blazer: La Redoute
Hettegenser: Gina Tricot
Bukse: Floyd
Sko: For flaut 
Veske: Day Birger et Mikkelsen 
redobber: Gave 

________________________

 

Statusoppdatering. N er jeg p vei hjem, spiser sjokoladecorassaint og beundrer kjresteparet foran meg som rkliner, kontinuerlig. Vel, egentlig er jeg bare sjalu. C er fortsatt i Tyskland og jeg savner han. Men snn er det. Dagen idag har vrt hektisk. Jeg har vrt i noen mter idag, og spesielt det ene var kjempe spennende. Jeg kjenner det kribler i magen bare av tenke p det - HURRA. Nr jeg kommer hjem skal jeg rett p julekonsert med familien og jeg gleder meg masse! Jeg har ikke ftt ordentlig julestemning enda, s jeg hper jeg fr det i kveld. Mamma har satt opp juletre og jeg gleder meg til pynte det. 

Men en helt annen ting! Det har vrt speilglatt overalt i Oslo idag og jeg tror jeg har sett typ fem stykker falle. Det som forundrer meg er at det er s mange som bare gr rett forbi. Det er som om folk ikke enser, eller vil ense at noen andre faller og fr vondt. Alts? Jeg vet med meg selv at det er flaut falle, og at jeg helst vil at ingen skal se det, men det er jo klart noen ser det - og hvorfor i alle dager spr vi ikke om det gr bra? FOLK. 

Jeg hper dere har hatt en kanon dag, det har hvert fall jeg! Jeg har ogs gjort et intervju med KK som jeg gleder meg til dele med dere. 

Xoxo. 

// Marty. 

13.desember

Lucia! 

 

 

 

"Tenn lys og hr p julemusikk! Samtidig nr du gjr dette, ta en gjennomgang av brannalarmene og sjekk at de fungerer som de skal". 

 

 

 

// Marty

Nattens tanker 1

Nattens tanker: 

Jeg har akkurat rotet meg s langt inn i spotify som jeg klarer, satt p en sang og lar tankene trille. Jeg elsker det. Det er som om musikken gjr at tankene fr utlp, som om de lettere kommer til. Ikke det at jeg bryr meg noe srlig, jeg vet jo ikke hva eller hvem jeg hrer p. Det eneste jeg vet er at tonene passer perfekt akkurat n. Det er rart. Det hender jeg tar meg selv i tenke at jeg er heldig som har et helt eget sted skrive, produsere og tenke. Jeg har min egen dagbok, og det er kult. Det eneste som holder meg igjen er offentligheten, og det at tankene ikke er private. Allikevel har jeg lyst, jeg har lyst til skrive, dele og tenke - enda mer. Jeg elsker det jo. P en rar mte, akkurat s rart som at jeg elsker musikken men ikke vet hvem eller hva. Jeg kan jo velge tro at de som leser gjr det fordi de nsker det selv, og det vil jeg tro er en bra ting. Selvom jeg vet at det ikke gjelder alle. Vi er vel alle mrke av og til. Vi overtenker vel alle av og til. Vi gjemmer vel alle tankene vre av og til. Jeg gjr hvert fall det. Jeg vet ikke hvorfor. Det er vel bare snn. 

Av og til fylles kroppen av flelser jeg ikke kjenner til og av flelser som skremmer meg. Det er ikke drlig. Det er mer deilig, godt og samtidig litt rart. Det gjr at jeg fler meg levende - det finnes vel ikke noe bedre enn det. sj, jeg m slutte si det. Jeg spyr jo selv alltid av mennesker som kan si at ti forskjellig ting er det beste i verden. Neida, jeg spyr ikke. Men jeg lurer p hvor det kommer fra. Vel, har alle verdens beste pappa? Bestemor? Kjreste? Venninne? Katt? Seng? 

Jeg vet ikke. Det var frste nattens tanker, og jeg lar det vre med det. Jeg m tr litt forsiktig. Jeg kan nemlig ikke la musikken og de deilige flelsene overkjre komfortsonen - det ville jo vrt forferdelig. 

Natta. 

 

// Marty. 

10 punkter om egenproduserte arr

TW

"Det gjr vondt, men allikevel ikke. P en rar mte s er det godt. Det letter p trykket, og det er som om smerten i resten av kroppen fr utlp. Smerten renner ett lite yeblikk ut, i sm drper. Sakte, helt sakte. Jeg hater det. Samtidig som jeg elsker det. Munnen kniper seg sammen, og sinnet mitt blander seg med alt adrenalin som er finne i den skjre kroppen. Ingenting annet betyr noe, og det er det som er s fint" - anonym

Jeg har lenge nsket skrive om selvskading, uten helt trre. Det er et skummelt felt, og det er mange delte meninger. Det er utallige historier, og dessverre gjelder det altfor mange. Det er lett bli sint, det er lett bli skuffet og det er lett bli fortvilet. Jeg kan ikke skrive om hvordan det er vre en som skader seg selv, men jeg kan skrive om hvordan det er st p sidelinjen. For hva gjr man egentlig? Jeg har ikke noe godt svar, men jeg har noen punkter jeg nsker flge nr noen jeg er glad i skader seg selv. For all kjenner noen, p den ene eller andre mten. Det skade seg selv trenger ikke ndvendigvis bli gjort med kjkkenkniven, og vi snakker dessverre altfor lite om selvskading. For er ikke det drikke fire glass for mye en form for selvskading? Er ikke det bevisst dusje i kaldt vann en form for selvskading? Er ikke det ikke spise en form for selvskading?

Jeg prver hvert fall :

1. Ikke kjefte - Personen som skader seg har kanskje gjort noe som i dine yne er dumt, men det hjelper ingenting kjefte.

2. Ikke late som du ikke vet - Stillhet leger ingen sr. Det hjelper prate om det, s vis at du bryr deg. La personen snakke, fortelle og forklare.

3. Ikke stirr - Ja, det er tft. Det er vanskelig og det er ikke pent. Men noen av oss velger lage arr, i stedet for kun bre det innvendig. Ikke se stygt p noen pgrunnlag av deres historie.

4. Ikke bli sint - Det bli sint, og det kjefte hrer ikke ndvendigvis sammen.

5. Spr - Men bruk hodet. Ofte er personen srbar, men vil gjerne prate om det.

6. Dette handler ikke om oppmerksomhet - Jeg er hellig overbevist om at det ikke er mulig utfre en slik smerte p seg selv for oppmerksomhet.

7. Personen er ikke farlig - Som regel er ikke en som skader seg selv til noen fare for andre, enn seg selv. Personen er srbar, og gir utlp for det.

8. Det er ikke snakk om dden - Som regel nsker ikke de som skader seg selv d. Som regel er det snakk om noe helt annet.

9. Ikke gi slipp - Det siste en person trenger er at du gir slipp, at du ikke fikser det. Ja, det er tft og se barnet ditt, vennen din eller noen andre du er glad i lide, men det gir ikke noe strre grunn til slutte og elske.

10. Ikke bli skuffet - Du har ikke sviktet, s ikke bli skuffet over verken deg selv eller den det gjelder.

Jeg har ikke et fasit svar, og jeg tror heller ikke at det finnes. Jeg tror ikke det finnes en fasit p hvorfor vi tenker, fler og gjr som vi gjr. Jeg tror heller at det er fasiten som delegger. Disse punktene er heller ikke fasiten p hvordan det burde lses, ikke det at en person som skader seg noen gang burde bli sett p som en sak, som kan lses. Jeg klarer kanskje ikke alltid flge disse rdene, uansett hvor hardt jeg prver. Samtidig s forsker jeg ha det i bakhodet, uansett hvor tft det kan vre. Jeg har reagert med sinne, jeg har reagert med stillhet og jeg har reagert med skuffelse, og jeg har derfor erfart at det fungerer drlig. For vi kan ikke svare p den psykiske helsen med stillhet, sinne eller skuffelsen, rett og slett fordi den er naturlig - og bein tff. 

Jeg tror det hjelper prate, jeg tror det hjelper vre pne og jeg tror det hjelper vre rlige. P den mten har jeg troen p at vi kan forebygge, ta tak og forbedre. Selvskading er ingen skam, men det er heller ikke noe hige etter. Og hud er hud, vi m bare ikke glemme at det ikke alltid er huden som fr gjennomg. 

 

#bortmedtabu - Vi m prate.

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

GURAN


 

Okei, jeg m bare titte innom en gang til for si gratulerer med dagen til Guro! Jeg er S takknemlig for ha mtt henne, for at hun alltid er blid, kul, snill, glad og for at hun er vennen min. 

Guro er genuin, hun er dyktig, hun er flott og hun er smart. 

Hipphipphurra for deg ♥ 

 

// Marty

Den feite flelsen

"De ristet p hodet, og fortalte at jeg mtte ned hvert fall 17 kilo for passe inn". 

Jeg trkker opp trappene, har ingen forventinger, ingen plan. Jeg stiller bare opp, jeg har ftt beskjed om stille opp. Eller nei, ikke beskjed. Jeg har ftt foresprsel om jeg vil. Jeg vet ikke om jeg vil, men tenker at det er verdt et forsk. Jeg har lenge visst at jeg skal dit, men det har ikke akkurat ftt meg til droppe middagen de siste ukene. Dren inn er tung, og min entre er mislykket i det jeg hilser p personen som tar meg i mot. I det jeg setter meg ned. I det jeg blir fortalt at jeg m fylle ut et skjema. I det jeg skal fylle inn om jeg bruker xxs, xs eller s. I det jeg forstr at jeg ikke er i nrheten. 

Jeg spr forsiktig om det kun er disse strrelsene som gjelder, og damen med halvlangt brunt hr som i mine yne ser ut som en million nikker. Hun nikker og jeg tror jeg skal synke gjennom den vonde stolen jeg sitter i. Faen. Jeg spr igjen forsiktig hva jeg da skal gjre? 

Svaret er enkelt: En diett, og jeg m ned 17 kilo. Hvert fall. 

17 kilo. 

Jeg reiser meg. Dren som var tung p vei inn er plutselig ikke s tung lenger og jeg braser ut dren. Ikke i sinne, for sinne treffer meg ikke fr jeg har kommet meg hjem, grtt ferdig og hatet ferdig. 

Jeg tar meg selv i at jeg et yeblikk nlte, at jeg i et yeblikk der jeg satt i den vonde stolen vurderte si greit. At jeg vurderte takke nei til ribbe p julaften, at jeg vurderte takke nei til julestrmpa og at jeg vurderte gi slipp p meg selv. Jeg grsser. Det jeg grsser av er verken strrelsene, min opptreden eller foresprselen. Men forklaringen og svaret om "17 kilo - Hvert fall". Og at jeg p vei hjem googlet hvordan jeg fortest mulig kunne g ned i vekt. Og sto over lunsjen min. 

Men det er feil. 

S vanvittig feil. 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty. 

 

 

Late

 

Sen oppdatering idag, men jeg har surra rundt. N sitter jeg p Joe & The Juice og jobber. Jeg har trimma litt idag, sov litt lenge og vrt i Asker en tur. I gr var det siste samling med rets Top Model-jenter og det var S hyggelig. Jeg digger virkelig de jentene! Vi var p TVNorge huset, spiste tapas og skravla. Det er s gy hre hva de driver med, planene og i det hele tatt mtes. Jannie, Guro, Benedicte og jeg surret oss ned til Olivia p Aker Brygge litt senere og satt der noen timer fr vi tok kvelden. Jeg er s takknemlig og glad for ha mtt de jentene. Vi er s forskjellige alle sammen, men jeg tror kanskje det er det som gjr at vi har det s gy sammen. 

YES!

N har jeg noen timer jobb foran meg, fr jeg skal p JENTEKVELD (endelig) i kveld. 

 

// Marty. 

 

En update med hva jeg driver med

Her om dagen fikk jeg sprsml om hva jeg drev med om dagen, og det slo meg at det er lenge siden jeg har fortalt noe om hva jeg bruker dagene til! Vel, dagene flyr hvert fall. Det er gy og jeg elsker det hektiske livet. Jeg elsker nr det skjer ting hele tiden, nr man m planlegge, tilrettelegge og ikke minst produsere. Akkurat n s er jeg heldig som fr lov til det. I dag har jeg lpt fra mte til mte. Jeg traver mellom mter, blogg og selvflgelig litt jobb for Day Birger et Mikkelsen. Jeg trives veldig. 

De som flger meg p snapchat fikk med seg at jeg dro til Sandefjord og tilbake p veldig f timer i gr, og jeg gleder meg S til fortelle hva det er jeg jobber med. Jeg kan hvert fall rpe at jeg har vrt s heldig f ta del i et prosjekt som er bra, givende og ikke minst viktig! YES. 
C er i Tyskland for spille VM n, og jeg m rlig innrmme at hjertet mitt grter litt fordi jeg ikke fr sett. Men snn er det faktisk. Vi lever begge to hektiske og ikke minst spennende liv, og jeg tror faktisk at det er grunnen til at det gr rundt. Jeg var jo i sterrike i fjor nr han spilte VM og satser p at det blir flere snne turer fremover - For det er S morro. 

Denne uken, og store deler av neste bor jeg hjemme hos mamma og pappa. Leiligheten blir liksom s tom helt alene, og det er ganske deilig komme hjem til et fullt kjleskap og kos fremfor en kald og mrk leilighet alene! Det er flere av dere som ogs har spurt om jeg ikke kunne vist noen bilder av leiligheten vr, og det kan jeg selvflgelig. Men jeg kan garantere at jeg ikke drar dit denne uken for gjre det.... 

I kveld skal jeg p besk til TVNorge-huset og henge med de norske jentene fra Top Model og jeg gleder meg masse. 



Bilder fra sist vi var hos TVNorge. Digger disse jentene!

 

Flg meg forresten p snapchat for enda hyppigere oppdateringer: Martinehalvs

 

// Marty. 
 

Hvis bare han var hvit

Jeg sliter med finne et passende ord som skiller meg, og de jeg har lyst til prate om. For hvordan kan jeg egentlig skille en nasjon og mennesker ved bruk av et ord? Hvordan kan jeg kategorisere en gruppe, som jeg daglig omgs og som jeg lever sammen med. Jeg vil ikke en gang kalle det en gruppe, fordi akkurat n s fler jeg det blir feil. Jeg vil ikke kalle de jeg nsker prate om for annerledes, jeg vil ikke kalle de for mrke, jeg vil ikke kalle de for negere, og jeg vet svidt om jeg vil kalle de for utlendinger. For er en 14 rs gammel gutt som er fdt og oppvokst i Norge utlending? 

26.januar 2001 ble en ung 15 r gammel gutt drept i norske gater. Det var et rasistisk motivert knivdrag og nasjonen gikk i sorg. Vi snakker fortsatt om det, Karpe Diem synger om det og statsministeren tok tak. 

For kun f dager siden ble en 14 rs gammel gutt drept, inkludert en voksen kvinne. En politiker uttaler seg om at det var like greit at gutten ble drept, kommentarfeltene hagler om at det var gutten sin skyld og at han antakeligvis ville drept noen selv senere, og statsministeren er stille. 

Hva har skjedd? Hva er forskjellen? 

Etter hva som blir sagt var ikke dette drapet rasistisk motivert, det som derimot n er rasistisk motivert er kommentarfeltene og uttalelsene. Hvordan kan vi tillate oss det? Hvordan tr vi? Og hvorfor? 

Hadde saken vrt annerledes hvis han var hvit? 

Hadde vi funnet en form for sorg hvis den avdde var hvit? 

Tiltross for dette har jeg ikke et passende ord, begrep eller utrykk som kategoriserer de jeg vil klappe for, de jeg vil hedre og de jeg vil ytre min respekt til. For jeg vil ytre min respekt til de som tar i mot, de som hetses og de som hates. For at et kommentarfelt kan ytre s hatefulle meninger om en ung gutts dd, er tft. Det er beintft. Jeg sliter selv med lese det, og det er jo ikke en gang ment til meg. 

For vi lever i 2016, og jeg skal slutte si at vi burde kommet lengre enn vi faktisk har gjort. For holdninger som vises i disse dager burde hrt gjemme p en gammel historisk skraphaug. Rasismen utlelige utrykk viser seg dessverre altfor ofte frem. Vi trenger ikke enda en debatt om rasisme, og likeverd og likhet, vi trenger en debatt om tiltak. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde tlt hets, hat og ytringer som er s grove som det i disse dager er. Jeg syntes det er tragisk at mennesker med norske flagg som profilbilder tror de bekjemper en kamp for landet sitt med trkke ned p mennesker som er med p bygge landet vrt fremover. 

Vi m sette ned foten, vi m akseptere hudfarge og vi m akseptere bakgrunn. Vi har ikke rd til hate, vi har ikke rd til miste og vi har ikke rd til bekjempe en kamp som for lengst er vunnet. 

Alle mine tanker gr til Tone, Jakob, deres familier og den siktede sin familie. De gr ikke til Jakob sin hudfarge. 
 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

 

8.desember

Dagene flyr unna! Wow, det er jo snart julaften?! 

Jeg vet ikke om du flger den rare og sjarmerende julekalenderen min? Jeg kan hvert fall si at jeg har fulgt alle punktene hittil. 

 

 

 

" Fortell til noen hva du har tenkt p lenge, om det er noe hyggelig, noe som plager deg eller noe du har lyst til dele"

 

Jeg skal gjre det i dag og jeg er spent. 

 

 

 

// Marty. 

Leopard - PRINT

_____________________

Jakke: BikBok
Bukse: Floyd
Veske: Lnt
Sko: Fretex
______________

 

Fake pels, sleng, deilig veske og deilige dager. 
 

// Marty. 



 

6.desember

 

 

 

 

 

"Fortelle noen at de er gode nok! Vi trenger alle hre at vi er bra nok og gode nok, s minn en du bryr deg om p det"

 

 

 

// Marty. 

Orgie i selvdyrking

Jeg var s heldig f holde ett innlegg under Sunn Fornuft-prisen forrige uke og jeg har s lyst til dele det med dere. 

Hei,

Jeg heter Martine Halvorsen og er 18 r gammel. Jeg er nesten 1.80 hy, har bl yne og blondt hr. Jeg har brede skuldre, store ftter og kommer aldri til fortelle hvor mye jeg veier, men kan godt dere at jeg idag har en sikkelig drlig hrdag. 

Jeg liker omtale meg selv som normal, til tross for at jeg aldri helt har skjnt hva som er normalt. P en mte s higer jeg konstant etter vre normal, mens jeg p en annen mte gjr alt for ikke vre det. For normalen jeg flger, og som jeg tror er optimal stemmer ikke. Den stemmer ikke fordi jeg, og dere daglig blir utsatt for et normalstempel som vi ikke kan gjenspeile oss med. For uansett hvor hardt jeg prver, s klarer jeg faktisk ikke sammenlikne meg med noen andre, og det er skummelt - og ofte ganske vondt.

Grunnen til at det gjr vondt er fordi jeg ofte tror at det er snn det skal vre, at det er snn jeg skal se ut og oppfre meg, Jeg blir eksponert p samme mte som dere, og mye av eksponeringen foregr gjennom sosiale medier. Jeg vet at jeg som blogger velger eksponere meg selv, og at jeg hver eneste dag blir eksponert av andre.

Jeg er vokst opp under kardemommeloven, og jeg vet ikke om dere husker hvordan den lyder? I s fall, den lyder som flger: "Man skal ikke plage andre, man skal vre grei og snill, og for vrig kan man gjre hva man vil". De siste rene har denne loven irritert meg, rett og slett fordi man faktisk ikke kan gjre som man vil. Jo, alts. Nr jeg velger legge meg, om jeg velger sove meg vinduet oppe og hva jeg velger spise til frokost er helt opp til meg selv, men jeg som sster, fadder, venninne og ikke minst som blogger har et ansvar for hva jeg nsker gjre, og hvordan jeg nsker formidle det.

Jeg nsker snakke om det aller viktigste forholdet vi har i livet, nemlig det forholdet vi har med oss selv. Til tross for alderen min, er jeg langt i fra voksen. Jeg vokser og lrer hver eneste dag. Jeg vet vi har en lang vei g, men jeg er dritt lei av vokse opp, og tro at jeg skal se snn ut, vre snn eller ha p med ditt, og datt. Jeg er dritt lei av ikke fle meg bra nok, av fle at jeg ikke strekker til og at jeg ikke er nok. Vi kan godt le, og kalle det er form for klisje, men for meg er s er det blodig alvor. Det er blodig alvor fordi jeg ssteren min har holdt p d av spiseforstyrrelser, fordi en venninne nylig ikke fikset dette og tok livet av seg og fordi jeg er dritt lei av spise en skje cottage cheese til lunsj. Vi skal ikke under noen omstendigheter normalisere en spiseskje med cottage cheese, vi skal ikke normalisere kosmetiske inngrep og vi skal ikke normalisere det ikke vre fornyde med oss selv, det har vi faktisk ikke rd til. Jeg har ikke rd til miste verken noen jeg er glad i, eller meg selv fordi vi blir besatt av vrangforestillinger.

Jeg er ikke i en posisjon der jeg verken kan eller nsker formidle en hellig budskap om at vi alle er bra nok som vi er, for i dagens samfunn s stemmer det ikke. Men alle vi har et felles ansvar om vise at uansett hva samfunnet sier - S er vi bra nok. Vi trenger ikke ha en tittel som bloggere for ta ansvar, for alle m st opp for seg selv, og jeg tror faktisk at de eneste som kan overbevise oss selv er nettopp oss selv.

Jeg stiller meg selv ofte sprsmlet over hvor selvforakten kommer fra. For jeg kan st naken foran speilet, se p meg selv og hate, og jeg hater at jeg hater. For hatet er s sterk, s dypt og s srt. For nr begynte jeg hate? Nr begynte jeg tillate hate? Jeg vet ikke, og jeg har ikke noe godt svar. Hvis jeg, og hvis vi hadde visst det s hadde kanskje ting vrt annerledes. Jeg tror kanskje selvforakten tok meg den dagen jeg ble mer opptatt av lykkes, enn leve. For hvordan kan jeg leve, uten lykkes? Og lykkes man uten leve?

Jeg syntes den er viktig bruke sunn fornuft, og innerst inne skulle jeg nske at den var obligatorisk. I utgangspunktet skulle jeg nske at absolutt alle mennesker hadde en Sunn Fornuft-plakat flge. Rett og slett fordi jeg ofte syntes vi har havnet p ville veier. Fordi vi er mer opptatt av spinningtimen p Elixia enn pleie de vi er glade i, fordi vi er mer opptatt av fremme oss selv, enn akseptere oss selv og fordi vi er mer opptatt av lykkes, enn ha det bra.

Jeg er kanskje den siste personen til si at det er p tide at vi begynner gi litt faen, rett og slett fordi jeg og min drlige hrdag har en vanvittig lang vei igjen g selv.

Vi har alle et ansvar, om vi er mamma, pappa, bror, bloggleser, ansatt eller som en jvla blogger, s har vi et ansvar ovenfor de som omgs oss. Som bloggere s hrer det med et ansvar, og det er ikke lov til fraskrive seg det ansvaret. Det betyr ikke at man skal kunne mene akkurat det man vil, si hva man vil og tenke hva man vil - Men at man har et ansvar, og det er skremmende hvis vi skal begynne fraskrive oss det. Vi kan vre drlige forbilder uten at vi er klar over det, og hvem vil vel risikere det?

Jeg vil lykkes, jeg vil vre bra nok og ikke minst god nok. Men jeg lykkes ikke hvis ikke jeg lever, jeg blir ikke bra nok over hige etter noe jeg ikke er og jeg er ikke god nok hvis ikke jeg aksepterer meg selv.

Jeg vil begynne akseptere den nakne kroppen jeg hater foran speilet, men den skal aldri delta i en orgie i selvdyrking med botox, silikon og pornolignende posering.

For jeg er faktisk mer enn bra nok!



 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

 

// Marty. 

 

 

 

 

Green Scarf




_______________________________________

Skjerf: Day Birger et Mikkelsen
Bukse: Selected Femme
Veske: Day Birger et Mikkelsen
Sko: Debbie
Genser: H&M
________________________

Jeg faller sakte men sikkert mer og mer for fargen grnn. Jeg sverger til skinnbuksene mine og elsker at jeg kan kombinere ALT til de.

 

// Marty. 


 

Frste kopp kaffe


Bildet er lnt fra @weheartit

Etter at jeg postet innlegget "Jeg nsker meg en venn" har jeg virkelig gtt inn for lre meg drikke kaffe. Det gr veldig sakte, men jeg har n faktisk etterlyst noen som kan lre meg det og ftt en enorm, og ikke minst fantastisk respons! Da fler jeg faktisk at jeg er ndt til gjre en innsats.... Hvert fall, jeg har startet med drikke varmt sitron vann... Jeg fikser egentlig ikke varm drikke - Men det kommer seg sakte men sikkert! 

Uansett, jeg drakk min frste kaffekopp denne uken. WH! Hvem hadde trodd det? Jeg kan ikke fortelle hvordan kaffe jeg drakk, men det var ikke s aller verst - og jeg hrte rykter om at det var karamell i? Det var faktisk ikke s verst, s jeg har virkelig troen p at jeg en dag skal lre meg det. 

YEEEES. 

Jeg elsker jo kakao, men den skal helst vre luken. Uansett, rop gjerne ut hvis dere har tips. 

Hper alle fr en fantastisk sndag, med kaffe eller ei!

 

// Marty. 

 

3.desember

Faen. Glemte skrive ned luke nr. 3 i gr. Jaja, det hender vel at man glemmer sjokoladen i julekalenderen vel....

Hvert fall!

I gr var min luke:

 

"Tilbringe tid med de du er glad i. Opplev noe, stort eller smtt". 

 

// Marty. 

Liste over desember


 

Dette vil jeg gjre i desember:

♥ Sette av tid! Jeg vil sette av tid til gjre ting jeg har lyst til. Tiden finnes jo, men jeg har lyst til prioritere pepperkakebaking, ordentlig julegaveshopping, lage krumkaker og dra p julekonsert. 

♥ Rydde i klesskapet. Jeg har veldig lyst til ta en sikkelig opprydning finne frem gamle ullgensere, ullunderty og stsj som jeg aldri bruker lenger og gi det bort. 

♥ Mte gamle bekjente! Jeg har lyst til gjennomfre avtaler som aldri blir noe av. Jeg har lyst til mte noen av de man mter p trikken og avtaler drikke kaffe med, men som aldri skjer. 

♥ Skrive julekort. Jeg har lyst til lage personlige og hyggelige julekort til mine nrmeste som de kan lese p julaften! Jeg syntes ofte at gaver blir s upersonlig og glorifisert, og jeg syntes jo selv at det er mye hyggeligere f noe gjennomtenkt og hyggelig selv. 

♥ Legge bort mobilen. Den tar AAAAALT for mye undvendig tid. Jeg har lyst til oppleve, nyte og glede - uten den ogs. 

♥ Skille mellom jobb og fritid. Jeg tror at det er viktig klare og skille mellom arbeid og privat. Jeg er personlig altfor drlig til det. Det kommer mye av at jeg er p 24/7 i min jobb, men da tror jeg det er viktigere skille enda mer. 

♥ Se tre julefilmer! Desember flyr ofte altfor fort unna og jeg syntes ofte at jeg sitter igjen og fler at jeg har gtt glipp av s mye, og det vil jeg ikke i r. 

♥ G p julemarked! Det skal jeg faktisk i dag og jeg gleder meg. 

// Marty. 



 

 

 

2.desember

 

 

 

- I dag skal jeg sende melding til to stykker jeg ikke har pratet med p lenge og som jeg ofte tenker p. 

 

 

 

 

 

 

// Marty

Nr skal vi begynne prate?

Etter innlegget p bloggen om "Nr datteren din fr penisbilder" har jeg ftt flere meldinger fra spesielt jenter. Det har vrt jenter som har stilt sprsml om hva de kan gjre for unng ubehagelige bilder i innboksen, jenter som fler seg presset til sende lettkledde bilder og jenter som ikke tr si ifra til noen. Jeg har tenkt mye p alle sprsmlene og jeg sitter i utgangspunktet igjen med ett eneste sprsml: 

Hvem sitt ansvar er det?

Som ungdom er jeg vitne til tendenser som ville sjenert de fleste foreldre. Det er klart at ingen foreldre vil bli satt inn i sine egne barns sexliv, men det er vel dere foreldrenes oppgave forbrede oss p det. Vi er ikke dumme og vi er ganske mottakelig. Det er som regel ikke vi som gjr ting flaut, fordi vi er faktisk ganske nysgjerrige, og det er faktisk oss det gr utover hvis vi ikke er opplyst. Det er oss det gr utover hvis ingen lrer oss hva som er rett, og hva som er galt. Det er vi som m ta konsekvensene, for de kommer. Vi vil prate, fordi vi vet ikke. Vi skal ikke skjermes, fordi livet mter oss uansett p et tidspunkt - Og det blir tft. Det er tft frste gang du drikker deg full, det er tft frste gang du fr en drlig karakter, det er tft frste gang du ikke frn opp og det er tft frste gang du fr kjrlighetssorg. Men det blir lettere hvis vi blir informert, hvis vi kan snakke om det og hvis vi slipper bre det helt alene. 

Vi m vite hvem vi kan ringe hvis noen prver seg p oss, og vi ikke vil. Vi m vite hvem vi kan dra til nr vi fler at verden raser, og er helt alene. Vi m vite hva vi kan ske p for finne ut svar. 

Vi skal ikke curles, vi skal veiledes. Vi kan ikke benekte at ting skjer, og vi er ndt til lre at noen av veiene vi blir ndt til g er tffere enn andre. 

Vi skal ikke lres opp til at det er vr skyld at vi blir preppet p nakenbilder, vi skal ikke lres opp til at det ikke er greit si ifra nr noen ber deg om nakenbilder og vi skal ikke lres opp til sende nakenbilder. 
Det er ingen selvflge at alle vi vet hvor grensa gr, og vi finner ikke ut av det hvis ingen forteller oss det. Det er ingen selvflge at vi vet at det ikke er greit ligge med en som sier nei, det er ingen selvflge at vi vet at det snakke stygt ikke er greit og det er ingen selvflge at vi slutter og drikke fr det blir svart. 
For dette m lres, grenser m settes og vi m informeres. 

Dere m snakke med oss om at det finnes pedofile, og dere m slutte dra historien om at vi ikke m snakke med fremmede. Dere m snakke med oss om voldtekt, og dere m slutte lre oss jenter at det er vrt ansvar. Dere m snakke med oss om dden, for den er faktisk livsviktig. Dere m snakke med oss om repsekt, om at jenter og gutter er like mye verdt, og dere m fortelle om at jenter og gutter kan gjre de samme tingene. Dere m snakke med oss om tro, og dere m la oss ta valg selv. 

Problemet ligger ofte rundt det at vi ikke prater om det, at vi ikke er bevisste og at vi faktisk velger ikke prate om det. Men hvilken vei kommer vi ved ikke snakke sammen, skape penhet og fokus? 

Jeg er redd vi skaper usikkerhet, trbbel og svrt ubehagelige situasjoner hvis vi velger holde kjeft. 

Vi har rett p vite hvor grensa gr. 

For frst da kan vi si ifra. 


 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. desember


Fra Sunn Fornuft-prisen tidligere denne uken - og fiiiiiine Ulrikke. Haha, digger det
 

Sen oppdatering i dag, men dagene gr i ett. Men! ENDELIG desember. Jeg elsker desember. Pepperkaker, julemusikk, stearinlys og kos. Ja, og selvflgelig litt kaos og stress. Jeg har jobbet i hele dag, og til tross for at macen har vrt mye foran meg har oppdateringene vrt litt drlige. I dag har jeg sett forskjellige julekalendere overalt, og skal innrmme at jeg stiller rimelig svakt i r. C reiser til VM p tirsdag og blir borte en stund s av en eller annen grunn s fler jeg at det ikke blir helt det samme. Jeg ser at det er populrt  bruke julekalenderdagene til gjre gode gjerninger, og jeg har latt meg inspirere! Jeg har lyst til bruke det som en utfordring selv, og bruke dagene til sette meg nye ml. Jeg vet ikke om jeg vil klare det, men jeg vil hvert fall gjre et forsk. Jeg starter en dag for sent og kickstarter i morgen!

N sitter jeg og ser p nyhetene med mamma som har tatt turen ut til meg og C. Jeg er forresten p to danske nettaviser idag, s sjekk det gjerne ut HER og HER

Xoxo.

 

// Marty.